Papp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bølgepapp er både stiv og lett pga. det bølgeformede midtsjiktet. Det ble oppfunnet på 1850-tallet. Bildet viser fire forskjellige tykkelser av bølgepapp.
En pappeske

Papp (gjennom tysk fra latin pappare, «å spise»; først brukt om massen papp lages av) er et tykt, stivt papirmateriale som er grovere enn vanlig papir. Papp er billig og holdbart og brukes i dag særlig til emballasje og plakater. Tidligere ble det også noe brukt som underlag for tegninger og malerier.

Papp og kartong[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: massivpappbølgepapp og emballasjekartong

Papp veier gjerne over 600 g/m², mens kartong veier mellom 150 og 600 g/m². Kartong blir dessuten ofte framstilt med et billigere midtsjikt og et dyrere yttersjikt, mens papp har samme råmateriale i alle sjiktene. En kan lime sammen flere baner med papp for å få den tykkere og stivere. Er alle sjiktene flate, blir produktet kalt massivpapp. Er innersjiktet bølgete og yttersjiktene flate, kalles det bølgepapp.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Papirmaskin

Papp og kartong fremstilles på en papirmaskin som kan håndtere høyere overflatevekt og flere sjikt. En papirmaskin som lager kartong kalles for kartongmaskin.

Historie[rediger | rediger kilde]

Papp ble oppfunnet i Kina1400-tallet. det har siden vært brukt til en rekke formål. Den første, profesjonelt framstilte pappesken ble lagd i England i 1817.[1] Bølgepapp ble patentert i 1856 som emballasje for flosshatter. Plater av bølgepapp kom i 1871.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bølgepapp – bilder, video eller lyd
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.