Teskjekjerringa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Birgitta Andersson og Carl-Gustaf Lindstedt fra den svenske julekalenderen «Teskedsgumman» i 1967. Serien er en av de mest populære svenske barnetv-serier gjennom tidene. Seriens visuelle fremstilling av Teskjekjerringa ligger tett opp til Björn Bergs tegninger.[1]
Prøysenstua. Miljøet i fortellingene kan minne om Prøysens oppvekstmiljø i Ringsaker, og historiene utspilles «noe tilbake i tid», med gammeldags landhandleri og klesvask i bekken.

Teskjekjerringa er hovedpersonen i en serie barnebøker skrevet av Alf Prøysen; utgitt i Sverige fra 1956 og i Norge fra 1957.[2][3]

Opprinnelsen[rediger | rediger kilde]

De første fortellingene om Teskjekjerringa ble publisert i bladet Kooperatøren. Det var et medlemsblad for Samvirkelagene. Prøysen hadde en fast barneside i dette bladet 1950–60: Klimpre-klonken. Her skrev og illustrerte Alf Prøysen de første historiene om Teskjekjerringa. Så dukker hun opp i Barnetimen for de minste i 1955.[2]

I 1955 sendte Prøysen også inn manus til en bildebokkonkurranse hos det svenske forlaget Rabén & Sjögren, uten å vinne.[2][4] Forlaget, hvor Astrid Lindgren var barnebokredaktør på denne tiden, fulgte imidlertid opp, og i 1956 kom Gumman som blev så liten som en tesked ut i Sverige. Året etter kom boka på norsk som Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Det er ellers ikke samsvar mellom de svenske og norske utgavene av bøkene. De fleste bøkene består av korte, avsluttede episoder, men Teskjekjerringa på camping er en sammenhengende fortelling.

Innhold og tema[rediger | rediger kilde]

Sitat Det var en gang ei kjerring som la seg og sovna om kvelden, slik som kjerringer pleier å gjøre, og dagen etter vakna hu, slik som kjerringer pleier å gjøre, men da var kjerringa blitt så lita som ei teskje, og det pleier ingen kjerringer å bli.
'Ja nå er jeg blitt så lita som ei teskje, så får jeg leve deretter,' sa kjerrringa til seg sjøl, for hu hadde ingen å snakke med. Mannen hennes var på jordet, og alle ungene var voksne.
Sitat
– åpningslinjene i den første boka om Teskjekjerringa

Teskjekjerringa lever i et lite hus i skogkanten i ei jordbruksbygd, sammen med ektemannen. Han beskrives som mutt og gretten, mens hun er omgjengelig, varmhjertet og løsningsorientert. Familien befinner seg sosialt «midt på treet»; det fortelles både om rikere og fattigere mennesker i bøkene.[5] Miljøet kan minne om Prøysens oppvekstmiljø i Ringsaker, og historiene utspilles «noe tilbake i tid», med gammeldags landhandleri, klesvask i bekken og tradisjonell kvinnerolle.[5]

Kjerringa blir som regel lita akkurat mens hun holder på med noe som haster veldig. Hun møter magien med «kløkt og klokskap»[2], og finner vanligvis umiddelbar forståelse hos barn hun møter. Ektemannen framstår som en negativ kontrastfigur; han oppfatter forvandlingen som pinlig, ubekvem og sosialt avvikende.[2]

Fortellingene kan «kategoriseres som eventyrfortellinger eller som moralske fabler, og Teskjekjerringa selv er en eventyrfigur eller en utopi. Fortellingene tok opp i seg ulike trekk fra Prøysens litterære univers - og fra folkediktninga: tommeliten-motivet, omskaping som gir evne til å tolke dyrenes tale, og mundus inversus-motivet.»[2] Moralen i fortellingene handler om omsorg for små og vergeløse, enten de er dyr eller barn. Snobbete fruer gjøres det narr av.[5] «De geniale ved teskjekjerringbøkene er selve ideen til kjerringa som blir lita. Det er en fatasieggende forvandling som både barn og voksne fristes til å være med på. Men ut over det truer handlingen stadig med å bli kjedelig i flere av episodene. Her mangler den spensten og spenningen som finnes i mange av novellene for voksne.»[5]

Ut i verden[rediger | rediger kilde]

I Sverige ble det utgitt 8 bøker om Teskedgumman fra 1956 til 1972. På norsk utkom det 4 bøker om teskjekjerringa fra 1957 til 1967, illustrert av Borghild Rud. Senere laget den svenske illustratøren Björn Berg fire nye bildebøker 1989-92; disse fire bøkene er basert på kapitler fra de to første bøkene om Teskjekjerringa.

Teskjekjerringas vei ut i verden gikk via Sverige og England. Den første boka utkom på engelsk allerede i 1959, «og Mrs Pepperpot er i dag et begrep på engelsk».[6] Mens Borghild Rud utførte illustrasjonene i de norske utgavene av bøkene, har Bergs tegninger blitt brukt i Sverige og de fleste andre land. Bøkene er oversatt til 23 språk.[6]

Teskjeskjerringa var julekalender i svensk tv i 1967, en serie som er svært populær i Sverige.[7][8] Hun var også hovedfigur i den japanske animasjonsserien Supūn Obasan ("スプーンおばさん"; «Tante skje») med 130 episoder som ble vist første gang i den japanske almenkringkastingen NHK 1983-84.[9]

Annine Qvale nyillusterte fortellingene i Den store Teskjekjerringboka (2010).[10][11] Barneoperaen Teskjekjerringa som prinsesse Pompadur hadde premiere i 2011, med libretto av Trond Brænne og musikk av Per Arne Glorvigen og Lage Robak.

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

På norsk
  • 1957 Kjerringa som ble så lita som ei teskje, illustrert av Borghild Rud
  • 1960 Teskjekjerringa på nye eventyr, illustrert av Borghild Rud
  • 1965 Teskjekjerringa i eventyrskauen, illustrert av Borghild Rud
  • 1967 Teskjekjerringa på camping, illustrert av Borghild Rud
  • 1970 Teskjekjerringa på julehandel, bildebok ved Björn Berg
  • 1989 Teskjekjerringa på blåbærtur, bildebok ved Björn Berg
  • 1990 Teskjekjerringa og elgen, bildebok ved Björn Berg
  • 1991 Teskjekjerringa og den skjulte skatten, bildebok ved Björn Berg
  • 1992 Teskjekjerringa på basar, bildebok ved Björn Berg
På svensk; alle illustrert av Björn Berg[12]
  • 1956 Gumman som blev liten som en tesked
  • 1958 Mer om gumman som blev liten som en tesked
  • 1960 Teskedgummans fødelsesdag
  • 1968 Teskedgumman i sagoskogen
  • 1968 Göte Petter, sa Teskjedgumman
  • 1969 Teskedgumman på camping
  • 1970 Här kommer jag, sa Teskedgumman
  • 1972 Teskedgumman flyger och far
  • 1989 Teskedgumman plockar bär, bildebok
  • 1990 Teskedgumman och älgen, bildebok
  • 1991 Teskedgumman och den gömda skatten, bildebok
  • 1992 Teskedgumman på basar, bildebok

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Teskedsgumman - en stor liten succé fyller 40 år!, tidningenkulturen, 19. oktober 2013
  2. ^ a b c d e f Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  3. ^ ebok av samleutgaven Fortellingene om teskjekjerringa hos bokhylla.no
  4. ^ Alf Prøysen «Sagan om sagan om Gumman». I: Prøysenårbok 2008. Først trykt i det svenske bladet Lyckoslanten nr 4, 1967
  5. ^ a b c d Knut Imerslund. «Alf Prøysens diktning for barn». I: Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap. 1995. ISBN 82-7518-053-8 (ebok fra bokhylla.no)
  6. ^ a b Nettutstillingen «Teskjekjerringa» hos Norsk barnebokinstitutt viser ulike illustratørers versjoner av Teskjekjerringa.
  7. ^ Per Kristian Guntvedt. «Regissøren til 'Julekalenderen' fra 1967»: I: PrøysenVennen nr. 2; 2007. (pdf)
  8. ^ (en) Gumman som blev liten som en tesked i Internet Movie Database
  9. ^ (en) Supûn obâsan i Internet Movie Database
  10. ^ Den store Teskjekjerringboka hos gyldendal.no
  11. ^ Bildegalleri hos annineqvale.no
  12. ^ Kajsa Willemark. Från New York till Lönnaberga, en bok om Björn Berg. Bokförlaget Langenskiöld, 2011. ISBN 978-91-9766-809-5. Kapitlet «Alf, Alf, Astrid och alla de andra»; side 171–206