Norsk Folkehjelp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp
Stiftet 1939
Hovedkontor Oslo, Norge
Nettside www.folkehjelp.no

Norsk Folkehjelp er LOs humanitære solidaritetsorganisasjon. Organisasjonen er medlemsstyrt og har ca. 14 000 medlemmer, og nærmere 2 200 ansatte som jobber i 33 land.[1] Generalsekretær i Norsk Folkehjelp er Liv Tørres, styreformann er Finn Erik Thoresen. Norsk Folkehjelp ble tildelt TV-aksjonen 2011.

Norsk Folkehjelps visjon er: «Solidaritet i praksis». Organisasjonens arbeid er konsentrert om to kjerneområder, «rettferdig fordeling av makt og ressurser» og «vern om liv og helse». I Norge er Norsk Folkehjelp engasjert i blant annet ulykkesforebygging, førstehjelp og redningstjeneste, inkludering og anti-rasisme, og drift av asylmottak. Internasjonalt driver organisasjonen fjerning av miner og eksplosiver, samt prosjekter rettet mot demokratisering, urfolks rettigheter, likestilling, og rettferdig fordeling av land og ressurser.

Internasjonalt er Norsk Folkehjelp engasjert i mer enn 30 land. Lokal forankring er nøkkelen til levedyktige prosjekter, og derfor arbeider organisasjonen alltid gjennom lokale samarbeidspartnere og lokale myndigheter. Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær minerydding, og har arbeidet aktivt i Norge og internasjonalt for et forbud mot landminer.

Norsk Folkehjelps arbeid bygger på fire[klargjør] grunnpilarer:

  • Rettferdig fordeling av makt og ressurser
    • Internasjonal solidaritet
    • Inkludering og flyktningarbeid
    • Demokratiutvikling i partnerskap med folkelige organisasjoner
  • Vern om liv og helse
    • Minerydding
    • Redningstjeneste og ulykkesforebyggende arbeid

Historikk[rediger | rediger kilde]

Norsk Folkehjelp ble formelt stiftet i 1939, som en naturlig videreføring av det arbeid flere organisasjoner og aksjoner da hadde utført; internasjonalt i det borgerkrigsrammede Spania og i det okkuperte Finland gjennom Spaniakomitéen og Finlandshjelpen, og nasjonalt med helseforebyggende arbeid gjennom Arbeidersaniteten.

Etter den spanske borgerkrigen innledet Karl Evang, på vegne av Spaniahjelpen, et initiativ overfor LO at det skulle etableres en helseorganisasjon som skulle jobbe med helsearbeid i Norge, og kunne tre inn når befolkningen i Norge eller andre land er truet av nød. Sekretariatet i LO vedtok opprettelsen av Norsk Folkehjelp høsten 1939. Stiftelsesmøte var planlagt til februar 1940, men da Finlandskrigen brøt ut i november 1939 ble stiftelsen fremskyndet til 7. desember 1939.

Norsk Folkehjelp i 30-åra[rediger | rediger kilde]

Fascismen vant fram i Europa, med borgerkrig mellom republikanere og fascister i Spania og verdenskrig i september 1939. I november 1939 ble Finland angrepet av Sovjetunionen, og vinterkrigen brøt ut. Mot denne bakgrunn ble Norsk Folkehjelp etablert i desember 1939, og tok aktivt del i støtten til det spanske og det finske folk.

I løpet av vinteren 1939-1940 samlet Norsk Folkehjelp inn 1,7 millioner kroner til Finlandshjelpen.

Norsk Folkehjelp i 40-åra[rediger | rediger kilde]

Barn samlet på Norsk Folkehjelps feriekoloni Syverud i 1947.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

Under krigen mobiliserte Norsk Folkehjelp sanitetsarbeid over hele landet. Arbeidersaniteten stilte med 14 000 førstehjelpere. Tyskerne beslagla Norsk Folkehjelps formue og stengte i september 1941 virksomheten. Organisasjonen gikk i eksil og fortsatte arbeidet fra Sverige.

Etter Andre verdenskrig tok Norsk Folkehjelp aktivt del i gjenoppbyggingen av Norge, særlig innen helsetjenesten. De krevde blant annet etablering av offentlige badstuer i Norge, og lanserte ferier for slitne husmødre. I 1940 fikk 160 barn og 72 husmødre et 14 dagers opphold på Sørmarka. Organisasjonen sto også bak etableringen av helsestasjoner og bedriftshelsetjenester over hele landet.

Yrkesbedriften A/S Millimek ble etablert for å sysselsette yrkesuføre og folk på attføring.

Internasjonalt deltok de særlig i det humanitære hjelpearbeidet for flyktninger. I samarbeid med Røde Kors ble arbeidet i 1946 utvidet til å omfatte hele Europa i form av Europahjelpen.

Norsk Folkehjelp i 50-åra[rediger | rediger kilde]

Helsearbeid kommer enda mer enn før i fokus. Det arrangeres husmorferier og feriekolonier for barn.

Europahjelpen ble nedlagt og det norske Flyktningråd opprettet. Organisasjonen var et samarbeid mellom blant annet Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Redd Barna.

Norsk Folkehjelp i 60-åra[rediger | rediger kilde]

Yrkesvalghemmede får tilbud om arbeid på Løren i Oslo, der Norsk Folkehjelp åpner industribygg og hybelhus for uføre, som også får tilbud om feriereiser. De første aksjonene mot drukningsulykker og hjemmeulykker avholdes, for senere å bli årvisse foreteelser, helt fram til i dag.

Ferietilbud til funksjonshemmede ble etablert med ”De vanføres ferietog” i 1961. Organisasjonen kjøpte i 1963 Kure Gård og åpnet pleiehjem for epileptikere. Samme år organiserte organisasjonen hjelpearbeidet etter jordskjelvet i Skopje.

Sanitets- og ungdomsutvalget ble etablert på slutten av 60-tallet for å trekke flere ungdommer til saniteten. Det ble også drevet utlånsstasjoner av sykemateriell for funksjonshemmede.

Norsk Folkehjelp i 70-åra[rediger | rediger kilde]

Opplysningssentralen mot drukningsulykker ble opprettet. Medlemstallet i Norsk Folkehjelps Sanitet passerte to tusen, og aktiviteten, blant annet påskeberedskapen i fjellet, økete. I 1972 tok Norsk Folkehjelp Sanitet for første gang ansvar for feltsykehuset og sanitetsberedskapen på Norway Cup, arbeidet har fortsatt til den dag i dag.

LO ba på slutten av 70-tallet Norsk Folkehjelp om å påta seg oppgaven med å øke det internasjonale engasjementet i arbeiderbevegelsen. Norsk Folkehjelp fikk en egen internasjonal avdeling og engasjerte seg i frigjøringen i Zimbabwe, Sør-Afrika og Namibia. Det ble også sendt hjelp, blant annet i form av Trysilhus, til jordskjelvrammede i Jugoslavia.

Norsk Folkehjelp i 80-åra[rediger | rediger kilde]

TV-innsamlingen i 1983 – «Aksjon Menneskeverd» – ga ny næring til Norsk Folkehjelps internasjonale arbeid, med styrket innsats først og fremst i det sørlige Afrika og Latin-Amerika. Aksjonen fokuserte på informasjon i stedet for sultne barn.

Matvarer for 40 millioner kroner – 1 200 tonn – ble samlet inn og sendt til Polen under matvarekrisen i landet. Arbeidet i Midtøsten og i Sør-Sudan ble påbeynt. I Norge opprettet Norsk Folkehjelp sitt første asylmottak. Mottaket ble opprettet på Klemetsrud i 1988.

Norsk Folkehjelp i 90-åra[rediger | rediger kilde]

Utviklingen i det østlige Europa stilte Norsk Folkehjelp overfor nye oppgaver. I det nye Sør-Afrika var Norsk Folkehjelp på plass som en av de aller første utenlandske organisasjoner. Minerydding på oppdrag for FN, blant annet i Kambodsja og Mosambik, ble en ny stor oppgave, sammen med forbedring og bevaring av det ytre miljø. Norsk Folkehjelp svarte på denne utfordringen bant annet gjennom å opprette miljøberedskapsgrupper og delta i Miljøheimevernet.

Til innsatsen i 90-åra hører også arbeid for å minske kløften mellom generasjonene, og gjenoppbygging av de sosiale sikkerhetsnett i lokalsamfunnet. Arbeidet for eldre ble styrket, samtidig som ungdom fikk tilbud om aktiviteter og opplæring i et sunt miljø. Frivillighetssentraler ble etablert rundt om i hele landet.

”Fellesaksjonen mot rasisme” ble etablert på midten av 90-tallet i samarbeid med LO. Norsk Folkehjelp etablerte også en vergeordning for enslige mindreårige asylsøkere.

Norsk Folkehjelp i dag[rediger | rediger kilde]

Kampen mot landminer og eksplosiver fortsetter. Norsk Folkehjelp driver i dag mine- og eksplosivarbeid i 16 land. Organisasjonen sto sentralt da det internasjonale forbudet mot klasevåpen ble signert i Oslo 3. Desember 2008.

Av andre internasjonale prosjekter er Norsk Folkehjelp i dag også engasjert i kampen for urfolk, kvinners rettigheter og likestilling, demokratisering og rett til land og ressurser. Organisasjonen har ansatte i 33 land.

I Norge driver Norsk Folkehjelp i dag ni asylmottak. De har også engasjert seg for antirasisme og integrering gjennom prosjekter sånn som menneskebiblioteket, rasismefrisone, KvinnerKan-kurs og folkevennprosjektet.

Norsk Folkehjelps sanitet driver dessuten førstehjelp, frivillig redningstjeneste og frivillig ambulansetjeneste. Organisasjonen driver også forebyggende ulykkesarbeid. Sanitetspersonell fra Norsk Folkehjelp var til stede på AUFs sommerleir på Utøya under terrorangrepet 22. juli 2011. De ga førstehjelp til skadde ungdommer og organiserte et tilfluktssted for til sammen 47 personer i skolestua på øya. Hanne Anette Balch Fjalestad fra Norsk Folkehjelp ble drept under angrepet.

Utenriksdepartementet fant i 2013 misbruk av norske bistandsmidler i Norsk Folkehjelps prosjekter i Angola, Burma, Palestina, Sudan, Sør-Afrika og Sør-Sudan. Norsk Folkehjelp måtte tilbakebetale midler til Staten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ folkehjelp.no: Om Norsk Folkehjelp
  2. ^ «Her er listen over mislighetssakene i norsk bistand». Aftenposten. 24. juli 2013. Besøkt 6. august 2013. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]