Joe Biden: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Efloean (diskusjon | bidrag)
Administratorer
57 527 redigeringer
skrevet om et par avsnitt
Efloean (diskusjon | bidrag)
Administratorer
57 527 redigeringer
noen nye avsnitt, omdisponerer litt
Linje 15: Linje 15:
| etterfølger2 = [[Ted Kaufmann]]
| etterfølger2 = [[Ted Kaufmann]]
}}
}}
⚫
[[Fil:Joe Biden sworn in 1-20-09 hires 090120-N-0696M-204a.jpg|thumb|Biden avlegger visepresidentens ed.]]
'''Joseph «Joe» Robinette Biden jr.''' (uttales {{IPA|/ˈbaɪdən/}}, født [[20. november]] [[1942]] i [[Scranton]] i [[Pennsylvania]]) er en [[USA|amerikansk]] politiker, som i [[presidentvalget i USA 2020|presidentvalget i 2020]] vant et flertall i [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] for å bli USAs president.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Joe Biden Won the Presidency|url=https://www.nytimes.com/2020/11/07/us/politics/joe-biden-president.html|avis=The New York Times|dato=2020-11-07|besøksdato=2020-11-08|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Alexander|etternavn=Burns|fornavn2=Jonathan|etternavn2=Martin|fornavn3=Katie|etternavn3=Glueck}}</ref> Han vil bli tatt i ed som [[Liste over USAs presidenter|USAs 46. president]] den 20. januar 2021. Biden var [[USAs visepresident|USAs 47. visepresident]] under president [[Barack Obama]] fra 2009 til 2017 og [[USAs senat|senator]] for delstaten [[Delaware]] fra 1973 til 2009. Han representerer [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].
'''Joseph «Joe» Robinette Biden jr.''' (uttales {{IPA|/ˈbaɪdən/}}, født [[20. november]] [[1942]] i [[Scranton]] i [[Pennsylvania]]) er en [[USA|amerikansk]] politiker, som i [[presidentvalget i USA 2020|presidentvalget i 2020]] vant et flertall i [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] for å bli USAs president.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Joe Biden Won the Presidency|url=https://www.nytimes.com/2020/11/07/us/politics/joe-biden-president.html|avis=The New York Times|dato=2020-11-07|besøksdato=2020-11-08|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Alexander|etternavn=Burns|fornavn2=Jonathan|etternavn2=Martin|fornavn3=Katie|etternavn3=Glueck}}</ref> Han vil bli tatt i ed som [[Liste over USAs presidenter|USAs 46. president]] den 20. januar 2021. Biden var [[USAs visepresident|USAs 47. visepresident]] under president [[Barack Obama]] fra 2009 til 2017 og [[USAs senat|senator]] for delstaten [[Delaware]] fra 1973 til 2009. Han representerer [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]].


Linje 23: Linje 22:


== Oppvekst, utdannelse og familie ==
== Oppvekst, utdannelse og familie ==
Joe Bidens foreldre var Joseph R. Biden sr. og Catherine Eugenia «Jean», født Finnegan. Han er av irsk og delvis engelsk og fransk avstamning. Han har to brødre, James Brian Biden og Francis W. Biden, og søsteren Valerie (Biden) Owens.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=5–9|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> Da han var ti år gammel flyttet familien fra Scranton til Claymont, senere til [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]], der faren kunne forsørge familien som bruktbilselger.<ref name="Broder">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/10/24/us/politics/24biden.html|tittel=Father’s Tough Life an Inspiration for Biden|forfatter=Broder, John M.|verk=The New York Times|dato=23. oktober 2008|besøksdato=16. november 2020|språk=engelsk}}</ref>
Joe Bidens foreldre var Joseph R. Biden sr. og Catherine Eugenia «Jean», født Finnegan. Han er av irsk og delvis engelsk og fransk avstamning. Han har to brødre, James Brian Biden og Francis W. Biden, og søsteren Valerie (Biden) Owens.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=5–9|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> Da han var ti år gammel flyttet familien fra Scranton til Claymont, senere til [[Wilmington (Delaware)|Wilmington]], der faren kunne forsørge familien som bruktbilselger.<ref name="Barone og Cohen">{{Kilde bok|forfatter=Barone, Michael og Cohen, Richard E.|år=2008|tittel=The Almanac of American Politics|utgivelsessted=Washington, D.C.|forlag=National Journal|isbn=978-0-89234-116-0|språk=engelsk|side=363–365}}</ref><ref name="Broder">{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/10/24/us/politics/24biden.html|tittel=Father’s Tough Life an Inspiration for Biden|forfatter=Broder, John M.|verk=The New York Times|dato=23. oktober 2008|besøksdato=16. november 2020|språk=engelsk}}</ref>


Han gikk den katolske skolen Archmere Academy i Claymont og deretter [[college]] ved [[University of Delaware]] i [[Newark (Delaware)|Newark]], der han studerte historie, statsvitenskap og engelsk. Han spilte amerikansk fotball og baseball i skoletiden.<ref name="Broder" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=27, 32 og 40–41|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="Taylor 98-99">{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=98–99}}</ref> I 1965 begynte han på jusstudiet ved [[Syracuse University]], hvor han avla kandidateksamen i 1968. Biden [[stamming|stammet]] som barn, men fant sin egen tale- og leseteknikk da han var tidlig i 20-årene.<ref name="Taylor 98-99" /><ref name="McNown">{{Kilde bok|forfatter=McNown, Laurie|år=2010|artikkel=Joseph Robinette Biden, Jr.|tittel=Vice Presidents. A Biographical Dictionary|utgave=4|redaktør=Purcell, L. Edward|side=457–465|forlag=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-7707-6|språk=engelsk}}</ref>
Han gikk den katolske skolen Archmere Academy i Claymont og deretter [[college]] ved [[University of Delaware]] i [[Newark (Delaware)|Newark]], der han studerte historie, statsvitenskap og engelsk. Han spilte amerikansk fotball og baseball i skoletiden.<ref name="Broder" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=27, 32 og 40–41|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref><ref name="Taylor 98-99">{{Kilde bok|forfatter=Taylor, Paul|år=1990|tittel=See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy|utgivelsessted=New York|forlag=Alfred A. Knopf|isbn=0-394-57059-6|språk=engelsk|side=98–99}}</ref> I 1965 begynte han på jusstudiet ved [[Syracuse University]], hvor han avla kandidateksamen i 1968. Biden [[stamming|stammet]] som barn, men fant sin egen tale- og leseteknikk da han var tidlig i 20-årene.<ref name="Taylor 98-99" /><ref name="McNown">{{Kilde bok|forfatter=McNown, Laurie|år=2010|artikkel=Joseph Robinette Biden, Jr.|tittel=Vice Presidents. A Biographical Dictionary|utgave=4|redaktør=Purcell, L. Edward|side=457–465|forlag=Infobase Publishing|isbn=978-0-8160-7707-6|språk=engelsk}}</ref>

⚫
Han giftet seg i 1966 med Neilia Hunter, som også studerte ved Syracuse University og utdannet seg til lærer. De fikk sønnene Joseph R. «Beau» Biden III og Robert Hunter Biden og datteren Naomi.<ref name="tidslinje">{{Kilde www|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2008%2F08%2F22%2Fpolitics%2Fp222636D16.DTL|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080925021142/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2008%2F08%2F22%2Fpolitics%2Fp222636D16.DTL|arkivdato=25. september 2008|tittel=A timeline of U.S. Sen. Joe Biden's life and career|verk=San Francisco Chronicle|byrå=AP|dato=23. august 2008|besøksdato=10. november 2020|språk=engelsk}}</ref>


Han fikk advokatbevilling i Delaware i 1969 og begynte som [[offentlig forsvarer]]. I slutten av 1960-årene brøt det ut raseopptøyer i Wilmington, og Delawares guvernør, som var konservativ demokrat, erklærte unntakstilstand og satte inn [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]].<ref name="Leubsdorf">{{Kilde www|url=http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/washington/cleubsdorf/stories/082308dnpolbiden87profile.4d6e19b.html|forfatter=Leubsdorf, Carl P.|tittel=Lifelong ambition led Joe Biden to Senate, White House aspirations|verk=The Dallas Morning News|dato=23. august 2008|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080919060037/http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/washington/cleubsdorf/stories/082308dnpolbiden87profile.4d6e19b.html|arkivdato=19. september 2008|språk=engelsk}}</ref> En advokatkollega rekrutterte Biden til en gruppe av mer progressive demokrater.<ref name="Leubsdorf" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=86|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> I 1970 ble han valgt til ''county councillor'' i [[New Castle County]]. Han var lokalpolitiker samtidig med advokatgjerningen. Dette ble starten på hans politiske karriere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=59–62|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref>
Han fikk advokatbevilling i Delaware i 1969 og begynte som [[offentlig forsvarer]]. I slutten av 1960-årene brøt det ut raseopptøyer i Wilmington, og Delawares guvernør, som var konservativ demokrat, erklærte unntakstilstand og satte inn [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]].<ref name="Leubsdorf">{{Kilde www|url=http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/washington/cleubsdorf/stories/082308dnpolbiden87profile.4d6e19b.html|forfatter=Leubsdorf, Carl P.|tittel=Lifelong ambition led Joe Biden to Senate, White House aspirations|verk=The Dallas Morning News|dato=23. august 2008|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080919060037/http://www.dallasnews.com/sharedcontent/dws/news/washington/cleubsdorf/stories/082308dnpolbiden87profile.4d6e19b.html|arkivdato=19. september 2008|språk=engelsk}}</ref> En advokatkollega rekrutterte Biden til en gruppe av mer progressive demokrater.<ref name="Leubsdorf" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=86|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> I 1970 ble han valgt til ''county councillor'' i [[New Castle County]]. Han var lokalpolitiker samtidig med advokatgjerningen. Dette ble starten på hans politiske karriere.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=59–62|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref>


== Valget og familietragedien i 1972 ==
⚫
Han giftet seg i 1966 med Neilia Hunter. Hun og deres yngste barn, Naomi, omkom i en bilulykke i 1972. Begge sønnene, Joseph R. «Beau» Biden III og Robert Hunter Biden, ble hardt skadd i ulykken.<ref name="Witcover 93-98">{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=93–98|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> I 1977 giftet han seg på nytt med [[Jill Biden|Jill Tracy Jacobs]], som han har en datter med. Jill er engelsklærer.<ref name="tidslinje">{{Kilde www|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2008%2F08%2F22%2Fpolitics%2Fp222636D16.DTL|dødlenke=ja|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080925021142/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2008%2F08%2F22%2Fpolitics%2Fp222636D16.DTL|arkivdato=25. september 2008|tittel=A timeline of U.S. Sen. Joe Biden's life and career|verk=San Francisco Chronicle|byrå=AP|dato=23. august 2008|besøksdato=10. november 2020|språk=engelsk}}</ref> I mai 2015 døde hans eldste sønn Beau av [[Hjernesvulst|hjernekreft]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60691449|tittel=Visepresident Joe Bidens sønn død av kreft|forfattere=|dato=2015-05-31|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>
⚫
Ved valget til Senatet i 1972 stilte Biden som demokratenes kandidat. Han var bare 29 år gammel og nokså ukjent, og den republikanske motkandidaten var den populære senatoren og tidligere guvernøren [[J. Caleb Boggs]]. Biden var den eneste demokraten som ville utfordre ham.<ref name="Moritz">{{Kilde bok|forfatter=Moritz, Charles (red.)|år=1987|tittel=Current Biography Yearbook 1987|utgivelsessted=New York|forlag=H.W. Wilson Company|side=43–45|språk=engelsk}}</ref> Biden hadde nesten ikke penger å drive valgkamp for, og han ble regnet som sjanseløs.<ref name="Broder" /> Biden viste seg som en kontaktskapende og effektiv kandidat. Til tross for at demokratene tapte stort i [[presidentvalget i USA 1972|presidentvalget]] det året, ble det en overraskende seier til Biden i senatsvalget. Han vant med bare 3&nbsp;000 stemmers margin.<ref name="Barone og Cohen" /><ref name="Naylor">{{Kilde www|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=14999603&t=1605567749569|forfatter=Naylor, Brian|dato=8. oktober 2007|tittel=Biden's Road to Senate Took Tragic Turn|utgiver=National Public Radio|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>

[[Fil:Joe and Jilly Biden early photo.jpg|thumb|Joe Biden og hans andre kone Jill.]]

⚫
Få uker etter valget omkom Joe Bidens kone Neilia og datteren Naomi i en bilulykke. Begge sønnene ble hardt skadd, men overlevde.<ref name="tidslinje" /><ref name="Witcover 93-98">{{Kilde bok|forfatter=Witcover, Jules|år=2010|tittel=Joe Biden: A Life of Trial and Redemption|utgivelsessted=New York|forlag=William Morrow|side=93–98|isbn=978-0-06-179198-7|språk=engelsk}}</ref> Han var nå alenefar og vurderte å si ifra seg plassen i Senatet, men kom i stedet til å togpendle hver dag mellom Washington, D.C. og familiens hjem i Delaware.<ref name="Barone og Cohen" /><ref name="Naylor" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2008-aug-24-na-biden24-story.html|forfatter=Levey, Noam M.|dato=24. august 2008|tittel=In his home state, Biden is a regular Joe|verk=Los Angeles Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref> I januar 1973 ble han tatt i ed som senator, stående ved siden av sine sønners senger på sykehuset. Biden var 30 år gammel og en av de yngste senatorene i USAs historie.<ref name="Witcover 93-98" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.senate.gov/artandhistory/history/minute/Youngest_Senator.htm|tittel=1801: Youngest Senator -- November 16, 1818|besøksdato=2017-01-13|verk=www.senate.gov}}</ref>

I 1977 giftet han seg på nytt med [[Jill Biden|Jill Tracy Jacobs]], som han har en datter med. Jill er engelsklærer.<ref name="tidslinje" />


== Senator (1973–2009) ==
== Senator (1973–2009) ==
[[Fil:Joe Biden and Jimmy Carter.jpg|thumb|Senator Joe Biden og president [[Jimmy Carter]].]]
⚫
Ved valget til Senatet i 1972 stilte Biden som demokratenes kandidat. Han var bare 29 år gammel og nokså ukjent, og den republikanske motkandidaten var den populære senatoren og tidligere guvernøren [[J. Caleb Boggs]]. Biden hadde nesten ikke penger å drive valgkamp for, og han ble regnet som sjanseløs.<ref name="Broder" /> Bidens viktigste valgkampsaker var tilbaketrekning fra [[Vietnamkrigen|Vietnam]], miljøvern, borgerrettigheter, kollektivtrafikk, mer rettferdige skatteregler, helsevesenet og et ønske om politisk fornyelse. Han måtte støtte seg på familiemedlemmer til å lede valgkampinnsatsen, som for det meste handlet om personlig kontakt med velgerne. Biden viste seg som svært kontaktskapende. Til stor overraskelse så vant han valget med bare 3&nbsp;000 stemmers margin.<ref name="Naylor">{{Kilde www|url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=14999603&t=1605567749569|forfatter=Naylor, Brian|dato=8. oktober 2007|tittel=Biden's Road to Senate Took Tragic Turn|utgiver=National Public Radio|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>


Biden ble regnet som en moderat liberaler i Senatet. Han måtte balansere mellom progressive og kulturradikale krefter i eget parti og en mer konservativ velgerskare i hjemstaten, for eksempel i betente spørsmål om abort, dødsstraff, bekjempelse av kriminalitet og tvungen bussing av skoleelever mellom svarte og hvite skolekretser.<ref name="Barone og Cohen" /><ref name="Moritz" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/magazine/story/2019/05/05/joe-biden-busing-problem-226791|tittel=Here’s How Deep Biden’s Busing Problem Runs|verk=Politico|forfatter=Gadsden, Brett|dato=5. mai 2019|besøksdato=17. november 2020|språk=engelsk}}</ref>
⚫
Få uker etter valget ble Biden-familien rammet av bilulykken. Han vurderte å si ifra seg plassen i Senatet, men demokratenes leder [[Mike Mansfield]] overtalte ham til ikke å gjøre det. Han kom i stedet til å togpendle hver dag mellom Washington, D.C. og familiens hjem i Delaware.<ref name="Naylor" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2008-aug-24-na-biden24-story.html|forfatter=Levey, Noam M.|dato=24. august 2008|tittel=In his home state, Biden is a regular Joe|verk=Los Angeles Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref> I januar 1973 ble han tatt i ed som senator, stående ved siden av sine sønners senger på sykehuset. Biden var 30 år gammel og en av de yngste senatorene i USAs historie.<ref name="Witcover 93-98" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.senate.gov/artandhistory/history/minute/Youngest_Senator.htm|tittel=1801: Youngest Senator -- November 16, 1818|besøksdato=2017-01-13|verk=www.senate.gov}}</ref>


I 1970- og 1980-årene ivret Biden for nedrustning og for en streng etterlevelse av [[SALT-avtalene]] mellom USA og Sovjetunionen. Biden satt i Senatets utenrikskomité, og i 1979 ledet han en delegasjon som møtte sovjetiske ledere for å skape forståelse for visse innvendinger til SALT II-avtalen. Selv om Senatet aldri ratifiserte SALT II-avtalen, ble avtalen likevel respektert.<ref name="Moritz" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Caldwell, Dan|år=1991|artikkel=The SALT II Treaty|redaktør=Krepon, Michael og Caldwell, Dan|tittel=The Politics of Arms Control Treaty Ratification|utgivelsessted=New York|forlag=Palgrave Macmillan|isbn=978-1-349-60585-9|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2008/08/24/world/americas/24iht-policy.4.15591832.html|forfatter=Gordon, Michael R.|dato=24. august 2008|tittel=In Biden, Obama chooses a foreign policy adherent of diplomacy before force|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>
⚫
I 2008 valgte 257&nbsp;484 velgere i [[Delaware]] ham til [[USAs senat|amerikansk senator]] for syvende gang i [[2008]]. Han er med andre ord blitt gjenvalgt seks ganger når man teller med valget i 2008. Han vant med 65 prosent av stemmene. Delawares valglover åpnet for at han kunne stille til gjenvalg samtidig som han stilte som visepresident. Biden har engasjert seg for det amerikanske jernbaneselskapet [[Amtrak]] og for opprettholdelsen av [[det amerikanske luftforsvar]]s base [[Dover Air Force Base]] ved [[Dover (Delaware)|Dover]], og for delstaten Delawares fjærkrenæring. Fra 2006 var han medlem av Senatets justiskomité og utenrikskomité.


I 1981 tok han sete i justiskomiteen, og i 1984 sikret han støtte blant de demokratiske senatorene for forslaget til ny føderal straffelov. Loven etterstrebet kortere soningskøer, kriminaliserte flere nye forhold, og skjerpet straffene på flere områder, blant annet for narkotikabesittelse. Arbeidet med straffeloven ble ansett som Bidens foreløpig viktigste bidrag i Senatet.<ref name="Moritz" /> I ettertid har Biden beklaget at narkotikalovgivningen fra 1980- og 1990-årene rammet svarte amerikanere uforholdsmessig hardt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2019/01/21/us/politics/biden-crime-bill-regrets.html|tittel=Biden Expresses Regret for Support of Crime Legislation in the 1990s|forfatter=Herndon, Astead W.|dato=21. januar 2019|verk=The New York Times|språk=engelsk|besøksdato=17. november 2020}}</ref>
[[Fil:Joe Biden speaks at CinC's Ball 1-20-09 hires 090120-F-9059M-1153a.jpg|thumb|left|Biden taler på et ball etter innsettelsen som visepresident.]]
⚫
Han var formann for justiskomiteen fra 1987 til 1995, og «Ranking Minority Member» av samme senatskomité fra 1981 til 1987 og fra 1995 til 1997. Han ledet senatets høringer etter seks [[USAs høyesterett|høyesterettsdommernominasjoner]], herunder da [[Robert Bork]] ble nominert av [[Ronald Reagan]] i 1987, og avvist av komiteen, samt da [[Clarence Thomas]] ble nominert i 1991 og godkjent av komiteen. Begge disse nominasjonene var svært omstridte.


=== Presidentkandidat i 1988 ===
⚫
Biden var sentral i lovarbeidet som førte til at ''Violent Crime Control and Law Enforcement Act'' ble vedtatt i 1994. Denne loven innskrenket adgangen til å eie våpen, utvidet spillerommet for dødsstraff på føderalt nivå, og inndefinerte som føderalt anliggende en rekke nye forbrytelser så som visse immigrasjonsforbrytelser, hatkriminalitet, bandeforbrytelser og seksualforbrytelser. Han ledet også arbeidet med å innføre ''Violence Against Women Act''. Likeså var han forfatter for ''RAVE Act'' (''Reducing Americans' Vulnerability to Ecstasy Act'', 2003).<ref name=Barone>Michael Barone, ''The Almanac of American Politics'' 2005.</ref>

=== Formann i Senatets justiskomité (1987–1995) ===
Fra 1987 til 1995 var han formann i Senatets justiskomité.

⚫
Han ledet senatets høringer etter seks [[USAs høyesterett|høyesterettsdommernominasjoner]], herunder da [[Robert Bork]] ble nominert av [[Ronald Reagan]] i 1987, og avvist av komiteen, samt da [[Clarence Thomas]] ble nominert i 1991 og godkjent av komiteen. Begge disse nominasjonene var svært omstridte.

⚫
Biden var sentral i lovarbeidet som førte til at ''Violent Crime Control and Law Enforcement Act'' ble vedtatt i 1994. Denne loven innskrenket adgangen til å eie våpen, utvidet spillerommet for dødsstraff på føderalt nivå, og definerte som føderalt anliggende en rekke nye forbrytelser så som visse immigrasjonsforbrytelser, hatkriminalitet, bandeforbrytelser og seksualforbrytelser. Han ledet også arbeidet med å innføre ''Violence Against Women Act''. Likeså var han forfatter for ''RAVE Act'' (''Reducing Americans' Vulnerability to Ecstasy Act'', 2003).<ref name=Barone>Michael Barone, ''The Almanac of American Politics'' 2005.</ref>


Som formann for ''International Narcotics Control Caucus'' forfattet Biden de lover som etablerte den amerikanske «Drug Czar» som koordinerer USAs kamp mot [[narkotika]]. Som medlem av denne komiteen engasjerte Biden seg også for sterkere tiltak mot [[flunitrazepam]], [[MDMA]] (virkestoffet i ecstasy og molly), [[ketamin]] og [[steroid]]er.<ref name=Barone/>
Som formann for ''International Narcotics Control Caucus'' forfattet Biden de lover som etablerte den amerikanske «Drug Czar» som koordinerer USAs kamp mot [[narkotika]]. Som medlem av denne komiteen engasjerte Biden seg også for sterkere tiltak mot [[flunitrazepam]], [[MDMA]] (virkestoffet i ecstasy og molly), [[ketamin]] og [[steroid]]er.<ref name=Barone/>


⚫
[[Fil:Joe Biden sworn in 1-20-09 hires 090120-N-0696M-204a.jpg|thumb|Biden avlegger visepresidentens ed.]]

⚫
I 2008 valgte 257&nbsp;484 velgere i [[Delaware]] ham til [[USAs senat|amerikansk senator]] for syvende gang i [[2008]]. Han er med andre ord blitt gjenvalgt seks ganger når man teller med valget i 2008. Han vant med 65 prosent av stemmene. Delawares valglover åpnet for at han kunne stille til gjenvalg samtidig som han stilte som visepresident. Biden har engasjert seg for det amerikanske jernbaneselskapet [[Amtrak]] og for opprettholdelsen av [[det amerikanske luftforsvar]]s base [[Dover Air Force Base]] ved [[Dover (Delaware)|Dover]], og for delstaten Delawares fjærkrenæring. Fra 2006 var han medlem av Senatets justiskomité og utenrikskomité.

=== Formann i Senatets utenrikskomité (2001–2003; 2007–2009) ===
I utenrikspolitikken markerte han seg tidlig som tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Han dro selv til Balkan i 1993 og tilbragte en uke der; han hadde et tre timer langt møte med [[Slobodan Milošević]] gikk han ut og sa senere at han hadde fortalt den serbiske lederen at "jeg anser deg for å være en krigsforbryter, og du burde bli stilt for retten".<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/10/06/AR2008100602681.html|tittel=Biden Played Less Than Key Role in Bosnia Legislation|besøksdato=2020-11-08|forfattere=|dato=2008-10-07|forlag=The Washington Post|sitat=}}</ref> Da han var tilbake i USA gikk Biden inn for å oppheve våpenembargoet mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president [[Bill Clinton]] om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.<ref name=Barone/>
I utenrikspolitikken markerte han seg tidlig som tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Han dro selv til Balkan i 1993 og tilbragte en uke der; han hadde et tre timer langt møte med [[Slobodan Milošević]] gikk han ut og sa senere at han hadde fortalt den serbiske lederen at "jeg anser deg for å være en krigsforbryter, og du burde bli stilt for retten".<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/10/06/AR2008100602681.html|tittel=Biden Played Less Than Key Role in Bosnia Legislation|besøksdato=2020-11-08|forfattere=|dato=2008-10-07|forlag=The Washington Post|sitat=}}</ref> Da han var tilbake i USA gikk Biden inn for å oppheve våpenembargoet mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president [[Bill Clinton]] om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.<ref name=Barone/>


Linje 54: Linje 73:
Biden stilte atter til valg for Det demokratiske partiets nominasjon av som deres [[USAs presidentkandidater 2008|kandidat til presidentvalget i 2008]], men trakk seg den 3. januar 2008 etter dårlig resultat under nominasjonsvalgene i [[Iowa]], der han vant oppslutning i kun én prosent av nominasjonskretsene.
Biden stilte atter til valg for Det demokratiske partiets nominasjon av som deres [[USAs presidentkandidater 2008|kandidat til presidentvalget i 2008]], men trakk seg den 3. januar 2008 etter dårlig resultat under nominasjonsvalgene i [[Iowa]], der han vant oppslutning i kun én prosent av nominasjonskretsene.


<!--I mai 2015 døde hans eldste sønn Beau av [[Hjernesvulst|hjernekreft]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/60691449|tittel=Visepresident Joe Bidens sønn død av kreft|forfattere=|dato=2015-05-31|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref>-->
25. april 2019 kunngjorde han at han ville stille som [[Presidentvalget i USA 2020|presidentkandidat i 2020]].<ref name=Huff-01>{{kilde www
25. april 2019 kunngjorde han at han ville stille som [[Presidentvalget i USA 2020|presidentkandidat i 2020]].<ref name=Huff-01>{{kilde www
| url=https://www.huffpost.com/entry/joe-biden-president-2020-run-trump_n_5c40b8a2e4b041e98ffbc55a
| url=https://www.huffpost.com/entry/joe-biden-president-2020-run-trump_n_5c40b8a2e4b041e98ffbc55a

Sideversjonen fra 18. nov. 2020 kl. 00:29

Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Joe Biden
Offisielt portrett, 2021
FødtJoseph Robinette Biden Jr.
20. nov. 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Scranton[5][6]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, universitetslærer, skribent, diplomat, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradJuris Doctor[7]
bachelorgrad[8]
Utdannet vedSyracuse University (1965–1968) (akademisk grad: Juris Doctor, tilknytning: Syracuse University College of Law, studieretning: lov og rett)[9][10]
University of Delaware (1961–1965) (studieretning: historie, statsvitenskap, akademisk grad: bachelorgrad)[10]
Archmere Academy (–1961)[11][10]
Garden City Collegiate
EktefelleNeilia Hunter (1966–1972)[12][6]
Jill Biden (1977–)[6]
FarJoseph Robinette Biden sr.[13]
MorJean Biden[14]
SøskenValerie Biden Owens[15]
James Biden[16]
Francis Biden[16]
BarnBeau Biden[16][6]
Naomi Biden[17]
Hunter Biden[16][6]
Ashley Biden[18]
PartiDet demokratiske parti[16]
NasjonalitetUSA[16]
Utmerkelser
15 oppføringer
2. klasse av Trestjerneordenen
Presidentens frihetsmedalje (2017)[19]
Hilal-e-Pakistan (2008)[20]
Ellis Island Medal of Honor (1992)[21]
1. klasse av Terra Mariana-korsets orden (2004)[22]
Sankt Georgs seiersorden
Frihetsordenen
Storkors i særklasse av Boyacá-ordenen (2016)[23][24]
Laetare Medal (2016) (sammen med: John Boehner)[25]
Nishan-e-Pakistan
Time 100 (2021)[26]
Det militære hederskorset (2022)[27][28]
Time 100 (2022)[29]
Walk of the Brave plaque (2023)[18]
Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (2023)[30]
Nettstedjoebiden.com Rediger på Wikidata
USAs visepresident
20. januar 2009–20. januar 2017
PresidentBarack Obama
ForgjengerDick Cheney
EtterfølgerMike Pence
Senator
3. januar 1973–15. januar 2009
ValgkretsDelaware
ForgjengerCaleb Boggs
EtterfølgerTed Kaufmann
Signatur
Joe Bidens signatur
Joe Biden på Commons

Joseph «Joe» Robinette Biden jr. (uttales /ˈbaɪdən/, født 20. november 1942 i Scranton i Pennsylvania) er en amerikansk politiker, som i presidentvalget i 2020 vant et flertall i valgmannskollegiet for å bli USAs president.[31] Han vil bli tatt i ed som USAs 46. president den 20. januar 2021. Biden var USAs 47. visepresident under president Barack Obama fra 2009 til 2017 og senator for delstaten Delaware fra 1973 til 2009. Han representerer Det demokratiske parti.

Han vokste opp i Pennsylvania og Delaware. Familien var katolikker og tilhørte den jevne middelklassen. Han studerte jus ved Syracuse University og begynte som advokat. I 1972 ble han overraskende valgt til senator, som en av de yngste i amerikansk historie. Han satt mange år i Senatets utenrikskomité. Han var motstander av Gulfkrigen, men støttet innlemmelsen av tidligere østblokkland i NATO og intervensjonen i Kosovo. Han støttet invasjonen av Irak i 2003, men motsatte seg å øke det amerikanske troppebidraget i 2007. Han ledet også Senatets justiskomité og stod bak en tøffere narkotika- og kriminalitetslovgivning i 1990-årene. Biden forsøkte å bli nominert som demokratenes presidentkandidat i 1988 og 2008, men nådde ikke opp. Biden var en av de mest erfarne senatorene da han ble nominert til visepresidentkandidat i 2008.

Biden og Barack Obama fikk et tillitsfullt forhold som visepresident og president. Biden spilte derfor en viktigere rolle i politikkutformingen enn mange tidligere visepresidenter. Biden fikk ansvaret for de store offentlige investeringene i infrastruktur, et ledd i motkonjunkturpolitikken etter finanskrisen. Han ledet også forhandlingene med det republikanske kongressflertallet om flere forlik om finans- og skattepolitikken. Han sørget for å få flertall i Senatet for en ny atomnedrustningsavtale med Russland, støttet intervensjonen i Libya, og var blant strategene bak tilbaketrekningen fra Irak i 2011. Obama tildelte ham Presidentens frihetsmedalje med utmerkelse den 12. januar 2017. Det er den høyeste sivile utmerkelsen i USA.[32]

Oppvekst, utdannelse og familie

Joe Bidens foreldre var Joseph R. Biden sr. og Catherine Eugenia «Jean», født Finnegan. Han er av irsk og delvis engelsk og fransk avstamning. Han har to brødre, James Brian Biden og Francis W. Biden, og søsteren Valerie (Biden) Owens.[33] Da han var ti år gammel flyttet familien fra Scranton til Claymont, senere til Wilmington, der faren kunne forsørge familien som bruktbilselger.[34][35]

Han gikk den katolske skolen Archmere Academy i Claymont og deretter college ved University of Delaware i Newark, der han studerte historie, statsvitenskap og engelsk. Han spilte amerikansk fotball og baseball i skoletiden.[35][36][37] I 1965 begynte han på jusstudiet ved Syracuse University, hvor han avla kandidateksamen i 1968. Biden stammet som barn, men fant sin egen tale- og leseteknikk da han var tidlig i 20-årene.[37][38]

Han giftet seg i 1966 med Neilia Hunter, som også studerte ved Syracuse University og utdannet seg til lærer. De fikk sønnene Joseph R. «Beau» Biden III og Robert Hunter Biden og datteren Naomi.[39]

Han fikk advokatbevilling i Delaware i 1969 og begynte som offentlig forsvarer. I slutten av 1960-årene brøt det ut raseopptøyer i Wilmington, og Delawares guvernør, som var konservativ demokrat, erklærte unntakstilstand og satte inn Nasjonalgarden.[40] En advokatkollega rekrutterte Biden til en gruppe av mer progressive demokrater.[40][41] I 1970 ble han valgt til county councillor i New Castle County. Han var lokalpolitiker samtidig med advokatgjerningen. Dette ble starten på hans politiske karriere.[42]

Valget og familietragedien i 1972

Ved valget til Senatet i 1972 stilte Biden som demokratenes kandidat. Han var bare 29 år gammel og nokså ukjent, og den republikanske motkandidaten var den populære senatoren og tidligere guvernøren J. Caleb Boggs. Biden var den eneste demokraten som ville utfordre ham.[43] Biden hadde nesten ikke penger å drive valgkamp for, og han ble regnet som sjanseløs.[35] Biden viste seg som en kontaktskapende og effektiv kandidat. Til tross for at demokratene tapte stort i presidentvalget det året, ble det en overraskende seier til Biden i senatsvalget. Han vant med bare 3 000 stemmers margin.[34][44]

Joe Biden og hans andre kone Jill.

Få uker etter valget omkom Joe Bidens kone Neilia og datteren Naomi i en bilulykke. Begge sønnene ble hardt skadd, men overlevde.[39][45] Han var nå alenefar og vurderte å si ifra seg plassen i Senatet, men kom i stedet til å togpendle hver dag mellom Washington, D.C. og familiens hjem i Delaware.[34][44][46] I januar 1973 ble han tatt i ed som senator, stående ved siden av sine sønners senger på sykehuset. Biden var 30 år gammel og en av de yngste senatorene i USAs historie.[45][47]

I 1977 giftet han seg på nytt med Jill Tracy Jacobs, som han har en datter med. Jill er engelsklærer.[39]

Senator (1973–2009)

Senator Joe Biden og president Jimmy Carter.

Biden ble regnet som en moderat liberaler i Senatet. Han måtte balansere mellom progressive og kulturradikale krefter i eget parti og en mer konservativ velgerskare i hjemstaten, for eksempel i betente spørsmål om abort, dødsstraff, bekjempelse av kriminalitet og tvungen bussing av skoleelever mellom svarte og hvite skolekretser.[34][43][48]

I 1970- og 1980-årene ivret Biden for nedrustning og for en streng etterlevelse av SALT-avtalene mellom USA og Sovjetunionen. Biden satt i Senatets utenrikskomité, og i 1979 ledet han en delegasjon som møtte sovjetiske ledere for å skape forståelse for visse innvendinger til SALT II-avtalen. Selv om Senatet aldri ratifiserte SALT II-avtalen, ble avtalen likevel respektert.[43][49][50]

I 1981 tok han sete i justiskomiteen, og i 1984 sikret han støtte blant de demokratiske senatorene for forslaget til ny føderal straffelov. Loven etterstrebet kortere soningskøer, kriminaliserte flere nye forhold, og skjerpet straffene på flere områder, blant annet for narkotikabesittelse. Arbeidet med straffeloven ble ansett som Bidens foreløpig viktigste bidrag i Senatet.[43] I ettertid har Biden beklaget at narkotikalovgivningen fra 1980- og 1990-årene rammet svarte amerikanere uforholdsmessig hardt.[51]

Presidentkandidat i 1988

Formann i Senatets justiskomité (1987–1995)

Fra 1987 til 1995 var han formann i Senatets justiskomité.

Han ledet senatets høringer etter seks høyesterettsdommernominasjoner, herunder da Robert Bork ble nominert av Ronald Reagan i 1987, og avvist av komiteen, samt da Clarence Thomas ble nominert i 1991 og godkjent av komiteen. Begge disse nominasjonene var svært omstridte.

Biden var sentral i lovarbeidet som førte til at Violent Crime Control and Law Enforcement Act ble vedtatt i 1994. Denne loven innskrenket adgangen til å eie våpen, utvidet spillerommet for dødsstraff på føderalt nivå, og definerte som føderalt anliggende en rekke nye forbrytelser så som visse immigrasjonsforbrytelser, hatkriminalitet, bandeforbrytelser og seksualforbrytelser. Han ledet også arbeidet med å innføre Violence Against Women Act. Likeså var han forfatter for RAVE Act (Reducing Americans' Vulnerability to Ecstasy Act, 2003).[52]

Som formann for International Narcotics Control Caucus forfattet Biden de lover som etablerte den amerikanske «Drug Czar» som koordinerer USAs kamp mot narkotika. Som medlem av denne komiteen engasjerte Biden seg også for sterkere tiltak mot flunitrazepam, MDMA (virkestoffet i ecstasy og molly), ketamin og steroider.[52]

Biden avlegger visepresidentens ed.

I 2008 valgte 257 484 velgere i Delaware ham til amerikansk senator for syvende gang i 2008. Han er med andre ord blitt gjenvalgt seks ganger når man teller med valget i 2008. Han vant med 65 prosent av stemmene. Delawares valglover åpnet for at han kunne stille til gjenvalg samtidig som han stilte som visepresident. Biden har engasjert seg for det amerikanske jernbaneselskapet Amtrak og for opprettholdelsen av det amerikanske luftforsvars base Dover Air Force Base ved Dover, og for delstaten Delawares fjærkrenæring. Fra 2006 var han medlem av Senatets justiskomité og utenrikskomité.

Formann i Senatets utenrikskomité (2001–2003; 2007–2009)

I utenrikspolitikken markerte han seg tidlig som tilhenger av et aktiv og om nødvendig militært amerikansk engasjement på Balkan. Han dro selv til Balkan i 1993 og tilbragte en uke der; han hadde et tre timer langt møte med Slobodan Milošević gikk han ut og sa senere at han hadde fortalt den serbiske lederen at "jeg anser deg for å være en krigsforbryter, og du burde bli stilt for retten".[53] Da han var tilbake i USA gikk Biden inn for å oppheve våpenembargoet mot serbernes motstandere, og for å gi bosniske muslimer militær opplæring. Han var med på å overbevise president Bill Clinton om å sette inn amerikanske luftstridskrefter mot serbiske styrker.[52]

Etter terrorangrepene 11. september 2001 støttet Biden president George W. Bush og gikk inn for flere bakkestyrker i Afghanistan. Han sluttet seg også til standpunktet om at Saddam Hussein burde fjernes fra makten i Irak, og stemte for å gå til krig mot Irak da saken kom opp for senatet.[52]

Kampanjer for å bli demokratenes presidentkandidat

Biden forsøkte i 1988 å bli Demokratenes presidentkandidat, men avbrøt under nominasjonsvalgkampen. Han vurderte også å stille i 2004, men gjorde det ikke.

Biden stilte atter til valg for Det demokratiske partiets nominasjon av som deres kandidat til presidentvalget i 2008, men trakk seg den 3. januar 2008 etter dårlig resultat under nominasjonsvalgene i Iowa, der han vant oppslutning i kun én prosent av nominasjonskretsene.

25. april 2019 kunngjorde han at han ville stille som presidentkandidat i 2020.[54] I august 2020 ble Biden offisielt nominert som demokratenes presidentkandidat og valgte senator Kamala Harris fra California som visepresidentkandidat. Biden slo sittende president Donald Trump i valget 3. november 2020.[55]

Publikasjoner

  • Administration’s Missile Defense Program and the ABM Treaty: Hearing Before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, December 2004) ISBN 0-7567-1959-3
  • Examining The Theft Of American Intellectual Property At Home And Abroad: Hearing before the Committee On Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, May 2004) ISBN 0-7567-4177-7
  • Hearings to Examine Threats, Responses, and Regional Considerations Surrounding Iraq: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, November 2003) ISBN 0-7567-2823-1
  • Strategies for Homeland Defense: A Compilation by the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, September 2003) ISBN 0-7567-2623-9
  • Putin Administration's Policies toward Non-Russian Regions of the Russian Federation: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, September 2003) ISBN 0-7567-2624-7
  • Threat of Bioterrorism and the Spread of Infectious Diseases: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, September 2003) ISBN 0-7567-2625-5
  • How Do We Promote Democratization, Poverty Alleviation, and Human Rights to Build a More Secure Future: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, June 2003) ISBN 0-7567-2478-3
  • Political Future of Afghanistan: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, January 2003) ISBN 0-7567-3039-2
  • International Campaign Against Terrorism: Hearing before the Committee on Foreign Relations, U.S. Senate Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, January 2003) ISBN 0-7567-3041-4
  • Halting the Spread of HIV/AIDS: Future Efforts in the U.S. Bilateral & Multilateral Response: Hearings before the Comm. on Foreign Relations, U.S. Senate edited by Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, 2002) ISBN 0-7567-3454-1
  • Hague Convention On International Child Abduction: Applicable Law And Institutional Framework Within Certain Convention Countries Report To The Senate by Jesse Helms, Joseph R. Biden Jr. (Diane Publishing, April 2000) ISBN 0-7567-2250-0
  • Homeland security law and policy edited by William C. Nicholson with a foreword by Joseph Biden (C. C Thomas, c2005)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joe-Biden, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Joseph R. Biden jr., Munzinger IBA 00000023818, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID bidenj[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Joseph Robinette Biden, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id biden-joseph-robinette, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «But life in Scranton was not always so easy for Joe Jr., who was born there on Nov. 20, 1942[...]»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 124301649, besøkt 1. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ bioguide.congress.gov[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.the-sun.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «To be closer to Neilia and her family, he set off after graduation for Syracuse Law School,[...]»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID B000444[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «The Bidens scraped together the tuition for Joe Jr. and his brothers to attend the prestigious Archmere Academy. Joe Jr. called the school “the object of my deepest desire, my Oz.”»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «During his junior year, he took a spring break trip to the Bahamas, where he encountered Neilia Hunter[...] “I fell ass over tin cup in love — at first sight,” he said, and set about pursuing her with a single-mindedness he has shown in his political pursuits.»[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «None of them have left as deep an impression on [Senator Joseph R. Biden Jr.] as his father, Joseph Robinette Biden Sr., a prideful man.»[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «Mr. Biden’s younger sister, Valerie Biden Owens, [...]»[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f www.gala.fr[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ John M. Broder, «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden», publisert i The New York Times, utgitt 23. oktober 2008, besøkt 19. august 2020, «[...], just before Christmas, Neilia and their 13-month-old daughter, Naomi, were killed in a car crash that left his boys, Beau and Hunter, severely injured.»[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b www.la-croix.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ apnews.com, besøkt 19. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.reuters.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ medalists.eihonors.org, besøkt 7. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ president.ee, besøkt 7. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Semana, «Hace cuatro años Joe Biden recibió la Cruz de Boyacá», utgitt 7. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ es.presidencia.gov.co[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ news.nd.edu, besøkt 4. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Time, web.archive.org, besøkt 31. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ CNN, edition.cnn.com, utgitt 21. desember 2022, besøkt 22. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ American Broadcasting Company, tweet-ID 1605671011638206490, utgitt 21. desember 2022, besøkt 22. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ e-seimas.lrs.lt, besøkt 4. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ Burns, Alexander; Martin, Jonathan; Glueck, Katie (7. november 2020). «How Joe Biden Won the Presidency». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 8. november 2020. 
  32. ^ «Tearful Joe Biden awarded freedom medal by Obama». BBC News (engelsk). 12. januar 2017. Besøkt 12. januar 2017. 
  33. ^ Witcover, Jules (2010). Joe Biden: A Life of Trial and Redemption (engelsk). New York: William Morrow. s. 5–9. ISBN 978-0-06-179198-7. 
  34. ^ a b c d Barone, Michael og Cohen, Richard E. (2008). The Almanac of American Politics (engelsk). Washington, D.C.: National Journal. s. 363–365. ISBN 978-0-89234-116-0. 
  35. ^ a b c Broder, John M. (23. oktober 2008). «Father’s Tough Life an Inspiration for Biden». The New York Times (engelsk). Besøkt 16. november 2020. 
  36. ^ Witcover, Jules (2010). Joe Biden: A Life of Trial and Redemption (engelsk). New York: William Morrow. s. 27, 32 og 40–41. ISBN 978-0-06-179198-7. 
  37. ^ a b Taylor, Paul (1990). See How They Run: Electing the President in an Age of Mediaocracy (engelsk). New York: Alfred A. Knopf. s. 98–99. ISBN 0-394-57059-6. 
  38. ^ McNown, Laurie (2010). «Joseph Robinette Biden, Jr.». I Purcell, L. Edward. Vice Presidents. A Biographical Dictionary (engelsk) (4 utg.). Infobase Publishing. s. 457–465. ISBN 978-0-8160-7707-6. 
  39. ^ a b c «A timeline of U.S. Sen. Joe Biden's life and career». San Francisco Chronicle (engelsk). AP. 23. august 2008. Arkivert fra originalen 25. september 2008. Besøkt 10. november 2020. 
  40. ^ a b Leubsdorf, Carl P. (23. august 2008). «Lifelong ambition led Joe Biden to Senate, White House aspirations». The Dallas Morning News (engelsk). Arkivert fra originalen 19. september 2008. 
  41. ^ Witcover, Jules (2010). Joe Biden: A Life of Trial and Redemption (engelsk). New York: William Morrow. s. 86. ISBN 978-0-06-179198-7. 
  42. ^ Witcover, Jules (2010). Joe Biden: A Life of Trial and Redemption (engelsk). New York: William Morrow. s. 59–62. ISBN 978-0-06-179198-7. 
  43. ^ a b c d Moritz, Charles (red.) (1987). Current Biography Yearbook 1987 (engelsk). New York: H.W. Wilson Company. s. 43–45. 
  44. ^ a b Naylor, Brian (8. oktober 2007). «Biden's Road to Senate Took Tragic Turn» (engelsk). National Public Radio. Besøkt 17. november 2020. 
  45. ^ a b Witcover, Jules (2010). Joe Biden: A Life of Trial and Redemption (engelsk). New York: William Morrow. s. 93–98. ISBN 978-0-06-179198-7. 
  46. ^ Levey, Noam M. (24. august 2008). «In his home state, Biden is a regular Joe». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 17. november 2020. 
  47. ^ «1801: Youngest Senator -- November 16, 1818». www.senate.gov. Besøkt 13. januar 2017. 
  48. ^ Gadsden, Brett (5. mai 2019). «Here’s How Deep Biden’s Busing Problem Runs». Politico (engelsk). Besøkt 17. november 2020. 
  49. ^ Caldwell, Dan (1991). «The SALT II Treaty». I Krepon, Michael og Caldwell, Dan. The Politics of Arms Control Treaty Ratification (engelsk). New York: Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-349-60585-9. 
  50. ^ Gordon, Michael R. (24. august 2008). «In Biden, Obama chooses a foreign policy adherent of diplomacy before force». The New York Times (engelsk). Besøkt 17. november 2020. 
  51. ^ Herndon, Astead W. (21. januar 2019). «Biden Expresses Regret for Support of Crime Legislation in the 1990s». The New York Times (engelsk). Besøkt 17. november 2020. 
  52. ^ a b c d Michael Barone, The Almanac of American Politics 2005.
  53. ^ «Biden Played Less Than Key Role in Bosnia Legislation». The Washington Post. 7. oktober 2008. Besøkt 8. november 2020. 
  54. ^ Jennifer Bendery og Marina Fang (25. april 2019). «Joe Biden Is Running For President In 2020» (engelsk). Huffington Post. Besøkt 25. april 2019. 
  55. ^ Presidential Election Results. Fox News. Besøkt 7. november 2020.

Litteratur

  • Lahlum, Hans Olav (2020). Trump, Biden og slaget om USA. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788202677374. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Joe_Biden&oldid=20925402»