Global oppvarming: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Frankemann (diskusjon | bidrag)
Lagt til informasjon om at arbeid er på gang.
Frankemann (diskusjon | bidrag)
Opprettet artikkelen på nytt i overveiende grad basert på oversettelse fra engelske Wikipedia. Flyttet avsnittet om klimaskepsis over til egen artikkel.
Tagg: Interwikilenking
Linje 1: Linje 1:
{{hatnote|Denne artikkelen om handler om dagens endring av jordens klimasystem, [[klimaforandring]] kan også bety endringer i trender for klimaet i tidligere tider av jordens historie.}}
{{Arbeid pågår}}


{{Multiple image|align=right|direction=vertikal|width=320|image1=Global Temperature Anomaly.svg|alt1=refer to caption|caption1=Globalt endring av gjennomsnittlig overflatetemperatur 1880-2015, i forhold til 1951-1980. Den svarte linjen er den globale årsmiddel og den røde linjen er den fem år [[:en:Local regression|lowess smooth]]. De blå [[:en:Error bar|uncertainty bars]] viser en 95% tillitsgrense. Kilde: [http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS].
'''Global oppvarming''' er et begrep knyttet til økningen av den gjennomsnittlige [[temperatur (meteorologi)|luft- og havtemperaturen]] på globalt nivå fra midten av 1900-tallet og den forventede fortsettelsen av denne økningen. Det er overveiende oppslutning blant klimaforskere om at menneskelig aktivitet er en av hovedårsakene til denne oppvarmingen.<ref>{{Cite journal| last = Oreskes| first = Naomi| author-link = Naomi Oreskes| title = BEYOND THE IVORY TOWER: The Scientific Consensus on Climate Change| journal = Science| volume = 306| page = 1686| date = desember 2004| url =http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/306/5702/1686| quote=Such statements suggest that there might be substantive disagreement in the scientific community about the reality of anthropogenic climate change. This is not the case. [...] Politicians, economists, journalists, and others may have the impression of confusion, disagreement, or discord among climate scientists, but that impression is incorrect.| doi = 10.1126/science.1103618| pmid = 15576594| issue = 5702| postscript = <!--None--> }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://nationalacademies.org/onpi/06072005.pdf |title=Joint Science Academies' Statement |format=PDF |date= |accessdate=2010-08-09}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://dels-old.nas.edu/dels/rpt_briefs/climate_change_2008_final.pdf |title=Understanding and Responding to Climate Change |format=PDF |date= |accessdate=2010-08-09}}</ref>
|image2=World map showing surface temperature trends between 1950 and 2014.png
|alt2= Kart over temperaturendringer over hele verden
|image3=Key to world map showing surface temperature trends between 1950 and 2014.svg
|alt3=key to above map of temperature changes
|caption3= Verdenskart som viser overflatetemperaturtrender (°C per tiår) mellom 1950 og 2014. Kilde: NASA GISS.<ref>16 January 2015: [http://www.giss.nasa.gov/research/news/20150116/ NASA GISS: NASA GISS: NASA, NOAA Find 2014 Warmest Year in Modern Record], in: Research News. NASA Goddard Institute for Space Studies, New York, US. Retrieved 20 February 2015</ref>
|image4=Global Warming Observed CO2 Emissions from fossil fuel burning vs IPCC scenarios.svg|alt4=refer to caption | caption4 = Utslipp av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub >) relaterte til fossilt brensel sammenlignet med fem av IPCCs "Special Report on Emissions Scenarios" utslipps- scenarier, utgitt i 2000. Ujevnhetene er relatert til økonomiske nedgangstider. Bildekilde: Skeptical Science.|image5=TrendsGlobalEmissions.png|alt5=refer to caption | caption5 = Varmerelaterte utslipp av karbondioksid enn det 20. århundre. Bildekilde: [[EPA]]}}


[[File:2016 Was the Warmest Year on Record.webm|mini|Åtte av de tolv månedene i 2016, fra januar til september med unntak av juni, var det varmeste av de respektive måneder som er målt. Oktober, november og desember samme år var de nest varmeste av disse månedene noen gang målt, alle tre tilfellene bak rekorder satt i 2015.]]
Den globale lufttemperaturen ved klodens overflate økte med 0,85&nbsp;°C fra 1880 til 2012,<ref>{{Kilde www|url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/klima/FNs_klimapanel_IPCC/Femte-hovedrapport-fra-FNs-klimapanel/Delrapport-1-Det-klimavitenskapelige-grunnlaget-The-Physical-Science-Basis/Hovedfunn-fra-forste-delrapport/|tittel=Hovedfunn fra første delrapport|besøksdato=2017-01-23|språk=no|verk=www.miljodirektoratet.no}}</ref> noe som faller sammen med (er positivt [[Korrelasjon|korrelert]] til) et stigende nivå av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) i atmosfæren. [[FNs klimapanel]] fastslår i sin [[IPCCs femte hovedrapport|femte hovedrapport]] fra 2014 at det er ''svært sannsynlig'' (det vil si med 95 prosent sannsynlighet eller mer) at det meste av den observerte temperaturøkningen etter ca. 1950 skyldes økt konsentrasjon av [[drivhusgass]]er i [[atmosfære]]n på grunn av menneskelig aktivitet som bruk av [[fossilt brensel]] og industriell [[avskoging]]. Klimapanelet sier også at naturlige variasjoner i [[solinnstråling]] og [[vulkan]]aktivitet samtidig har gitt en svak avkjølende effekt i enkelte perioder.


'''Global oppvarming''' og '''klimaendringer''' brukes for å beskrive de observerte økningene i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens [[Klima|klimasystem]] og relaterte effekter. Det er flere vitenskapelig holdepunkter som viser at klimasystemet er under oppvarming. Økningen av den atmosfærisk temperaturen nær jordoverflaten er et mål på global oppvarming, men allikevel er det meste av den ekstra energien som er lagret i klimasystemet siden 1970 gått med til å varme opp verdenshavene. Resten har smeltet is, varmet opp landjorden og [[atmosfære]]n.
Klimapanelets femte rapport oppsummerer også tilgjengelige [[klimamodell]]ers framtidsprojeksjoner, og fastslår at det er ''sannsynlig'' (det vil si med mer enn 66 prosent sannsynlighet) at den globale temperaturen vil øke med 0,3-1,7&nbsp;°C innen 2100 for lavutslippsbanen (RCP 2.6) og 2,6-4,8&nbsp;°C for høyutslippsbanen (RCP 8.5). Variasjonen skyldes at modellene opererer med ulike estimater av framtidige drivhusgassutslipp, av fremtidig befolkningsmønster og forbruk og av klimaets følsomhet for endringer i utslippene; der sistnevnte er gjenstand for debatt blant klimaforskere. De fleste studiene går fram til 2100 (eller kortere). Det forventes imidlertid at temperaturen vil fortsette å øke også etter dette, selv om det skulle lykkes å stoppe utslippene helt. Dette skyldes at karbondioksid har lang levetid i atmosfæren og at verdenshavene har stor varmekapasitet.


Mange vitenskapelige institusjoner arbeider med forskning innenfor klimaendringer. Den vitenskapelig forståelse av global oppvarming er stadig økende. [[FNs klimapanel]] (IPCC) [[IPCCs femte hovedrapport|rapporterte i 2014]] at forskere var mer enn 95&nbsp;% sikker på at den globale oppvarmingen hovedsakelig er forårsaket av menneskelig ([[Antropogen|antropogene]]) utslipp av [[klimagass]]er, som [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) og [[metan]]. Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren er høyere enn den har vært på hundretusener av år. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av [[fossilt brensel]] forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Prognoser ved hjelp av [[Global klimamodell|klimamodeller]] indikerte at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen trolig stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3-1,7&nbsp;°C for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8&nbsp;°C for de høyeste.
Økning i den globale temperaturen vil ha en rekke konsekvenser, blant annet høyere havnivå og endringer i klodens nedbørmønster, herunder trolig utvidete områder med subtropisk ørken. Oppvarmingen forventes å være størst i [[Arktis]], noe som vil gi reduksjon i [[sjøis]], [[bre]]is og [[permafrost]]. Oppvarmingen forventes også å føre til utrydding av arter som er sårbare for klimaendringer, samt endringer i avlingsstørrelse; noe som igjen vil påvirke matvarepriser og tilgangen på mat.


Forventet effekt av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endre [[nedbør]]mønstre og ørkenspredning i [[Subtropisk klima|subtropene]]. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i [[Arktis]], med fortsatte retrett av isbreer, [[permafrost]] og [[havis]]. Andre endringer vil kunne bli hyppigere [[ekstremvær]], inkludert [[hetebølge]]r, [[tørke]], kraftig [[regn]] med oversvømmelser og kraftige [[snø]]fall, [[havforsuring]] og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt [[Miljøflyktning|oppgivelse av befolkede områder]] på grunn av [[Havnivå|stigende havnivå]]. Klimasystemet har en stor «[[treghet]]» og klimagasser vil bli værende i atmosfære i lange tider, derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men titusener av år.
Lokalt og regionalt vil den klimatiske effekten (og dermed øvrige følger) av den globale oppvarmingen kunne variere sterkt. Det finnes foreløpig relativt få [[klimatologisk nedskalering|nedskaleringsanalyser]], og de som finnes, har større usikkerheter enn det vi finner i det overordnete bildet.


Mulige tiltak mot global oppvarming er utslippsreduksjon, tilpasning til dets virkninger og mulig fremtidig Geo-engineering. De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC), som har vedtatt en 2&nbsp;°C-grense. Partene i klimakonvensjonen er enige om at dype kutt i utslippene er nødvendig.
Selv om det er stor enighet blant klimaforskere om eksistensen av global oppvarming og årsakene til den, er det i en del andre kretser, først og fremst i politiske og økonomiske, men også i sjeldne tilfeller i enkelte vitenskapelige kretser, reist tvil om dette forholdet. Det foregår også en stor debatt om hvilke politiske konsekvenser som bør følge av de dramatiske framtidsutsiktene. Innen FN-systemet skjer dette gjennom en serie [[FNs klimakonferanser|klimakonferanser]], som blant annet har ført til [[Kyoto-protokollen]] om reduserte utslipp av drivhusgasser og [[Parisavtalen|Paris-avtalen fra 2015]].


== Observert temperaturendringer ==
[[Fil:Mauna_Loa_Carbon_Dioxide-no.svg|thumb|Målinger fra Mauna Loa-observatoriet. Økningen i CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen gjennom de siste 50 år.]]
=== Klimaendringer før og nå ===
[[Fil:16-008-NASA-2015RecordWarmGlobalYearSince1880-20160120.png|thumb|400px|2015 var det varmeste året som er registrert globalt (siden 1880) frem til 2016. Fargene indikerer temperatur anomalier: Oransje farger representerer temperaturer som er varmere enn grunnlinjegjennomsnittet for 1951-1980, mens blå representerer temperaturer kaldere enn grunnlinjen. ([[NASA]]/[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]] - 20 januar 2016).<ref name="NASA-20160120">{{cite web |last1=Brown |first1=Dwayne |last2=Cabbage |first2=Michael |last3=McCarthy |first3=Leslie |last4=Norton |first4=Karen |title=NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015 |url=http://www.nasa.gov/press-release/nasa-noaa-analyses-reveal-record-shattering-global-warm-temperatures-in-2015 |date=20 January 2016 |work=[[NASA]] |accessdate=21 January 2016 }}</ref>]]


[[Fil:Energy change inventory, 1971-2010.svg|thumb|250px|right|alt=refer to caption and image description | Jorden har hatt en ''strålingspådriv-</br>ubalanse'' i hvert fall siden 1970-årene, hvor mindre energi forlater [[jordens atmosfære|atmosfære]] enn det som går inn. Mesteparten av denne ekstra energien er blitt absorbert av havet.<ref>Rhein, M., ''et al''. (June 7, 2013): Box 3.1, in: [http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter03.pdf Chapter 3: Observations: Ocean (final draft accepted by IPCC Working Group I)], pp.11-12 (pp.14-15 of PDF chapter), in: {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}
== Dokumentasjon ==
</ref> Det er svært sannsynlig at menneskelige aktiviteter vesentlig bidratt til denne økningen i varmeinnholdet i havet.<ref>IPCC (November 11, 2013): D.3 Detection and Attribution of Climate Change, in: [http://www.climatechange2013.org/spm Summary for Policymakers (finalized version)], p.15, in: {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}</ref>]]
[[Fil:2000_Year_Temperature_Comparison.png|thumb|Den globale temperaturen gjennom de siste 2000 år. Diverse rekonstruksjoner av den globale temperaturen gjennom de siste 2000 år. Den svarte linjen er den instrumentale temperaturmålingen.]]
[[Fil:Temperature1900-2004.png|thumb|Endringen av den globale gjennomsnittstemperaturen siden 1900. Den grå stripen er 95&nbsp;%-[[konfidensintervall]]ene for de 50 årene før og inklusive hvert år. Temperaturøkningen er mest iøynefallende på 1930/40-tallet og i perioden fra 1980 til i dag: Mange verdier ligger utenfor konfidensintervallene. Man ser også at [[variabilitet]]en i klimaet har økt: Konfidensintervallene har blitt videre.]]


[[File:2000 Year Temperature Comparison.png|thumb|right|alt=refer to caption and adjacent text| To årtusener med middels overflate.|Temperaturer i henhold til ulike rekonstruksjoner fra [[Klimaproxy|klima indikatorer]], hver glattet på en dekadisk skala, med instrumentale temperaturmålinger overlagret med sort strek.]]
Klimaforskere har fremlagt dokumentasjon på at det foregår en global oppvarming, og at menneskelige utslipp bidrar til denne oppvarmingen.<ref>[http://royalsociety.org/uploadedFiles/Royal_Society_Content/News_and_Issues/Science_Issues/Climate_change/climate_facts_and_fictions.pdf A guide to facts and fictions about climate change] (PDF): «Det er en del meningsforskjeller blant forskerne om en del av detaljene i klimaendringene og bidragene til menneskelig aktivitet, som brenning av fossil brensel. […] Imidlertid, det store flertall av forskerne som arbeider med klimaendringer er enige om hovedpunktene, selv om det er en del usikkerhet i en del enkeltheter, som for eksempel hvordan konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren vil endre seg i framtiden.» Oversettelse ved Wikipedia.</ref><ref>Oreskes, Naomi: [http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/306/5702/1686 The Scientific Consensus on Climate Change], Science 3. desember 2004</ref> Likeledes er det gjennom arbeidet koordinert av [[FNs klimapanel]] fremlagt dokumentasjon om en global oppvarming.<ref>[http://www.yr.no/klima/bakgrunn/1.6267091 yr.no: Langtidsvariasjon av lufttemperatur]</ref><ref>[http://discover.itsc.uah.edu/amsutemps/ {{Språkikon|en}} Global gjennomsnittstemperatur i ulike høyder som målt fra satellitten [[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]]-15]</ref> Det er estimert fra målinger hvordan den globale temperaturen og CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen har variert langt tilbake i tid. Kjerner av is fra [[isbreer]], [[Arktis]] og [[Antarktis]] viser endring i sammensetningen til [[luft]] og [[vann]] gjennom jordhistorien. Mengden av CO<sub>2</sub> og studier av [[isotoper]] indikerer mengden av [[forurensning]]. Disse dataene kan sammenholdes med [[pollen]] og [[sporer]] fra [[kjerneboring]] i [[myr]]. Man har også studert den utgående langbølgede strålingen fra Jorden, og observert at mindre stråling slipper ut ved de bølgelengdene hvor CO<sub>2</sub> absorberer strålingen.


[[File:Enso-global-temp-anomalies.png|thumb|right|alt=refer to caption and adjacent text | [[National Oceanic and Atmospheric Administration]]s graf som viser global årlig temperaturanomalier i intervallet 1950-2012, som også viser den sørlige oscillasjonen til [[El Niño]].]]
Gjennomsnittlig temperaturøkning for den nordlige halvkule de siste 70&nbsp;år er på nivå med den raskeste estimerte økningen som har vært de siste 1000&nbsp;år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Salinger, M.J.
| utgivelsesår=2005
| tittel=Climate variability and change: past, present and future &ndash; an overview
| publikasjon=Climatic Change
| bind=70
| side=9&ndash;29
| doi=10.1007/s10584-005-5936-x}}</ref>


Global oppvarming og klimaendringer er begreper for den observerte økning i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens [[Klima|klimasystem]] og effekter relatert til dette de siste 100 årene.<ref name="NYT-20151128-jg">{{cite news |last=Gillis |first=Justin |title=Short Answers to Hard Questions About Climate Change |url=http://www.nytimes.com/interactive/2015/11/28/science/what-is-climate-change.html |date=28 November 2015 |work=[[The New York Times]] |accessdate=29 November 2015 }}</ref><ref>{{Cite book|title=Oxford English Dictionary|last=Simpson|first=John|publisher=|year=|isbn=|location=|pages=|quote=(Global warming is a) gradual increase in the overall temperature of the earth’s atmosphere generally attributed to the greenhouse effect caused by increased levels of carbon dioxide, CFC’s, and other pollutants.|via=}}</ref> Det er flere vitenskapelig holdepunkter som viser at klimasystemet er under oppvarming.<ref>{{Kilde artikkel |chapter=2: Observations: Atmosphere and Surface|author=Hartmann, D. L.; Klein Tank, A. M. G.; Rusticucci, M.|year=2013|chapter-url=http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_Chapter02_FINAL.pdf |page=198|quote=Evidence for a warming world comes from multiple independent climate indicators, from high up in the atmosphere to the depths of the oceans. They include changes in surface, atmospheric and oceanic temperatures; glaciers; snow cover; sea ice; sea level and atmospheric water vapour. Scientists from all over the world have independently verified this evidence many times.|title=IPCC WGI AR5}}</ref><ref>{{cite web|title=Myth vs Facts....|url=http://epa.gov/climatechange/endangerment/myths-facts.html|publisher=EPA (US)|year=2013}}The U.S. Global Change Research Program, the National Academy of Sciences, and the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) have each independently concluded that warming of the climate system in recent decades is 'unequivocal'. This conclusion is not drawn from any one source of data but is based on multiple lines of evidence, including three worldwide temperature datasets showing nearly identical warming trends as well as numerous other independent indicators of global warming (e.g., rising sea levels, shrinking Arctic sea ice).</ref><ref name="AP-20151129">{{cite news |last=Borenstein |first=Seth |title=Earth is a wilder, warmer place since last climate deal made |url=http://apnews.excite.com/article/20151129/eu-climate-countdown-since-1997-edf9d62e51.html |date=29 November 2015 |accessdate=29 November 2015 }}</ref> Selv om økningen av den atmosfærisk temperaturen nær jordoverflaten er et mål på global oppvarming og mye omtalt i massemedia, er det meste av den ekstra energien som er lagret i klimasystemet siden 1970 gått med til å varme opp verdenshavene. Resten har smeltet is og varmet opp kontinentene og [[atmosfære]]n <ref>{{kilde artikkel|chapter=3: Observations: Ocean|author1=Rhein, M.|author2=Rintoul, S.R.|year=2013|chapter-url=http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_Chapter03_FINAL.pdf|page=257|quote=Ocean warming dominates the global energy change inventory. Warming of the ocean accounts for about 93% of the increase in the Earth's energy inventory between 1971 and 2010 (high confidence), with warming of the upper (0 to 700 m) ocean accounting for about 64% of the total. Melting ice (including Arctic sea ice, ice sheets and glaciers) and warming of the continents and atmosphere account for the remainder of the change in energy.|title=IPCC WGI AR5}}</ref>{{efn|Vitenskapelige tidsskrifter bruke " global oppvarming "for å beskrive en økende global gjennomsnittstemperatur bare på jordens overflate, og de fleste av disse institusjonene begrenser ytterligere «global oppvarming» til slike økninger som følge av menneskelig aktivitet eller øke drivhusgasser.}} Mange av de observerte endringer siden 1950-tallet er enestående i løpet av de siste titusenvis til tusenvis av år. <ref>IPCC, Climate Change 2013: The Physical Science Basis - Summary for Policymakers, Observed Changes in the Climate System, [http://www.climatechange2013.org/spm p. 2], in {{Harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}. "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the observed changes are unprecedented over decades to millennia."</ref>
== Forklaring ==
Å forklare temperaturøkningen, er noe annet enn å dokumentere den.
At CO<sub>2</sub> er en drivhusgass, har man visst i snart 150 år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Tyndall, J.
| utgivelsesår=1862
| tittel=On the absorption and radiation of heat by gases and vapours, and on the physical connexion of radiation, absorption, and conduction
| publikasjon=Proceedings of the Royal Society of London
| bind=11
| side=100&ndash;104}}</ref>
At menneskelige CO<sub>2</sub>-utslipp vil føre til en oppvarming, har man hatt kjennskap til minst siden 1938.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Callendar, G.S.
| utgivelsesår=1938
| tittel=The artificial production of carbon dioxide and its influence on temperature
| publikasjon=Quarterly Journal of the Royal Meteorological Society
| bind=64
| side=223&ndash;240}}</ref>
Per i dag har man godt [[empiri]]sk belegg for økningen i [[atmosfære]]ns CO<sub>2</sub>-konsentrasjon.<ref>{{Kilde www
| utgiver=U.S. Dept. of Commerce, National Oceanic and Atmospheric Administration, Earth System Research Laboratory
| forfatter=Tans, P.
| utgivelsesdato=2007
| tittel=Trends in Atmospheric Carbon Dioxide
| url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
| besøksdato=10.4.2007}}</ref> Det er også gjort beregninger av sammenhengen mellom konsentrasjonsøkningen og økt midlere netto innstråling mot jordoverflaten. Denne er estimert til 2,32 [[Watt|W]]/m² samlet for alle klimagasser.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Jain, A.K., m.fl.
| utgivelsesår=2000
| tittel=Radiative forcings and global warming potentials of 39 greenhouse gases
| publikasjon=Journal of Geophysical Research, D, Atmospheres
| bind=105
| side=20773&ndash;20790
| doi=10.1029/2000JD900241}}</ref>


Den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen (land og hav) viser en oppvarming på 0,85&nbsp;°C i perioden 1880-2012, basert på flere uavhengig produserte datasett.<ref>{{cite web|work=WGI AR5|publisher=IPCC AR5|title=Climate Change 2013: The Physical Science Basis, IPCC Fifth Assessment Report (WGI AR5)|url=http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_ALL_FINAL.pdf|format=PDF|page=5|year=2013}}</ref> Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur økte med 0,74 ±0,18&nbsp;°C i perioden 1906-2005. Raten for oppvarming er nesten doblet i siste halvdel av denne perioden (0,13 ±0,03&nbsp;°C per tiår, versus 0,07 ±0,02&nbsp;°C per tiår).<ref>{{cite web|url=https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-es.html|title=Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis|year=2007|publisher=IPCC AR4}}</ref>
I tillegg til menneskeskapte endringer kan også naturlige fenomener medvirke til temperaturendringer, inklusive den temperaturøkningen vi er vitne til. Samtlige klimamodeller inkluderer slike naturlige faktorer, for å gi best mulige prediksjoner.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Barnett, T., m.fl.
| utgivelsesår=2005
| tittel=Detecting and attributing external influences on the climate system: a review of recent advances
| publikasjon=Journal of Climate
| bind=18
| side=1291&ndash;1314
| doi=10.1175/JCLI3329.1}}</ref>
[[FNs klimapanel]] samt de aller fleste [[klimatologi|klimatologer]] er imidlertid enige om at menneskets bidrag til den globale oppvarmingen er alvorlig og bør begrenses.<ref>{{Kilde bok
| redaktør=IPCC
| utgivelsesår=2007
| tittel=Climate Change 2007: Synthesis Report
| forlag=Cambridge University Press
| url=http://www.ipcc.ch/}}</ref>
Betydningen av menneskelige utslipp blir ikke minst tydelig av at den menneskeskapte økningen i CO<sub>2</sub> har brakt denne konsentrasjonen til et nivå som er minst 20 prosent høyere enn estimatene for de siste 417&nbsp;000&nbsp;år,<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Petit, J.R., m.fl.
| utgivelsesår=1999
| tittel=Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica
| publikasjon=Nature
| bind=399
| side=429&ndash;436
| doi=10.1038/20859}}</ref> et minimumsanslag som av nyere forskning har blitt økt til 650&nbsp;000&nbsp;år.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Siegenthaler, U., m.fl.
| utgivelsesår=2005
| tittel=Stable carbon cycle&ndash;climate relationship during the late Pleistocene
| publikasjon=Science
| bind=310
| side=1313&ndash;1317
| doi=10.1126/science.1120130}}</ref>


Den gjennomsnittlige temperaturen i den nedre [[troposfæren]] har økt mellom 0,13 og 0,22&nbsp;°C per tiår siden 1979 ifølge temperaturmålinger via satellitt. [[Klimaproxy]] viser at temperaturen har vært relativt stabil over ett eller to tusen år før 1850, med regionalt varierende svingninger som [[den varme perioden i middelalderen]] og [[den lille istid]].<ref>Jansen ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6.html Ch. 6, Palaeoclimate], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch6s6-6.html#6-6-1 Section 6.6.1.1: What Do Reconstructions Based on Palaeoclimatic Proxies Show?], [http://www.ipcc-wg1.unibe.ch/publications/wg1-ar4/ar4-wg1-chapter6.pdf pp. 466–478], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref>
== Konsekvenser ==
Hvis den globale oppvarmingen fortsetter, slik klimaforskerne prognostiserer, vil dette påvirke klimaet på mange ulike måter.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Schlesinger, M.E., og Jiang X.J.
| utgivelsesår=1991
| tittel=Revised projection of future greenhouse warming
| publikasjon=Nature
| bind=350
| side=219&ndash;221
| doi=10.1038/350219a0}}</ref>
Selv om Jordens gjennomsnittstemperatur øker, vil det regionalt og lokalt være store forskjeller. Oppvarmingen forventes for eksempel å være størst i arktiske områder.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kaplan, J.O., og New, M.
| utgivelsesår=2006
| tittel=Arctic climate change with a 2 °C global warming: timing, climate patterns and vegetation change
| publikasjon=Climatic Change
| bind=79
| side=213&ndash;241
| doi=10.1007/s10584-006-9113-7}}</ref>
I [[Sibir]] er store mengder CO<sub>2</sub>, [[metan]] og andre klimagasser lagret i [[permafrost]]en, og forskere har i om lag ti år fryktet at en generell temperaturøkning skal gi avsmelting av permafrosten slik at store mengder klimagasser siver ut i luften og opp i atmosfæren.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/klima/Tundraen-har-feber-393986.html Tundraen har feber], Bergens Tidende 11. august 2007.</ref><ref>Kjetil Isaksen og Johan Ludvig Sollid, [http://www.cicero.uio.no/cicerone/02/4/cicerone02-04.pdf Permafrosten tiner], ''Cicerone'' nr 4, september 2002 (Cicero).</ref>
Høsten 2008 ble det fastslått at unormalt store konsentrasjoner av drivhusgassen metan siver ut fra undervannsbeholdninger via havet i Øst-Sibir.<ref>[http://www.adressa.no/nyheter/dokument/article1150114.ece Metan siver ut fra havbunnen i Sibir], Adresseavisen 12. september 2008.</ref>
Andre steder kan klimaendringene som følger med den globale oppvarmingen føre til reduserte temperaturer.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kim D.-H. m.fl.
| utgivelsesår=2006
| tittel=Regional cooling in the South Pacific sector of the Southern Ocean due to global warming
| publikasjon=Geophysical Research Letters
| bind=32
| nummer=L19607
| doi=10.1029/2005GL023708}}</ref>


Den oppvarmingen som er tydelig i de instrumentelle måleseriene for temperatur er forenlig med et bredt spekter av observasjoner, som også er dokumentert av mange uavhengige forskningsgrupper.<ref name="kennedy evidence for global warming">{{Cite journal | author=Kennedy, J.J.| year=2010 | title=How do we know the world has warmed? in: 2. Global Climate, in: State of the Climate in 2009 | url= http://www.ncdc.noaa.gov/bams-state-of-the-climate/2009.php | journal=Bull. Amer. Meteor. Soc. | volume=91 | issue=7 | page=26 | ref=harv|display-authors=etal}}
Beregninger indikerer at [[ørken]]spredningen tiltar,<ref>{{Kilde artikkel
</ref> Eksempler er havnivåstigning,<ref>
| forfatter=Held, I.M., m.fl.
{{Cite journal | author=Kennedy, C. | date=10 July 2012 | title=ClimateWatch Magazine >> State of the Climate: 2011 Global Sea Level | url=http://www.climatewatch.noaa.gov/article/2012/2011-state-of-the-climate-sea-level | publisher=NOAA Climate Services Portal | ref=harv}}</ref> omfattende smelting av snø og is på land,<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-direct-observations.html |title=Direct Observations of Recent Climate Change | chapter=Summary for Policymakers
| utgivelsesår=2005
| chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spm.html | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> økt varmeinnholdet i havene,<ref name="kennedy evidence for global warming"/> økt [[luftfuktighet]],<ref name="kennedy evidence for global warming"/> og tidligere tidspunkt for våren,<ref>{{Cite book
| tittel=Simulation of Sahel drought in the 20th and 21st centuries
| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/spmsspm-b.html|title= B. Current knowledge about observed impacts of climate change on the natural and human environment
| publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America
| chapter=Summary for Policymakers | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/spm.html | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}</ref> som for eksempel tidligere tidspunkt for blomstring.<ref>{{Cite book
| bind=102
| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-3-5-1.html |title=Sec 1.3.5.1 Changes in phenology | author=Rosenzweig, C.| chapter=Ch 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007|p=99}}</ref> [[Sannsynlighet]] for at disse endringene kunne ha skjedd ved en tilfeldighet er tilnærmet lik null.<ref name="kennedy evidence for global warming"/>
| side=17891&ndash;17896
| doi=10.1073/pnas.0509057102}}</ref> mens arealet med [[permafrost]] blir sterkt redusert.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Anisimov, O., og Reneva, S.
| utgivelsesår=2006
| tittel=Permafrost and changing climate: the Russian perspective
| publikasjon=Ambio
| bind=35
| side=169&ndash;175
| url=http://ambio.allenpress.com/ambioonline/?request=get-abstract&issn=0044-7447&volume=035&issue=04&page=0169
| kommentar=<!--doi-en virker ikke pga. hakeparentesene!-->doi:10.1579/0044-7447(2006)35[169:PACCTR]2.0.CO;2}}</ref>
Arealet som står til rådighet for [[jordbruk]] forventes å avta.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Orr, D.W.
| utgivelsesår=1993
| tittel=Agriculture and global warming
| publikasjon=Agriculture, Ecosystems and Environment
| bind=46
| side=81&ndash;88
| doi=10.1016/0167-8809(93)90015-H
| kommentar=<!--eller en av disse:verdin+05;olesen&bindi02;mendelsohn&dinar99;erda96?;orr93!]-->}}</ref>
[[Klimasone]]ne kan sies å forskyves mot polene<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Kalvova, J., m.fl.
| utgivelsesår=2003
| tittel=Köppen climate types in observed and simulated climates
| publikasjon=Studia geophysica et geodaetica
| bind=47
| side=185&ndash;202
| doi=10.1023/A:1022263908716}}</ref> da områdene med tropisk regnklima og områder med ørkenklima beregnes å øke i utbredelse, mens boreale områder (skog-snø klima) og polare områder blir sammenpresset og mindre i utstrekning.
Dessuten er ikke [[jordsmonn]]et i områder som nylig har blitt varmere, like fruktbar som jordsmonn i områder som har hatt [[temperert klima]] i lang tid.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Schulz, J.
| utgivelsesår=1995
| tittel=Die Ökozonen der Erde. Die ökologische Gliederung der Geosphäre
| utgave=2
| utgivelsessted=Stuttgart
| forlag=Ulmer}}</ref>


=== Trender ===
En annen konsekvens av temperaturøkningen er at [[hav]]nivået har begynt å stige.
Temperaturendringene varierer over hele kloden. Siden 1979 har landtemperaturene økt omtrent dobbelt så raskt som temperaturene målt i hav (0,25&nbsp;°C per tiår mot 0,13&nbsp;°C per tiår).<ref>Trenberth ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3.html Chap 3, Observations: Atmospheric Surface and Climate Change], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-es.html Executive Summary], [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter3.pdf p. 237], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Havtemperaturer øker saktere enn landtemperaturer på grunn av større effektiv [[varmekapasitet]] i havene og fordi havet mister mer varme ved fordampning.<ref>{{Cite journal|title = Land/sea warming ratio in response to climate change: IPCC AR4 model results and comparison with observations|author1=Rowan T. Sutton |author2=Buwen Dong |author3=Jonathan M. Gregory |journal=Geophysical Research Letters|volume=34|url = http://www.agu.org/pubs/crossref/2007/2006GL028164.shtml|doi=10.1029/2006GL028164|issue = 2 |pages = L02701 |year=2007|accessdate =19 September 2007
Et estimat angir 1,8&nbsp;mm/år.<ref>{{Kilde artikkel
|bibcode = 2007GeoRL..3402701S|ref = harv }}</ref> Siden [[Den industrielle revolusjon | begynnelsen av industrialiseringen]] har temperaturforskjellen mellom de to halvkule av jorden økt på grunn av smelting av havis og snø i nord.<ref>{{cite journal|last=Feulner|first=Georg|author2=Rahmstorf, Stefan|author3=Levermann, Anders|author4=Volkwardt, Silvia |title=On the Origin of the Surface Air Temperature Difference Between the Hemispheres in Earth's Present-Day Climate|journal=Journal of Climate|date=March 2013|doi=10.1175/JCLI-D-12-00636.1|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-12-00636.1|accessdate=25 April 2013|pages=130325101629005|ref=harv|volume=26}}</ref> Gjennomsnittlig arktiske temperaturer har økt nesten dobbelt så raskt som i resten av verden de siste 100 år, imidlertid er arktiske temperaturer også svært variabel.<ref>[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-3-1-2.html TS.3.1.2 Spatial Distribution of Changes in Temperature, Circulation and Related Variables - AR4 WGI Technical Summary<!-- Bot generated title -->]</ref> Selv om flere klimagasser slippes ut i den nordlige, enn på den sørlige halvkule, bidrar dette ikke til forskjellen i oppvarmingen fordi de dominerende drivhusgasser har en levetid som er lang nok til å blandes inn i atmosfæren over hele kloden.<ref>Ehhalt ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/127.htm Chapter 4: Atmospheric Chemistry and Greenhouse Gases], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/139.htm#4231 Section 4.2.3.1: Carbon monoxide (CO) and hydrogen (H<sub>2</sub>)], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/TAR-04.pdf p. 256], in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref>
| forfatter=Douglas, B.C
| utgivelsesår=1997
| tittel=Global sea rise: a redetermination
| publikasjon=Surveys in Geophysics
| bind=18
| side=279&ndash;292
| doi=10.1023/A:1006544227856}}</ref> Og at dette vil fortsette.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Meehl, G.A., m.fl.
| utgivelsesår=2005
| tittel=How much more global warming and sea level rise?
| publikasjon=Science
| bind=307
| side=1769&ndash;1772
| doi=10.1126/science.1106663}}</ref> Dette kommer både av at vann utvider seg når det blir varmere, og av at deler av den landbaserte polisen smelter av.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Miller, L., og Douglas, B.C.
| utgivelsesår=2006
| tittel=On the rate and causes of twentieth century sea-level rise
| publikasjon=Philosophical Transactions of the Royal Society, Mathematical, Physical and Engineering Sciences
| bind=364
| side=805&ndash;820
| doi=10.1098/rsta.2006.1738}}</ref>
Havstigningen alene vil berøre millioner av mennesker som lever på øystater og i lave landområder.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Small, C., og Nicholls, R.J.
| utgivelsesår=2003
| tittel=A global analysis of human settlement in coastal zones
| publikasjon=Journal of Coastal Research
| bind=19
| side=584&ndash;599}}</ref>


Den termisk tregheten til havene og trege reaksjoner fra andre indirekte effekter gjør at klimaet kan bruke århundrer eller lengre tid til å tilpasse seg endringer i pådriv. En studie på klimaforpliktelser konkluderte med at hvis klimagasser ble stabilisert ved år 2000-nivå, ville overflatetemperaturer fortsatt øke med om lag en halv grad Celsius,<ref>{{Cite journal|last=Meehl | first=Gerald A.|
I tillegg hevder mange klimaforskere at global oppvarming gir mer variabelt og mer ekstremt [[vær (meteorologi)|vær]].<ref>{{Kilde artikkel
|author2=Washington, Warren M. |author3=Collins, William D. |author4=Arblaster, Julie M. |author5=Hu, Aixue |author6=Buja, Lawrence E. |author7=Strand, Warren G. |author8=Teng, Haiyan
| forfatter=Easterling, D.R., m.fl.
|date = 18 March 2005|title = How Much More Global Warming and Sea Level Rise
| utgivelsesår=2000
|journal=Science|volume=307|issue=5716|pages =1769–1772|doi=10.1126/science.1106663
| tittel=Climate extremes: observations, modeling, and impacts
|url = http://science.sciencemag.org/content/307/5716/1769|format=PDF|accessdate =11 February 2007|pmid=15774757| bibcode=2005Sci...307.1769M|ref=harv}}</ref> mens en annen studie viste at hvis klimagassene ble stabilisert på 2005-nivå kan overflateoppvarmingen komme til å overstige en hel grad Celsius. Noe av denne overflateoppvarming vil bli drevet av tidligere naturlige pådriv som fortsatt søker seg mot [[Jordens strålingsbalanse|likevekt i klimasystemet]]. En studie ved hjelp av en svært forenklet klimamodell viser at disse naturlige pådriverne fra fortiden kan utgjøre så mye som 64&nbsp;% av de forpliktende avtalene for 2050 om overflateoppvarming. Dermed vil deres påvirkning svekkes med tid i forhold til det menneskelige bidraget.<ref>{{cite web|title=The Climate Change Commitment|url=ftp://ftp.soest.hawaii.edu/coastal/Climate%20Articles/Wigley_2005%20Sea%20level%20commitment.pdf|author= T. M. L. Wigley|DOI=10.1126/science.1103934 |year= 2005 |quote= Even if atmospheric composition were fixed today, global-mean temperature and sea level rise would continue due to oceanic thermal inertia. These constant-composition (CC) commitments and their uncertainties are quantified. Constant-emissions (CE) commitments are also considered. The CC warming commitment could exceed 1C. The CE warming commitment is 2 to 6C by the year 2400." (...) "A breakdown of the natural and anthropogenic components of the CC commitment, together with uncertainties arising from ocean mixing (Kz) uncertainties, is given in table S1. Past natural forcing (inclusion of which is the default case here) has a marked effect. The natural forcing component is surprisingly large, 64% of the total commitment in 2050, reducing to 52% by 2400.}}</ref>
| publikasjon=Science

| bind=289
Global temperatur er gjenstand for kortsiktige svingninger som overlagrer langsiktige trender og som midlertidig kan maskere disse. Den relative stabiliteten i overflatetemperatur i årene 2002-2009, som har blitt kalt den global oppvarmingspausen av media og enkelte forskere,<ref>{{cite journal | title=Recent intensification of wind-driven circulation in the Pacific and the ongoing warming hiatus | author=England, Matthew | journal=Nature Climate Change |date=February 2014 | doi=10.1038/nclimate2106 | volume=4 | pages=222–227|bibcode = 2014NatCC...4..222E }}</ref> er konsistent med en slik episode.<ref>{{Cite journal| url = http://www.metoffice.gov.uk/media/pdf/j/j/global_temperatures_09.pdf | title = Do Global Temperature Trends Over the Last Decade Falsify Climate Predictions? [in "State of the Climate in 2008"] |first=J.|last=Knight|first2=J.J.|last2=Kenney|first3=C.|last3=Folland|first4=G.|last4=Harris|first5=G.S.|last5=Jones|first6=M.|last6=Palmer|first7=D.|last7=Parker|first8=A.|last8=Scaife|first9=P.|last9=Stott |work=Bull. Amer. Meteor. Soc.|volume=90|issue=8| pages =S75–S79|date=August 2009|format=PDF|accessdate =13 August 2011| ref = harv}}</ref><ref>{{Cite book | title = Global temperature slowdown&nbsp;– not an end to climate change|publisher=UK Met Office| url = http://webarchive.nationalarchives.gov.uk/+/http:/www.metoffice.gov.uk/climatechange/policymakers/policy/slowdown.html|accessdate =20 March 2011}}</ref> Oppdateringer i 2015 tok hensyn for ulike metoder for temperaturmålinger av havoverflaten, viste en positiv utvikling det siste tiåret.<ref>{{cite web|url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2015/06/noaa-temperature-record-updates-and-the-hiatus/|title=NOAA temperature record updates and the ‘hiatus’|date=4 June 2015|author=Gavin Schmidt}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.noaanews.noaa.gov/stories2015/noaa-analysis-journal-science-no-slowdown-in-global-warming-in-recent-years.html|author=NOAA|date=4 June 2015|title=Science publishes new NOAA analysis: Data show no recent slowdown in global warming}}</ref>
| side=2068&ndash;2074

| doi=10.1126/science.289.5487.2068}}</ref>
=== De varmeste årene ===
Ideen er at et økende termisk energiinnhold i atmosfæren gir sterkere [[vind]] og økende [[storm]]hyppighet.<ref>{{Kilde artikkel
De 16 av de 17 varmeste årene som er målt er etter 2000.<ref>[https://www.washingtonpost.com/news/energy-environment/wp/2017/01/18/u-s-scientists-officially-declare-2016-the-hottest-year-on-record-that-makes-three-in-a-row/?utm_term=.cb42cba96765 "U.S. scientists officially declare 2016 the hottest year on record. That makes three in a row."]</ref> Mens rekordårene får betydelig interesse i media, er enkeltår mindre viktig enn den generelle trenden. Noen klimaforskere har kritisert den oppmerksomheten som media gir til ''«varmeste års statistikk»''. Spesielt kan havets svingninger som den sørlige oscillasjonen av [[El Niño]] føre til at temperaturer på et gitt år blir uvanlig varmt eller kaldt av grunner som ikke er relatert til den generelle utviklingen av klimaendringer. Gavin Schmidt uttalte at ''«de langsiktige trender eller den forventede sekvensen av målingene er langt viktigere enn om et enkelt år er en rekord eller ikke»''.<ref name="Gavin Schmidt 201501">{{cite web |last=Schmidt |first=Gavin |authorlink=Gavin Schmidt | title=Thoughts on 2014 and ongoing temperature trends | website=RealClimate | date=22 January 2015 | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2015/01/thoughts-on-2014-and-ongoing-temperature-trends/ | accessdate=4 September 2015}}</ref>
| forfatter=Webster, P.J., m.fl.

| utgivelsesår=2005
== Innledende årsakene til temperaturendringer (eksterne pådriv) ==
| tittel=Changes in tropical cyclone number, duration, and intensity in a warming environment
{{Multiple image
| publikasjon=Science
| align = right
| bind=309
| direction = vertikal
| side=1844&ndash;1846
| width = 200
| doi=10.1126/science.1116448}}</ref>
| image1 = Greenhouse Effect.svg
[[Nedbør]]en vil øke globalt sett, også dette fordi varmere luft kan ta opp større mengder vann.<ref>{{Kilde artikkel
| alt1 = refer to caption and adjacent text
| forfatter=Douville, H., m.fl.
| caption1 = Drivhuseffekten skjematisk viser energiflyt mellom verdensrommet, atmosfæren, og jordas overflate. Energiutvekslinger er uttrykt i watt per kvadratmeter (W/m<sup>2</sup>).
| utgivelsesår=2002
| image2 = Mauna Loa CO2 monthly mean concentration.svg
| tittel=Sensitivity of the hydrological cycle to increasing amounts of greenhouse gases and aerosols
| alt2 = refer to caption and adjacent text
| publikasjon=Climate Dynamics
| caption2 = Denne grafen, kjent som [[Keelings-kurve]], dokumenterer økning av atmosfæriske [[karbondioksid]]konsentrasjoner 1958-2015. Månedlig CO<sub>2</sub>-målinger viser sesongsvingningene i en oppadgående trend: Hvert års maksimale verdi oppstår på den [[nordlige halvkule]] sent på våren, og avtar i løpet av vekstsesongen ettersom planter fjerne noen atmosfærisk CO<sub>2</sub>.}}
| bind=20

| side=45&ndash;68
=== Intern og ekstern påvirkning av klimasystemet ===
| doi=10.1007/s00382-002-0259-3}}</ref>
Klimasystemet kan spontant generere endringer i global temperatur for noen år eller tiår av gangen, men langsiktige endringer i global temperatur krever ''ytre pådriv''.<ref>{{cite web | author=Group
Økende vindstyrke og nedbørsmengde vil i sin tur også øke antallet "natur"katastrofer som [[ras]] og [[oversvømmelse]]r.<ref>{{Kilde artikkel
| title=Forcings (filed under: Glossary) | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2004/11/forcings/ | publisher=RealClimate | date=28 November 2004}}</ref><ref>{{Cite journal | author=Pew Center on Global Climate Change / Center for Climate and Energy Solutions | title=Science Brief 1: The Causes of Global Climate Change | url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf
| forfatter=Kleinen, T., og Petschel-Held, G.
| publisher=Center for Climate and Energy Solutions | location=Arlington, Virginia, USA
| utgivelsesår=2007
| date=September 2006 | ref=harv}}, p.2</ref><ref>{{Cite journal|last=Brown|first=Patrick T.|last2=Li|first2=Wenhong|last3=Jiang|first3=Jonathan H.|last4=Su|first4=Hui|date=2015-12-07|title=Unforced Surface Air Temperature Variability and Its Contrasting Relationship with the Anomalous TOA Energy Flux at Local and Global Spatial Scales|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-15-0384.1|journal=Journal of Climate|volume=29|issue=3|pages=925–940|doi=10.1175/JCLI-D-15-0384.1|issn=0894-8755}}</ref> Disse drivkreftene er «eksterne» i forhold til klimasystemet, men ikke nødvendigvis eksterne i forhold til Jorden.<ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=9}}</ref> Eksempler på eksterne drivkrefter er endringer i atmosfærens sammensetning (som for eksempel økte konsentrasjoner av [[klimagass]]er) [[solluminositet]], [[vulkan]]utbrudd, og [[Milanković-syklusene|variasjoner i jordas bane]] rundt Solen.<ref name="Hegerl-2001">Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html Section 9.4.1.5: The Influence of Other Anthropogenic and Natural Forcings], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=690–691}}. "Recent estimates indicate a relatively small combined effect of natural forcings on the global mean temperature evolution of the second half of the 20th century, with a small net cooling from the combined effects of solar and volcanic forcings." [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf p. 690]</ref>
| tittel=Integrated assessment of changes in flooding probabilities due to climate change

| publikasjon=Climatic Change
Vitenskapelig forståelse av global oppvarming er økende. [[FNs klimapanel]] (IPCC) [[IPCCs femte hovedrapport|rapporterte i 2014]] at forskere var mer enn 95&nbsp;% sikker på at den globale oppvarmingen er hovedsakelig forårsaket av menneskelig ([[Antropogen|antropogene]]) aktiviteter, hovedsakelig økende konsentrasjoner av [[klimagass]]er som for eksempel [[metan]] og [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>).<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty">{{Cite web | quote=Følgende betegnelser har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten for et utfall eller resultat: så godt som sikkert 99-100&nbsp;% sannsynlighet, meget sannsynlig 90-100&nbsp;%, sannsynligvis 66-100&nbsp;%, omtrent like sannsynlig som ikke 33-66&nbsp;%, usannsynlig 0-33&nbsp;%, svært usannsynlig 0-10&nbsp;%, eksepsjonelt usannsynlig 0-1&nbsp;%. Ytterligere vilkår (ekstremt sannsynlig: 95-100&nbsp;%, mer sannsynlig enn ikke> 50-100%, mer usannsynlig enn sannsynlig 0- <50&nbsp;% og ekstremt usannsynlige 0-5&nbsp;%) kan også brukes når det er hensiktsmessig. | publisher=IPCC | url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf | title=CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers | accessdate=1 November 2015}}</ref><ref>{{Cite web | quote=The evidence for human influence on the climate system has grown since the Fourth Assessment Report (AR4). It is extremely likely that more than half of the observed increase in global average surface temperature from 1951 to 2010 was caused by the anthropogenic increase in greenhouse gas concentrations and other anthropogenic forcings together | publisher=IPCC | url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf | title=CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers | accessdate=7 March 2015}}</ref><ref>
| bind=81
{{Cite book | publisher=The National Academies Press | isbn = 0-309-14588-0 | last = America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council
| side=283&ndash;312
| title = Advancing the Science of Climate Change | location = Washington, D.C. | year = 2010
| doi=10.1007/s10584-006-9159-6}}</ref>
| url = http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 | quote = (p1) ... det er en sterk, troverdig mengde bevis, basert på flere linjer med forskning som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene er i stor grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å forstå, har kjernen i fenomen, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med alvorlig vitenskapelig debatt og nøye vurdering av alternative forklaringer. * * * (p21-22) Noen vitenskapelige konklusjoner eller teorier har blitt så grundig undersøkt og testet, og støttes av så mange uavhengige observasjoner og resultater, at deres sannsynlighet for senere å bli funnet å være feil er forsvinnende liten. Slike konklusjoner og teorier er da regnet som etablerte fakta. Dette er tilfellet for de konklusjoner som jordsystemet er under oppvarming og at mye av denne oppvarmingen er svært sannsynlig på grunn av menneskelig aktivitet.}}</ref> Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av [[fossilt brensel]] forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav.<ref name="NASA-20151112-ab" />

=== Klimagasser ===
{{Utdypende artikkel | Karbondioksid | Klimagass | Drivhuseffekt | Strålingspådriv | Jordens strålingsbalanse}} {{Se også | Liste over land etter karbondioksidutslipp }}

Drivhuseffekten er en prosessen som har å gjøre med [[absorpsjon (elektromagnetisk stråling)|absorpsjon]] og [[Emisjonsspekter|emisjon]] av [[infrarød stråling]] i gasser i en planets [[atmosfære]]. Dette fører til oppvarming av de nedre deler av atmosfæren, samt planetens overflate. Denne effekten ble fremsatt som en ide av [[Joseph Fourier]] i 1824, og oppdaget i 1860 av [[John Tyndall]].<ref>{{cite journal|last=Tyndall|first=John|title=On the Absorption and Radiation of Heat by Gases and Vapours, and on the Physical Connection of Radiation, Absorption, and Conduction|journal=Philosophical Magazine|year=1861|volume=22|series=4|pages=169–94, 273–85|url=http://rstl.royalsocietypublishing.org/content/151/1.full.pdf+html|accessdate=8 May 2013|ref=harv}}</ref>. Dette ble første gang undersøkt kvantitativt av [[Svante Arrhenius]] i 1896,<ref>{{cite web|title = The Carbon Dioxide Greenhouse Effect | work=The Discovery of Global Warming | url = http://history.aip.org/climate/co2.htm|accessdate =21 April 2009 | year=2008 | publisher=American Institute of Physics | first=Spencer|last=Weart | authorlink=Spencer R. Weart}}</ref> og ble senere utviklet i 1930-årene og 1960-årene av [[Guy Stewart Callendar]].<ref>The Callendar Effect: the life and work of Guy Stewart Callendar (1898–1964) Amer Meteor Soc., Boston. ISBN 978-1-878220-76-9</ref>

{{Multiple image | direction=vertical
| align=left
| image1=Annual greenhouse gas emissions by sector, in 2010 (color) png.png
| alt1=refer to caption and image description
| image2= Percentage share of global cumulative energy-related carbon dioxide emissions between 1751 and 2012 across different regions.svg
| alt2=refer to caption and image description
| width=220
| caption1=Årlige globale klimagassutslipp i 2010 etter sektor.
| caption2= Prosentvis andel av verdens samlede energirelaterte CO<sub>2</sub>-utslipp mellom 1751 og 2012 på tvers av ulike regioner.
}}

På jorden forårsaker de naturlig forekommende mengder klimagasser at lufttemperaturen nær overflaten blir 33 ºC varmere enn det ville vært uten disse.<ref>{{Cite book
|author=Le Treut |chapter-url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch1.html
|chapter= Chapter 1: Historical Overview of Climate Change Science |url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-1-2.html |title=FAQ 1.1 |ref=harv
|display-authors=etal}}, [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter1.pdf p. 97], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}:"To emit 240 W m–2, a surface would have to have a temperature of around -19&nbsp;°C. This is much colder than the conditions that actually exist at the Earth's surface (the global mean surface temperature is about 14&nbsp;°C). Instead, the necessary -19&nbsp;°C is found at an altitude about 5 km above the surface."</ref>{{efn|Drivhuseffekten gir en gjennomsnittlig globalt ''temperaturøkning'' på cirka 33 ºC i forhold til beregninger for et [[svart legeme]] uten noe drivhuseffekt, ikke en gjennomsnittlig ''overflatetemperatur'' på 33&nbsp;ºC. Den gjennomsnittlige verden over overflatetemperaturen er omtrent 14&nbsp;°C.}} Uten jordas atmosfære, vil dens gjennomsnittstemperatur være godt under frysepunktet til vann.<ref name=Blue>{{cite news|last=Blue|first=Jessica|title=What is the Natural Greenhouse Effect?|url=http://education.nationalgeographic.org/encyclopedia/greenhouse-effect/|accessdate=1 Jan 2015|newspaper=[[National Geographic]]}}</ref> De viktigste klimagassene er [[vanndamp]], noe som gir cirka 36-70&nbsp;% av drivhuseffekten, [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) bidrar til 9-26&nbsp;%, [[Metan]] (CH<sub>4</sub>) gir 4-9&nbsp;% og [[ozon]] (O<sub>3</sub>) gir 3-7&nbsp;%.<ref>{{Cite journal| url = http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archiveurl = https://web.archive.org/web/20080624223905/http://www.atmo.arizona.edu/students/courselinks/spring04/atmo451b/pdf/RadiationBudget.pdf| archivedate = 24 June 2008 | title = Earth's Annual Global Mean Energy Budget|first=J.T. | last=Kiehl | first2=K.E. | last2=Trenberth |format=PDF|journal=Bulletin of the American Meteorological Society| pages =197–208|volume=78|issue=2|year=1997|accessdate =21 April 2009|doi=10.1175/1520-0477(1997)078<0197:EAGMEB>2.0.CO;2 | bibcode=1997BAMS...78..197K| issn = 1520-0477| ref = harv}}</ref><ref>{{cite web| url = http://www.realclimate.org/index.php?p=142|date=6 April 2005 | title = Water vapour: feedback or forcing?|first=Gavin | last=Schmidt | authorlink=Gavin Schmidt |publisher=[[RealClimate]]|accessdate =21 April 2009}}</ref><ref>
{{cite web | first=Randy | last=Russell | publisher=[[University Corporation for Atmospheric Research]] Windows to the Universe | url = http://www.windows.ucar.edu/tour/link=/earth/climate/greenhouse_effect_gases.html&edu=high | title = The Greenhouse Effect & Greenhouse Gases | date=16 May 2007 | accessdate=27 December 2009}}</ref> Skyer påvirker også strålingsbalansen fordi de gir et drivhuslignende bidrag.

Menneskelig aktivitet har siden den industrielle revolusjon økt mengden av drivhusgasser i atmosfæren, noe som fører til økt [[strålingspådriv]] fra CO<sub>2</sub>, metan, ozon i troposfæren, [[klorfluorkarbon]]er og [[dinitrogenoksid]] (lystgass). Ifølge en studie publisert i 2007 har konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> og metan økt med henholdsvis 36&nbsp;% og 148&nbsp;% siden 1750.<ref>{{Cite web |url=http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |title=Recent Climate Change: Atmosphere Changes |last=EPA |year=2007 |website=Climate Change Science Program |publisher=United States Environmental Protection Agency |archive-url=http://web.archive.org/web/20090510053004/http://www.epa.gov/climatechange/science/recentac.html |archive-date=10 May 2009 |dead-url=yes |access-date=21 April 2009}}</ref> Disse nivåene er mye høyere enn noen gang i løpet av de siste 800 000 år, som er den perioden der pålitelige data er hentet fra [[iskjernemåling]]er.<ref>{{Cite journal|last=Spahni|first=Renato|author2=Jérôme Chappellaz |author3=Thomas F. Stocker |author4=Laetitia Loulergue |author5=Gregor Hausammann |author6=Kenji Kawamura |author7=Jacqueline Flückiger |author8=Jakob Schwander |author9=Dominique Raynaud |author10=Valérie Masson-Delmotte |author11=Jean Jouzel|date = November 2005| title = Atmospheric Methane and Nitrous Oxide of the Late Pleistocene from Antarctic Ice Cores|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1317–1321|doi=10.1126/science.1120132|pmid=16311333|bibcode = 2005Sci...310.1317S|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Siegenthaler, Urs|date = November 2005| title = Stable Carbon Cycle–Climate Relationship During the Late Pleistocene|journal=Science|volume=310|issue=5752| pages =1313–1317| url = http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/310/5752/1313|format=PDF|doi=10.1126/science.1120130|accessdate =25 August 2010|pmid=16311332|bibcode = 2005Sci...310.1313S|ref=harv |display-authors=etal}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Petit, J. R.
|date=3 June 1999
|title = Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica | journal=Nature|volume=399|issue=6735| pages =429–436
|url = http://www.daycreek.com/dc/images/1999.pdf|format=PDF |accessdate =27 December 2009|doi=10.1038/20859|bibcode = 1999Natur.399..429P|ref=harv |display-authors=etal}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Lüthi | first1 = D. | last2 = Le Floch | first2 = M. | last3 = Bereiter | first3 = B. | last4 = Blunier | first4 = T. | last5 = Barnola | first5 = J. M. | last6 = Siegenthaler | first6 = U. | last7 = Raynaud | first7 = D. | last8 = Jouzel | first8 = J. | last9 = Fischer | first9 = H. | last10 = Kawamura | first10 = K. | last11 = Stocker | first11 = T. F. | doi = 10.1038/nature06949 | title = High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present | journal = Nature | volume = 453 | issue = 7193 | pages = 379–382 | year = 2008 | pmid = 18480821|bibcode = 2008Natur.453..379L }}</ref> Mindre direkte geologiske bevis indikerer at CO<sub>2</sub>-verdier høyere enn dette har vært tilstede for rundt 20 millioner år siden.<ref>{{Cite journal|journal=Nature | title = Atmospheric carbon dioxide concentrations over the past 60 million years|year=2000|volume=406|issue=6797| pages =695–699|doi=10.1038/35021000|pmid=10963587|last1=Pearson|first1=PN|last2=Palmer|first2=MR|ref=harv
}}</ref> Energiproduksjon av [[fossilt brensel]] har produsert om lag tre fjerdedeler av økningen i CO<sub>2</sub> fra menneskelig aktivitet i løpet av de siste 20 årene. Resten av denne økningen skyldes hovedsakelig endringer i arealbruk, spesielt avskoging.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm Summary for Policymakers], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/006.htm Concentrations of atmospheric greenhouse gases ...], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf p. 7], in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> En annen betydelig kilde til menneskeskapt CO<sub>2</sub> som ikke er relatert til energibruk er utslippene fra [[Kalkbrenning|brenning]] av [[kalkstein]] for [[Klinker (sement)|sement]]produksjon, en kjemisk prosess som frigjør CO<sub>2</sub>.<ref>IPCC (2007) AR4. Climate Change 2007: Working Group III: Mitigation of Climate Change, section 7.4.5.1. https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html</ref> Estimater for globale CO<sub>2</sub> -utslipp i 2011 fra forbrenning av fossilt brensel, herunder sementproduksjon og fakling av gass var 34,8 milliarder tonn (9,5 ± 0,5 PgC), en økning på 54&nbsp;% av utslippene i 1990. Kull var ansvarlig for 43&nbsp;% av de totale utslippene, olje 34&nbsp;%, gass 18&nbsp;% , sement 4,9&nbsp;% og gassfakling 0,7&nbsp;%.<ref>{{cite journal|author1=Le Quéré, C.;|author2=Andres, R.J.|author3=Boden, T.|author4=Conway, T.|author5=Houghton, R.A.|author6=House, J.I.|author7=Marland, G.|author8=Peters, G.P.|author9=van der Werf, G.|author10=Ahlström, A.|author11=Andrew, R.M.|author12=Bopp, L.|author13=Canadell, J.G.|author14=Ciais, P.|author15=Doney, S.C.|author16=Enright, C.|author17=Friedlingstein, P.|author18=Huntingford, C.|author19=Jain, A.K.|author20=Jourdain, C.|author21=Kato, E.|author22=Keeling, R.F.|author23=Klein Goldewijk, K.|author24=Levis, S.|author25=Levy, P.|author26=Lomas, M.|author27=Poulter, B.|author28=Raupach, M.R.|author29=Schwinger, J.|author30=Sitch, S.|author31=Stocker, B.D.|author32=Viovy, N.|author33=Zaehle, S.|author34=Zeng, N.|title=The global carbon budget 1959–2011|journal=Earth System Science Data Discussions|date=2 December 2012|volume=5|issue=2|pages=1107–1157|doi=10.5194/essdd-5-1107-2012|ref=harv|bibcode = 2012ESSDD...5.1107L }}</ref>

[[File:Evidence CO2.jpg|thumb|alt=refer to caption and body text|Atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon fra 650 000 år til nær nåtid funnet ved iskjernemålinger og direkte målinger.]]

I mai 2013 ble det rapportert at avlesninger for CO<sub>2</sub> tatt på verdens primære referansested i Mauna Loa Observatory hadde nådd opp til 400 [[Parts per million|ppm]]. Ifølge professor Brian Hoskins er dette trolig første gang CO<sub>2</sub>-nivået har vært så høy på cirka 4,5 millioner år.<ref>{{cite news|url= http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-22486153
|title= Carbon dioxide passes symbolic mark|publisher= [[BBC]]|date = 10 May 2013|accessdate= 27 May 2013}}</ref><ref>{{Cite news|url= http://www.ft.com/cms/s/0/e00ba374-b9a4-11e2-bc57-00144feabdc0.html|title= CO<sub>2</sub> at highest level for millions of years|work= [[Financial Times]]|author= Pilita Clark|date = 10 May 2013|accessdate= 27 May 2013|registration=yes}}</ref> Månedlige globale CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner oversteg 400 ppm i mars 2015, trolig for første gang på flere millioner år.<ref>{{Cite web|url = http://www.nature.com/news/climate-scientists-discuss-future-of-their-field-1.17917|title = Climate scientists discuss future of their field|date = 7 July 2015|website = }}</ref> Den 12. november 2015 rapporterte [[NASA|NASA-forskere]] at menneskeskapt karbondioksid fortsetter å øke over nivåer som ikke har vært oversteget på hundretusener av år: I dag blir omtrent halvparten av alt karbondioksid frigjort fra forbrenning av fossilt brensel ikke absorberes av vegetasjon og hav, dermed forblir det i atmosfæren.<ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12 November 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13 November 2015 }}</ref>

I løpet av de tre siste tiårene av 1900-tallet var [[bruttonasjonalprodukt]]et per innbygger og [[befolkningsvekst]] de viktigste driverne for økning i utslipp av klimagasser.<ref>Rogner, H.-H., ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chap. 1, Introduction], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-1-2.html Section 1.3.1.2: Intensities], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> CO<sub>2</sub>-utslippene fortsetter å stige på grunn av forbrenning av fossilt brensel og arealbruksendringer.<ref name=nrc2008/><ref name=worldbank2010>{{cite book| year = 2010| author=World Bank | title = World Development Report 2010: Development and Climate Change| publisher=The International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 1818 H Street NW, Washington, D.C. 20433
| url =http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0,,contentMDK:21969137~menuPK:5287816~pagePK:64167689~piPK:64167673~theSitePK:5287741,00.html| isbn = 978-0-8213-7987-5| doi=10.1596/978-0-8213-7987-5| accessdate =6 April 2010| archiveurl=https://web.archive.org/web/20100305081236/http://econ.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/EXTDEC/EXTRESEARCH/EXTWDRS/EXTWDR2010/0,,contentMDK:21969137~menuPK:5287816~pagePK:64167689~piPK:64167673~theSitePK:5287741,00.html <!--Added by H3llBot-->| archivedate =5 March 2010}}</ref>{{Rp|71|date=November 2012}} Utslippene kan tilskrives ulike regioner. Kalkulasjon av utslipp som følge av endringer i arealbruk er beheftet med betydelig usikkerhet.<ref>Banuri ''et al.'', Chapter 3: Equity and Social Considerations, Section 3.3.3: Patterns of greenhouse gas emissions, and Box 3.1, [http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf pp. 92–93] in {{Harvnb|IPCC SAR WG3|1996}}.</ref><ref name=liverman/>{{Rp|289|date=November 2012}}

Scenarier for utslipp, altså estimater for endringer i fremtidige utslipp av klimagasser, har blitt utarbeidet, men er avhengig av usikre økonomiske, sosiologiske, teknologiske, og naturlige utviklinger.<ref>Fisher ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3.html Chapter 3: Issues related to mitigation in the long-term context], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch3s3-1.html Section 3.1: Emissions scenarios: Issues related to mitigation in the long term context] in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> I de fleste scenarier fortsetter utslippene å stige i løpet av dette århundret, mens i andre blir utslippene redusert.<ref>Morita, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/068.htm Chapter 2: Greenhouse Gas Emission Mitigation Scenarios and Implications], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/081.htm#2514 Section 2.5.1.4: Emissions and Other Results of the SRES Scenarios], in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref><ref>Rogner ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Ch. 1: Introduction], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-3-2-2.html Figure 1.7], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Fossile energireserver finnes i rikt monn, dermed vil ikke tilgangen på disse begrense karbonutslippene i det 21. århundre.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/003.htm Summary for Policymakers], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg3/004.htm Introduction, paragraph 6], in {{Harvnb|IPCC TAR WG3|2001}}.</ref> Utslippsscenarier kombinert med modellering av [[karbonkretsløpet]] har blitt brukt til å utarbeide estimater for hvordan atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser kan endre seg i fremtiden. Anvendes de seks «markør»-scenarier fra IPCC ''Special Report on Emissions Scenarios'', antyder disse modellene at innen år 2100 vil den atmosfæriske konsentrasjonen av CO<sub>2</sub> variere mellom 541 og 970 ppm.<ref>Prentence ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/095.htm Chapter 3: The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide] [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm Executive Summary], in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> Dette er 90-250&nbsp;% over konsentrasjonen som var i år 1750.

Massemedia og almenheten lar seg ofte forvirre av forskjellen mellom den globale oppvarmingen på den ene siden, og skader på [[ozonlaget]] på den andre. Det siste vil si nedbryting av [[ozon]] i [[stratosfæren]] forårsaket av [[klorfluorkarboner]].<ref>Newell, P.J., 2000: '' Climate for change: non-state actors and the global politics of greenhouse.'' Cambridge University Press, ISBN 0-521-63250-1.</ref><ref>{{cite web|author=Talk of the Nation |url=http://www.npr.org/2010/12/03/131785444/Americans-Fail-The-Climate-Quiz |title=Americans Fail the Climate Quiz |publisher=NPR |accessdate=27 December 2011}}</ref> Selv om det er noen sammenhenger mellom nedbryting av ozonlaget og global oppvarming, er forholdet mellom de to mekanismene ikke sterke. Redusert stratosfærisk ozon har hatt en svak avkjølende effekt på jordens overflatetemperaturer, mens økt troposfærisk ozon har hatt en noe større oppvarmende effekt.<ref>{{Cite journal|doi=10.1029/2005JD006348 | title = Role of tropospheric ozone increases in 20th-century climate change|year=2006|author=Shindell, Drew|journal=Journal of Geophysical Research |volume=111|issue=D8| pages =D08302|last2=Faluvegi|first2=Greg|last3=Lacis|first3=Andrew|last4=Hansen|first4=James|last5=Ruedy|first5=Reto|last6=Aguilar|first6=Elliot|bibcode=2006JGRD..11108302S|ref=harv}}</ref>

=== Aerosoler og sot ===
[[File:ShipTracks MODIS 2005may11.jpg|left|thumb|alt=Refer to caption|[[Skipsspor]] (forårsaket av havgående skip) kan sees som linjer i disse skyene over Atlanterhavet på østkysten av USA. Atmosfæriske partikler fra disse og andre kilder kan ha en stor effekt på klimaet gjennom indirekte effekt av [[aerosol]]er.]]

[[Global dimming]] er en gradvis reduksjon i mengden av direkte global [[irradians]] på jordens overflate. Fenomenet ble observert fra 1961 til minst 1990.<ref>{{Cite book| isbn = 978-0-521-88009-1
| title = Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis| year = 2007| editor-last = Solomon| editor-first = S| editor2 = D. Qin| editor3 = M. Manning| editor4 = Z. Chen| editor5 = M. Marquis| editor6 = K.B. Averyt| editor7 = M. Tignor| editor8 = H.L. Miller| chapter = 3.4.4.2 Surface Radiation| chapterurl = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch3s3-4-4-2.html}}</ref> Luftbårne partikler kjent som ''[[aerosol]]er'' blir produsert av vulkaner og [[forurensning]], og antas å være den viktigste årsaken til dimming. De utøver en kjølende effekt ved å øke refleksjon av innkommende sollys. Virkningene av produkter fra forbrenning av fossilt brensel, CO<sub>2</sub> og aerosoler, har delvis motvirket hverandre i de siste tiårene, slik at netto oppvarming har vært redusert grunn av økningen av andre klimagasser enn CO<sub>2</sub>, som metan.<ref name="pmid10944197">{{Cite journal |title = Global warming in the twenty-first century: an alternative scenario |journal=Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. |volume=97 |issue=18 |pages= 9875–80 |year= 2000 |last1=Hansen |first1=J |last2=Sato |first2=M |last3=Ruedy |first3=R
|last4=Lacis |first4=A |last5=Oinas |first5=V |doi=10.1073/pnas.170278997|pmid=10944197
|pmc=27611|bibcode=2000PNAS...97.9875H |ref = harv}}</ref> Strålingspådrivet som skyldes aerosoler er tidsmessig begrenset på grunn av de prosessene som fjerner aerosoler fra atmosfæren. Fjerning som forårsakes av skyer og nedbør gir troposfærisk aerosoler en atmosfærisk levetid på bare én uke, mens [[stratosfæren|stratosfæriske]] aerosoler kan forbli i atmosfæren i noen år. Karbondioksid har en levetid på et århundre eller mer, dermed vil endringer av innholdet av aerosoler bare forsinke klimaendringene på grunn av karbondioksid.<ref>{{cite journal
|last1=Ramanathan |first1=V.|last2=Carmichael |first2=G.|title = Global and regional climate changes due to black carbon|journal=Nature Geoscience|volume=1 |issue=4 | pages =221–227
|year=2008|doi=10.1038/ngeo156|bibcode = 2008NatGe...1..221R|ref=harv}}</ref> ''Svart karbon'' eller sot (fra engelsk: «black carbon») kommer på andre plass etter karbondioksid for sitt bidrag til den globale oppvarmingen.<ref>V. Ramanathan and G. Carmichael, ''supra'' note 1, at 221 (". . . emissions of black carbon are the second strongest contribution to current global warming, after carbon dioxide emissions.") Numerous scientists also calculate that black carbon may be second only to CO<sub>2</sub> in its contribution to climate change, including Tami C. Bond & Haolin Sun, ''Can Reducing Black Carbon Emissions Counteract Global Warming'', ENVIRON. SCI. TECHN. (2005), at 5921 ("BC is the second or third largest individual warming agent, following carbon dioxide and methane."); ''and'' J. Hansen, ''A Brighter Future'', 53 CLIMATE CHANGE 435 (2002), ''available at'' http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf (calculating the climate forcing of BC at 1.0±0.5 W/m<sup>2</sup>).</ref>

I tillegg til sin direkte effekten på spredning og absorbering av solstråling, har aerosoler en indirekte virkninger på [[Jordens strålingsbalanse]]. Sulfataerosoler fungerer som [[kondensasjonskjerne]]r som dermed føre til skyer får flere og mindre skydråper. Disse skyene reflekterer solstrålingen mer effektivt enn skyer med færre og større dråper, et fenomen kjent som ''Twomey-effekt''.<ref>{{Cite journal |author=Twomey, S.|year= 1977 |title = Influence of pollution on shortwave albedo of clouds
|journal=J. Atmos. Sci.|volume=34 |issue=7 |pages= 1149–1152 |doi=10.1175/1520-0469(1977)034<1149:TIOPOT>2.0.CO;2 |bibcode=1977JAtS...34.1149T |issn= 1520-0469
|ref=harv}}</ref> Denne effekten fører også til at dråper i skyer får mer ensartet størrelse, noe som reduserer veksten av regndråper og gjør skyen mer reflekterende i forhold til innkommende sollys. Dette er kjent som ''Albrecht-effekt''.<ref>{{Cite journal |author= Albrecht, B. |year=1989
|title = Aerosols, cloud microphysics, and fractional cloudiness |journal=Science |volume=245 |issue=4923 |pages =1227–1239 |doi=10.1126/science.245.4923.1227 |pmid=17747885 |bibcode=1989Sci...245.1227A |ref= harv}}</ref> Indirekte effekter er mest merkbar i marine [[stratus]]skyer, og har svært liten strålingseffekt på konvektive skyer. Indirekte effekter av aerosoler utgjør den største usikkerheten i strålingspådriv.<ref>IPCC, "[http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-05.PDF Aerosols, their Direct and Indirect Effects]", pp. 291–292 in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref>

[[Sot]] kan både ha en kjølende og varmende effekt på jordens klimasystem, avhengig av om det er luftbårent eller om det avsettes. Atmosfærisk sot absorberer direkte solstråling som da varmer opp atmosfæren og kjøler overflaten. I isolerte områder med høy produksjon av sot, for eksempel landsbygden i India, kan så mye som 50&nbsp;% av overflateoppvarmingen på grunn av klimagasser bli maskert av den såkalte ''Asiatiske brune sky''.<ref>{{Cite journal| doi = 10.1073/pnas.0500656102| pmid = 15749818| last1 = Ramanathan | first1 = V.| last2 = Chung | first2 = C.| last3 = Kim | first3 = D.| last4 = Bettge | first4 = T.| last5 = Buja | first5 = L.| last6 = Kiehl | first6 = J. T.| last7 = Washington | first7 = W. M.
| last8 = Fu | first8 = Q.| last9 = Sikka | first9 = D. R.| last10 = Wild | first10 = M.| title = Atmospheric brown clouds: Impacts on South Asian climate and hydrological cycle| year = 2005
| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 102| pages = 5326–5333
| url = http://www.pnas.org/content/102/15/5326.full| format = Full free text| issue = 15| pmc = 552786|bibcode = 2005PNAS..102.5326R }}</ref> Når sot blir avsatt, spesielt på isbreer eller på isen i arktiske strøk, vil den nedre [[albedo|overflatealbedo]] også direkte varme overflaten.<ref>
{{cite web |author= Ramanathan, V.|title = Report Summary |year= 2008 |work= Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia |publisher= United Nations Environment Programme |url= http://www.rrcap.unep.org/abc/impact/files/ABC_Report_Summary_Final.pdf |format=PDF|display-authors=etal}}</ref> Påvirkninger av atmosfæriske partikler, inkludert sot, er størst i tropene og subtropene, spesielt i Asia, mens effektene av klimagasser er dominerende i de ekstratropene<!--Hva er relevant norsk oversettelse for extratropics? --> og sørlige halvkule.<ref>
{{cite web |author= Ramanathan, V.|title= Part III: Global and Future Implications
|year= 2008 |work= Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia
|publisher= United Nations Environment Programme |url= http://www.rrcap.unep.org/abc/publication/Part%20III.pdf |format=PDF|display-authors=etal}}</ref>

[[File:Changes in total solar irradiance and monthly sunspot numbers, 1975-2013.png|thumb|alt=Refer to caption and adjacent text|Endringer i total solinnstråling og månedlige antall [[solflekk]]er siden midten av 1970-årene.{{byline|Hansen J, Kharecha P, Sato M, Masson-Delmotte V, Ackerman F, et al.}}]]

[[Fil:Radiative-forcings.svg|thumb|alt=Refer to caption|Bidrag av naturlige faktorer og menneskelige aktiviteter til [[strålingspådriv]] av klimaendringer.<ref name="ipcc radiative forcing">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spm.html Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/spmsspm-human-and.html Human and Natural Drivers of Climate Change], Figure SPM.2, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.
</ref> Strålingspådriv verdiene er for 2005 og relativt til førindustriell tid (1750).<ref name="ipcc radiative forcing"/> Bidraget av solinnstråling til strålingspådrivet er 5&nbsp;% av verdien av det kombinerte strålingspådrivet som skyldes økninger i de atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid, atmosfærisk metan og nitrogenoksid.<ref name="epa solar activity">{{cite book
| year=2009 | contribution=3.2.2 Solar Irradiance | title=Volume 3: Attribution of Observed Climate Change | series=Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act. EPA's Response to Public Comments | publisher= US Environmental Protection Agency | author=US Environmental Protection Agency | url=http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html#2-2
| accessdate=June 23, 2011| archiveurl= https://web.archive.org/web/20110616210216/http://www.epa.gov/climatechange/endangerment/comments/volume3.html| archivedate=16 June 2011 | deadurl= no}}</ref> {{byline|Leland McInnes}}]]

=== Solaktivitet ===
Siden 1978 har variasjoner i solinnstrålingen blitt målt av satellitter.<ref>
{{harvnb|US NRC|2008|p=6}}</ref> Disse målingene viser at solens strålingspådriv ikke har økt i denne perioden, slik at oppvarmingen de siste 40 årene ikke kan tilskrives en økning i solenergi som når jorden.

Klimamodeller har blitt brukt til å undersøke hvilken rolle solen har i for de siste års klimaendringer.<ref>Hegerl, ''et al''.,[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> Modellene er ikke i stand til å reprodusere den raske oppvarmingen som er observert de siste tiårene når de bare tar hensyn til variasjoner i solens energiproduksjon og vulkansk aktivitet. Modellene er imidlertid i stand til å simulere de observerte temperaturendringer gjennom 1900-tallet når de inkluderer alle de viktigste ytre drivkrefter, inkludert menneskelige påvirkninger og naturlig pådriv.

En annen rekke av bevis er ulik temperaturendringer på ulike nivåer i jordens atmosfære.<ref> {{cite web
|date=November 2009 |author1=Simmon, R. |author2=D. Herring | title=Notes for slide number 7, titled "Satellite evidence also suggests greenhouse gas warming," in presentation, "Human contributions to global climate change" | url=http://www.climate.gov/#understandingClimate/presentationLibrary | publisher=Presentation library on the U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration's Climate Services website
| accessdate=23 June 2011| archiveurl=https://web.archive.org/web/20110703210729/http://www.climate.gov/| archivedate= 3 July 2011 | deadurl= no}}</ref> Grunnleggende fysiske lover krever at drivhuseffekten produserer oppvarming av den lavere atmosfæren (troposfæren), men kjøling av den øvre atmosfæren (stratosfæren).<ref>Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/faq-9-2.html Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}. <!-- Hegerl --></ref><ref name=Randel2009>{{Cite journal|doi=10.1029/2008JD010421 | title = An update of observed stratospheric temperature trends|year=2009|author=Randel, William J.|journal=Journal of Geophysical Research|volume=114|issue=D2| pages =D02107|last2=Shine|first2=Keith P.|last3=Austin|first3=John|last4=Barnett|first4=John|last5=Claud|first5=Chantal|last6=Gillett|first6=Nathan P.|last7=Keckhut|first7=Philippe|last8=Langematz|first8=Ulrike|last9=Lin|first9=Roger|displayauthors=3|bibcode=2009JGRD..11402107R|ref=harv}}</ref> Nedbryting av ozonlaget på grunn av utslipp av [[kuldemedium|kuldemedier]] har også resultert i en sterk avkjølende effekt i stratosfæren. Hvis solens variasjoner var ansvarlige for den observerte oppvarmingen, skulle både oppvarmingen av troposfæren og stratosfæren kunne forventes.<ref>{{Harvnb|USGCRP|2009|p=20}}</ref>

=== Variasjoner i jordas bane ===
{{Hoved|Milanković-syklusene}}

Hellingen av jordaksen og formen på jordens bane rundt solen varierer noe over titusener av år. Dette endrer klimaet ved å endre årstider og fordeling av innkommende [[Solinnstråling|solenergi]] etter breddegrad på jordoverflaten.<ref>{{Cite journal
|last1 = Kaufman | first1 = D. S.| last2 = Schneider | first2 = D. P.| last3 = McKay | first3 = N. P.| last4 = Ammann | first4 = C. M.| last5 = Bradley | first5 = R. S.| last6 = Briffa | first6 = K. R.| last7 = Miller | first7 = G. H.| last8 = Otto-Bliesner | first8 = B. L.| last9 = Overpeck | first9 = J. T.| last10 = Vinther | first10 = B. M.| author32 = Arctic Lakes 2k Project Members| last11 = Abbott | first11 = M.| last12 = Axford | first12 = M.| last13 = Bird | first13 = Y.| last14 = Birks | first14 = B.| last15 = Bjune | first15 = H. J. B.| last16 = Briner | first16 = A. E.| last17 = Cook | first17 = J.| last18 = Chipman | first18 = T.| last19 = Francus | first19 = M.| last20 = Gajewski | first20 = P.| last21 = Geirsdottir | first21 = K.| last22 = Hu | first22 = A.| last23 = Kutchko | first23 = F. S.| last24 = Lamoureux | first24 = B.| last25 = Loso | first25 = S.| last26 = MacDonald | first26 = M.| last27 = Peros | first27 = G.| last28 = Porinchu | first28 = M.| last29 = Schiff | first29 = D.| last30 = Seppa | first30 = C.| last31 = Seppa | first31 = H.| title = Recent Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling| doi = 10.1126/science.1173983| journal = Science| volume = 325| issue = 5945| pages = 1236–1239| year = 2009| pmid = 19729653|bibcode = 2009Sci...325.1236K }}</ref><ref>{{cite web | title = Arctic Warming Overtakes 2,000 Years of Natural Cooling | url = http://www2.ucar.edu/news/846/arctic-warming-overtakes-2000-years-natural-cooling | publisher=UCAR | date =3 September 2009 | accessdate =8 June 2011}}</ref><ref>{{Cite news | last =Bello | first = David | title = Global Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling | url = http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=global-warming-reverses-arctic-cooling | work=Scientific American | date = 4 September 2009 | accessdate =8 June 2011}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Mann | first1 = M. E. | last2 = Zhang | first2 = Z. | last3 = Hughes | first3 = M. K. | last4 = Bradley | first4 = R. S. | last5 = Miller | first5 = S. K. | last6 = Rutherford | first6 = S. | last7 = Ni | first7 = F. | doi = 10.1073/pnas.0805721105 | title = Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 105 | issue = 36 | pages = 13252–7 | year = 2008 | pmid = 18765811| pmc = 2527990|bibcode = 2008PNAS..10513252M }}</ref> Banesykluser som er gunstig for å gi istid er ikke ventet i løpet av de neste 50 000 årene.<ref>{{Cite journal | doi = 10.1126/science.1076120| title = CLIMATE: An Exceptionally Long Interglacial Ahead?| journal = Science| volume = 297| issue = 5585| pages = 1287–8| year = 2002| last1 = Berger | first1 = A.| pmid=12193773}}</ref><ref>{{Cite book
|isbn=978-1-107-66182-0|title=Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
|year=2013|publisher=Cambridge University Press|editors=Stocker T.F. |display-editors=etal
|chapter=Information from paleoclimate archives|author=Masson-Delmotte V.M.|pages=383–464
|display-authors=etal}}</ref>

== Tilbakekobling==
[[File:Aerial view of the edge of the ice in Nunavut 2.jpg|thumb|left|Havis her fra i [[Nunavut]] i det nordlige Canada, reflekterer sollys, mens åpen hav absorberer sollys noe som akselererer smeltingen.]]

Klimasystemet inneholder flere ''[[tilbakekobling]]smekanismer'' som endrer responsen til systemet ved forandringer av de ytre drivkrefter. Positive tilbakekobling er økning av responsen til klimasystemet ved et begynnende pådrag, mens negative tilbakekoblinger redusere dem.<ref name="Jackson feedbacks">{{Kilde artikkel |author1=Jackson, R. |author2=A. Jenkins | title=Vital signs of the planet: global climate change and global warming: uncertainties | date=17 November 2012 | url=http://climate.nasa.gov/uncertainties | publisher=Earth Science Communications Team at NASA's Jet Propulsion Laboratory / California Institute of Technology | ref=harv}}</ref>

Det finnes en rekke tilbakekoblingmekanismer i klimasystemet som vanndamp, endringer av isens [[Albedo|albedo effekt]] (utbredelse av snø- og isdekket påvirke hvor mye jordoverflaten absorberer og reflekterer av innkommende sollys), skyer, og endringer i jordens karbonkretsløp (for eksempel frigjøring av karbon fra [[Jord|jordsmonnet]]).<ref>{{Cite journal | title=The Carbon Cycle: Feature Articles: Effects of Changing the Carbon Cycle | author=Riebeek, H. | date=16 June 2011
| url=http://www.earthobservatory.nasa.gov/Features/CarbonCycle/page5.php | publisher=Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office located at NASA Goddard Space Flight Center
| ref=harv}}</ref> Den største negative tilbakekoblingen er energien som jordens overflate [[strålingsavkjøling|utstråler]] i verdensrommet som [[infrarød stråling]].<ref>{{Cite book
| author=US National Research Council | year=2003 | title=Understanding Climate Change Feedbacks | chapter=Ch. 1 Introduction | url=http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=10850&page=19 | publisher=National Academies Press | location=Washington, D.C., USA | ref=harv}}, p.19</ref> I henhold til [[Stefan-Boltzmanns lov]] vil en dobling av den [[Det absolutte nullpunkt|absolutte temperatur]] (målt i [[kelvin]]),{{efn|En temperaturstigning fra 10&nbsp;°C til 20&nbsp;°C er '''ikke''' en dobling av [[Det absolutte nullpunkt|absolutte temperatur]]. En økning fra (273 + 10) K {{=}} 283 K til (273 + 20) K {{=}} 293 K er en økning på (293-283)/283 {{=}} 3,5%}} føre til at utstrålt energi øker med en faktor på 16 (fra 2. til 4. potens).<ref>{{Cite journal | author=Lindsey, R. | date=14 January 2009 |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Features/EnergyBalance/page4.php | title=Earth's Energy Budget (p.4), in: Climate and Earth's Energy Budget: Feature Articles | publisher=Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office, located at NASA Goddard Space Flight Center
| ref=harv}}</ref>

Tilbakekoblinger er en viktig faktor for å bestemme sensitiviteten til klimasystemet med hensyn til økt atmosfæriske konsentrasjonen av klimagasser. Om andre faktorer holdes like, vil en høyere ''[[klimafølsomhet]]'' bety at større oppvarmingen vil skje for en gitt økning i klimagass pådraget.<ref>{{Cite book | author=US National Research Council | year=2006 | title=Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years | chapter=Ch. 1 Introduction to Technical Chapters | url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11676&page=26 | publisher=National Academies Press | location=Washington, D.C., USA | ref=harv}}, pp.26-27</ref> Usikkerhet når det gjelder effekten av tilbakekoblinger er en viktig grunn til at ulike klimamodeller projisere forskjellige størrelser for oppvarming for et gitt scenario for pådragsendring. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvilken rolle skyer<ref name="Jackson feedbacks" /> og karbonsyklusens tilbakekoblinger har i klimaprojeksjoner.<ref>{{Cite journal
| title=2012 American Meteorological Society (AMS) Information Statement on Climate Change
| author=AMS Council | date=20 August 2012 | url=http://www.ametsoc.org/policy/2012climatechange.html | publisher=AMS | location=Boston, Massachusetts, USA | ref=harv}}</ref>

Klimapanelets projeksjoner for de utvalgte utslippsscenarier er klassifisert i intervallet for ''«sannsynlig»'' (større enn 66&nbsp;% sannsynlighet basert på ekspertvurderinger)<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty"/>. Imidlertid gjenspeiler ikke klimapanelets projeksjoner hele spekteret av usikkerhet.<ref name="meehl 2007 global warming projections"/> Den nedre ende av det «sannsynlig» intervallet synes å være bedre begrenset enn den øvre delen.<ref name="meehl 2007 global warming projections"/>


== Klimamodeller ==
== Klimamodeller ==
{{Hoved|Global klimamodell}}
{{Hovedartikkel|Klimamodell}}
De viktigste verktøyene for å beregne det fremtidige klimaet er ved bruk av matematiske modeller basert på fysiske prinsipper inkludert [[væskedynamikk]], [[termodynamikk]] og [[strålingspådriv]]. Selv om klimaforskerne prøver å inkludere så mange faktorer som mulig, så er det ikke til å komme unna at forenklinger av systemet må gjennomføres. Dette er på grunn av begrensninger i regnekapasiteten i superdatamaskinene som skal kjøre modellene og begrensninger i kunnskapen om Jordens klimasystem. Alle moderne klimamodeller er egentlig mange mindre modeller for ulike deler av Jorden satt sammen i en stor modell. Disse inkluderer en atmosfærisk modell for luftstrømmer, temperatur, skyer og andre atmosfæriske egenskaper; en havmodell som beregner temperatur, [[Salinitet|saltkonsentrasjon]] og [[havstrøm]]mer; modeller for isdekket på land og på havet; en modell for overføring av varme og fuktighet fra jord og vegetasjon til atmosfæren. Noen modeller inkluderer også behandling av kjemiske og biologiske prosesser.<ref>http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter7.pdf</ref> Oppvarming som følge av en økning i klimagasser er ikke en forutsetning for modellene; det er heller et resultat fra samspillet mellom klimagasser, strålingspådrivet og andre fysiske egenskaper.<ref>http://books.google.com/books?id=sx6DFr8rbpIC&dq</ref> Selv om mye av variasjonen i resultatet av modellkjøringene er avhengig av at man bruker klimagassene som en parameter, så varierer temperatureffekten av konsentrasjonen til en spesifikk klimagass med hvilken modell som blir brukt. Representasjonen av skyer er en av hovedårsakene til usikkerhet i nåtidens modeller.<ref>http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/271.htm</ref>


{{Multiple image
Globale beregninger fra klimamodeller bruker som oftest estimater av klimagassutslipp fra [[FNs klimapanel]]. I tillegg til menneskeskapte utslipp, så inkluderer noen modeller simuleringer av [[karbonsyklus]]en; dette viser generelt en positiv tilbakekobling, men denne responsen er usikker. Noen studier som fokuserer på observasjoner viser også en positiv tilbakekobling.<ref>http://www.agu.org/pubs/crossref/2006/2005GL025540.shtml</ref><ref>http://www.iop.org/EJ/article/1748-9326/1/1/014001/erl6_1_014001.html</ref><ref>http://www.pik-potsdam.de/~victor/recent/scheffer_etal_T_CO2_GRL_in_press.pdf</ref> Tar man i betraktning usikkerheter i blant annet fremtidige konsentrasjoner av klimagasser, så regner FNs klimapanel med en oppvarming som ligger i området fra 0,3&nbsp;°C til 4,8&nbsp;°C ved utgangen av dette århundret.
|direction=vertikal
|align=right
|image1=Global Warming Predictions.png
|alt1=refer to caption
|image2=Projected change in annual mean surface air temperature from the late 20th century to the middle 21st century, based on SRES emissions scenario A1B.png| alt2=refer to caption and image description
|width=220
|caption1=Beregninger av global oppvarming utarbeidet i eller før 2001 fra en rekke klimamodeller definert i Special Report on Emissions Scenarios som utslippscenario «A2», som forutsetter at ingen tiltak iverksettes for å redusere utslipp og regionalt delt økonomisk utvikling.
|caption2=Anslått endring i årsmiddeloverflate-</br> lufttemperatur fra slutten av det 1900-tallet til midten av det 21. århundre, basert på et middels utslippsscenario (SRES A1B).
<ref>
{{Cite journal
| author=NOAA
| date= January 2007
| work=GFDL Climate Modeling Research Highlights
| title=Patterns of greenhouse warming
| url=http://www.gfdl.noaa.gov/cms-filesystem-action/user_files/kd/pdf/gfdlhighlight_vol1n6.pdf
| volume=1
| issue=6
| publisher=The National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL)
| location=Princeton, New Jersey, USA
| ref=harv
}}, revision 2 February 2007, 8:50.08 AM.
</ref> Dette scenariet forutsetter at ingen fremtidige politikk er vedtatt for å begrense utslippene av klimagasser. {{byline|[[NOAA]] Geophysical Fluid Dynamics Laboratory}}<ref>
{{Cite journal | url=http://www.gfdl.noaa.gov/patterns-of-greenhouse-warming-ar4
| title=NOAA GFDL Climate Research Highlights Image Gallery: Patterns of Greenhouse Warming
| publisher=NOAA GFDL | date=9 October 2012 | author=NOAA Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL) | ref=harv}}</ref>}}


En [[klimamodell]] er en [[matematisk modell]] av de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som påvirker klimasystemet.<ref>IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/annexessglossary-a-d.html Glossary A-D]: "Climate Model", in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> Slike modeller er basert på vitenskapelige disipliner som [[fluiddynamikk]] og [[termodynamikk]], så vel som fysiske prosesser som [[stråling]]. Modellene kan brukes til å forutsi en rekke variabler som lokal luftbevegelse, temperatur, skyer, og andre atmosfæriske egenskaper, samt havtemperatur, [[Salinitet|saltinnhold]] og [[Havstrøm|sirkulasjon]], isdekke på land og sjø, overføring av varme og fuktighet fra jord og vegetasjon til atmosfæren, samt kjemiske og biologiske prosesser, i tillegg til flere andre.
Modeller blir også brukt for å undersøke årsakene til nylige klimaendringer ved å sammenligne observerte endringer med de som modellene forutså ut fra diverse naturlige og menneskeskapte årsaker. Selv om disse modellene ikke forbinder oppvarmingen fra 1910 til 1945 utvetydig til enten naturlige eller menneskeskapte årsaker, så indikerer de at oppvarmingen siden 1970 er dominert av menneskeskapte utslipp av klimagasser.


Selv om forskerne forsøker å få med så mange prosesser som mulig, er forenklinger av selve klimasystemet uunngåelig på grunn av begrensninger av maskinkraft og begrensninger i kunnskap om klimasystemet. Resultater fra modellene kan også variere på grunn av ulike klimagassers konsentrasjon og modellens klimafølsomhet. For eksempel er usikkerheten i klimapanelets anslag fra 2007 forårsaket av for det første, bruk av flere modeller<ref name="meehl 2007 global warming projections">{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-5-4-6.html |title=Sec 10.5.4.6 Synthesis of Projected Global Temperature at Year 2100] | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref> med ulik følsomhet for klimagasskonsentrasjoner,<ref>{{Cite book
Den fysiske realismen i modellene blir testet ved å undersøke deres evne til å simulere nåværende eller tidligere klimaforhold.<ref>http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter8.pdf</ref> Nåværende klimamodeller produserer en god tilnærming til globale temperaturendringer gjennom de siste 100 år, men de simulerer ikke alle aspekter ved klimaet. Ikke alle effekter av den globale oppvarmingen er nøyaktig beregnet av klimamodellene. For eksempel, så har nedgangen i isdekket i Arktis vært raskere enn det som ble forutsatt.
| year=2009 | title=Global Climate Change Impacts in the United States | chapter=Global Climate Change | url=http://www.globalchange.gov/publications/reports/scientific-assessments/us-impacts/full-report/global-climate-change | editor=Karl, TR| publisher=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-14407-0 | ref=harv|display-editors=etal}}</ref> . For det andre bruk av ulike estimater for menneskelige framtidige utslipp av klimagasser,<ref name="meehl 2007 global warming projections"/> For det tredje eventuelle andre utslipp fra klimarelaterte tilbakekoblinger som ikke var inkludert i modellene klimapanelet brukte til å forberede sin rapport, det vil si klimagass frigjort fra permafrost.<ref name="NSDIC_permafrost_study">{{Cite journal |journal=Tellus Series B
|author1=KEVIN SCHAEFER |author2=TINGJUN ZHANG |author3=LORI BRUHWILER |author4=ANDREW P. BARRETT |title = Amount and timing of permafrost carbon release in response to climate warming|year=2011|volume=63|issue=2|pages= 165–180|doi=10.1111/j.1600-0889.2011.00527.x|bibcode = 2011TellB..63..165S |ref=harv}}</ref>


Modellene antar ikke at klimaet vil bli varmere på grunn av økende nivåer av klimagasser. I stedet forutsier modellene hvordan klimagasser vil samhandle med strålingspådriv og andre fysiske prosesser. Oppvarming eller kjøling er derfor et resultat, ikke en forutsetning i modellene.<ref>{{Cite book|last=Hansen |first=James|contribution= Climatic Change: Understanding Global Warming|title=One World: The Health & Survival of the Human Species in the 21st century|accessdate =18 August 2007|year=2000 |publisher=Health Press (New Mexico) |editor=Robert Lanza|pages=173–190|isbn = 0-929173-33-3|url= https://books.google.com/?id=sx6DFr8rbpIC&dq=robert+lanza&printsec=frontcover}}</ref>
== Skepsis ==
{{Kritikk-seksjon}}
{{Opprydning-seksjon|God tekstflyt mangler}}
: ''Utdypende artikkel: [[Klimaskepsis]]''
[[Fil:Co2 417k.svg|thumb|Variasjoner i CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen (tidsaksen i tusen år før nåtid). De menneskelige utslippene førte til en økning (rød del av kurven) som er uten sidestykke i hvert fall gjennom de siste 417&nbsp;000&nbsp;år.]]
[[Fil:Global_Warming_Predictions.png|thumb|Kalkuleringer av den globale oppvarmingen fra en rekke med klimamodeller, som er basert på et utslippsscenario hvor ingenting blir gjort for å bremse oppvarmingen.]]
[[Fil:Global_Warming_Predictions_Map.jpg|thumb|Den geografiske fordelingen av oppvarmingen gjennom 2000-tallet er kalkulert med modellen HadCM3. Figuren er basert på et utslippsscenario hvor ingenting blir gjort for å bremse oppvarmingen.]]


Skyer og deres effekt er spesielt vanskelig å forutse. Forbedret modeller for representasjon av skyer er derfor et viktig tema i dagens forskning.<ref>Stocker ''et al.'',[http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/260.htm Chapter 7: Physical Climate Processes and Feedbacks], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/271.htm Section 7.2.2: Cloud Processes and Feedbacks], in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> En annen fremtredende problemstilling er å utvide og forbedre representasjoner av karbonkretsløpet.<ref>{{Cite journal
Noen kretser, ofte utenfor klimatologien, avdramatiserer eller tilbakeviser sammenhengen mellom den globale oppvarmingen og den menneskelige aktiviteten. De fleste moderate klimaskeptikere aksepterer at det er en sammenheng mellom den globale oppvarmingen og menneskelige klimagassutslipp, men mener at effektene av mange av de konkrete [[klimapolitikk|klimapolitiske]] tiltakene som har blitt foreslått ikke vil stå i forhold til kostnadene, og at andre gode formål blir skadelidende. Den samme gruppen mener at utslippsreduksjoner i størrelsesorden 80 prosent innen 2050 vil være urealistisk å oppnå, all den tid FN legger til grunn at 18 prosent av de globale utslippene stammer fra landbruket.<ref>http://www.fao.org/newsroom/en/news/2006/1000448/index.html</ref> En påstand er at den registrerte temperaturøkningen kommer av at klimaet var spesielt kaldt i slutten av middelalderen da den lille istiden slo inn, og at senere temperaturøkninger representerer en normalisering i forhold til denne istiden. Andre påstander går på at effekten av CO<sub>2</sub> er begrenset, og at det ikke er noen sterk positiv og monoton sammenheng mellom CO<sub>2</sub> og de historiske temperaturerene. Dette har klimaskeptikere begrunnet med at rekonstruksjoner fra istapper viser en 800 års forsinkelse i korrelasjonen mellom økt temperatur og økt CO<sub>2</sub>-nivå.<ref>http://joannenova.com.au/global-warming/ice-core-graph/</ref> Videre har man hatt perioder hvor CO<sub>2</sub>-nivået har økt, mens den globale middeltemperaturen har falt, noe som klimaskeptikerne hevder svekker den kausale sammenhengen.<ref>http://www.grist.org/article/what-about-mid-century-cooling</ref>
|last=Torn|first=Margaret|author2=Harte, John|year=2006|title= Missing feedbacks, asymmetric uncertainties, and the underestimation of future warming|journal=Geophysical Research Letters
I det anerkjente tidsskriftet NewScientist tilbakevises imidlertid disse påstandene<ref>http://www.newscientist.com/article/dn11645-climate-myths-we-are-simply-recovering-from-the-little-ice-age.html</ref><ref>http://www.newscientist.com/article/dn11659-climate-myths-ice-cores-show-co2-increases-lag-behind-temperature-rises-disproving-the-link-to-global-warming.html</ref><ref>http://www.newscientist.com/article/dn11640-climate-myths-ice-cores-show-co2-rising-as-temperatures-fell.html</ref> som endel av de mange mytene<ref>http://www.newscientist.com/article/dn11462-climate-change-a-guide-for-the-perplexed.html</ref> som har oppstått i klimadebatten.
|volume=33|issue=10|pages =L10703|url= http://www.webpages.uidaho.edu/envs501/downloads/Torn%20%26%20Harte%202006.pdf
|accessdate =4 March 2007|doi=10.1029/2005GL025540|bibcode=2006GeoRL..3310703T
|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Harte|first=John|author2=Saleska, Scott |author3=Shih, Tiffany|year=2006|title = Shifts in plant dominance control carbon-cycle responses to experimental warming and widespread drought|journal=Environmental Research Letters|volume=1|issue=1|page =014001|accessdate =2 May 2007|doi=10.1088/1748-9326/1/1/014001| bibcode=2006ERL.....1a4001H|url = http://www.iop.org/EJ/article/1748-9326/1/1/014001/erl6_1_014001.html|ref=harv}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Scheffer|first=Marten|author2=Brovkin, Victor|author3=Cox, Peter|title= Positive feedback between global warming and atmospheric CO<sub>2</sub> concentration inferred from past climate change
|journal=Geophysical Research Letters|volume=33|issue=10|year=2006|pages= L10702
|bibcode=2006GeoRL..3310702S|doi=10.1029/2005gl025044|accessdate =4 May 2007
|url = http://www.pik-potsdam.de/~victor/recent/scheffer_etal_T_CO2_GRL_in_press.pdf|ref=harv
}}</ref>


Modeller brukes også til å undersøke årsakene til nylige klimaendringer ved å sammenligne de observerte endringene med de som modellene prognoserer ut fra ulike naturlige og menneskeskapte effekter. Selv om disse modellene ikke entydig forklarer oppvarmingen som skjedde i årene rundt 1910-194,5 til å enten skyldes naturlig variasjoner eller menneskelige effekter, tyder de på at oppvarmingen siden 1970 er dominert av utslipp av klimagasser som menneskeskapte.<Ref name = "Hegerl-2001"/>
I kontrast til påstanden om konsensus, finner vi en lang liste av klimaforskere og andre forskere som har publisert arbeider som avviker helt eller delvis fra IPCCs antagelser om klima. Prominente klimaskeptikere inkluderer Syun-Ichi Akasofu, Claude Allègre, John Christy<ref>http://online.wsj.com/article/SB119387567378878423.html?mod=opinion_main_commentaries «I'm sure the majority (but not all) of my IPCC colleagues cringe when I say this, but I see neither the developing catastrophe nor the smoking gun proving that human activity is to blame for most of the warming we see. Rather, I see a reliance on climate models (useful but never «proof») and the coincidence that changes in carbon dioxide and global temperatures have loose similarity over time.»</ref>, Petr Chylek, William M. Gray<ref>http://news.bbc.co.uk/1/hi/in_depth/sci_tech/2000/climate_change/1023334.stm «This small warming is likely a result of the natural alterations in global ocean currents which are driven by ocean salinity variations. Ocean circulation variations are as yet little understood. Human kind has little or nothing to do with the recent temperature changes. We are not that influential.»[8] «I am of the opinion that [global warming] is one of the greatest hoaxes ever perpetrated on the American people.»</ref>, Craig D. Idso, Patrick Michaels, William Kininmonth, Richard Lindzen<ref>http://www-eaps.mit.edu/faculty/lindzen/OpEds/LindzenWSJ.pdf «We are quite confident (1) that global mean temperature is about 0.5&nbsp;°C higher than it was a century ago; (2) that atmospheric levels of CO2 have risen over the past two centuries; and (3) that CO2 is a greenhouse gas whose increase is likely to warm the earth (one of many, the most important being water vapor and clouds). But – and I cannot stress this enough – we are not in a position to confidently attribute past climate change to CO2 or to forecast what the climate will be in the future.»</ref><ref>Wall Street Journal, 26. juni 2006. «[T]here has been no question whatsoever that CO2 is an infrared absorber (i.e., a greenhouse gas – albeit a minor one), and its increase should theoretically contribute to warming. Indeed, if all else were kept equal, the increase in CO2 should have led to somewhat more warming than has been observed.»</ref><ref name="online.wsj.com">http://online.wsj.com/article/SB10001424052748703939404574567423917025400.html</ref>, Tad Murty, Garth Paltridge<ref>http://books.google.com.au/books?id=FXNzPgAACAAJ&dq=climate+caper&ei=DCDQSuylA5-qkASewLz1DQ «There are good and straightforward scientific reasons to believe that the burning of fossil fuel and consequent increase in atmospheric carbon dioxide will lead to an increase in the average temperature of the world above that which would otherwise be the case. Whether the increase will be large enough to be noticeable is still an unanswered question.»</ref>, Tim Patterson<ref>http://www.canadafreepress.com/2006/harris061206.htm «There is no meaningful correlation between CO2 levels and Earth's temperature over this [geologic] time frame. In fact, when CO2 levels were over ten times higher than they are now, about 450 million years ago, the planet was in the depths of the absolute coldest period in the last half billion years. On the basis of this evidence, how could anyone still believe that the recent relatively small increase in CO2 levels would be the major cause of the past century's modest warming?»</ref><ref>http://www.canada.com/nationalpost/financialpost/comment/story.html?id=597d0677-2a05-47b4-b34f-b84068db11f4&p=4</ref>, Fred Singer<ref>http://web.archive.org/web/20061205114918/http://www.cbc.ca/fifth/denialmachine/index.html «It’s not automatically true that warming is bad, I happen to believe that warming is good, and so do many economists.»</ref><ref>http://www.csmonitor.com/2005/0422/p08s01-coop.html «The greenhouse effect is real. However, the effect is minute, insignificant, and very difficult to detect.»</ref><ref>http://www.ncpa.org/pdfs/st279.pdf</ref>, Roy Spencer<ref>http://epw.senate.gov/public/index.cfm?FuseAction=Files.View&FileStore_id=e12b56cb-4c7b-4c21-bd4a-7afbc4ee72f3 «I predict that in the coming years, there will be a growing realization among the global warming research community that most of the climate change we have observed is natural, and that mankind’s role is relatively minor»</ref>, Hendrik Tennekes m.fl.


De fysiske realistisk modellene er testet ved å undersøke deres evne til å simulere dagens eller tidligere klima.<ref>Randall ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch8.html Chapter 8, Climate Models and Their Evaluation], Sec. FAQ 8.1 in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Klimamodeller gir et god samsvar med observasjoner av de globale temperaturendringer i forrige århundre, men simulerer ikke alle aspekter av klimaet.<ref>IPCC, [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/pdf/WG1_TAR-FRONT.pdf Technical Summary], p. 54, in {{Harvnb|IPCC TAR WG1|2001}}.</ref> Ikke alle virkninger av global oppvarming er nøyaktig prognosert av klimamodellene som brukes av FNs klimapanel. Observert reduksjon av isen i Arktis har vært raskere enn forutsett.<ref>{{Cite journal|author=Stroeve, J.|title = Arctic sea ice decline: Faster than forecast|year=2007|journal=Geophysical Research Letters|volume=34|issue=9|pages= L09501|doi=10.1029/2007GL029703|bibcode=2007GeoRL..3409501S|ref=harv
Flere forskere, deriblant Heinz Hug, Jack Barrett og David Bellamy har målt effekten av CO<sub>2</sub> ved infrarød spektroskopi, og deres påstand er at en dobling av CO<sub>2</sub>-nivået leder til en varmeisolerende effekt på 0,012 grader i en atmosfære med 2,6 prosent vanndamp.<ref>[http://uploader.wuerzburg.de/mm-physik/klima/artefact.htm Die Klimakatastrophe – ein spektroskopisches Artefakt?]([http://www.john-daly.com/artifact.htm Engelsk oversettelse av teksten])</ref><ref>«A critical review of the hypothesis that climate change is caused by carbon dioxide» Energy & Environment, årgang 11, utgivelse 6, november 2000, side 631–638.</ref><ref>«On the sensitivity of the atmosphere to the doubling of the carbon dioxide concentration and on water vapour feedback». Energy & Environment, årgang 17, utgivelse 4, juli 2006, side 603–607</ref> IPCC legger til grunn en varmeisolerende effekt på 125–500 ganger over dette<ref>http://www.ipcc.ch/ipccreports/ar4-wg1.htm</ref>, og det er nettopp feedback-mekanismene og effekten av CO<sub>2</sub> på klimaet som er stridens kjerne i klimadebatten.<ref name="online.wsj.com"/>
|display-authors=etal}}</ref> Nedbør økte proporsjonalt med luftfuktigheten, og dermed betydelig raskere enn globale klimamodeller predikerer.<ref>{{Cite journal|author=Wentz,FJ|title = How Much More Rain Will Global Warming Bring?|year=2007|pages=233–5|issue=5835|volume=317
|journal=Science|doi=10.1126/science.1140746|pmid=17540863|bibcode = 2007Sci...317..233W
|url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/317/5835/233|ref=harv|display-authors=etal}}</ref><ref>{{cite journal|last=Liepert|first=Beate G.|author2=Previdi, Michael|title=Do Models and Observations Disagree on the Rainfall Response to Global Warming?|journal=Journal of Climate|year=2009|pages=3156–3166|volume= 22|issue=11|doi=10.1175/2008JCLI2472.1|bibcode = 2009JCli...22.3156L
|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/2008JCLI2472.1|quote=Recently analyzed satellite-derived global precipitation datasets from 1987 to 2006 indicate an increase in global-mean precipitation of 1.1%–1.4% decade−1. This trend corresponds to a hydrological sensitivity (HS) of 7% K−1 of global warming, which is close to the Clausius–Clapeyron (CC) rate expected from the increase in saturation water vapor pressure with temperature. Analysis of two available global ocean evaporation datasets confirms this observed intensification of the atmospheric water cycle. The observed hydrological sensitivity over the past 20-yr period is higher by a factor of 5 than the average HS of 1.4% K−1 simulated in state-of-the-art coupled atmosphere–ocean climate models for the twentieth and twenty-first centuries.
|ref=harv
}}</ref> Siden 1990 har havnivået også økt betydelig raskere enn modellene forutså ville skje.<ref>{{cite journal|last1=Rahmstorf|first1=S.|last2=Cazenave|first2=A.|last3=Church|first3=J. A.|last4=Hansen|first4=J. E.|last5=Keeling|first5=R. F.|last6=Parker|first6=D. E.|last7=Somerville|first7=R. C. J.|title=Recent Climate Observations Compared to Projections|journal=Science|date=4 May 2007|volume=316|issue=5825|pages=709–709|doi=10.1126/science.1136843|pmid=17272686|bibcode = 2007Sci...316..709R }}</ref>


== Observert og forventet miljøeffekter ==
Den sterkeste kritikken retter seg mot [[hockeykøllegrafen|Michael Manns rekonstruksjon av historiske temperaturforhold]], med bakgrunn i McIntyre og McKitricks undersøkelser. Klimaforskere tilbakeviser imidlertid kritikken av Manns forskningsresultat<ref>http://www.newscientist.com/article/dn11646-climate-myths-the-hockey-stick-graph-has-been-proven-wrong.html</ref>. Videre kritikk kom fra Richard Linzen og Yong-Sang Choi gjennom deres publikasjon «On the determination of climate feedbacks from ERBE data» fra 2009. Her ble det gjennomført målinger av satellittmålinger av både langbølget og kortbølget stråling til og fra Jorden, kombinert med målinger av havtemperaturene rundt tropene. Deres arbeid gikk på å finne ut hvor sterk klimafølsomheten i forhold til{{Klargjør}} CO<sub>2</sub> er. Deres målinger antydet en halv grad stigning av den globale middeltemperaturen ville bli resultatet av en dobling av mengden CO<sub>2</sub> i atmosfæren. Dette står i strid med flere studier som foreslår at en dobling av CO<sub>2</sub>-nivået vil lede til en temperaturøkning på mellom 2 og 4,5 grader.<ref>http://www.drroyspencer.com/Lindzen-and-Choi-GRL-2009.pdf</ref>
[[File:Nigardbreen 082012.jpg|mini|[[Nigardsbreen]] har hatt vekslende vekst og tilbakegang de siste 100 år. Det har vært tilvektst i 1990-årene, men tilbaketrekning etter 2000. {{byline|Thierry Gschwind}}]]


[[File:Projections of global mean sea level rise by Parris et al. (2012).png|thumb|right|350px|alt=Refer to caption and adjacent text| Fremskrivinger av global midlere havstigning av Parris og andre.<ref name="parris sea level rise"/> Sannsynlig har ikke blitt vurdert for disse anslagene.<ref>
== Se også ==
Executive Summary, in {{harvnb|Parris|others|2012|p=1}}</ref> Derfor bør ingen av disse anslagene tolkes som et «beste anslag» for fremtidig havstigning. {{byline|NOAA}}]]
* [[Drivhuseffekt]]

* [[FNs klimapanel]]
=== Generelle endringer ===
* [[Klimaendring]]
Fremtidige klimaendringer og tilhørende konsekvenser vil variere fra region til region.<ref>
* [[Havforsuring]]
{{citation | author=Parry, M.L. | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/tssts-4-2.html |title=Box TS.6. The main projected impacts for regions | chapter=Technical summary
| chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ts.html|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007|pp=59–63}}</ref><ref>Solomon ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ts.html Technical Summary],
[http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/tssts-5-3.html Section TS.5.3: Regional-Scale Projections], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> De forventet effektene av global oppvarming inkluderer økt global temperatur, stigende havnivå, endre [[nedbør]] og utvidelse av ørkenspredning i [[Subtropisk klima|subtropene]].<ref>{{Cite journal |last1= Lu |first1= Jian
|last2= Vechhi |first2= Gabriel A. |last3= Reichler |first3= Thomas |title= Expansion of the Hadley cell under global warming |journal= Geophysical Research Letters |volume=34 |issue= 6 |page= L06805 |year= 2007 |url= http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2006GL028443/epdf
|format=PDF |doi=10.1029/2006GL028443 |bibcode=2007GeoRL..3406805L |ref= harv}}</ref>

Menneskeskapte pådrag har trolig bidratt til noen av de observerte endringene, som havnivåstigning, klimaendringer som [[ekstremvær]] (for eksempel antall varme og kalde dager), reduksjonen av den arktiske havisen, isbresmelting, og utbredelse av vegetasjon i [[Sahara]].<!--Hva er relevant norsk oversettelse av «greening of the Sahara»? --><ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-es.html |title=Executive Summary | chapter=Ch 9: Understanding and Attributing Climate Change
| chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html | author=Hegerl, G.C.| ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}</ref><ref>{{cite web|url=http://news.nationalgeographic.com/news/2009/07/090731-green-sahara.html |title=Sahara Desert Greening Due to Climate Change? |work=National Geographic |accessdate=12 June 2010}}</ref>

I løpet av det 21. århundre er isbreer<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html
| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-4.html|title= Box 10.1: Future Abrupt Climate Change, ‘Climate Surprises’, and Irreversible Changes: Glaciers and ice caps
| ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|p=776}}</ref> og snødekke<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections
| chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html
| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-3-2.html |title=Sec 10.3.3.2 Changes in Snow Cover and Frozen Ground | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=770, 772}}</ref> anslått til å fortsette sin retrett. Anslag av nedgang av den arktiske havisen varierer.<ref>{{Cite book | author=Meehl, G.A.| chapter=Ch 10: Global Climate Projections | chapter-url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10.html
| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch10s10-3-2-4.html#10-3-3|title= Sec 10.3.3.1 Changes in Sea Ice Cover | ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|p=770}}</ref><ref>{{cite journal|last=Wang|first=M.|author2=Overland, J. E.|journal=Geophys. Res. Lett.|year=2009|volume=36|doi=10.1029/2009GL037820|url=http://www.pmel.noaa.gov/publications/search_abstract.php?fmContributionNum=3261
|accessdate=2 May 2011|bibcode=2009GeoRL..3607502W|title=A sea ice free summer Arctic within 30 years?|issue=7|ref=harv}}</ref> Nyere anslag tyder på at somrene kan bli isfri i Arktisk (definert som isutbredelse mindre enn 1 million km<sup>2</sup>) så tidlig som 2025-2030.<ref>
{{Cite journal | title=Arctic sea ice 2012 | author=Met Office | publisher=Met Office |location=Exeter, UK | url=http://www.metoffice.gov.uk/research/news/sea-ice-2012 | ref=harv}}</ref>

«Detection»<!--Hva er relevant norsk oversettelse av «Detection»? --> er en prosessen med å vise at klimaet har endret seg innenfor noen definerte [[statistikk|statistisk]] måter, uten å gi en begrunnelse for denne endringen. Detection betyr ikke at den oppdagede endringen tildeles en bestemt årsak. «Attribusjon» <!--Hva er relevant norsk oversettelse av «Attribusjon»? --> er en prosess med tildelingen av årsaker til klimaendringene for å etablere de mest sannsynlige grunner til den registrerte endringen med en viss definert grad av sikkerhet.<ref>IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/annexessglossary-a-d.html Glossary A-D]: "Detection and attribution", in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}. See also Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-1-2.html Section 9.1.2: What are Climate Change Detection and Attribution?], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007}}.</ref> Detection og attribusjon kan også brukes til observerte endringer i fysiske, økologiske og sosiale systemer.<ref>Rosenzweig ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1.html Chapter 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems] [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch1s1-2.html Section 1.2 Methods of detection and attribution of observed changes], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}} .</ref>

=== Ekstremvær ===
Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i [[Arktis]], med den fortsatte retrett av isbreer, [[permafrost]] og [[havis]]. Andre sannsynlige endringer inkluderer hyppigere [[ekstremvær]], inkludert [[hetebølge]]r, [[tørke]], kraftig [[regn]] med oversvømmelser og kraftige [[snø]]fall,<ref>On snowfall:
* {{cite news|url=http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=123671588|title=Get This: Warming Planet Can Mean More Snow|date=15 February 2010|author=Christopher Joyce|publisher=NPR}}
* {{cite news|url=http://phys.org/news/2011-03-global-snowstorms-scientists.html|title=Global warming means more snowstorms: scientists|date=1 March 2011}}
* {{cite web|url=http://www.skepticalscience.com/Record-snowfall-disproves-global-warming.htm|title=Does record snowfall disprove global warming?|accessdate=14 December 2014|date=9 July 2010}}</ref> [[havforsuring]] og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Signifikante effekter for mennesker er risiko for matsikkerheten fra minkende avlinger og [[Miljøflyktning|oppgivelse av befolkede områder]] på grunn av [[Havnivå|stigende havnivå]].<ref>{{cite journal|last=Battisti|first=David|author2=Naylor, Rosamund L. |title=Historical warnings of future food insecurity with unprecedented seasonal heat|journal=Science|year=2009|url=http://www.sciencemag.org/content/323/5911/240.short|accessdate=13 April 2012|doi=10.1126/science.1164363|volume=323|issue=5911|pages=240–4
|pmid=19131626|ref=harv}}</ref><ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=26}}</ref>

Endringer i regionalt klima forventes å omfatte større oppvarming over land, med mest oppvarming på høye nordlige [[breddegrader]], og minst oppvarmingen i [[Sørishavet]] og deler av Nord-Atlanteren.<ref name="IPCC AR4 SYR 2007">
IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms3.html Section 3: Projected climate change and its impacts], in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.
</ref>

Fremtidige endringer i [[nedbør]] forventes å følge eksisterende trender, med redusert nedbør over [[subtropisk]]e landområder, og økt nedbør på subpolare breddegrader og noe endring i regioner av [[ekvator]].<ref>{{Cite journal | author=NOAA | date=February 2007
| url=http://www.gfdl.noaa.gov/cms-filesystem-action/user_files/kd/pdf/gfdlhighlight_vol1n5.pdf
| title=Will the wet get wetter and the dry drier? | work=GFDL Climate Modeling Research Highlights | volume=1 | issue=5 | publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL) | location=Princeton, New Jersey, USA
| ref=harv}}, p.1. Revision 15 October 2008, 4:47:16 PM.</ref> Prognosene antyder en sannsynlig økning i hyppigheten og alvorlighetsgraden av enkelte ekstreme værhendelser, for eksempel [[hetebølge]]er.<ref>{{Cite book|title=MANAGING THE RISKS OF EXTREME EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE CLIMATE CHANGE ADAPTATION | chapter=D. Future Climate Extremes, Impacts, and Disaster Losses, in: Summary for policymakers | url=https://docs.google.com/file/d/0B1gFp6Ioo3akYklZcWkwWHJud00/edit?pli=1 | ref=harv
}}, in {{harvnb|IPCC SREX|2012|pp=9–13}}</ref> En studie fra 2015 publisert i ''Nature Climate Change'', heter det:

{{Sitat|Omtrent 18&nbsp;% av de moderate daglige ytterpunktene av nedbør over land skyldes den observerte temperaturøkningen siden førindustriell tid, som igjen primært er resultater fra menneskelig påvirkning. For 2&nbsp;°C oppvarming er fraksjonen som tilskrives menneskelig påvirkning på ekstrem nedbør cirka 40%. På samme måte er i dag cirka 75&nbsp;% av de moderate daglige varme ekstremene over land skyldes oppvarming. Det er de mest sjeldne og ekstreme hendelser som har den største fraksjonen av menneskeskapt bidrag, og bidraget øker lineært med ytterligere oppvarming.<ref name=NYT42715>{{cite news|author1=Justin Gillis|title=New Study Links Weather Extremes to Global Warming|url=http://www.nytimes.com/2015/04/28/science/new-study-links-weather-extremes-to-global-warming.html|accessdate=27 April 2015|work=The New York Times|date=27 April 2015|quote=“The bottom line is that things are not that complicated,” Dr. Knutti said. “You make the world a degree or two warmer, and there will be more hot days. There will be more moisture in the atmosphere, so that must come down somewhere.”}}</ref><ref name=NatureCC42715>{{cite journal|author1=E. M. Fischer|author2=R. Knutti|title=Anthropogenic contribution to global occurrence of heavy-precipitation and high-temperature extremes|journal=Nature Climate Change|date=27 April 2015|doi=10.1038/nclimate2617|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2617.html|accessdate=27 April 2015|format=online|quote=We show that at the present-day warming of 0.85&nbsp;°C about 18% of the moderate daily precipitation extremes over land are attributable to the observed temperature increase since pre-industrial times, which in turn primarily results from human influence. … Likewise, today about 75% of the moderate daily hot extremes over land are attributable to warming.|bibcode = 2015NatCC...5..560F|volume=5|pages=560–564}}</ref>}}

Dataanalyse av ekstreme værhendelser fra 1960 til 2010 viser at tørke og hetebølger opptrer samtidig med økt frekvens.<ref>{{cite web|url=http://news.uci.edu/press-releases/uci-study-finds-dramatic-increase-in-concurrent-droughts-heat-waves/|title=UCI study finds dramatic increase in concurrent droughts, heat waves|publisher=UCI|year=2015}}</ref> Ekstremt våte eller tørre hendelser innenfor [[monsun]]tiden har økt siden 1980<ref>{{cite web|url=http://www.scientificamerican.com/article/indian-monsoons-are-becoming-more-extreme/|title=Indian Monsoons Are Becoming More Extreme|year=2014|publisher=Scientific American}}</ref>

=== Havnivåstigning ===
[[Fil:6m Sea Level Rise.jpg|thumb|250px|Kart over jorden med en økning av havnivå med seks meter indikert med rødt. {{byline|[[NASA ]]}}]]

[[Fil:Glacier Mass Balance.png|thumb|right|alt=refer to caption|250px|Sparsommelig antall rapporter viser at breene har vært vikende siden tidlig på 1800-tallet. På 1950-tallet startet målingene for overvåking av massebalansen for isbreer, innsamlet av World Glacier Monitoring Service og National Snow and Ice Data Center. {{byline|Robert A. Rohde}}]]

Havnivåstigningen siden 1993 har blitt anslått til å ha vært i gjennomsnitt 2,6&nbsp;mm og 2,9&nbsp;mm per år ± 0,4&nbsp;mm. I tillegg har havnivåstigning akselerert fra 1995 til 2015.<ref>{{cite journal|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2635.html|title=Unabated global mean sea-level rise over the satellite altimeter era|author1=Christopher S. Watson|author2=Neil J. White|author3=John A. Church|author4=Matt A. King|author5=Reed J. Burgette|author6=Benoit Legresy|date=11 May 2015|journal=Nature Climate Change|doi=10.1038/nclimate2635|bibcode = 2015NatCC...5..565W|volume=5|pages=565–568}}</ref> I løpet av det 21. århundre har klimapanelets fremskrivninger for et høyt utslippsscenario, prognosert at det globale gjennomsnittelige havnivået kan stige med 52-98&nbsp;cm.<ref name=IPCC_SLR2013>{{cite web|last1=Churchs|first1=John|last2=Clark|first2=Peter|title=Chapter 13: Sea Level Change - Final Draft Underlying Scientific-Technical Assessment|url=http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter13.pdf|publisher=IPCC Working Group I|accessdate=21 January 2015}}</ref> Klimapanelets anslag er konservative, og kan ha undervurdere fremtidig havnivåstigning.<ref>PROJECTIONS OF FUTURE SEA LEVEL RISE, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12782&page=243 pp.243-244], in: Ch. 7. Sea Level Rise and the Coastal Environment, in {{harvnb|National Research Council|2010}}
</ref> Andre anslag tyder på at i samme periode kan globalt gjennomsnittlig havnivå stige med 0,2 til 2,0 m, i forhold til gjennomsnittlig havnivå i 1992.<ref name="parris sea level rise">
4. Global Mean Sea Level Rise Scenarios, in: Main Report, in {{harvnb|Parris|others|2012|p=12}}
</ref>

Utbredt havnivåstigning forventes hvis flere grader med oppvarmingen blir vedvarende i årtusener.<ref name="us nrc 2011 long term slr">
BOX SYN-1: SUSTAINED WARMING COULD LEAD TO SEVERE IMPACTS, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=5 p.5], in: Synopsis, in {{harvnb|National Research Council|2011}}</ref> For eksempel vedvarende global oppvarming på mer enn 2&nbsp;°C (i forhold til pre-industrielt nivå) kan føre til eventuell havstigning på rundt 1-4 m på grunn av termisk utvidelse av sjøvann og smelting av isbreer. Smelte av Grønlandsisen kan bidra med ytterligere 4 til 7,5&nbsp;m over mange tusen år.<ref name="us nrc 2011 long term slr"/> Det har blitt anslått at en allerede har forpliktet seg til en havnivåstigning på cirka 2,3 meter for hver grad av temperaturstigning i løpet av de neste 2000 år.<ref>{{cite journal|url=http://www.pnas.org/content/110/34/13745.abstract?sid=26fd1d37-7276-46e2-9192-0931e6ebf6ab|title=The multimillennial sea-level commitment of global warming|author1=Anders Levermann|author2=Peter U. Clark|author3=Ben Marzeion|author4=Glenn A. Milne|author5=David Pollard|author6=Valentina Radic|author7=Alexander Robinson|date=13 June 2013|journal=PNAS|doi=10.1073/pnas.1219414110|volume=110|pages=13745–13750|bibcode = 2013PNAS..11013745L }}</ref>

Oppvarming utover 2&nbsp;°C målet ville potensielt føre til havnivåstigning dominert av smelting fra isen i [[Antarktis]]. Fortsatt CO<sub>2</sub>-utslipp fra fossile kilder kan føre til ytterligere titalls meters havstigning, over de neste årtusener. Dette vil til slutt føre til smelting av hele innlandsisen i Antarktis, som vil kunne forårsake en havstigning på rundt 58 meter.<ref>{{cite web|url=http://advances.sciencemag.org/content/1/8/e1500589.full|doi=10.1126/sciadv.1500589|author1=Ricarda Winkelmann|author2=Anders Levermann|author3=Andy Ridgwell|author4=Ken Caldeira|date=11 September 2015|title=Combustion of available fossil fuel resources sufficient to eliminate the Antarctic Ice Sheet}}</ref>

=== Økologiske systemer ===
I terrestriske [[økosystem]]er har tidligere tidspunkt for hendelser relatert [[vår]]en, samt at områder for plante- og dyreliv trekker nærmere polene og oppover i høyden, har med stor sikkerhet vært tilskrevet dagens oppvarming.<ref name="ipcc.ch">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms1.html Section 1: Observed changes in climate and their effects], in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref> Framtidige klimaendringer forventes å påvirke spesielle økosystemer som [[tundra]], [[mangrove]]r og [[korallrev]].<ref name = "IPCC AR4 SYR 2007" /> Det er forventet at de fleste økosystemer vil bli påvirket av høyere atmosfærisk CO<sub>2</sub>-nivå, kombinert med høyere globale temperaturer.<ref>Fischlin, ''et al''., [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html Chapter 4: Ecosystems, their Properties, Goods and Services],[http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg2/ar4-wg2-chapter4.pdf Executive Summary, p. 213], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}. Executive summary not present in on-line text; see pdf.</ref> I det store og hele er det ventet at klimaendringene vil føre til at [[utryddelse]] av mange arter, samt redusert mangfold av økosystemer..<ref>Schneider ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19.html Chapter 19: Assessing Key Vulnerabilities and the Risk from Climate Change], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch19s19-3-4.html Section 19.3.4: Ecosystems and biodiversity], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}.</ref>

Økning i atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner har ført til en økning i [[Havforsuring| havets surhetsnivå]].<ref name="ncadac 2013 climate"> Ocean Acidification, in: [http://ncadac.globalchange.gov/download/NCAJan11-2013-publicreviewdraft-chap2-climate.pdf Ch. 2. Our Changing Climate], in {{harvnb|NCADAC|2013|pp=69–70}}</ref> Oppløst CO<sub> 2</sub> øker havets surhet, noe som kan måles med lavere [[Ph]]-verdier.<ref name="ncadac 2013 climate"/> Mellom 1750 og 2000 har overflate verdien av pH i havet blitt redusert fra ≈8,2 til ≈8,1.<ref name="zeebe ocean acidification">
Introduction, in {{harvnb|Zeebe|2012|p=142}}</ref> Overflatenivåer av pH i havet har trolig ikke vært under ≈8,1 i løpet av de siste 2 millioner år.<ref name="zeebe ocean acidification"/> Anslag tyder på at overflateverdier av pH i havet vil kunne bli redusert med ytterligere 0,3-0,4 enheter i løpet av 2100.<ref>Ocean acidification, in: Executive summary, in {{harvnb|Good|others|2010|p=14}}</ref> Fremtidig havforsuring kan true korallrev, fiskeriene, fredete art og andre naturressurser av stor verdi for samfunnet.<ref name="ncadac 2013 climate"/><ref>* {{harvnb|UNEP|2010}}* 5. Ocean acidification, in {{harvnb|Good|others|2010|pp=73–81}}* {{harvnb|IAP|2009}}</ref>

Reduksjon av oksygennivået i havet er anslått å øke dette miljøproblemet med 10&nbsp;%, og tredoble farvann med delvis oksygenmangel (oksygenkonsentrasjoner mindre enn 98&nbsp;% av gjennomsnittlige overflatekonsentrasjoner), for hver 1&nbsp;°C økning av overflatetemperaturen i havet.<ref>{{cite journal | bibcode=2011Sci...333..336D | display-authors=etal | url=http://people.atmos.ucla.edu/hbrix/papers/science.1202422.full.pdf | title=Climate-Forced Variability of Ocean Hypoxia | author=Deutsch | journal=Science | year=2011 | volume=333 | pages=336–339 | doi=10.1126/science.1202422}}</ref>

=== Langtidsvirkninger ===
På en tidsskala av århundrer til årtusener blir omfanget av global oppvarming hovedsakelig bestemt av menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp. Dette skyldes at karbondioksid har svært lang levetid i atmosfæren.<ref name="long-term effects of global warming">
* Summary, [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=14 pp.14-19], in {{harvnb|National Research Council|2011}}
* FAQ 12.3, in: [http://www.climatechange2013.org/images/uploads/WGIAR5_WGI-12Doc2b_FinalDraft_Chapter12.pdf Chapter 12: Long-term Climate Change: Projections, Commitments and Irreversibility], in {{harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}, pp.88-89 (pp.90-91 of PDF chapter)
</ref> Fordi klimasystemet har en stor «[[treghet]]» og klimagasser blir værende i atmosfære i lang tid, vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men titusener av år.<ref>{{cite journal | last1 = Peter | first1 = U. | display-authors = 1 | last2 = et al | year = | title = Clark ''et al.'' 2016 ''Consequences of twenty-first-century policy for multi-millennial climate and sea-level change'' | url = | journal = Nature Climate Change | volume = 6 | issue = | pages = 360–369 | doi = 10.1038/NCLIMATE2923 }}</ref>

Stabilisering av den globale gjennomsnittstemperaturen vil kreve store reduksjoner av CO<sub>2</sub>-utslippene, samt reduksjoner i utslipp av andre klimagasser som metan og nitrogenoksid.<ref name="long-term effects of global warming"/><ref>[http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=65 BOX 2.1: STABILIZATION AND NON-CO<sub>2</sub> GREENHOUSE GASES (p.65)], in: [http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12877&page=59 Chapter 2: Emissions, Concentrations, and Related Factors], in {{harvnb|National Research Council|2011}}
</ref> Utslipp av CO<sub>2</sub> må bli redusert med mer enn 80&nbsp;% i forhold til sitt toppnivå. Selv om dette skulle bli oppnådd vil de globale gjennomsnittstemperaturene holde seg nær sitt høyeste nivå for mange århundrer.<ref name="long-term effects of global warming"/> Per 2016 har utslippene av CO<sub>2</sub> fra forbrenning av fossile brensler sluttet å øke, men The Guardian melder at de trenger å være ''«reduseres for å ha en reell innvirkning på klimaendringene»''. Men i mellomtiden fortsetter denne klimagassen å hope seg opp i atmosfæren.<ref>{{cite news|title=The world’s carbon-dioxide emissions have stabilised|url=http://www.economist.com/news/business-and-finance/21694972-they-need-fall-have-real-impact-climate-change-worlds-carbon|accessdate=12 December 2016|work=The Economist|date=16 March 2016}}</ref> Heller ikke er CO<sub>2</sub > den eneste faktoren med betydning for klimaendringer. Konsentrasjoner av atmosfærisk metan, som er en annen drivhusgass, økte kraftig mellom 2006-2016 av ukjente årsaker. Dette undergraver innsatsen for å bekjempe global oppvarming, og det er en risiko for en ukontrollerbar løpsk drivhuseffekt.<ref>[https://www.theguardian.com/environment/2016/dec/12/rapid-rise-methane-emissions-10-years-surprises-scientists Rapid rise in methane emissions in 10 years surprises scientists] ''[[The Guardian]]''</ref>

Langtidseffekter inkluderer også en respons jordskorpen på grunn av issmelting og reduserte isbreer, altså det som kalles [[landhevning]]. Detter fordi landmassene ikke lenger vil være like mye presset ned av vekten av is. Dette kan føre til [[jordskred]] og økte seismisk- og vulkansk aktivitet. Tsunamier kan bli generert av undersjøiske ras forårsaket av at varmere havvann tiner deler av havet med permafrost, eller avgir gasshydrater.<ref>{{cite journal|journal=Philosophical Transactions A|publisher=Royal Society|url=http://rsta.royalsocietypublishing.org/content/368/1919/2311|doi=10.1098/rsta.2010.0077|title=Climate forcing of geological and geomorphological hazards|author=Bill McGuire|volume=368|pages=2311–2315|bibcode = 2010RSPTA.368.2311M }}</ref> Noen verdensregioner, som for eksempel de franske Alpene viser allerede tegn til en økning i hyppigheten av skred.<ref>{{cite journal|title=Climate change increases frequency of shallow spring landslides in the French Alps|url=http://geology.gsapubs.org/content/41/5/619.short|doi=10.1130/G34098.1|author1=Jérôme Lopez Saez|author2=Christophe Corona|author3=Markus Stoffel|author4=Frédéric Berger|volume=41|journal=Geology|pages=619–622}}</ref>

=== Storskala og plutselige endringer===
Klimaendringene kan føre til globale og store endringer i naturmiljø og samfunn.<ref>{{Cite book
| url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/679.htm |title=Sec 19.6. Extreme and Irreversible Effects | chapter-url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/657.htm | chapter=Ch. 19. Vulnerability to Climate Change and Reasons for Concern: A Synthesis | author=Smith, J.B.| ref=harv|display-authors=etal}}, in {{harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}</ref> Eksempler på dette er muligheten for at den [[Termohalin sirkulasjon|termohaline sirkulasjon]] blir tregere eller stopper opp, noe som i tilfellet av at den slutter vil endre været i Europa og Nord-Amerika betraktelig. Andre eksempler er havforsuring som følge av økte konsentrasjoner av karbondioksid, og den langsiktige smelting av iskallotene, noe som vil bidra til havnivåstigning.<ref>{{Cite journal
| last1 = Smith | first1 = J. B.| last2 = Schneider | first2 = S. H.| last3 = Oppenheimer | first3 = M.
| last4 = Yohe | first4 = G. W.| last5 = Hare | first5 = W.| last6 = Mastrandrea | first6 = M. D.
| last7 = Patwardhan | first7 = A.| last8 = Burton | first8 = I.| last9 = Corfee-Morlot | first9 = J.
|first10=C. H. D. |last10=Magadza|first11=H.-M. |last11=Füssel|first12=A. B. |last12=Pittock
|first13=A. |last13=Rahman|first14=A. |last14=Suarez|first15=J.-P. |last15=van Ypersele
| title = Assessing dangerous climate change through an update of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 'reasons for concern'| journal = Proceedings of the National Academy of Sciences| volume = 106| issue = 11| pages = 4133–7| date = 17 March 2009
| doi = 10.1073/pnas.0812355106 | pmid=19251662 | pmc=2648893|bibcode =2009PNAS..106.4133S }}</ref>

Noen langtidsendringer kan opptre brått, det vil si over en kort tidsperiode, og kanskje også være irreversible. Eksempler på brå klimaendringer er den hurtig frigjøring av metan og karbondioksid fra [[permafrost]], som ville føre til forsterket global oppvarming, eller stans av den termohaline sirkulasjon.<ref name="ccsp abrupt climate change">{{Cite book | author=Clark, P.U.|date = December 2008 | chapter=Executive Summary | title=Abrupt Climate Change. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research
| url=http://www.globalchange.gov/browse/reports/sap-34-abrupt-climate-change
| publisher=U.S. Geological Survey | location=Reston, Virginia, USA | ref=harv |display-authors=etal}}, pp. 1–7. [http://www.climatescience.gov/Library/sap/sap3-4/final-report/default.htm Report website] {{wayback|url=http://www.climatescience.gov/Library/sap/sap3-4/final-report/default.htm |date=20130504113820 |df=y }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-21549643|title=Siberian permafrost thaw warning sparked by cave data|publisher=BBC|date=22 February 2013|accessdate=24 February 2013}}</ref> Den vitenskapelig forståelse av brå klimaendringer er generelt dårlig.<ref name="ccsp abrupt climate change"/><ref name="tar large scale impacts">{{Cite book
| author=IPCC | chapter=Summary for Policymakers | chapter-url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/005.htm | url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/009.htm|title= Sec. 2.6. The Potential for Large-Scale and Possibly Irreversible Impacts Poses Risks that have yet to be Reliably Quantified | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}</ref> Faktorer som kan øke sannsynligheten for brå klimaendringer er høyere nivåer av global oppvarming, at oppvarmingen skjer raskere og at oppvarmingen som er påført over lengre tidsperioder.<ref name="tar large scale impacts"/>

== Observerte og forventede effekt på samfunn ==
=== Temperaturøkning ===
Anslag ved hjelp av [[Global klimamodell|klimamodeller]] oppsummert i [[IPCCs femte hovedrapport]] indikerte at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen trolig stige ytterligere 0,3-1,7&nbsp;°C for de laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8&nbsp;°C for de høyeste utslippsscenarioene.<ref>{{cite web|url=http://nationalacademies.org/onpi/06072005.pdf |title=Joint Science Academies' Statement |format=PDF |accessdate=6 January 2014}}</ref>{{efn|Den felles uttalelsen fra 2001 ble undertegnet av de nasjonale vitenskapsakademier fra Australia, Belgium, Brazil, Canada, Karibien, Folkerepublikken Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Irland, Italia, Malaysia, New Zealand, Sverige, og Storbritania.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/1335872.stm |title=Science academies back Kyoto |first=Alex |last=Kirby |publisher=BBC News |date=17 May 2001 |accessdate=27 July 2011}}</ref> Uttalelsen fra 2005 tok med Japan, Rusland, og USA. Uttalelsen fra 2007 inkluderte Mexico og Sør-Afrika. Videre Network of African Science Academies, and the Polish Academy of Sciences have issued separate statements. Professional scientific societies include American Astronomical Society, American Chemical Society, American Geophysical Union, American Institute of Physics, American Meteorological Society, American Physical Society, American Quaternary Association, Australian Meteorological and Oceanographic Society, Canadian Foundation for Climate and Atmospheric Sciences, Canadian Meteorological and Oceanographic Society, European Academy of Sciences and Arts, European Geosciences Union, European Science Foundation, Geological Society of America, Geological Society of Australia, [[Geological Society of London]]-Stratigraphy Commission, InterAcademy Council, [[International Union of Geodesy and Geophysics]], International Union for Quaternary Research, [http://www.nagt.org/index.html National Association of Geoscience Teachers], United States National Research Council, Royal Meteorological Society, and [[World Meteorological Organization]].}} Disse funnene er ikke bestridt av noen vitenskapelig organ av nasjonal eller internasjonal betydning.<ref name="The MIT Press">{{cite book |title= Climate Change: What It Means for Us, Our Children, and Our Grandchildren|last1= DiMento|first1= Joseph F. C.|last2= Doughman|first2= Pamela M.|year= 2007|publisher=The MIT Press|isbn= 978-0-262-54193-0|page= 68}}</ref>

Effekter av klimaendringer på mennesker og samfunn har blitt påvist rundt om i verden, hovedsakelig på grunn av oppvarming eller endringer i [[nedbør]]smønstre, eller begge deler. Produksjon av hvete og mais globalt har blitt påvirket av klimaendringer. Kornproduksjon har økt på noen midlere breddegrader som i Storbritannia og Nordøst-Kina, men økonomiske tap som følge av ekstremvær har økt globalt. Det har vært et skifte fra kulde- til varme relatert dødelighet i noen regioner som et resultat av oppvarming. Livsgrunnlaget for urfolk i Arktis har blitt på grunn av klimaendringer, og det er nye bevis på at klimaendringer påvirker livsgrunnlaget for [[urfolk]] i andre regioner. Regionale virkninger av klimaendringer er nå observerbare på flere steder enn før, på alle kontinenter og over havområder.<ref>Cramer, W., ''et al''., Executive summary, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap18_FGDall.pdf Chapter 18: Detection and attribution of observed impacts] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap18_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.3-4, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>

De fremtidige samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer vil komme til å bli ujevne.<ref>FAQ 7 and 8, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Volume-FAQs_FGD.pdf Volume-wide Frequently Asked Questions (FAQs)] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Volume-FAQs_FGD.pdf 8 July 2014]), pp.2-3, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Mange risikoer er forventet å øke med høyere nivåer av global oppvarming.<ref>Oppenheimer, M., ''et al''., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.39-46, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Alle regioner står i fare for å oppleve negative virkninger.<ref>Field, C., ''et al''., B-3: Regional Risks and Potential for Adaptation, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-TS_FGDall.pdf Technical Summary] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-TS_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.27-30, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> På lavere breddegrader vil mindre utviklede områder stå overfor den største risikoen.<ref>Oppenheimer, M., ''et al''., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.42-43, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> En studie fra 2015 konkluderte med at den økonomiske veksten (bruttonasjonalprodukt) i fattige land vil bli mye mer svekket på grunn av det estimerte fremtidige klima oppvarmingen vil gi, enn tidligere antatt.<ref>{{cite web|title=Climate change could impact the poor much more than previously thought|url=https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2015/jan/26/climate-change-could-impact-poor-much-more-than-previously-thought|author=Dana Nuccitelli|work=The Guardian|date=26 January 2015}}</ref>

En [[metaanalyse]] av 56 studier konkluderte i 2014 at for hver grad temperaturstigning vil vold øke med opp til 20&nbsp;%, slik som slåsskamper, voldskriminalitet, sivil uro eller kriger.<ref>{{cite web|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/wonkblog/wp/2014/10/22/the-surprisingly-strong-link-between-climate-change-and-violence/|title=There’s a surprisingly strong link between climate change and violence|author=Chris Mooney|work=The Washington Post|date=22 October 2014}}</ref>

Eksempler på slike konsekvenser er:
* Matproduksjon: Jordbruket vil sannsynligvis bli negativt påvirket på i land på lavere breddegrader, mens effekter på nordlige breddegrader kan være både positiv eller negativ.<ref>Porter, J.R., ''et al''., Executive summary, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap7_FGDall.pdf Chapter 7: Food security and food production systems] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap7_FGDall.pdf 8 July 2014]), p.3, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Global oppvarming på rundt 4,6&nbsp;°C i forhold til pre-industrielt nivå kan utgjøre en stor risiko for global og regional matsikkerhet.<ref>Reference temperature period converted from late-20th century to pre-industrial times (approximated in the source as 1850-1900).</br>
* Assessment Box SPM-1 (p.14) and B-2. Sectoral Risks and Potential for Adaptation: Food security and food production systems (p.18), in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf Summary for Policymakers] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf 8 July 2014]), in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>
* Helse: De generelle konsekvensene vil bli mer negative enn positive.<ref>Smith, K.R., ''et al''., FAQ 11.2, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), p.37, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}
</ref><ref name=lancet2009/><ref name=lancet2015/> Konsekvenser er effektene av ekstremvær, som fører til skade og tap av liv<ref>Smith, K.R., ''et al''., Section 11.4: Direct Impacts of Climate and Weather on Health, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.10-13, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}
</ref> og indirekte effekter, for eksempel [[underernæring]] forårsaket av avlingssvikt.<ref name=lancet2009>{{cite journal|last1=Costello|first1=Anthony|last2=Abbas|first2=Mustafa|last3=Allen|first3=Adriana|last4=Ball|first4=Sarah|last5=Bell|first5=Sarah|last6=Bellamy|first6=Richard|last7=Friel|first7=Sharon|last8=Groce|first8=Nora|last9=Johnson|first9=Anne|last10=Kett|first10=Maria|last11=Lee|first11=Maria|last12=Levy|first12=Caren|last13=Maslin|first13=Mark|last14=McCoy|first14=David|last15=McGuire|first15=Bill|last16=Montgomery|first16=Hugh|last17=Napier|first17=David|last18=Pagel|first18=Christina|last19=Patel|first19=Jinesh|last20=de Oliveira|first20=Jose Antonio Puppim|last21=Redclift|first21=Nanneke|last22=Rees|first22=Hannah|last23=Rogger|first23=Daniel|last24=Scott|first24=Joanne|last25=Stephenson|first25=Judith|last26=Twigg|first26=John|last27=Wolff|first27=Jonathan|last28=Patterson|first28=Craig|title=Managing the health effects of climate change|journal=The Lancet|date=May 2009|volume=373|issue=9676|pages=1693–1733|doi=10.1016/S0140-6736(09)60935-1|url=http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2809%2960935-1/fulltext}}</ref><ref name=lancet2015>{{cite journal|last1=Watts|first1=Nick|last2=Adger|first2=W Neil|last3=Agnolucci|first3=Paolo|last4=Blackstock|first4=Jason|last5=Byass|first5=Peter|last6=Cai|first6=Wenjia|last7=Chaytor|first7=Sarah|last8=Colbourn|first8=Tim|last9=Collins|first9=Mat|last10=Cooper|first10=Adam|last11=Cox|first11=Peter M|last12=Depledge|first12=Joanna|last13=Drummond|first13=Paul|last14=Ekins|first14=Paul|last15=Galaz|first15=Victor|last16=Grace|first16=Delia|last17=Graham|first17=Hilary|last18=Grubb|first18=Michael|last19=Haines|first19=Andy|last20=Hamilton|first20=Ian|last21=Hunter|first21=Alasdair|last22=Jiang|first22=Xujia|last23=Li|first23=Moxuan|last24=Kelman|first24=Ilan|last25=Liang|first25=Lu|last26=Lott|first26=Melissa|last27=Lowe|first27=Robert|last28=Luo|first28=Yong|last29=Mace|first29=Georgina|last30=Maslin|first30=Mark|last31=Nilsson|first31=Maria|last32=Oreszczyn|first32=Tadj|last33=Pye|first33=Steve|last34=Quinn|first34=Tara|last35=Svensdotter|first35=My|last36=Venevsky|first36=Sergey|last37=Warner|first37=Koko|last38=Xu|first38=Bing|last39=Yang|first39=Jun|last40=Yin|first40=Yongyuan|last41=Yu|first41=Chaoqing|last42=Zhang|first42=Qiang|last43=Gong|first43=Peng|last44=Montgomery|first44=Hugh|last45=Costello|first45=Anthony|title=Health and climate change: policy responses to protect public health|journal=The Lancet|date=November 2015|volume=386|issue=10006|pages=1861–1914|doi=10.1016/S0140-6736(15)60854-6|url=http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2815%2960854-6/fulltext|accessdate=4 January 2016|pmid=26111439}}</ref><ref>Smith, K.R., ''et al''., Section 11.6.1. Nutrition, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.10-13, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>

=== Habitatoversvømmelse ===
På små øyer og store deltaer er [[Flom|oversvømmelse]] som følge av havnivåstigning forventet å true vital infrastruktur og bosetninger.<ref>{{cite book | title=3.3.3 Especially affected systems, sectors and regions | series=Synthesis report | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains3-3-3.html | author={{harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}}}</ref><ref>{{cite book| year=2007| author=Mimura, N.| contribution = Executive summary| title=Chapter 16: Small Islands| series= Climate change 2007: impacts, adaptation and vulnerability: contribution of Working Group II to the fourth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)| editors=Parry, M.L. |display-editors=etal
| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch16s16-es.html| publisher=Print version: CUP. This version: IPCC website | location=Cambridge University Press (CUP): Cambridge, UK| isbn=0521880106| accessdate=15 September 2011|display-authors=etal}}
</ref> Dette kan føre til problemer med [[Miljøflyktning|hjemløshet]] i land med lavtliggende områder som [[Bangladesh]], samt [[statsløshet]] for befolkninger i land som [[Maldivene]] og [[Tuvalu]].<ref>{{cite web|url= http://www.unhcr.org/4df9cb0c9.pdf |title = Climate change and the risk of statelessness |format=PDF |date=May 2011 |accessdate=13 April 2012}}</ref>

=== Økonomi ===
Estimater basert på Klimapanelets A1B-utslippsscenario for ekstra klimagasser som CO<sub>2</sub> og CH<sub>4</sub> frigjørt fra permafrosten, har anslag forbundet med skader på 43 billioner US-Dollar.<ref>{{cite journal|journal=Nature|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2807.html|doi=10.1038/nclimate2807|author1=Chris Hope|author2=Kevin Schaefer|year=2015|title=Economic impacts of carbon dioxide and methane released from thawing permafrost|volume=6|pages=56–59|bibcode = 2016NatCC...6...56H }}</ref>

=== Infrastruktur ===
Fortsatt degradering av permafrost vil trolig føre til ustabil infrastruktur i arktiske strøk, og Alaska før 2100. Her er det forventet påvirkning av veier, rørledninger og bygninger, vannforsyning og føre til landskred.<ref>{{cite web|url=http://news.uaf.edu/north_slope_permafrost_agu15/|year=2015|title=North Slope permafrost thawing sooner than expected|publisher=University of Alaska Fairbanks}}</ref>

== Mulige tiltak mot global oppvarming ==
=== Internasjonale forpliktelser om tiltak ===
Mulige samfunnsmessige tiltak mot global oppvarming er klimatiltak i form av utslippsreduksjon, tilpasning til dets virkninger, tilpassing av bygninger, og mulig fremtidig Geo-engineering. De fleste land er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC),<ref>{{Cite journal
| year=2011 | author=[[United Nations Framework Convention on Climate Change]] (UNFCCC)
| title=Status of Ratification of the Convention | url=http://unfccc.int/essential_background/convention/status_of_ratification/items/2631.php
| publisher=UNFCCC | location=UNFCCC Secretariat: [[Bonn]], Germany | ref=harv
}}. De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC), som har vedtatt en 2&nbsp;°C grense. Per 25. juni 2011, er det 195 parter (194 stater og en regional organisasjon for økonomisk integrasjon ([[EU]])) som er med i UNFCCC.</ref> som har som endelig mål å hindre farlig menneskeskapt klimaendring. Partene i klimakonvensjonen er enige om at dype kutt i utslippene er nødvendig.<ref name="unfccc 2 degrees celsius target">
{{Cite journal
| year=2011
| author=[[United Nations Framework Convention on Climate Change]] (UNFCCC)
| title=Conference of the Parties&nbsp;– Sixteenth Session: Decision 1/CP.16: The Cancun Agreements: Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on Long-term Cooperative Action under the Convention (English): Paragraph 4
| publisher=UNFCCC
| location=UNFCCC Secretariat: [[Bonn]], Germany
| page=3
| url=http://unfccc.int/resource/docs/2010/cop16/eng/07a01.pdf#page=2
| format=PDF
| ref=harv
}}«(...) dype kutt i utslipp av globale klimagasser er nødvendig i henhold til vitenskapen, og er dokumentert i den fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel, med sikte på å redusere de globale utslippene av klimagasser, slik økningen av den global gjennomsnittstemperaturen holdes under 2&nbsp;°C av førindustrielle nivåer»</ref> og at den globale oppvarmingen skal begrenses til godt under 2,0&nbsp;°C i forhold til førindustrielt nivå,{{efn|Jorden har allerede opplevd nesten 1/2 av 2,0&nbsp;°C beskrevet i Cancún-avtalen. I de siste 100 årene økte jordens gjennomsnittlige overflatetemperaturen med cirka 0,8&nbsp;°C. Med om lag to tredeler av økningen forekommer i løpet av bare de siste tre tiårene.<ref name = "AmericasClimateChoices-2011-FullReport">
{{Cite book
| publisher = The National Academies Press
| isbn = 978-0-309-14585-5
| title = America's Climate Choices
| location = Washington, D.C.
| year = 2011
| url = http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=12781&page=1
| page = 15
| quote = The average temperature of the Earth's surface increased by about {{convert|1.4|F-change|1}} over the past 100 years, with about {{convert|1.0|F-change|1}} of this warming occurring over just the past three decades.
}}
</ref>}} med anstrengelser for å nå målet om 1,5&nbsp;°C.<ref>
*{{cite web
|url=http://www.cnn.com/2015/12/12/world/global-climate-change-conference-vote/
|title=Final draft of climate deal formally accepted in Paris
|last1=Sutter
|first1=John D.
|last2=Berlinger
|first2=Joshua
|date=12 December 2015
|website=CNN
|publisher=Cable News Network, Turner Broadcasting System, Inc.
|access-date=12 December 2015
}}
*{{cite news
|url=https://www.theguardian.com/environment/2015/dec/12/paris-climate-deal-key-points
|title=Paris climate deal: key points at a glance
|author=Vaughan, A.
|date=12 December 2015
|newspaper=The Guardian
|location=London and Manchester, UK
|access-date=12 December 2015
|deadurl=bot: unknown
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151213005658/http://www.theguardian.com/environment/2015/dec/12/paris-climate-deal-key-points
|archivedate=13 December 2015
|df=dmy
}}. Archived .
</ref>

Landene har forskjellig [[klimapolitikk]] for å redusere sine utslipp.

=== Begrensning ===
[[File:Limiting global warming to 2 degrees Celsius - options to reduce greenhouse gas emissions (PBL).png|thumb|300px|alt=Refer to caption and image description|Grafen til høyre viser tre veier for å ivareta [[Klimakonvensjonen]]s 2&nbsp;°C-mål, merket «global teknologi», «desentraliserte løsninger», og «forbruksendringer». Hver vei viser hvordan ulike tiltak (for eksempel forbedret energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi) kan bidra til utslippsreduksjoner.<ref>{{Cite book
| date=June 15, 2012 | author=PBL Netherlands Environment Agency | editor=van Vuuren, D. |editor2=M. Kok | title=Roads from Rio+20 | chapter=Figure 6.14, in: Chapter 6: The energy and climate challenge | url=http://www.pbl.nl/sites/default/files/cms/publicaties/pbl-2012-roads-from-rio-pathways-to-achieve-global-sustainability-goals-by-2050_0.pdf | isbn=978-90-78645-98-6
| ref=harv }}, p.177, Report no: 500062001. [http://www.pbl.nl/en/publications/2012/roads-from-rio20 Report website.]</ref> {{byline|PBL Nederland Environmental Assessment Agency}}]]

Reduksjon av klimagassutslipp er tiltak for å begrense klimaendringene, et annet er å øke kapasiteten på karbonsluk for å absorbere større mengder klimagasser fra atmosfæren.<ref>[http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary Mitigation], in {{harvnb|USGCRP|2015}}
</ref> Det er et stort potensial for fremtidig reduksjoner av utslipp ved en kombinasjon av tiltak som: [[Energisparing]] og økt [[Effektiv energibruk|energieffektivisering]], bruk av overgang til andre energiteknologier, for eksempel [[fornybar energi]], [[kjernekraft|atomenergi]], samt [[karbonfangst og -lagring]],<ref name="autogenerated2007">IPCC, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spm.html Synthesis Report Summary for Policymakers], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/spms4.html Section 4: Adaptation and mitigation options], in {{Harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}.</ref><ref name="2014 mitigation options">Edenhofer, O., ''et al''., Table TS.3, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=68}}
</ref> På den annen side er tiltak for forsterket karbonsluk ved for eksempel skogplanting og å forebygge [[avskoging]].<ref name="autogenerated2007" /><ref name="2014 mitigation options"/> En rapport fra [[Citibank]] fra 2015 konkluderte med at overgang til en lavkarbonøkonomi vil gi positiv avkastning på investeringer.<ref>{{cite web|url=https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2015/aug/31/citi-report-slowing-global-warming-would-save-tens-of-trillions-of-dollars|title=Citi report: slowing global warming would save tens of trillions of dollars|year=2015|work=The Guardian}}</ref>

Nære- og langsiktige trender i det globale energisystemet er i strid med ønsket om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 eller 2&nbsp;°C, i forhold til pre-industrielt nivå.<ref>Clarke, L., ''et al''., Executive summary, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_chapter6.pdf Chapter 6: Assessing Transformation Pathways] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_chapter6.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=418}}
</ref><ref name="progress to 2 degrees C">SPM4.1: Long-term mitigation pathways, in: [http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers.pdf Summary for Policymakers] (archived [https://web.archive.org/web/20141227021430/http://report.mitigation2014.org/spm/ipcc_wg3_ar5_summary-for-policymakers.pdf 27 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|pp=10–13}}
</ref> Avtaler som ble fattet under FNs klimakonferanse i 2010 er stort sett konsistent med å ha en sannsynlig mulighet (66-100&nbsp;% sannsynlighet) om å begrense den globale oppvarmingen (i det 21. århundre) til under 3&nbsp;°C, i forhold til pre-industrielt nivå.<ref name="progress to 2 degrees C"/>

Ved å begrense oppvarmingen til under 2&nbsp;°C trengs strengere utslippsreduksjoner på kort sikt, og ville tillat mindre raske reduksjoner etter 2030.<ref>Edenhofer, O., ''et al''., TS.3.1.2: Short- and long-term requirements of mitigation pathways, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|pp=55–56}}
</ref> Mange integrerte modeller er ikke i stand til å møte 2&nbsp;°C-målet om pessimistiske forutsetninger legges til grunn om tilgjengeligheten av teknologier for klimatiltak.<ref>Edenhofer, O., ''et al''., TS.3.1.3: Costs, investments and burden sharing, in: [http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf Technical summary] (archived [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://report.mitigation2014.org/report/ipcc_wg3_ar5_technical-summary.pdf 30 December 2014)], in: {{harvnb|IPCC AR5 WG3|2014|p=58}}
</ref>

=== Tilpasning ===
Andre politiske reaksjoner er tilpasning til klimaendringer. Tilpasning til klimaendringer kan være planlagt, enten som en reaksjon på eller i påvente av klimaendringer, eller spontan, det vil si uten statlig innblanding.<ref>Smit ''et al.'', [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/641.htm Chapter 18: Adaptation to Climate Change in the Context of Sustainable Development and Equity], [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg2/644.htm#1823 Section 18.2.3: Adaptation Types and Forms], in {{Harvnb|IPCC TAR WG2|2001}}.</ref> Planlagt tilpasning er skjer allerede i begrenset omfang. Barrierer, begrensninger og kostnader ved fremtidig tilpasning ikke er fullt ut forstått.<ref name="autogenerated2007" />

Et konsept knyttet til tilpasning er ''tilpasningskapasitet'', som er evnen til et system (menneskelig, naturlig eller en organisasjon) til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å moderere potensielle skader, for å dra nytte av muligheter, eller til å takle konsekvensene.<ref>{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/annexessglossary-a-d.html|title= Adaptive capacity | chapter=Appendix I. Glossary | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 WG2|2007}}</ref> Klimaendringer som ikke møtes med tiltak, det vil si framtidige klimaendringer uten arbeid med å begrense utslipp av klimagasser, vil på lang sikt sannsynlig overstige kapasiteten til systemer av naturlige, menneskelge og organisasjoners evne til å tilpasse seg.<ref>
{{Cite book | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains6-3.html |title=Sec 6.3 Responses to climate change: Robust findings] | chapter=Synthesis report | ref=harv}}, in {{harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}}</ref>

Miljøorganisasjoner og personer i offentligheten har presentert konsekvensene av klimaendringene og risikoen de innebærer, for å fremme endringer i infrastrukturbehov og utslippsreduksjoner.<ref>{{Cite press release| title = New Report Provides Authoritative Assessment of National, Regional Impacts of Global Climate Change| publisher=U.S. Global Change Research Program | date = 16 June 2009
| url = http://www.globalchange.gov/news/new-assessment-national-regional-impacts-climate-change| accessdate =14 January 2016}}</ref>

=== Geo-engineering ===
Geo-engineering{{efn|Fra engelsk: teknologiske endringer av jordens fysiske systemer.}} er tilsiktet endring av klimaet. Det har blitt undersøkt som en mulig reaksjon på global oppvarming, for eksempel av NASA<ref>{{kilde www |url=http://event.arc.nasa.gov/main/home/reports/SolarRadiationCP.pdf|title=Workshop on managing solar radiation|date=April 2007|publisher=NASA|accessdate=23 May 2009}}</ref> og [[Royal Society]].<ref>{{cite press release|title=Stop emitting CO2 or geoengineering could be our only hope|url=http://royalsociety.org/Stop-emitting-CO2-or-geoengineering-could-be-our-only-hope/
|date=28 August 2009|publisher=The Royal Society|accessdate=14 June 2011}}</ref> Teknikker i henhold til denne forskningen faller vanligvis inn i to kategorier, nemlig påvirkning av solinnstrålingen og fjerning av karbondioksid, selv om diverse andre tiltak har blitt foreslått. En studie fra 2014 undersøkte de vanligste klimatekniske metoder som har blitt foreslått. Konklusjonen var at de enten er ineffektive eller har alvorlige potensielt bivirkninger, og heller ikke kan stoppes uten at raske klimaendringer oppstår.<ref>{{cite journal | last = P. Keller | first = David
| author2 = Feng, Ellias Y. |author3=Oschlies, Andreas |date=January 2014 | title = Potential climate engineering effectiveness and side effects during a high carbon dioxide-emission scenario | journal = Nature | volume = 5 | pages = 3304 | doi = 10.1038/ncomms4304
| url = http://www.nature.com/ncomms/2014/140225/ncomms4304/full/ncomms4304.html
| accessdate = 31 March 2014 | quote = We find that even when applied continuously and at scales as large as currently deemed possible, all methods are, individually, either relatively ineffective with limited (<8%) warming reductions, or they have potentially severe side effects and cannot be stopped without causing rapid climate change. |bibcode = 2014NatCo...5E3304K }}</ref>

== Diskursen om global oppvarming ==
=== Politisk diskusjon ===
[[File:Stabilizing_the_atmospheric_concentration_of_carbon_dioxide_at_a_constant_level_would_require_emissions_to_be_effectively_eliminated_(vertical)_1.svg|thumb|alt=refer to caption|Artikkel 2 i FNs rammekonvensjon refererer spesielt til ''«stabilisering av klimagasser konsentrasjoner»''.<ref>Quoted in {{Harvnb|IPCC SAR SYR|1996}}, "Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change", paragraph 4.1, p. 8 ([http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf pdf p. 18].) <!-- But would it not be better to quote the UNFCCC directly? --></ref> For å stabilisere den atmosfæriske konsentrasjonen av {{chem|CO|2}}-utslipp over hele verden trenges en dramatisk reduksjon fra dagens nivå.<ref>{{cite book|year=2009
|chapter=Non-Technical Summary: BOX NT.1 Summary of Climate Change Basics
|title=Synthesis and Assessment Product 5.2: Best practice approaches for characterizing, communicating, and incorporating scientific uncertainty in decisionmaking. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research
|publisher=National Oceanic and Atmospheric Administration|location=Washington, D.C., USA.
|page=11|author=Granger Morgan, M. (Lead Author), H. Dowlatabadi, M. Henrion, D. Keith, R. Lempert, S. McBride, M. Small and T. Wilbanks (Contributing Authors)
|url=http://downloads.globalchange.gov/sap/sap5-2/sap5-2-final-report-all.pdf
|accessdate=June 1, 2011}}</ref>]]

De fleste land i verden er parter i [[klimakonvensjonen]] (UNFCCC).<ref>{{cite web| date = n.d.
| author=UNFCCC| title = Essential Background| url = http://unfccc.int/essential_background/items/2877.php| publisher=UNFCCC website| accessdate =18 May 2010}}</ref> Hovedformålet med konvensjonen er å forhindre farlig menneskelig påvirkning av klimasystemet.<ref>{{cite web |date=n.d. |author=UNFCCC |title=Full text of the Convention, Article 2 |url=http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1353.php |publisher=UNFCCC website |accessdate=18 May 2010 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051028023600/http://unfccc.int:80/essential_background/convention/background/items/1353.php |archivedate=28 October 2005 |df=dmy }}</ref> Som beskrevet i konvensjonen kreves dette at konsentrasjonen av klimagasser stabiliseres i atmosfæren på et nivå hvor økosystemene kan tilpasse seg naturlig til klimaendringer, matproduksjon ikke blir truet og økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.<ref>Rogner ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1.html Chapter 1: Introduction], [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch1s1-es.html Executive summary], in {{Harvnb|IPCC AR4 WG3|2007}}.</ref> Rammekonvensjonen ble vedtatt i 1992, men siden den gang har de globale utslippene økt.<ref>{{cite journal| last3 = Ciais| last4 = Le Quere | first1 = R.| last2 = Marland | first2 = G. | first3 = P.| last6 = Klepper | first4 = C.| last7 = Field | first5 = G.| last5 = Canadell| last1 = Raupach | first6 = G. | first7 = B. | title = Global and regional drivers of accelerating CO2 emissions | url = http://www.pnas.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=17519334 | format = Free full text | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 104 | issue = 24 | pages = 10288–10293 | date=Jun 2007 | issn = 0027-8424| pmid = 17519334| pmc = 1876160 | doi = 10.1073/pnas.0700609104 |bibcode = 2007PNAS..10410288R }}</ref>

I løpet av forhandlingene presset G77 (en lobbygruppe i FN som representerer 133 utviklingsland)<ref name=dessai>{{cite web| year=2001| author=Dessai, S.| title=The climate regime from The Hague to Marrakech: Saving or sinking the Kyoto Protocol?| format=PDF| work=Tyndall Centre Working Paper 12| url=http://www.tyndall.ac.uk/sites/default/files/wp12.pdf| publisher=Tyndall Centre website| accessdate=5 May 2010}}</ref>{{Rp|4|date=November 2012}} {{Rp | 4 | date = november 2012}} på for et mandat som krever at utviklede land ''«[tar] ledelsen»'' med å redusere sine utslipp.<ref>{{cite journal| title=The Economics of the Kyoto Protocol| author=Grubb, M.| date=July–September 2003| journal=World Economics| volume=4| issue=3
| pages=144–145| url=http://ynccf.net/pdf/CDM/The_economic_of_Kyoto_protocol.pdf| format=PDF| accessdate=25 March 2010| ref=harv}}</ref> Dette ble begrunnet med at den utviklede verdens utslipp hadde bidratt mest til akkumulering av klimagasser i atmosfæren. [[Per capita]]-utslippene (det vil si utslipp per innbygger) var fortsatt relativt lave i utviklingsland, og utslippene i utviklingsland vil måtte komme til å vokse for at disse skal kunne møte sine utviklingsbehov.<ref name=liverman>{{cite journal| year=2008| title=Conventions of climate change: constructions of danger and the dispossession of the atmosphere| doi=10.1016/j.jhg.2008.08.008 | author=Liverman, D.M.| journal=Journal of Historical Geography | url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748808001023| format=PDF
| accessdate=10 May 2011| volume=35| issue=2| pages=279–296| ref=harv}}</ref>{{Rp|290|date=November 2012}}

Fullmakten ble oppholdt i [[Kyotoprotokollen]] til rammekonvensjonen,<ref name=liverman/>{{Rp|290|date=November 2012}} som trådte i rettsvirkning i 2005.<ref name=kyoto>{{cite web| date = n.d.| author=UNFCCC| title = Kyoto Protocol| url = http://unfccc.int/kyoto_protocol/items/2830.php| publisher=UNFCCC website| accessdate =21 May 2011}}</ref> Ved å ratifiserer Kyoto-protokollen aksepterte de fleste utviklede land juridisk bindende forpliktelser til å begrense sine utslipp. Disse forpliktelser i første runde utløp i 2012.<ref name=kyoto/> USAs president [[George W. Bush]] avviste avtalen på grunnlag av at ''«det fritar 80&nbsp;% av verden, inkludert store befolkningssentra som Kina og India fra forpliktelser, og vil føre til alvorlig skade på den amerikanske økonomien.»''<ref name=dessai/>{{Rp|5|date=November 2012}}

Under [[FNs klimakonferanse 2009|FNs klimakonferanse 2009]] i København produserte flere av partene fra UNFCCC en avtale kjent som København-avtalen.<ref>{{Cite book
| date = February 2010| last = Müller | first = Benito| title = Copenhagen 2009: Failure or final wake-up call for our leaders? EV 49| page = i | url = http://www.oxfordenergy.org/wpcms/wp-content/uploads/2011/03/EV49-Copenhagen2009Failureorfinalwake-upcallforourleaders-BenitoMuller-2010.pdf| format=PDF| publisher=Oxford Institute for Energy Studies | isbn = 978-1-907555-04-6| accessdate =18 May 2010}}</ref><ref name="NYT-20150525">{{cite news |last=Rudd |first=Kevin |title=Paris Can't Be Another Copenhagen |url=http://www.nytimes.com/2015/05/26/opinion/kevin-rudd-paris-cant-be-another-copenhagen.html |date=25 May 2015 |work=[[The New York Times]] | accessdate=26 May 2015 }}</ref> Partene tilknyttet til avtalen (140 land i november 2010)<ref name=unep>
{{cite book|date=November 2010| author=United Nations Environment Programme
|chapter=Technical summary|title=The Emissions Gap Report: Are the Copenhagen Accord pledges sufficient to limit global warming to 2&nbsp;°C or 1,5&nbsp;°C? A preliminary assessment (advance copy)|url= http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/pdfs/The_EMISSIONS_GAP_REPORT.pdf|format=PDF|publisher=UNEP website|accessdate=11 May 2011}} This publication is also available in [http://www.unep.org/publications/ebooks/emissionsgapreport/ e-book format]</ref>{{Rp|9|date=November 2012}} hadde som mål å begrense den fremtidige økningen i global temperatur til under 2&nbsp;°C.<ref>{{cite web
| date = 30 March 2010
| author=UNFCCC
| title = Decision 2/CP. 15 Copenhagen Accord. In: Report of the Conference of the Parties on its fifteenth session, held in Copenhagen from 7 to 19&nbsp;December&nbsp;2009. Addendum. Part Two: Action taken by the Conference of the Parties at its fifteenth session
| page = 5
| format=PDF
| url = http://unfccc.int/documentation/documents/advanced_search/items/3594.php?rec=j&priref=600005735#beg
| publisher=United Nations Office at Geneva, Switzerland
| accessdate =17 May 2010
}}</ref> Det 16. partsmøtet (COP16) ble avholdt på Cancún i 2010. Det ble produsert en avtale, men ikke en bindende traktat, om at partene bør gjøre øyeblikkelige handlinger for å redusere klimagassutslipp for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2&nbsp;°C over førindustrielt temperaturer. De erkjente også behovet for å vurdere å styrke målet om en global gjennomsnittlig økning på 1,5&nbsp;°C.<ref>{{cite web | title = Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on long-term Cooperative Action under the Convention | url = http://unfccc.int/files/meetings/cop_16/application/pdf/cop16_lca.pdf| publisher=PRESIDENCIA DE LA REPÚBLICA, MÉXICO| accessdate =12 January 2011| page = 2|date=11 December 2010
}}</ref>

=== Vitenskapelig diskusjon ===
Det pågår en diskusjon gjennom publisering av fagfellevurdert vitenskapelige artikler som vurderes av forskere som arbeider i de aktuelle feltene som deltar i [[FNs klimapanel]]. Den vitenskapelig enighet fra og med 2013 er angitt i [[IPCCs femte hovedrapport]] som fastslår at det ''«er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har vært den dominerende årsak til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet»''.<ref name="ipcc">{{Kilde www | author = IPCC | tittel = Detection and Attribution of Climate Change | chapter = Summary for Policymakers | url = http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/ | quote = «It is extremely likely that human influence has been the dominant cause of the observed warming since the mid-20th century» (page 15) and «In this Summary for Policymakers, the following terms have been used to indicate the assessed likelihood of an outcome or a result: (...) extremely likely: 95–100%» (page 2).
}}, in {{Harvnb|IPCC AR5 WG1|2013}}.</ref> En rapport fra 2008 fra den amerikanske [[National Academy of Sciences]] sier at de fleste forskere da var enige om at den observerte oppvarmingen de siste tiårene skyldes hovedsakelig menneskelige aktiviteter som øker mengden av [[klimagass]]er i atmosfæren.<ref name=nrc2008>{{cite web| year = 2008| title = Understanding and Responding to Climate Change| publisher=Board on Atmospheric Sciences and Climate, US National Academy of Sciences| author=NRC| page = 2| url = http://dels.nas.edu/resources/static-assets/materials-based-on-reports/booklets/climate_change_2008_final.pdf| accessdate =9 November 2010}}</ref> I 2005 uttalte [[Royal Society]] at mens det overveldende flertall av forskere var enige om hovedpunktene, var det noen individer og organisasjoner som motsatte seg konsensusen om nødvendigheten av hastetiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Disse har forsøkt å undergrave vitenskapen og arbeidet til FNs klimapanel<ref name="royal society misleading arguments">{{cite book |date=13 April 2005 | author=Royal Society
| contribution=Letter from The Royal Society: A GUIDE TO FACTS AND FICTIONS ABOUT CLIMATE CHANGE: Misleading arguments: Many scientists do not think that climate change is a problem. Some scientists have signed petitions stating that climate change is not a problem. ... There are some individuals and organisations, some of which are funded by the US oil industry, that seek to undermine the science of climate change and the work of the IPCC. They appear motivated in their arguments by opposition to the United Nations Framework Convention on Climate Change and the Kyoto Protocol, which seek urgent action to tackle climate change through a reduction in greenhouse gas emissions.| title=Economic Affairs – Written Evidence| series=The Economics of Climate Change, the Second Report of the 2005–2006 session, produced by the UK Parliament House of Lords Economics Affairs Select Committee |url=http://www.publications.parliament.uk/pa/ld200506/ldselect/ldeconaf/12/12we24.htm
|publisher=UK Parliament website|accessdate=9 July 2011}} This document is also available in [http://royalsociety.org/Facts-and-fictions-about-climate-change/ PDF format] </ref> I tillegg har nasjonale vitenskapsakademier oppfordret verdens politiske ledere til å kutte de globale utslippene.<ref>{{cite web
| date = May 2009
| author=Academia Brasileira de Ciéncias (Brazil), Royal Society of Canada, Chinese Academy of Sciences, Académie des Sciences (France), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (Germany), Indian National Science Academy, Accademia Nazionale dei Lincei (Italy), Science Council of Japan, Academia Mexicana de Ciencias, Russian Academy of Sciences, Academy of Science of South Africa, Royal Society (United Kingdom), National Academy of Sciences (United States of America)
| title = G8+5 Academies’ joint statement: Climate change and the transformation of energy technologies for a low carbon future| url = http://www.nationalacademies.org/includes/G8+5energy-climate09.pdf| publisher=US National Academies website| accessdate =5 May 2010}}</ref>

I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den global overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden skyldes hovedsakelig menneskeskapte utslipp av klimagasser.<ref>{{cite journal|author=John Cook et al|url=https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/11/4/048002/meta|title=Consensus on consensus: a synthesis of consensus estimates on human-caused global warming|accessdate=21 July 2016|date=13 April 2016|journal=Environmental Research Letters|volume=11|issue=4|doi=10.1088/1748-9326/11/4/048002|pages=048002}}</ref> Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.<ref name="The MIT Press"/><ref name=AQAonAAPG>{{cite journal|author=Julie Brigham-Grette|title=Petroleum Geologists' Award to Novelist Crichton Is Inappropriate|journal=[[Eos (journal)|Eos]]|volume=87|issue=36|quote=The AAPG stands alone among scientific societies in its denial of human-induced effects on global warming.|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2006EO360008/abstract|date=September 2006|accessdate=23 January 2007|format=PDF|ref=harv|display-authors=etal|doi=10.1029/2006EO360008|bibcode=2006EOSTr..87..364B|pages=364}}</ref>

=== Diskusjoni det offentlige og i massemedia ===
{{Hoved|Klimaskepsis}}

[[Fil:Polar Bear AdF.jpg|mini|Redusert havis på [[Nordpolen]] og mulige vanskelige leveforhold for [[isbjørn]] er blitt et symbol på klimaendringene.{{byline|Arturo de Frias Marques}}]]

Kontroversene om den globale oppvarmingen refererer til en rekke disputter, vesentlig mer omtalt i massemedia enn i den vitenskapelige litteraturen,<ref>{{Cite journal| first1 = M.| first2 = J. | title = Balance as bias: global warming and the US prestige press| last1 = Boykoff | journal = Global Environmental Change Part A | volume = 14| issue = 2 | pages = 125–136 | date = July 2004 | doi = 10.1016/j.gloenvcha.2003.10.001| last2 = Boykoff}}</ref><ref name="merchants_doubt">{{cite book | title=Merchants of Doubt: How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming | first1=Naomi | last1=Oreskes | author1-link = Naomi Oreskes| first2=Erik | last2=Conway | publisher=Bloomsbury Press | edition=first | isbn=978-1-59691-610-4}}</ref> vedrørende natur, årsaker og konsekvenser av global oppvarming. De omstridte problemene omfatter årsakene til økning av den globale gjennomsnittstemperaturen, spesielt siden midten av 1900-tallet, enten denne trenden er enestående eller innenfor normale klimatiske variasjoner, om menneskeheten har bidratt betydelig til den, og om økningen er helt eller delvis en artefakt av dårlige målinger. Andre tvister gjelder estimater for klimafølsomhet, spådommer om ytterligere oppvarming, og hva konsekvensene av den globale oppvarmingen vil bli.

I 1990 hadde amerikansk konservative tenketanker begynt å utfordre legitimiteten til global oppvarming som et sosialt problem. De utfordret de vitenskapelige bevisene, hevdet at global oppvarming vil ha fordeler, og hevdet at de foreslåtte løsningene vil gjøre mer skade enn godt.<ref>Aaron M. McCright and Riley E. Dunlap, "Challenging Global Warming as a Social Problem: An Analysis of the Conservative Movement's Counter-Claims", ''Social Problems'', November 2000, Vol. 47 Issue 4, pp 499–522 [http://www.jstor.org/pss/3097132 in JSTOR]</ref> Noen mennesker tviler på aspekter ved klimaendringer.<ref name="royal society misleading arguments"/><ref>{{cite web| date = July 2009| author=Weart, S.| title = The Public and Climate Change (cont.&nbsp;– since 1980). Section: After 1988| url =http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| publisher=American Institute of Physics website
| accessdate =5 May 2010}}
* {{cite web| date = n.d.| author=SEPP| title = Frequently Asked Questions About Climate Change
| url = http://www.sepp.org/FAQ/faq.html | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080511011611/http://www.sepp.org/FAQ/faq.html
| archivedate = 11 May 2008 | publisher=Science & Environmental Policy Project (SEPP) website
| accessdate =5 May 2010}}</ref> Organisasjoner som [[Libertarianisme|libertarianske]] Competitive Enterprise Institute, konservative kommentatorer, og noen selskaper som [[Exxon Mobil]] har utfordret IPCC klimascenarier, finansierte forskere som er uenige med den vitenskapelige konsensus, og følger sine egne projeksjoner av de økonomiske kostnadene av strengere kontroll.<ref>{{Cite news
| last = Begley
| first = Sharon
| title = The Truth About Denial
|work=Newsweek
| date = 13 August 2007
| url = http://www.newsweek.com/id/32482|accessdate =13 August 2007
}}</ref><ref>{{cite web
| title = Royal Society tells Exxon: stop funding climate change denial
| url = https://www.theguardian.com/environment/2006/sep/20/oilandpetrol.business
| first = David
| last = Adams
| work= The Guardian |location=London | date = 20 September 2006
| accessdate =9 August 2007
}}</ref><ref name="MSNBC 01-12">{{Cite news
| title = Exxon cuts ties to global warming skeptics
| url = http://www.msnbc.msn.com/id/16593606
| publisher=MSNBC
| date = 12 January 2007
| accessdate =2 May 2007
}}</ref><ref>{{Cite news
| title = Report: Big Money Confusing Public on Global Warming
| url = http://abcnews.go.com/Technology/Business/story?id=2767979&page=1
| last = Sandell
| first = Clayton
| publisher=ABC
| date = 3 January 2007
| accessdate =27 April 2007}}
</ref> På den annen side har noen av petroleumsselskapene redusert sin innsats i de siste årene, <ref>{{Cite news
| url = http://www.usatoday.com/weather/climate/globalwarming/2007-05-18-greenpeace-exxon_N.htm
| title = Greenpeace: Exxon still funding climate skeptics
| date = 18 May 2007
|work=USA Today
| agency=[[Reuters]]
| accessdate =21 January 2010}}</ref> eller til og med tatt til orde for en politikk for å redusere den globale oppvarmingen.<ref>{{Cite press release
| url = http://www.csrwire.com/press/press_release/23395-Global-Warming-Resolutions-at-U-S-Oil-Companies-Bring-Policy-Commitments-from-Leaders-and-Record-High-Votes-at-Laggards
| title = Global Warming Resolutions at U.S. Oil Companies Bring Policy Commitments from Leaders, and Record High Votes at Laggards
| date = 13 May 2004
| publisher=Ceres
| accessdate =4 March 2010}}</ref> De internasjonale oljeselskapene har begynt å erkjenne at klimaendringer eksisterer og er forårsaket av menneskelige aktiviteter og forbrenning av fossilt brensel.<ref>{{cite web|title=Oil Company Positions on the Reality and Risk of Climate Change|url=http://www.uwosh.edu/es/climate-change/oil-company-positions-on-the-reality-and-risk-of-climate-change|website=Environmental Studies|publisher=University of Oshkosh - Wisconsin|accessdate=27 March 2016}}</ref>

===Meningsmålinger ===
Folks reaksjoner på global oppvarming og bekymring om dens effekter er økende. En global rapport fra 2015 utført av [[Pew Research Center]] viste at en [[median]] på 54&nbsp;% anser dette som ''«et svært alvorlig problem»''. Det er betydelige regionale forskjeller, med amerikanere og kinesere (med økonomier som er ansvarlig for [[Liste over land etter karbondioksidutslipp|de største årlige CO<sub>2</sub> utslipp]]) er blant de minst bekymrede.<ref>{{cite web|first1=Bruce|last1=Stokes|first2=Richard|last2=Wike|first3=Jill|last3=Carle|title=Global Concern about Climate Change, Broad Support for Limiting Emissions: U.S., China Less Worried; Partisan Divides in Key Countries|date=5 November 2015|url=http://www.pewglobal.org/2015/11/05/global-concern-about-climate-change-broad-support-for-limiting-emissions/|website=Pew Research Center|access-date=18 June 2016}}</ref>

Verdens befolkning, eller i det minst folk i økonomisk utviklede regioner, ble for alvor klar over problem med den globale oppvarmingen på slutten av 1980-årene. Meningsmålingsinstitutter begynte å spore meninger om emnet, hovedsakelig først i USA.<ref>{{cite web| date = February 2015| author=Weart, S.| title = The Public and Climate Change (cont.&nbsp;– since 1980). Section: after 1988| url = http://www.aip.org/history/climate/public2.htm| publisher=American Institute of Physics website| accessdate =18 August 2015}}</ref> Den lengste konsistente opinionsundersøkelsen er foretatt av Gallup i USA, der en har funnet relativt små endringer blant folk. Det vil si rundt 10&nbsp;% endring i årene 1998-2015 i oppfatning av hvor alvorlig global oppvarming er, men med økende polarisering mellom de som er bekymret og de som er likegyldige.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/1615/environment.aspx |title=Environment| publisher=Gallup |year=2015 | accessdate=18 August 2015}}</ref>

Den første store verdensomspennende meningsmålingen ble utført av Gallup i årene 2008-2009 i 127 land. Undersøkelsen viste at rundt 62&nbsp;% av alle mennesker over hele verden sa de visste om global oppvarming. I de avanserte industrilandene i Nord-Amerika, Europa og Japan, var det 90&nbsp;% eller flere som visste om global oppvarming (97&nbsp;% i USA og 99&nbsp;% i Japan), i mindre utviklede land, særlig i Afrika, var det færre enn en fjerdedel visste om dette, selv om mange hadde lagt merke til at det lokale været forandrer seg. Blant de som visste om global oppvarming var det en stor variasjon mellom landene i oppfatningen av om oppvarmingen var et resultat av menneskelig aktivitet.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/117772/Awareness-Opinions-Global-Warming-Vary-Worldwide.aspx|title=Awareness, Opinions about Global Warming Vary Worldwide| last=Pelham | first=Brett | publisher=Gallup |year=2009 | accessdate=18 August 2015}}</ref>

Etter 2010 har 111 land vært med i undersøkelsen, hvoretter Gallup har fastslått at det var en betydelig nedgang siden 2007-08 i antall amerikanere og europeere som så på global oppvarming som en alvorlig trussel. I USA var det bare litt over halvparten av befolkningen (53&nbsp;%) som nå så på dette som en alvorlig bekymring for enten seg selv eller deres familier. Dette var 10 prosentpoeng under meningsmåling i 2008 (63&nbsp;%). Latin-Amerika hadde den største økningen i bekymring. Her var det 73&nbsp;% som så på den globale oppvarmingen som en alvorlig trussel mot deres familier.<ref>{{cite web | url=http://www.gallup.com/poll/147203/Fewer-Americans-Europeans-View-Global-Warming-Threat.aspx |title=Fewer Americans, Europeans View Global Warming as a Threat| last=Pugliese | first=Anita | publisher=Gallup | date=20 April 2011 | accessdate=22 April 2011}}</ref> Denne globale opinionsundersøkelsenen viste også at folk er mer sannsynlig å tilskrive den globale oppvarmingen til menneskelig aktivitet enn naturlige årsaker, bortsett fra i USA, hvor nesten halvparten (47&nbsp;%) av befolkningen tilskrives global oppvarming naturlige årsaker. <ref>
{{cite web
| last = Ray
| first = Julie
|author2=Anita Pugliese
| title = Worldwide, Blame for Climate Change Falls on Humans
| work=Gallup.Com
| date = 22 April 2011
| accessdate =3 May 2011
| url = http://www.gallup.com/poll/147242/Worldwide-Blame-Climate-Change-Falls-Humans.aspx
| quote = People nearly everywhere, including majorities in developed Asia and Latin America, are more likely to attribute global warming to human activities rather than natural causes. The U.S. is the exception, with nearly half (47%) – and the largest percentage in the world – attributing global warming to natural causes.
}}
</ref>

En undersøkelse fra mars-mai i 2013 av [[Pew Research Center]] der mennesker i 39 land ble spurt om globale trusler, var i følge 54&nbsp;% av de spurte den globale oppvarming på toppen av det som oppfattes som globale trusler.<ref>{{cite web|publisher=Pew Research Center for the People & the Press|title= Climate Change and Financial Instability Seen as Top Global Threats|url=http://www.pewglobal.org/2013/06/24/climate-change-and-financial-instability-seen-as-top-global-threats/}}</ref> I en undersøkelse fra januar 2013 fant Pew Research Center at 69&nbsp;% av amerikanerne sier det er solid bevis på at jordas gjennomsnittstemperatur har blitt varmere i løpet av de siste tiårene, opp seks prosentpoeng siden november 2011, og 12 prosentpoeng siden 2009.<ref>[https://web.archive.org/web/20130515145510/http://www.pewresearch.org/2013/04/02/climate-change-key-data-points-from-pew-research/ Climate Change: Key Data Points from Pew Research | Pew Research Center]</ref>

En undersøkelse fra 2010 i 14 industrialiserte land viste at [[Klimaskepsis|skepsis]] til faren for global oppvarming var høyest i Australia, Norge, New Zealand og USA, i den rekkefølgen, noe som korrelerer positivt med [[Liste over land etter karbondioksidutslipp|per capita utslipp av karbondioksid]].<ref>{{cite journal|last1=Tranter|first1=Bruce|last2=Booth|first2=Kate|title=Scepticism in a Changing Climate: A Cross-national Study|journal=Global Environmental Change|date=July 2015|volume=33|pages=54–164|doi=10.1016/j.gloenvcha.2015.05.003}}</ref>

== Etymologi ==
[[File:James Hansen.jpg|mini|[[James Hansen]] var tidligere forsker ved [[NASA]] innenfor [[klimatologi]]. Han er en av de mest kjente klimaforskere, blant annet fordi han advarte mot global oppvarming allerede i 1980-årene.]]

I 1950 antydet forskning økende temperaturer, og i 1952 rapporterte avisen ''«klimaendringer»''. Denne frasen dukket opp neste gang i november 1957 i rapporten ''The Times of Northwest Indiana'' som beskrevet [[Roger Revelle]]s forskning på effektene av økende menneskeskapte CO<sub>2</sub>-utslipp på [[drivhuseffekten]]; ''«i storskala global oppvarming, med radikale klimaendringer som følge»''. Begge setningene ble bare brukt til til 1975, da Wallace Smith Broecker publisert en vitenskapelig artikkel om emnet, ''«Climatic Change: Er vi på randen av en tydelig global oppvarming»''. Uttrykket begynte da å komme inn i vanlig bruk, og i 1976 sa Mikhail Budykos at ''«en global oppvarming har startet»'', noe som ble viden kjent.<ref name="Weart 27">{{cite web |first=Spencer R.|last= Weart|authorlink=Spencer R. Weart| title= The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change: Suspicions of a Human-Caused Greenhouse (1956-1969) | website=American Institute of Physics | date=February 2014 | url=http://history.aip.org/climate/public.htm#S2 | accessdate=12 May 2015}}, and [http://www.aip.org/history/climate/public.htm#M_27_ footnote 27]</ref> Andre studier for eksempel en rapport fra [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]] i 1971, referert til menneskelig påvirkning som ''«utilsiktet klima modifikasjon»'', men en innflytelsesrik studie fra [[National Academy of Sciences]] fra 1979 ledet av Jule Charney etterfulgt Broecker i å bruke ''global oppvarming'' for stigende overflatetemperaturer, men beskriver de bredere virkningene av økt CO<sub>2</sub> som ''klimaendringer''.<ref name=nasacbaon>Erik Conway. [http://www.nasa.gov/topics/earth/features/climate_by_any_other_name.html "What's in a Name? Global Warming vs. Climate Change"], NASA, 5 December 2008</ref>

I 1986 og november 1987 ga klimaforsker [[James Hansen]] fra [[NASA]] vitnesbyrd i den amerikanske kongressen om global oppvarming. Det var økende hetebølger og tørkeproblemer sommeren 1988, og da Hansen vitnet i Senatet 23. juni utløste han en verdensomspennende interesse for temaet.<ref name="Weart Hansen">{{cite web |first=Spencer R.|last= Weart | title= The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change: The Summer of 1988 | website=American Institute of Physics | date=February 2014 | url=http://history.aip.org/climate/public2.htm#L_0575 | accessdate=12 May 2015}}</ref> Han sa: ''«global oppvarming har nådd et nivå slik at vi kan tillegge med en høy grad av tillit en årsak- og virkningsforholdet mellom drivhuseffekten og den observerte oppvarmingen.»''<ref>U.S. Senate, Committee on Energy and Natural Resources, "Greenhouse Effect and Global Climate Change, part 2" 100th Cong., 1st sess., 23 June 1988, p. 44.</ref> Den offentlig oppmerksomheten økt i løpet av sommeren, og «global oppvarming» ble det dominerende populære termen, som vanligvis brukes både av media og i den offentlige debatten.<ref name=nasacbaon/>

En artikkel fra NASA i 2008 om begrepsbruk har Erik M. Conway definert global oppvarming som ''«økningen i jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur på grunn av økende nivåer av klimagasser»'', mens klimaendringer er ''«en langsiktig endring i jordens klima, eller på en region av jorden.»'' Fordi effekter som for eksempel endret nedbørmønstre og stigende havnivå sannsynligvis vil ha mer innflytelse enn temperaturen alene, mente han at «globale klimaendringer» var en mer vitenskapelig korrekt begrep, og i likhet med FNs klimapanel, vil også NASAs nettside understreke denne bredere sammenhengen.<ref name=nasacbaon/>

== Se også ==
* [[Antropocen]]
* [[Global nedkjøling]]

== Noter ==
{{løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>


== Referanser ==
== Referanser ==
{{Reflist|30em}}
<references/>

== Litteratur ==
{{refbegin|30em}}

* {{citation
| title=An updated review of developments in climate science research since IPCC AR4. A report by the AVOID consortium
| author=Good, P.
| ref=CITEREFGoodothers2010
| year=2010
| url=http://archive.theccc.org.uk/aws2/4th%20Budget/fourthbudget_supporting_research_reviewofclimatescience_developements_since_IPPC_AR4.pdf
| publisher=Committee on Climate Change
| location=London, UK
|display-authors=etal}}, p.&nbsp;14. [http://www.theccc.org.uk/publication/the-fourth-carbon-budget-reducing-emissions-through-the-2020s-2/ Report website.]

* {{citation
| author=IAP
| title=Interacademy Panel (IAP) Member Academies Statement on Ocean Acidification
| date=June 2009
| url=http://www.interacademies.net/10878/13951.aspx
}}, Secretariat: TWAS (the Academy of Sciences for the Developing World), Trieste, Italy.

* {{Cite book
|year=2009
|title=World Energy Outlook 2009
|publisher=International Energy Agency (IEA)
|location=Paris, France
|author=IEA
|isbn=978-92-64-06130-9
|url=http://www.worldenergyoutlook.org/media/weowebsite/2009/WEO2009.pdf
|ref=harv
}}

* {{Cite book
| year = 2007
| author = IPCC AR4 SYR
| author-link = Intergovernmental Panel on Climate Change
| title = Climate Change 2007: Synthesis Report
| series = Contribution of Working Groups I, II and III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Core Writing Team |editor2=Pachauri, R.K |editor3=Reisinger, A.
| publisher = IPCC
| url= http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/contents.html
| isbn = 92-9169-122-4
| ref = harv
}}

* {{Cite book
| year = 2007
| author = IPCC AR4 WG1
| title = Climate Change 2007: The Physical Science Basis
| series = Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Solomon, S. |editor2=Qin, D. |editor3=Manning, M. |editor4=Chen, Z. |editor5=Marquis, M. |editor6=Averyt, K.B. |editor7=Tignor, M. |editor8=Miller, H.L.
| publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/contents.html
| isbn = 978-0-521-88009-1
| ref = harv
}}

* {{Cite book
| year = 2007
| author = IPCC AR4 WG2
| title = Climate Change 2007: Impacts, Adaptation and Vulnerability
| series = Contribution of Working Group II to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Parry, M.L. |editor2=Canziani, O.F. |editor3=Palutikof, J.P. |editor4=van der Linden, P.J. |editor5=Hanson, C.E.
| publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/contents.html
| isbn = 978-0-521-88010-7
| ref = harv
}}

* {{Cite book
| year = 2007
| author = IPCC AR4 WG3
| title = Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change
| series = Contribution of Working Group III to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Metz, B. |editor2=Davidson, O.R. |editor3=Bosch, P.R. |editor4=Dave, R. |editor5=Meyer, L.A.
| publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/contents.html
| isbn = 978-0-521-88011-4
| ref = harv
}}

* {{citation
| year=2013
| author=IPCC AR5 WG1
| editor=Stocker, T.F.| title=Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Working Group 1 (WG1) Contribution to the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 5th Assessment Report (AR5)
| url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg1/
| publisher=Cambridge University Press
| ref=harv
|display-editors=etal}}. [http://www.climatechange2013.org/ Climate Change 2013 Working Group 1 website.]

* {{citation
| year=2014
| author=IPCC AR5 WG2 A
| editor=Field, C.B.| title=Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral Aspects (GSA). Contribution of Working Group II (WG2) to the Fifth Assessment Report (AR5) of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)
| url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg2/
| publisher=Cambridge University Press
| ref=harv
|display-editors=etal}}. Archived [https://web.archive.org/web/20140625062244/http://ipcc.ch/report/ar5/wg2/ 25 June 2014.]

* {{citation
|year=2014
|author=IPCC AR5 WG3
|editor=Edenhofer, O.
|title=Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III (WG3) to the Fifth Assessment Report (AR5) of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)
|url=http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg3/
|publisher=Cambridge University Press
|ref=harv
|display-editors=etal
|deadurl=yes
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20141127222605/http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg3/
|archivedate=27 November 2014
|df=dmy
}}. Also available at [https://web.archive.org/web/20141230092610/http://mitigation2014.org/report/publication/ mitigation2014.org].

* {{Cite journal
| year = 1996
| author = IPCC SAR SYR
| title = Climate Change 1995: A report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| series = IPCC Second Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| publisher = IPCC
| ref = harv
}} [http://www.ipcc.ch/pdf/climate-changes-1995/ipcc-2nd-assessment/2nd-assessment-en.pdf pdf]. <small>The "Full Report", consisting of "The IPCC Second Assessment Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change" and the Summaries for Policymakers of the three Working Groups.</small>

* {{Cite book
| year = 1996
| author = IPCC SAR WG3
| title = Climate Change 1995: Economic and Social Dimensions of Climate Change
| series = Contribution of Working Group III to the IPCC Second Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Bruce, J.P. |editor2=Lee, H. |editor3=Haites, E.F.
| publisher = Cambridge University Press
| url =
| isbn = 0-521-56051-9
| ref = harv
}}
[http://www.ipcc.ch/ipccreports/sar/wg_III/ipcc_sar_wg_III_full_report.pdf pdf].

* {{Cite journal
| author=IPCC SREX
| year=2012
| title=Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)
| editors=Field, C.B.| url=http://ipcc-wg2.gov/SREX/report/full-report/
| publisher=Cambridge University Press
| ref=harv
| display-editors=etal}}. Summary for Policymakers [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/publications_and_data_reports.shtml Summary for Policymakers].

* {{Cite book
| year = 2001
| author = IPCC TAR WG1
| title = Climate Change 2001: The Scientific Basis
| series = Contribution of Working Group I to the Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Houghton, J.T. |editor2=Ding, Y. |editor3=Griggs, D.J. |editor4=Noguer, M. |editor5=van der Linden, P.J. |editor6=Dai, X. |editor7=Maskell, K. |editor8=Johnson, C.A.
| publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg1/index.htm
| isbn = 0-521-80767-0
| ref = harv
}}

* {{Cite book
| year = 2001
| author = IPCC TAR WG2
| title = Climate Change 2001: Impacts, Adaptation and Vulnerability
| series = Contribution of Working Group II to the IPCC Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = McCarthy, J. J. |editor2=Canziani, O. F. |editor3=Leary, N. A. |editor4=Dokken, D. J. |editor5=White, K. S.
| publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg2/index.htm
| isbn = 0-521-80768-9
| ref = harv
}}

* {{Cite book
| year = 2001
| author = IPCC TAR WG3
| title = Climate Change 2001: Mitigation
| series = Contribution of Working Group III to the IPCC Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
| editor = Metz, B. |editor2=Davidson, O. |editor3=Swart, R. |editor4=Pan, J.
| publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.grida.no/publications/other/ipcc%5Ftar/?src=/climate/ipcc_tar/wg3/index.htm
| isbn = 0-521-80769-7
| ref = harv
}}
* {{Include-USGov
| agency=US Global Change Research Program (USGCRP)
| source={{citation
| author=NCADAC
| date=11 January 2013
| title=Federal Advisory Committee Draft Climate Assessment. A report by the National Climate Assessment Development Advisory Committee (NCADAC)
| url=http://ncadac.globalchange.gov/
| location=Washington, D.C., USA
}}
}}

* {{citation
| author=USGCRP
| ref=CITEREFUSGCRP2015
| year=2015
| title=Glossary
| publisher=U.S. Global Change Research Program (USGCRP)
| location=Washington, DC, USA
| url=http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary
| accessdate=20 January 2014
}}. [https://web.archive.org/web/*/http://www.globalchange.gov/climate-change/glossary Archived url].

* {{citation
|author=National Research Council
|year=2011
|title=Climate Stabilization Targets: Emissions, Concentrations, and Impacts over Decades to Millennia
|url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12877
|publisher=National Academies Press
|location=Washington, D.C., USA
|deadurl=yes
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20140327000317/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12877
|archivedate=27 March 2014
|df=dmy
}}

* {{Cite book
| publisher= The National Academies Press
| isbn = 0-309-14588-0
| title = America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change;
| author = National Research Council
| location = Washington, D.C.
| year = 2010
| url = http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782
| ref= harv
}}

* {{citation
| author=Parris, A.
| ref=CITEREFParrisothers2012
| date=6 December 2012
| title=Global Sea Level Rise Scenarios for the US National Climate Assessment. NOAA Tech Memo OAR CPO-1
| url=http://cpo.noaa.gov/sites/cpo/Reports/2012/NOAA_SLR_r3.pdf
| publisher=NOAA Climate Program Office
|display-authors=etal}}. Report [http://cpo.noaa.gov/AllNews/TabId/315/ArtMID/668/ArticleID/80/Global-Sea-Level-Rise-Scenarios-for-the-United-States-National-Climate-Assessment.aspx website.]

* {{citation
| title=UNEP Emerging Issues: Environmental Consequences of Ocean Acidification: A Threat to Food Security
| author=UNEP
| year=2010
| url=http://www.unep.org/dewa/Portals/67/pdf/Ocean_Acidification.pdf
| publisher=United Nations Environment Programme (UNEP)
| location=Nairobi, Kenya
}}. [http://www.unepmap.org/index.php?module=news&action=detail&id=109 Report summary.]
* {{Include-USGov
| agency=US Global Change Research Program (USGCRP)
| source={{Cite book
| author=USGCRP
| year=2009
| title=Global Climate Change Impacts in the United States
|editor1=Karl, T.R. |editor2=Melillo. J. |editor3=Peterson, T. |editor4=Hassol, S.J. | publisher=Cambridge University Press
| isbn=978-0-521-14407-0
| url= http://www.globalchange.gov/publications/reports/scientific-assessments/us-impacts
| ref=harv
}}. Public-domain status of this report can be found on p.4 of [http://library.globalchange.gov/downloads/download.php?id=102 PDF]
}}

* {{Cite journal
| year=2008
| title=Understanding and responding to climate change: Highlights of National Academies Reports, 2008 edition, produced by the US National Research Council (US NRC)
| publisher=National Academy of Sciences
| location=Washington, D.C., USA
| author=US NRC
| url=http://dels.nas.edu/Materials/Booklets/Lines-of-Evidence
| ref=harv
}}

* {{Cite journal
| author=US NRC
| year=2012
| title=Climate Change: Evidence, Impacts, and Choices
| url=http://www.scribd.com/doc/98458016/Climate-Change-Lines-of-Evidence
| publisher=US National Research Council (US NRC)
| ref=harv
}} Also available as [http://nas-sites.org/americasclimatechoices/files/2012/06/19014_cvtx_R1.pdf PDF]

* {{citation
| author=Zeebe, R.E.
| ref=CITEREFZeebe2012
| date=May 2012
| title= History of Seawater Carbonate Chemistry, Atmospheric CO<sub>2</sub>, and Ocean Acidification
| url=http://www.soest.hawaii.edu/oceanography/faculty/zeebe_files/Publications/ZeebeAR12.pdf
| work= Annual Review of Earth and Planetary Sciences
| volume=40
| doi=10.1146/annurev-earth-042711-105521
|bibcode = 2012AREPS..40..141Z
| pages=141–165}}.

{{refend}}

== Videre lesning ==
{{Refbegin|30em}}

* {{Cite book | title = Financial Risks of Climate Change|author=Association of British Insurers|date=June 2005| url = http://www.climatewise.org.uk/storage/610/financial_risks_of_climate_change.pdf|format=PDF}}
* {{Cite journal|last=Ammann|first=Caspar|year=2007 | title = Solar influence on climate during the past millennium: Results from transient simulations with the NCAR Climate Simulation Model|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America|volume=104|issue=10| pages =3713–3718| url = http://www.pnas.org/cgi/reprint/104/10/3713.pdf|format=PDF|quote=Simulations with only natural forcing components included yield an early 20th century peak warming of {{val|p=≈|0.2|u=°C}} (≈1950 AD), which is reduced to about half by the end of the century because of increased volcanism|doi=10.1073/pnas.0605064103|pmid=17360418|pmc=1810336| bibcode=2007PNAS..104.3713A|display-authors=etal}}
* {{Cite journal|last1=Barnett|first1=TP|last2=Adam|first2=JC|last3=Lettenmaier|first3=DP|date = 17 November 2005 | title = Potential impacts of a warming climate on water availability in snow-dominated regions|journal=Nature|volume=438|issue=7066| pages =303–309| url = http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7066/abs/nature04141.html|doi=10.1038/nature04141|format=abstract|pmid=16292301| bibcode=2005Natur.438..303B}}
* {{Cite journal|date = 7 December 2006 | title = Climate-driven trends in contemporary ocean productivity|journal=Nature|volume=444|issue=7120| pages =752–755| url = http://www.icess.ucsb.edu/~davey/MyPapers/Behrenfeld_etal_2006_Nature.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature05317|pmid=17151666|last1=Behrenfeld|first1=MJ|last2=O'malley|first2=RT|last3=Siegel|first3=DA|last4=Mcclain|first4=CR|last5=Sarmiento|first5=JL|last6=Feldman|first6=GC|last7=Milligan|first7=AJ|last8=Falkowski|first8=PG|last9=Letelier|first9=RM|displayauthors=3| bibcode=2006Natur.444..752B}}
* {{Cite journal|first=Onelack|last=Choi|author2=Fisher, Ann|date = May 2005| title = The Impacts of Socioeconomic Development and Climate Change on Severe Weather Catastrophe Losses: Mid-Atlantic Region (MAR) and the U.S|journal=Climate Change|volume=58|issue=1–2| pages =149–170|doi=10.1023/A:1023459216609}}
* {{Cite book|last=Dyurgerov|first=Mark B.|author2=Meier, Mark F.|year=2005 | title = Glaciers and the Changing Earth System: a 2004 Snapshot|publisher=Institute of Arctic and Alpine Research Occasional Paper #58| url = http://instaar.colorado.edu/other/download/OP58_dyurgerov_meier.pdf|format=PDF|issn=0069-6145}}
* {{Cite journal|date = 4 August 2005 | title = Increasing destructiveness of tropical cyclones over the past 30 years|journal=Nature|volume=436|issue=7051| pages =686–688|url=ftp://texmex.mit.edu/pub/emanuel/PAPERS/NATURE03906.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature03906|pmid=16056221|last1=Emanuel|first1=KA|bibcode=2005Natur.436..686E}}
* {{Cite journal|author1=[[James E. Hansen]]|author2=Larissa Nazarenko|author3=Reto Ruedy|author4=Makiko Sato|author5=Josh Willis|author6=Anthony Del Genio|author7=Dorothy Koch|author8=Andrew Lacis|author9=Ken Lo|author10=Surabi Menon|author11=Tica Novakov|author12=Judith Perlwitz|author13=Gary Russell|author14=Gavin A. Schmidt|author15=Nicholas Tausnev|date = 3 June 2005 | title = Earth's Energy Imbalance: Confirmation and Implications|journal=Science|volume=308|issue=5727| pages =1431–1435| url = http://science.sciencemag.org/content/308/5727/1431.abstract|format=PDF|doi=10.1126/science.1110252|pmid=15860591| bibcode=2005Sci...308.1431H}}
* {{Cite journal|last=Hinrichs|first=Kai-Uwe|author2=Hmelo, Laura R.|author3=Sylva, Sean P.|date = 21 February 2003 | title = Molecular Fossil Record of Elevated Methane Levels in Late Pleistocene Coastal Waters|journal=Science|volume=299|issue=5610| pages =1214–1217|doi=10.1126/science.1079601|pmid=12595688|bibcode=2003Sci...299.1214H}}
* {{Cite news|last=Hirsch|first=Tim|publisher=BBC | url = http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/4604332.stm | title = Plants revealed as methane source|date = 11 January 2006}}
* {{Cite journal|last=Hoyt|first=Douglas V.|author2=Schatten, Kenneth H.|date=November 1993 | title = A discussion of plausible solar irradiance variations, 1700–1992|journal=Journal of Geophysical Research|volume=98|issue=A11| pages =18,895–18,906| bibcode = 1993JGR....9818895H|doi=10.1029/93JA01944}}
* {{Cite book
| year = 2001
| author = IPCC TAR SYR
| title = Climate Change 2001: Synthesis Report
| series = Contribution of Working Groups I, II, and III to the IPCC Third Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
|editor1=Watson, R. T. |editor2=the Core Writing Team | publisher = Cambridge University Press
| url = http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/vol4/english/index.htm
| isbn = 0-521-80770-0
}}
*{{Cite journal|last1=Ivanova |first1=Diana |last2= Stadler|first2= Konstantin|last3= Steen-Olsen|first3= Kjartan |last4= Wood |first4= Richard|last5= Vita|first5= Gibran |last6= Tukker|first6= Arnold|last7= Hertwich|first7=Edgar G. |date = 18 December 2015 | title = Environmental Impact Assessment of Household Consumption |journal=Journal of Industrial Ecology |volume= 20 |issue=3| pages =526–536 | url = |doi=10.1111/jiec.12371|format=|pmid=| bibcode=}}
* {{cite journal
|author1=Jamet, S. |author2=J. Corfee-Morlot
| date=7 April 2009
| title=Assessing the Impacts of Climate Change: A Literature Review
| work=OECD Economics Department Working Papers
| issue=691
| publisher=OECD
| doi=10.1787/224864018517
| url=http://www.oecd-ilibrary.org/economics/assessing-the-impacts-of-climate-change_224864018517
}}. Paper at [https://ideas.repec.org/p/oec/ecoaaa/691-en.html IDEAS].
* {{Cite journal|last=Karnaukhov|first=A. V.|year=2001 | title = Role of the Biosphere in the Formation of the Earth's Climate: The Greenhouse Catastrophe|journal=Biophysics|volume=46|issue=6| url = http://avturchin.narod.ru/Green.pdf|format=PDF}}
* {{Cite book|last=Kenneth|first=James P.|date = 14 February 2003 | title = Methane Hydrates in Quaternary Climate Change: The Clathrate Gun Hypothesis|publisher=American Geophysical Union| url = http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/9781118665138.ch0/summary}}
* {{Cite news|last=Keppler|first=Frank| title = Global Warming&nbsp;– The Blame Is not with the Plants| url = http://www.mpg.de/english/illustrationsDocumentation/documentation/pressReleases/2006/pressRelease200601131/index.html|publisher=Max Planck Society|date = 18 January 2006|display-authors=etal}}
* {{Cite journal | title = The effect of increasing solar activity on the Sun's total and open magnetic flux during multiple cycles: Implications for solar forcing of climate|last=Lean|first=Judith L.|author2=Wang, Y.M.|author3=Sheeley, N.R.|date = December 2002|journal=Geophysical Research Letters|volume=29|issue=24| bibcode = 2002GeoRL..29x..77L|doi=10.1029/2002GL015880|page =2224}}
* {{Cite book|last=Lerner|first=K. Lee|author2=Lerner, K. Lee |author3=Wilmoth, Brenda | title = Environmental issues: essential primary sources|publisher=Thomson Gale|date = 26 July 2006|isbn = 1-4144-0625-8}}
* {{Cite book|last=McKibben|first=Bill | title = The Global Warming Reader |url=http://www.orbooks.com/our-books/gwr/ |publisher=OR Books | year = 2011|isbn = 978-1-935928-36-2}}
* {{Cite journal|date = 28 July 2005 | title = Climate: How unusual is today's solar activity?|journal=Nature|volume=436|issue=7012| pages =1084–1087| url =http://www.nature.com/nature/journal/v436/n7050/abs/nature04045.html|format=PDF|doi=10.1038/nature04045|pmid=16049429|last1=Muscheler|first1=R|last2=Joos|first2=F|last3=Müller|first3=SA|last4=Snowball|first4=I| bibcode=2005Natur.436E...3M}}
* {{Cite journal|last=Oerlemans|first=J.|date = 29 April 2005 | title = Extracting a Climate Signal from 169 Glacier Records|journal=Science|volume=308|issue=5722| pages =675–677| url = http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/04572/EGU05-J-04572.pdf|format=PDF|doi=10.1126/science.1107046|pmid=15746388| bibcode=2005Sci...308..675O}}
* {{Cite journal| title = Climate change and the recent emergence of bluetongue in Europe|journal=Nature Reviews Microbiology|volume=3|issue=2| pages =171–181|date=February 2005|doi=10.1038/nrmicro1090| url = http://www.nature.com/nrmicro/journal/v3/n2/abs/nrmicro1090_fs.html|format=abstract|pmid=15685226|last1=Purse|first1=BV|last2=Mellor|first2=PS|last3=Rogers|first3=DJ|last4=Samuel|first4=AR|last5=Mertens|first5=PP|last6=Baylis|first6=M}}
* {{Cite news|last=Revkin|first=Andrew C|date = 5 November 2005 | title = Rise in Gases Unmatched by a History in Ancient Ice|work=The New York Times| url = http://www.nytimes.com/2005/11/25/science/earth/25core.html?ei=5090&en=d5078e33050b2b0c&ex=1290574800&adxnnl=1&partner=rssuserland&emc=rss}}
* {{cite web | title = Joint science academies' statement: Global response to climate change|author=[[Royal Society]]| url = http://royalsociety.org/Joint-science-academies-statement-Global-response-to-climate-change/|accessdate=19 April 2009|year=2005}}
* {{cite book |author1=Roulstone, Ian |author2=Norbury, John |title=Invisible in the Storm: the role of mathematics in understanding weather |url=https://books.google.com/books/about/Invisible_in_the_Storm.html?id=qnMrFEHMrWwC&redir_esc=y|year=2013 |publisher=Princeton University Press}} (see Chapter 8)
* {{Cite book|last=Ruddiman|first=William F.|authorlink=William Ruddiman|date = 15 December 2005 | title = Earth's Climate Past and Future|location=New York|publisher=Princeton University Press|isbn = 0-7167-3741-8| url = http://www.whfreeman.com/ruddiman/}}
* {{Cite book|last=Ruddiman|first=William F.|date = 1 August 2005 | title = Plows, Plagues, and Petroleum: How Humans Took Control of Climate|location=New Jersey|publisher=Princeton University Press|isbn = 0-691-12164-8}}
* {{cite encyclopedia |last1=Schelling |first1=Thomas C. |authorlink= Thomas Schelling |editor= David R. Henderson (ed.) |encyclopedia=Concise Encyclopedia of Economics |title=Greenhouse Effect |url=http://www.econlib.org/library/Enc1/GreenhouseEffect.html |year=2002 |edition= 1st |publisher=Library of Economics and Liberty }} {{OCLC|317650570|50016270|163149563}}
* {{Cite journal| last1=Solanki|first1=SK|last2=Usoskin|first2=IG|last3=Kromer|first3=B|last4=Schüssler|first4=M|last5=Beer|first5=J|date = 23 October 2004 | title = Unusual activity of the Sun during recent decades compared to the previous 11,000 years|journal=Nature|volume=431| pages =1084–1087| url = http://cc.oulu.fi/%7Eusoskin/personal/nature02995.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature02995|pmid=15510145|issue=7012| bibcode=2004Natur.431.1084S}}
* {{Cite journal|author=Solanki, Sami K.|date = 28 July 2005 | title = Climate: How unusual is today's solar activity? (Reply)|journal=Nature|volume=436|issue=7050| pages =E4–E5| url = http://cc.oulu.fi/%7Eusoskin/personal/sola_nature05.pdf|format=PDF|doi=10.1038/nature04046| bibcode=2005Natur.436E...4S|display-authors=etal}}
* {{Cite journal|last=Sowers|first=Todd|date = 10 February 2006|journal=Science|volume=311|issue=5762| pages =838–840 | title = Late Quaternary Atmospheric CH<sub>4</sub> Isotope Record Suggests Marine Clathrates Are Stable|doi=10.1126/science.1121235|pmid=16469923|bibcode=2006Sci...311..838S}}
* {{Cite journal|author=Svensmark, Henrik|date = 8 February 2007 | title = Experimental evidence for the role of ions in particle nucleation under atmospheric conditions|journal=Proceedings of the Royal Society A|volume=463|issue=2078| pages =385–396|publisher=FirstCite Early Online Publishing|doi=10.1098/rspa.2006.1773|bibcode=2007RSPSA.463..385S|display-authors=etal}}''(online version requires registration)''
* {{Cite journal|last1=Walter|first1=KM|last2=Zimov|first2=SA|last3=Chanton|first3=JP|last4=Verbyla|first4=D|last5=Chapin|first5=F. S., 3rd|date = 7 September 2006 | title = Methane bubbling from Siberian thaw lakes as a positive feedback to climate warming|journal=Nature|volume=443|issue=7107| pages =71–75|doi=10.1038/nature05040|pmid=16957728|bibcode=2006Natur.443...71W}}
* {{Cite journal|last=Wang|first=Y.-M.|last2=Lean |first2=J.L.|first3=N. R.|last3=Sheeley|date = 20 May 2005 | title = Modeling the sun's magnetic field and irradiance since 1713|journal=Astrophysical Journal|volume=625|issue=1| pages =522–538| url = http://climatesci.colorado.edu/publications/pdf/Wang_2005.pdf|format=PDF|doi=10.1086/429689| bibcode=2005ApJ...625..522W}}
* {{Cite journal|last=Wiens|first=John J. |date = 8 December 2016 | title =Climate-Related Local Extinctions Are Already Widespread among Plant and Animal Species |journal=PLOS Biology |volume=14 |issue=12| pages =e2001104| url =http://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2001104 |doi=10.1371/journal.pbio.2001104| bibcode=}}
*Hausfather, Zeke. [http://therealnews.com/t2/story:18075:No-%27Pause%27-in-Global-Warming%3A-Oceans-Heating-Up-and-Sea-Levels-Rising-at-%0D%0AAlarming-Pace No 'Pause' in Global Warming: Oceans Heating Up and Sea Levels Rising at Alarming Pace] (January 2017). "UC-Berkeley climate scientist Zeke Hausfather details the findings of a new report that confirms [[NOAA]] data about climate change."
{{Refend}}


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
{{Sister project links|wikt=Global warming|b=Climate Change|q=Global warming|s=Global warming|commons=Global warming|n=Category:Climate change|v=Global warming}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.yr.no/sted/Norge/klima.html yr.no - klimastatistikk for norge]

* {{Språkikon|no}} [http://fn.no/Tema/Miljoe-og-klima FN-sambandet om Miljø og klima]
;Forskning
* {{Språkikon|no}} [http://snl.no/klima/klimaendringer# Meteorogisk Institutt om klimaendringer i SNL]
* [http://www.giss.nasa.gov/ NASA Goddard Institute for Space Studies] – Global change research
* {{Språkikon|no}} [http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/ Miljøstatus i Norge: Klima globalt]
* [http://www.ncdc.noaa.gov/sotc NOAA State of the Climate Report] – U.S. and global monthly state of the climate reports
* {{Språkikon|no}} [http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/Globale-klimaendringer/ Miljøstatus i Norge: globale klimaendringer]
* [http://dels.nas.edu/Climate/Climate-Change/Reports-Academies-Findings Climate Change at the National Academies]&nbsp;– repository for reports
* {{Språkikon|no}} [http://www.miljostatus.no/Tema/Klima/Klima-globalt/Konsekvenser-av-klimaendringer/ Miljøstatus i Norge: Konsekvenser av klimaendringer]
* [http://www.nature.com/nclimate/index.html Nature Reports Climate Change] – free-access web resource
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/stoltenberg-II/De_store_oppgavene/Ansvar-for-klima.html?id=446708 Regjeringens sider om klima]
* [http://www.metoffice.gov.uk/climatechange/ Met Office: Climate change] – UK National Weather Service
* {{Språkikon|no}} [http://www.cicero.uio.no/ CICERO Senter for klimaforskning]
* [http://edgcm.columbia.edu/ Educational Global Climate Modelling] (EdGCM) – research-quality climate change simulator
* {{Språkikon|en}} [http://cdiac.esd.ornl.gov/trends/trends.htm Trends: A Compendium of Data on Global Change]
* [http://www-pcmdi.llnl.gov/projects/pcmdi/index.php Program for Climate Model Diagnosis and Intercomparison] – develops and releases standardized models such as CMIP3 (AR4) and CMIP5 (AR5)
* {{Språkikon|en}} [http://www.ipcc.ch Intergovernmental Panel on Climate Change]

* {{Språkikon|en}} [http://www.ucar.edu/research/climate/ National Center for Atmospheric Research]
;Utdanning
* {{Språkikon|en}} [http://mdgs.un.org/unsd/mdg/SeriesDetail.aspx?srid=749&crid= FN - liste over CO<sub>2</sub>-utslipp per land].
* [http://climate.nasa.gov/evidence/ NASA: Climate change: How do we know?]
* {{Språkikon|en}} [http://ec.europa.eu/environment/climat/emission/pdf/public_citl_apr2008.xls EU - liste over CO<sub>2</sub>-utslipp per installasjon].
* [http://green.nationalgeographic.com/environment/global-warming/gw-overview.html What Is Global Warming?] – National Geographic
* {{Språkikon|en}} [http://climate.nasa.gov Climate Change: NASA's Eyes on the Earth]
* [http://www.ncdc.noaa.gov/indicators/ Global Climate Change Indicators] – NOAA
{{Autoritetsdata}}
* [http://www.climate.gov/#understandingClimate NOAA Climate Services] – NOAA
* [http://www.skepticalscience.com/ Skeptical Science: Getting skeptical about global warming skepticism]
* [http://www.globalwarmingart.com/ Global Warming Art, a collection of figures and images]
* [http://www.ncdc.noaa.gov/oa/climate/globalwarming.html Global Warming Frequently Asked Questions] – NOAA
* [http://www.ucar.edu/news/features/climatechange/faqs.jsp Understanding Climate Change – Frequently Asked Questions] – UCAR
* [http://cgs.illinois.edu/content/global-warming-resources Global Warming: Center for Global Studies at the University of Illinois]
* [http://climate.jpl.nasa.gov/ Global Climate Change: NASA's Eyes on the Earth] – NASA, JPL, Caltech
* [http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=6701 Global Carbon Dioxide Circulation] ([[NASA]]; December 13, 2016)
* [http://ourworld.unu.edu/en/series/climate/ OurWorld 2.0] – United Nations University
* [http://www.c2es.org/ Center for Climate and Energy Solutions] – business and politics
* [http://www.eaa-phev.org/wiki/Climate_change Climate change - EAA-PHEV Wiki] – electric vehicles fuelled with electricity from wind or solar power will reduce greenhouse gas pollution from the transportation sector
* [http://www.epa.gov/climatechange/indicators.html Climate Change Indicators in the United States] – report by United States Environmental Protection Agency, 80 pp.
* [http://www.worldbank.org/en/news/feature/2012/11/18/Climate-change-report-warns-dramatically-warmer-world-this-century The World Bank - Climate Change - A 4 Degree Warmer World - We must and can avoid it]
* [https://www.youtube.com/watch?v=lft4OHt0-gE A world with this much CO²: lessons from 4 million years ago]
* [http://geology.com/sea-level-rise/ Global Sea Level Rise Map]
* [http://www.emdat.be/ International Disaster Database]
* [http://www.cop21paris.org/ Paris Climate Conference]


[[Kategori:Klimaendringer]]
[[Kategori:Klimaendringer]]

Sideversjonen fra 4. feb. 2017 kl. 10:49

refer to caption
Globalt endring av gjennomsnittlig overflatetemperatur 1880-2015, i forhold til 1951-1980. Den svarte linjen er den globale årsmiddel og den røde linjen er den fem år lowess smooth. De blå uncertainty bars viser en 95% tillitsgrense. Kilde: NASA GISS.
Kart over temperaturendringer over hele verden
key to above map of temperature changes
Verdenskart som viser overflatetemperaturtrender (°C per tiår) mellom 1950 og 2014. Kilde: NASA GISS.[1]
refer to caption
Utslipp av karbondioksid (CO2) relaterte til fossilt brensel sammenlignet med fem av IPCCs "Special Report on Emissions Scenarios" utslipps- scenarier, utgitt i 2000. Ujevnhetene er relatert til økonomiske nedgangstider. Bildekilde: Skeptical Science.
refer to caption
Varmerelaterte utslipp av karbondioksid enn det 20. århundre. Bildekilde: EPA
Åtte av de tolv månedene i 2016, fra januar til september med unntak av juni, var det varmeste av de respektive måneder som er målt. Oktober, november og desember samme år var de nest varmeste av disse månedene noen gang målt, alle tre tilfellene bak rekorder satt i 2015.

Global oppvarming og klimaendringer brukes for å beskrive de observerte økningene i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens klimasystem og relaterte effekter. Det er flere vitenskapelig holdepunkter som viser at klimasystemet er under oppvarming. Økningen av den atmosfærisk temperaturen nær jordoverflaten er et mål på global oppvarming, men allikevel er det meste av den ekstra energien som er lagret i klimasystemet siden 1970 gått med til å varme opp verdenshavene. Resten har smeltet is, varmet opp landjorden og atmosfæren.

Mange vitenskapelige institusjoner arbeider med forskning innenfor klimaendringer. Den vitenskapelig forståelse av global oppvarming er stadig økende. FNs klimapanel (IPCC) rapporterte i 2014 at forskere var mer enn 95 % sikker på at den globale oppvarmingen hovedsakelig er forårsaket av menneskelig (antropogene) utslipp av klimagasser, som karbondioksid (CO2) og metan. Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren er høyere enn den har vært på hundretusener av år. Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav. Prognoser ved hjelp av klimamodeller indikerte at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen trolig stige ytterligere. Det er anslått en økning på 0,3-1,7 °C for det laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 °C for de høyeste.

Forventet effekt av global oppvarming er økt global temperatur, stigende havnivå, endre nedbørmønstre og ørkenspredning i subtropene. Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med fortsatte retrett av isbreer, permafrost og havis. Andre endringer vil kunne bli hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall, havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Alvorlige konsekvenser for mennesker og samfunn er risiko for matsikkerheten på grunn av minkende avlinger, samt oppgivelse av befolkede områder på grunn av stigende havnivå. Klimasystemet har en stor «treghet» og klimagasser vil bli værende i atmosfære i lange tider, derfor vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men titusener av år.

Mulige tiltak mot global oppvarming er utslippsreduksjon, tilpasning til dets virkninger og mulig fremtidig Geo-engineering. De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC), som har vedtatt en 2 °C-grense. Partene i klimakonvensjonen er enige om at dype kutt i utslippene er nødvendig.

Observert temperaturendringer

Klimaendringer før og nå

2015 var det varmeste året som er registrert globalt (siden 1880) frem til 2016. Fargene indikerer temperatur anomalier: Oransje farger representerer temperaturer som er varmere enn grunnlinjegjennomsnittet for 1951-1980, mens blå representerer temperaturer kaldere enn grunnlinjen. (NASA/NOAA - 20 januar 2016).[2]
refer to caption and image description
Jorden har hatt en strålingspådriv-
ubalanse
i hvert fall siden 1970-årene, hvor mindre energi forlater atmosfære enn det som går inn. Mesteparten av denne ekstra energien er blitt absorbert av havet.[3] Det er svært sannsynlig at menneskelige aktiviteter vesentlig bidratt til denne økningen i varmeinnholdet i havet.[4]
refer to caption and adjacent text
Temperaturer i henhold til ulike rekonstruksjoner fra klima indikatorer, hver glattet på en dekadisk skala, med instrumentale temperaturmålinger overlagret med sort strek.
refer to caption and adjacent text
National Oceanic and Atmospheric Administrations graf som viser global årlig temperaturanomalier i intervallet 1950-2012, som også viser den sørlige oscillasjonen til El Niño.

Global oppvarming og klimaendringer er begreper for den observerte økning i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens klimasystem og effekter relatert til dette de siste 100 årene.[5][6] Det er flere vitenskapelig holdepunkter som viser at klimasystemet er under oppvarming.[7][8][9] Selv om økningen av den atmosfærisk temperaturen nær jordoverflaten er et mål på global oppvarming og mye omtalt i massemedia, er det meste av den ekstra energien som er lagret i klimasystemet siden 1970 gått med til å varme opp verdenshavene. Resten har smeltet is og varmet opp kontinentene og atmosfæren [10][a] Mange av de observerte endringer siden 1950-tallet er enestående i løpet av de siste titusenvis til tusenvis av år. [11]

Den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen (land og hav) viser en oppvarming på 0,85 °C i perioden 1880-2012, basert på flere uavhengig produserte datasett.[12] Jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur økte med 0,74 ±0,18 °C i perioden 1906-2005. Raten for oppvarming er nesten doblet i siste halvdel av denne perioden (0,13 ±0,03 °C per tiår, versus 0,07 ±0,02 °C per tiår).[13]

Den gjennomsnittlige temperaturen i den nedre troposfæren har økt mellom 0,13 og 0,22 °C per tiår siden 1979 ifølge temperaturmålinger via satellitt. Klimaproxy viser at temperaturen har vært relativt stabil over ett eller to tusen år før 1850, med regionalt varierende svingninger som den varme perioden i middelalderen og den lille istid.[14]

Den oppvarmingen som er tydelig i de instrumentelle måleseriene for temperatur er forenlig med et bredt spekter av observasjoner, som også er dokumentert av mange uavhengige forskningsgrupper.[15] Eksempler er havnivåstigning,[16] omfattende smelting av snø og is på land,[17] økt varmeinnholdet i havene,[15] økt luftfuktighet,[15] og tidligere tidspunkt for våren,[18] som for eksempel tidligere tidspunkt for blomstring.[19] Sannsynlighet for at disse endringene kunne ha skjedd ved en tilfeldighet er tilnærmet lik null.[15]

Trender

Temperaturendringene varierer over hele kloden. Siden 1979 har landtemperaturene økt omtrent dobbelt så raskt som temperaturene målt i hav (0,25 °C per tiår mot 0,13 °C per tiår).[20] Havtemperaturer øker saktere enn landtemperaturer på grunn av større effektiv varmekapasitet i havene og fordi havet mister mer varme ved fordampning.[21] Siden begynnelsen av industrialiseringen har temperaturforskjellen mellom de to halvkule av jorden økt på grunn av smelting av havis og snø i nord.[22] Gjennomsnittlig arktiske temperaturer har økt nesten dobbelt så raskt som i resten av verden de siste 100 år, imidlertid er arktiske temperaturer også svært variabel.[23] Selv om flere klimagasser slippes ut i den nordlige, enn på den sørlige halvkule, bidrar dette ikke til forskjellen i oppvarmingen fordi de dominerende drivhusgasser har en levetid som er lang nok til å blandes inn i atmosfæren over hele kloden.[24]

Den termisk tregheten til havene og trege reaksjoner fra andre indirekte effekter gjør at klimaet kan bruke århundrer eller lengre tid til å tilpasse seg endringer i pådriv. En studie på klimaforpliktelser konkluderte med at hvis klimagasser ble stabilisert ved år 2000-nivå, ville overflatetemperaturer fortsatt øke med om lag en halv grad Celsius,[25] mens en annen studie viste at hvis klimagassene ble stabilisert på 2005-nivå kan overflateoppvarmingen komme til å overstige en hel grad Celsius. Noe av denne overflateoppvarming vil bli drevet av tidligere naturlige pådriv som fortsatt søker seg mot likevekt i klimasystemet. En studie ved hjelp av en svært forenklet klimamodell viser at disse naturlige pådriverne fra fortiden kan utgjøre så mye som 64 % av de forpliktende avtalene for 2050 om overflateoppvarming. Dermed vil deres påvirkning svekkes med tid i forhold til det menneskelige bidraget.[26]

Global temperatur er gjenstand for kortsiktige svingninger som overlagrer langsiktige trender og som midlertidig kan maskere disse. Den relative stabiliteten i overflatetemperatur i årene 2002-2009, som har blitt kalt den global oppvarmingspausen av media og enkelte forskere,[27] er konsistent med en slik episode.[28][29] Oppdateringer i 2015 tok hensyn for ulike metoder for temperaturmålinger av havoverflaten, viste en positiv utvikling det siste tiåret.[30][31]

De varmeste årene

De 16 av de 17 varmeste årene som er målt er etter 2000.[32] Mens rekordårene får betydelig interesse i media, er enkeltår mindre viktig enn den generelle trenden. Noen klimaforskere har kritisert den oppmerksomheten som media gir til «varmeste års statistikk». Spesielt kan havets svingninger som den sørlige oscillasjonen av El Niño føre til at temperaturer på et gitt år blir uvanlig varmt eller kaldt av grunner som ikke er relatert til den generelle utviklingen av klimaendringer. Gavin Schmidt uttalte at «de langsiktige trender eller den forventede sekvensen av målingene er langt viktigere enn om et enkelt år er en rekord eller ikke».[33]

Innledende årsakene til temperaturendringer (eksterne pådriv)

refer to caption and adjacent text
Drivhuseffekten skjematisk viser energiflyt mellom verdensrommet, atmosfæren, og jordas overflate. Energiutvekslinger er uttrykt i watt per kvadratmeter (W/m2).
refer to caption and adjacent text
Denne grafen, kjent som Keelings-kurve, dokumenterer økning av atmosfæriske karbondioksidkonsentrasjoner 1958-2015. Månedlig CO2-målinger viser sesongsvingningene i en oppadgående trend: Hvert års maksimale verdi oppstår på den nordlige halvkule sent på våren, og avtar i løpet av vekstsesongen ettersom planter fjerne noen atmosfærisk CO2.

Intern og ekstern påvirkning av klimasystemet

Klimasystemet kan spontant generere endringer i global temperatur for noen år eller tiår av gangen, men langsiktige endringer i global temperatur krever ytre pådriv.[34][35][36] Disse drivkreftene er «eksterne» i forhold til klimasystemet, men ikke nødvendigvis eksterne i forhold til Jorden.[37] Eksempler på eksterne drivkrefter er endringer i atmosfærens sammensetning (som for eksempel økte konsentrasjoner av klimagasser) solluminositet, vulkanutbrudd, og variasjoner i jordas bane rundt Solen.[38]

Vitenskapelig forståelse av global oppvarming er økende. FNs klimapanel (IPCC) rapporterte i 2014 at forskere var mer enn 95 % sikker på at den globale oppvarmingen er hovedsakelig forårsaket av menneskelig (antropogene) aktiviteter, hovedsakelig økende konsentrasjoner av klimagasser som for eksempel metan og karbondioksid (CO2).[39][40][41] Foreløpig vil omtrent halvparten av den karbondioksiden som frigjøres fra brenning av fossilt brensel forbli i atmosfæren. Resten blir absorbert av vegetasjon og hav.[42]

Klimagasser

Utdypende artikler: Karbondioksid Klimagass og Drivhuseffekt

Drivhuseffekten er en prosessen som har å gjøre med absorpsjon og emisjon av infrarød stråling i gasser i en planets atmosfære. Dette fører til oppvarming av de nedre deler av atmosfæren, samt planetens overflate. Denne effekten ble fremsatt som en ide av Joseph Fourier i 1824, og oppdaget i 1860 av John Tyndall.[43]. Dette ble første gang undersøkt kvantitativt av Svante Arrhenius i 1896,[44] og ble senere utviklet i 1930-årene og 1960-årene av Guy Stewart Callendar.[45]

refer to caption and image description
Årlige globale klimagassutslipp i 2010 etter sektor.
refer to caption and image description
Prosentvis andel av verdens samlede energirelaterte CO2-utslipp mellom 1751 og 2012 på tvers av ulike regioner.

På jorden forårsaker de naturlig forekommende mengder klimagasser at lufttemperaturen nær overflaten blir 33 ºC varmere enn det ville vært uten disse.[46][b] Uten jordas atmosfære, vil dens gjennomsnittstemperatur være godt under frysepunktet til vann.[47] De viktigste klimagassene er vanndamp, noe som gir cirka 36-70 % av drivhuseffekten, karbondioksid (CO2) bidrar til 9-26 %, Metan (CH4) gir 4-9 % og ozon (O3) gir 3-7 %.[48][49][50] Skyer påvirker også strålingsbalansen fordi de gir et drivhuslignende bidrag.

Menneskelig aktivitet har siden den industrielle revolusjon økt mengden av drivhusgasser i atmosfæren, noe som fører til økt strålingspådriv fra CO2, metan, ozon i troposfæren, klorfluorkarboner og dinitrogenoksid (lystgass). Ifølge en studie publisert i 2007 har konsentrasjonen av CO2 og metan økt med henholdsvis 36 % og 148 % siden 1750.[51] Disse nivåene er mye høyere enn noen gang i løpet av de siste 800 000 år, som er den perioden der pålitelige data er hentet fra iskjernemålinger.[52][53][54][55] Mindre direkte geologiske bevis indikerer at CO2-verdier høyere enn dette har vært tilstede for rundt 20 millioner år siden.[56] Energiproduksjon av fossilt brensel har produsert om lag tre fjerdedeler av økningen i CO2 fra menneskelig aktivitet i løpet av de siste 20 årene. Resten av denne økningen skyldes hovedsakelig endringer i arealbruk, spesielt avskoging.[57] En annen betydelig kilde til menneskeskapt CO2 som ikke er relatert til energibruk er utslippene fra brenning av kalkstein for sementproduksjon, en kjemisk prosess som frigjør CO2.[58] Estimater for globale CO2 -utslipp i 2011 fra forbrenning av fossilt brensel, herunder sementproduksjon og fakling av gass var 34,8 milliarder tonn (9,5 ± 0,5 PgC), en økning på 54 % av utslippene i 1990. Kull var ansvarlig for 43 % av de totale utslippene, olje 34 %, gass 18 % , sement 4,9 % og gassfakling 0,7 %.[59]

refer to caption and body text
Atmosfærisk CO2-konsentrasjon fra 650 000 år til nær nåtid funnet ved iskjernemålinger og direkte målinger.

I mai 2013 ble det rapportert at avlesninger for CO2 tatt på verdens primære referansested i Mauna Loa Observatory hadde nådd opp til 400 ppm. Ifølge professor Brian Hoskins er dette trolig første gang CO2-nivået har vært så høy på cirka 4,5 millioner år.[60][61] Månedlige globale CO2-konsentrasjoner oversteg 400 ppm i mars 2015, trolig for første gang på flere millioner år.[62] Den 12. november 2015 rapporterte NASA-forskere at menneskeskapt karbondioksid fortsetter å øke over nivåer som ikke har vært oversteget på hundretusener av år: I dag blir omtrent halvparten av alt karbondioksid frigjort fra forbrenning av fossilt brensel ikke absorberes av vegetasjon og hav, dermed forblir det i atmosfæren.[42]

I løpet av de tre siste tiårene av 1900-tallet var bruttonasjonalproduktet per innbygger og befolkningsvekst de viktigste driverne for økning i utslipp av klimagasser.[63] CO2-utslippene fortsetter å stige på grunn av forbrenning av fossilt brensel og arealbruksendringer.[64][65]:71 Utslippene kan tilskrives ulike regioner. Kalkulasjon av utslipp som følge av endringer i arealbruk er beheftet med betydelig usikkerhet.[66][67]:289

Scenarier for utslipp, altså estimater for endringer i fremtidige utslipp av klimagasser, har blitt utarbeidet, men er avhengig av usikre økonomiske, sosiologiske, teknologiske, og naturlige utviklinger.[68] I de fleste scenarier fortsetter utslippene å stige i løpet av dette århundret, mens i andre blir utslippene redusert.[69][70] Fossile energireserver finnes i rikt monn, dermed vil ikke tilgangen på disse begrense karbonutslippene i det 21. århundre.[71] Utslippsscenarier kombinert med modellering av karbonkretsløpet har blitt brukt til å utarbeide estimater for hvordan atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser kan endre seg i fremtiden. Anvendes de seks «markør»-scenarier fra IPCC Special Report on Emissions Scenarios, antyder disse modellene at innen år 2100 vil den atmosfæriske konsentrasjonen av CO2 variere mellom 541 og 970 ppm.[72] Dette er 90-250 % over konsentrasjonen som var i år 1750.

Massemedia og almenheten lar seg ofte forvirre av forskjellen mellom den globale oppvarmingen på den ene siden, og skader på ozonlaget på den andre. Det siste vil si nedbryting av ozon i stratosfæren forårsaket av klorfluorkarboner.[73][74] Selv om det er noen sammenhenger mellom nedbryting av ozonlaget og global oppvarming, er forholdet mellom de to mekanismene ikke sterke. Redusert stratosfærisk ozon har hatt en svak avkjølende effekt på jordens overflatetemperaturer, mens økt troposfærisk ozon har hatt en noe større oppvarmende effekt.[75]

Aerosoler og sot

Refer to caption
Skipsspor (forårsaket av havgående skip) kan sees som linjer i disse skyene over Atlanterhavet på østkysten av USA. Atmosfæriske partikler fra disse og andre kilder kan ha en stor effekt på klimaet gjennom indirekte effekt av aerosoler.

Global dimming er en gradvis reduksjon i mengden av direkte global irradians på jordens overflate. Fenomenet ble observert fra 1961 til minst 1990.[76] Luftbårne partikler kjent som aerosoler blir produsert av vulkaner og forurensning, og antas å være den viktigste årsaken til dimming. De utøver en kjølende effekt ved å øke refleksjon av innkommende sollys. Virkningene av produkter fra forbrenning av fossilt brensel, CO2 og aerosoler, har delvis motvirket hverandre i de siste tiårene, slik at netto oppvarming har vært redusert grunn av økningen av andre klimagasser enn CO2, som metan.[77] Strålingspådrivet som skyldes aerosoler er tidsmessig begrenset på grunn av de prosessene som fjerner aerosoler fra atmosfæren. Fjerning som forårsakes av skyer og nedbør gir troposfærisk aerosoler en atmosfærisk levetid på bare én uke, mens stratosfæriske aerosoler kan forbli i atmosfæren i noen år. Karbondioksid har en levetid på et århundre eller mer, dermed vil endringer av innholdet av aerosoler bare forsinke klimaendringene på grunn av karbondioksid.[78] Svart karbon eller sot (fra engelsk: «black carbon») kommer på andre plass etter karbondioksid for sitt bidrag til den globale oppvarmingen.[79]

I tillegg til sin direkte effekten på spredning og absorbering av solstråling, har aerosoler en indirekte virkninger på Jordens strålingsbalanse. Sulfataerosoler fungerer som kondensasjonskjerner som dermed føre til skyer får flere og mindre skydråper. Disse skyene reflekterer solstrålingen mer effektivt enn skyer med færre og større dråper, et fenomen kjent som Twomey-effekt.[80] Denne effekten fører også til at dråper i skyer får mer ensartet størrelse, noe som reduserer veksten av regndråper og gjør skyen mer reflekterende i forhold til innkommende sollys. Dette er kjent som Albrecht-effekt.[81] Indirekte effekter er mest merkbar i marine stratusskyer, og har svært liten strålingseffekt på konvektive skyer. Indirekte effekter av aerosoler utgjør den største usikkerheten i strålingspådriv.[82]

Sot kan både ha en kjølende og varmende effekt på jordens klimasystem, avhengig av om det er luftbårent eller om det avsettes. Atmosfærisk sot absorberer direkte solstråling som da varmer opp atmosfæren og kjøler overflaten. I isolerte områder med høy produksjon av sot, for eksempel landsbygden i India, kan så mye som 50 % av overflateoppvarmingen på grunn av klimagasser bli maskert av den såkalte Asiatiske brune sky.[83] Når sot blir avsatt, spesielt på isbreer eller på isen i arktiske strøk, vil den nedre overflatealbedo også direkte varme overflaten.[84] Påvirkninger av atmosfæriske partikler, inkludert sot, er størst i tropene og subtropene, spesielt i Asia, mens effektene av klimagasser er dominerende i de ekstratropene og sørlige halvkule.[85]

Refer to caption and adjacent text
Endringer i total solinnstråling og månedlige antall solflekker siden midten av 1970-årene.
Refer to caption
Bidrag av naturlige faktorer og menneskelige aktiviteter til strålingspådriv av klimaendringer.[86] Strålingspådriv verdiene er for 2005 og relativt til førindustriell tid (1750).[86] Bidraget av solinnstråling til strålingspådrivet er 5 % av verdien av det kombinerte strålingspådrivet som skyldes økninger i de atmosfæriske konsentrasjonene av karbondioksid, atmosfærisk metan og nitrogenoksid.[87]

Solaktivitet

Siden 1978 har variasjoner i solinnstrålingen blitt målt av satellitter.[88] Disse målingene viser at solens strålingspådriv ikke har økt i denne perioden, slik at oppvarmingen de siste 40 årene ikke kan tilskrives en økning i solenergi som når jorden.

Klimamodeller har blitt brukt til å undersøke hvilken rolle solen har i for de siste års klimaendringer.[89] Modellene er ikke i stand til å reprodusere den raske oppvarmingen som er observert de siste tiårene når de bare tar hensyn til variasjoner i solens energiproduksjon og vulkansk aktivitet. Modellene er imidlertid i stand til å simulere de observerte temperaturendringer gjennom 1900-tallet når de inkluderer alle de viktigste ytre drivkrefter, inkludert menneskelige påvirkninger og naturlig pådriv.

En annen rekke av bevis er ulik temperaturendringer på ulike nivåer i jordens atmosfære.[90] Grunnleggende fysiske lover krever at drivhuseffekten produserer oppvarming av den lavere atmosfæren (troposfæren), men kjøling av den øvre atmosfæren (stratosfæren).[91][92] Nedbryting av ozonlaget på grunn av utslipp av kuldemedier har også resultert i en sterk avkjølende effekt i stratosfæren. Hvis solens variasjoner var ansvarlige for den observerte oppvarmingen, skulle både oppvarmingen av troposfæren og stratosfæren kunne forventes.[93]

Variasjoner i jordas bane

Utdypende artikkel: Milanković-syklusene

Hellingen av jordaksen og formen på jordens bane rundt solen varierer noe over titusener av år. Dette endrer klimaet ved å endre årstider og fordeling av innkommende solenergi etter breddegrad på jordoverflaten.[94][95][96][97] Banesykluser som er gunstig for å gi istid er ikke ventet i løpet av de neste 50 000 årene.[98][99]

Tilbakekobling

Havis her fra i Nunavut i det nordlige Canada, reflekterer sollys, mens åpen hav absorberer sollys noe som akselererer smeltingen.

Klimasystemet inneholder flere tilbakekoblingsmekanismer som endrer responsen til systemet ved forandringer av de ytre drivkrefter. Positive tilbakekobling er økning av responsen til klimasystemet ved et begynnende pådrag, mens negative tilbakekoblinger redusere dem.[100]

Det finnes en rekke tilbakekoblingmekanismer i klimasystemet som vanndamp, endringer av isens albedo effekt (utbredelse av snø- og isdekket påvirke hvor mye jordoverflaten absorberer og reflekterer av innkommende sollys), skyer, og endringer i jordens karbonkretsløp (for eksempel frigjøring av karbon fra jordsmonnet).[101] Den største negative tilbakekoblingen er energien som jordens overflate utstråler i verdensrommet som infrarød stråling.[102] I henhold til Stefan-Boltzmanns lov vil en dobling av den absolutte temperatur (målt i kelvin),[c] føre til at utstrålt energi øker med en faktor på 16 (fra 2. til 4. potens).[103]

Tilbakekoblinger er en viktig faktor for å bestemme sensitiviteten til klimasystemet med hensyn til økt atmosfæriske konsentrasjonen av klimagasser. Om andre faktorer holdes like, vil en høyere klimafølsomhet bety at større oppvarmingen vil skje for en gitt økning i klimagass pådraget.[104] Usikkerhet når det gjelder effekten av tilbakekoblinger er en viktig grunn til at ulike klimamodeller projisere forskjellige størrelser for oppvarming for et gitt scenario for pådragsendring. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvilken rolle skyer[100] og karbonsyklusens tilbakekoblinger har i klimaprojeksjoner.[105]

Klimapanelets projeksjoner for de utvalgte utslippsscenarier er klassifisert i intervallet for «sannsynlig» (større enn 66 % sannsynlighet basert på ekspertvurderinger)[39]. Imidlertid gjenspeiler ikke klimapanelets projeksjoner hele spekteret av usikkerhet.[106] Den nedre ende av det «sannsynlig» intervallet synes å være bedre begrenset enn den øvre delen.[106]

Klimamodeller

Utdypende artikkel: Global klimamodell

refer to caption
Beregninger av global oppvarming utarbeidet i eller før 2001 fra en rekke klimamodeller definert i Special Report on Emissions Scenarios som utslippscenario «A2», som forutsetter at ingen tiltak iverksettes for å redusere utslipp og regionalt delt økonomisk utvikling.
refer to caption and image description
Anslått endring i årsmiddeloverflate-
lufttemperatur fra slutten av det 1900-tallet til midten av det 21. århundre, basert på et middels utslippsscenario (SRES A1B). [107] Dette scenariet forutsetter at ingen fremtidige politikk er vedtatt for å begrense utslippene av klimagasser. [108]

En klimamodell er en matematisk modell av de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser som påvirker klimasystemet.[109] Slike modeller er basert på vitenskapelige disipliner som fluiddynamikk og termodynamikk, så vel som fysiske prosesser som stråling. Modellene kan brukes til å forutsi en rekke variabler som lokal luftbevegelse, temperatur, skyer, og andre atmosfæriske egenskaper, samt havtemperatur, saltinnhold og sirkulasjon, isdekke på land og sjø, overføring av varme og fuktighet fra jord og vegetasjon til atmosfæren, samt kjemiske og biologiske prosesser, i tillegg til flere andre.

Selv om forskerne forsøker å få med så mange prosesser som mulig, er forenklinger av selve klimasystemet uunngåelig på grunn av begrensninger av maskinkraft og begrensninger i kunnskap om klimasystemet. Resultater fra modellene kan også variere på grunn av ulike klimagassers konsentrasjon og modellens klimafølsomhet. For eksempel er usikkerheten i klimapanelets anslag fra 2007 forårsaket av for det første, bruk av flere modeller[106] med ulik følsomhet for klimagasskonsentrasjoner,[110] . For det andre bruk av ulike estimater for menneskelige framtidige utslipp av klimagasser,[106] For det tredje eventuelle andre utslipp fra klimarelaterte tilbakekoblinger som ikke var inkludert i modellene klimapanelet brukte til å forberede sin rapport, det vil si klimagass frigjort fra permafrost.[111]

Modellene antar ikke at klimaet vil bli varmere på grunn av økende nivåer av klimagasser. I stedet forutsier modellene hvordan klimagasser vil samhandle med strålingspådriv og andre fysiske prosesser. Oppvarming eller kjøling er derfor et resultat, ikke en forutsetning i modellene.[112]

Skyer og deres effekt er spesielt vanskelig å forutse. Forbedret modeller for representasjon av skyer er derfor et viktig tema i dagens forskning.[113] En annen fremtredende problemstilling er å utvide og forbedre representasjoner av karbonkretsløpet.[114][115][116]

Modeller brukes også til å undersøke årsakene til nylige klimaendringer ved å sammenligne de observerte endringene med de som modellene prognoserer ut fra ulike naturlige og menneskeskapte effekter. Selv om disse modellene ikke entydig forklarer oppvarmingen som skjedde i årene rundt 1910-194,5 til å enten skyldes naturlig variasjoner eller menneskelige effekter, tyder de på at oppvarmingen siden 1970 er dominert av utslipp av klimagasser som menneskeskapte.[38]

De fysiske realistisk modellene er testet ved å undersøke deres evne til å simulere dagens eller tidligere klima.[117] Klimamodeller gir et god samsvar med observasjoner av de globale temperaturendringer i forrige århundre, men simulerer ikke alle aspekter av klimaet.[118] Ikke alle virkninger av global oppvarming er nøyaktig prognosert av klimamodellene som brukes av FNs klimapanel. Observert reduksjon av isen i Arktis har vært raskere enn forutsett.[119] Nedbør økte proporsjonalt med luftfuktigheten, og dermed betydelig raskere enn globale klimamodeller predikerer.[120][121] Siden 1990 har havnivået også økt betydelig raskere enn modellene forutså ville skje.[122]

Observert og forventet miljøeffekter

Nigardsbreen har hatt vekslende vekst og tilbakegang de siste 100 år. Det har vært tilvektst i 1990-årene, men tilbaketrekning etter 2000.
Refer to caption and adjacent text
Fremskrivinger av global midlere havstigning av Parris og andre.[123] Sannsynlig har ikke blitt vurdert for disse anslagene.[124] Derfor bør ingen av disse anslagene tolkes som et «beste anslag» for fremtidig havstigning.

Generelle endringer

Fremtidige klimaendringer og tilhørende konsekvenser vil variere fra region til region.[125][126] De forventet effektene av global oppvarming inkluderer økt global temperatur, stigende havnivå, endre nedbør og utvidelse av ørkenspredning i subtropene.[127]

Menneskeskapte pådrag har trolig bidratt til noen av de observerte endringene, som havnivåstigning, klimaendringer som ekstremvær (for eksempel antall varme og kalde dager), reduksjonen av den arktiske havisen, isbresmelting, og utbredelse av vegetasjon i Sahara.[128][129]

I løpet av det 21. århundre er isbreer[130] og snødekke[131] anslått til å fortsette sin retrett. Anslag av nedgang av den arktiske havisen varierer.[132][133] Nyere anslag tyder på at somrene kan bli isfri i Arktisk (definert som isutbredelse mindre enn 1 million km2) så tidlig som 2025-2030.[134]

«Detection» er en prosessen med å vise at klimaet har endret seg innenfor noen definerte statistisk måter, uten å gi en begrunnelse for denne endringen. Detection betyr ikke at den oppdagede endringen tildeles en bestemt årsak. «Attribusjon» er en prosess med tildelingen av årsaker til klimaendringene for å etablere de mest sannsynlige grunner til den registrerte endringen med en viss definert grad av sikkerhet.[135] Detection og attribusjon kan også brukes til observerte endringer i fysiske, økologiske og sosiale systemer.[136]

Ekstremvær

Oppvarmingen er forventet å være større over land enn over hav og størst i Arktis, med den fortsatte retrett av isbreer, permafrost og havis. Andre sannsynlige endringer inkluderer hyppigere ekstremvær, inkludert hetebølger, tørke, kraftig regn med oversvømmelser og kraftige snøfall,[137] havforsuring og utryddelse av arter på grunn av skiftende temperaturregimer. Signifikante effekter for mennesker er risiko for matsikkerheten fra minkende avlinger og oppgivelse av befolkede områder på grunn av stigende havnivå.[138][139]

Endringer i regionalt klima forventes å omfatte større oppvarming over land, med mest oppvarming på høye nordlige breddegrader, og minst oppvarmingen i Sørishavet og deler av Nord-Atlanteren.[140]

Fremtidige endringer i nedbør forventes å følge eksisterende trender, med redusert nedbør over subtropiske landområder, og økt nedbør på subpolare breddegrader og noe endring i regioner av ekvator.[141] Prognosene antyder en sannsynlig økning i hyppigheten og alvorlighetsgraden av enkelte ekstreme værhendelser, for eksempel hetebølgeer.[142] En studie fra 2015 publisert i Nature Climate Change, heter det:

Omtrent 18 % av de moderate daglige ytterpunktene av nedbør over land skyldes den observerte temperaturøkningen siden førindustriell tid, som igjen primært er resultater fra menneskelig påvirkning. For 2 °C oppvarming er fraksjonen som tilskrives menneskelig påvirkning på ekstrem nedbør cirka 40%. På samme måte er i dag cirka 75 % av de moderate daglige varme ekstremene over land skyldes oppvarming. Det er de mest sjeldne og ekstreme hendelser som har den største fraksjonen av menneskeskapt bidrag, og bidraget øker lineært med ytterligere oppvarming.[143][144]

Dataanalyse av ekstreme værhendelser fra 1960 til 2010 viser at tørke og hetebølger opptrer samtidig med økt frekvens.[145] Ekstremt våte eller tørre hendelser innenfor monsuntiden har økt siden 1980[146]

Havnivåstigning

Kart over jorden med en økning av havnivå med seks meter indikert med rødt.
refer to caption
Sparsommelig antall rapporter viser at breene har vært vikende siden tidlig på 1800-tallet. På 1950-tallet startet målingene for overvåking av massebalansen for isbreer, innsamlet av World Glacier Monitoring Service og National Snow and Ice Data Center.

Havnivåstigningen siden 1993 har blitt anslått til å ha vært i gjennomsnitt 2,6 mm og 2,9 mm per år ± 0,4 mm. I tillegg har havnivåstigning akselerert fra 1995 til 2015.[147] I løpet av det 21. århundre har klimapanelets fremskrivninger for et høyt utslippsscenario, prognosert at det globale gjennomsnittelige havnivået kan stige med 52-98 cm.[148] Klimapanelets anslag er konservative, og kan ha undervurdere fremtidig havnivåstigning.[149] Andre anslag tyder på at i samme periode kan globalt gjennomsnittlig havnivå stige med 0,2 til 2,0 m, i forhold til gjennomsnittlig havnivå i 1992.[123]

Utbredt havnivåstigning forventes hvis flere grader med oppvarmingen blir vedvarende i årtusener.[150] For eksempel vedvarende global oppvarming på mer enn 2 °C (i forhold til pre-industrielt nivå) kan føre til eventuell havstigning på rundt 1-4 m på grunn av termisk utvidelse av sjøvann og smelting av isbreer. Smelte av Grønlandsisen kan bidra med ytterligere 4 til 7,5 m over mange tusen år.[150] Det har blitt anslått at en allerede har forpliktet seg til en havnivåstigning på cirka 2,3 meter for hver grad av temperaturstigning i løpet av de neste 2000 år.[151]

Oppvarming utover 2 °C målet ville potensielt føre til havnivåstigning dominert av smelting fra isen i Antarktis. Fortsatt CO2-utslipp fra fossile kilder kan føre til ytterligere titalls meters havstigning, over de neste årtusener. Dette vil til slutt føre til smelting av hele innlandsisen i Antarktis, som vil kunne forårsake en havstigning på rundt 58 meter.[152]

Økologiske systemer

I terrestriske økosystemer har tidligere tidspunkt for hendelser relatert våren, samt at områder for plante- og dyreliv trekker nærmere polene og oppover i høyden, har med stor sikkerhet vært tilskrevet dagens oppvarming.[153] Framtidige klimaendringer forventes å påvirke spesielle økosystemer som tundra, mangrover og korallrev.[140] Det er forventet at de fleste økosystemer vil bli påvirket av høyere atmosfærisk CO2-nivå, kombinert med høyere globale temperaturer.[154] I det store og hele er det ventet at klimaendringene vil føre til at utryddelse av mange arter, samt redusert mangfold av økosystemer..[155]

Økning i atmosfærisk CO2-konsentrasjoner har ført til en økning i havets surhetsnivå.[156] Oppløst CO 2 øker havets surhet, noe som kan måles med lavere Ph-verdier.[156] Mellom 1750 og 2000 har overflate verdien av pH i havet blitt redusert fra ≈8,2 til ≈8,1.[157] Overflatenivåer av pH i havet har trolig ikke vært under ≈8,1 i løpet av de siste 2 millioner år.[157] Anslag tyder på at overflateverdier av pH i havet vil kunne bli redusert med ytterligere 0,3-0,4 enheter i løpet av 2100.[158] Fremtidig havforsuring kan true korallrev, fiskeriene, fredete art og andre naturressurser av stor verdi for samfunnet.[156][159]

Reduksjon av oksygennivået i havet er anslått å øke dette miljøproblemet med 10 %, og tredoble farvann med delvis oksygenmangel (oksygenkonsentrasjoner mindre enn 98 % av gjennomsnittlige overflatekonsentrasjoner), for hver 1 °C økning av overflatetemperaturen i havet.[160]

Langtidsvirkninger

På en tidsskala av århundrer til årtusener blir omfanget av global oppvarming hovedsakelig bestemt av menneskeskapte CO2-utslipp. Dette skyldes at karbondioksid har svært lang levetid i atmosfæren.[161] Fordi klimasystemet har en stor «treghet» og klimagasser blir værende i atmosfære i lang tid, vil mange av disse effektene ikke bare eksistere i flere tiår eller århundrer, men titusener av år.[162]

Stabilisering av den globale gjennomsnittstemperaturen vil kreve store reduksjoner av CO2-utslippene, samt reduksjoner i utslipp av andre klimagasser som metan og nitrogenoksid.[161][163] Utslipp av CO2 må bli redusert med mer enn 80 % i forhold til sitt toppnivå. Selv om dette skulle bli oppnådd vil de globale gjennomsnittstemperaturene holde seg nær sitt høyeste nivå for mange århundrer.[161] Per 2016 har utslippene av CO2 fra forbrenning av fossile brensler sluttet å øke, men The Guardian melder at de trenger å være «reduseres for å ha en reell innvirkning på klimaendringene». Men i mellomtiden fortsetter denne klimagassen å hope seg opp i atmosfæren.[164] Heller ikke er CO2 den eneste faktoren med betydning for klimaendringer. Konsentrasjoner av atmosfærisk metan, som er en annen drivhusgass, økte kraftig mellom 2006-2016 av ukjente årsaker. Dette undergraver innsatsen for å bekjempe global oppvarming, og det er en risiko for en ukontrollerbar løpsk drivhuseffekt.[165]

Langtidseffekter inkluderer også en respons jordskorpen på grunn av issmelting og reduserte isbreer, altså det som kalles landhevning. Detter fordi landmassene ikke lenger vil være like mye presset ned av vekten av is. Dette kan føre til jordskred og økte seismisk- og vulkansk aktivitet. Tsunamier kan bli generert av undersjøiske ras forårsaket av at varmere havvann tiner deler av havet med permafrost, eller avgir gasshydrater.[166] Noen verdensregioner, som for eksempel de franske Alpene viser allerede tegn til en økning i hyppigheten av skred.[167]

Storskala og plutselige endringer

Klimaendringene kan føre til globale og store endringer i naturmiljø og samfunn.[168] Eksempler på dette er muligheten for at den termohaline sirkulasjon blir tregere eller stopper opp, noe som i tilfellet av at den slutter vil endre været i Europa og Nord-Amerika betraktelig. Andre eksempler er havforsuring som følge av økte konsentrasjoner av karbondioksid, og den langsiktige smelting av iskallotene, noe som vil bidra til havnivåstigning.[169]

Noen langtidsendringer kan opptre brått, det vil si over en kort tidsperiode, og kanskje også være irreversible. Eksempler på brå klimaendringer er den hurtig frigjøring av metan og karbondioksid fra permafrost, som ville føre til forsterket global oppvarming, eller stans av den termohaline sirkulasjon.[170][171] Den vitenskapelig forståelse av brå klimaendringer er generelt dårlig.[170][172] Faktorer som kan øke sannsynligheten for brå klimaendringer er høyere nivåer av global oppvarming, at oppvarmingen skjer raskere og at oppvarmingen som er påført over lengre tidsperioder.[172]

Observerte og forventede effekt på samfunn

Temperaturøkning

Anslag ved hjelp av klimamodeller oppsummert i IPCCs femte hovedrapport indikerte at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen trolig stige ytterligere 0,3-1,7 °C for de laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8 °C for de høyeste utslippsscenarioene.[173][d] Disse funnene er ikke bestridt av noen vitenskapelig organ av nasjonal eller internasjonal betydning.[175]

Effekter av klimaendringer på mennesker og samfunn har blitt påvist rundt om i verden, hovedsakelig på grunn av oppvarming eller endringer i nedbørsmønstre, eller begge deler. Produksjon av hvete og mais globalt har blitt påvirket av klimaendringer. Kornproduksjon har økt på noen midlere breddegrader som i Storbritannia og Nordøst-Kina, men økonomiske tap som følge av ekstremvær har økt globalt. Det har vært et skifte fra kulde- til varme relatert dødelighet i noen regioner som et resultat av oppvarming. Livsgrunnlaget for urfolk i Arktis har blitt på grunn av klimaendringer, og det er nye bevis på at klimaendringer påvirker livsgrunnlaget for urfolk i andre regioner. Regionale virkninger av klimaendringer er nå observerbare på flere steder enn før, på alle kontinenter og over havområder.[176]

De fremtidige samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer vil komme til å bli ujevne.[177] Mange risikoer er forventet å øke med høyere nivåer av global oppvarming.[178] Alle regioner står i fare for å oppleve negative virkninger.[179] På lavere breddegrader vil mindre utviklede områder stå overfor den største risikoen.[180] En studie fra 2015 konkluderte med at den økonomiske veksten (bruttonasjonalprodukt) i fattige land vil bli mye mer svekket på grunn av det estimerte fremtidige klima oppvarmingen vil gi, enn tidligere antatt.[181]

En metaanalyse av 56 studier konkluderte i 2014 at for hver grad temperaturstigning vil vold øke med opp til 20 %, slik som slåsskamper, voldskriminalitet, sivil uro eller kriger.[182]

Eksempler på slike konsekvenser er:

  • Matproduksjon: Jordbruket vil sannsynligvis bli negativt påvirket på i land på lavere breddegrader, mens effekter på nordlige breddegrader kan være både positiv eller negativ.[183] Global oppvarming på rundt 4,6 °C i forhold til pre-industrielt nivå kan utgjøre en stor risiko for global og regional matsikkerhet.[184]
  • Helse: De generelle konsekvensene vil bli mer negative enn positive.[185][186][187] Konsekvenser er effektene av ekstremvær, som fører til skade og tap av liv[188] og indirekte effekter, for eksempel underernæring forårsaket av avlingssvikt.[186][187][189]

Habitatoversvømmelse

På små øyer og store deltaer er oversvømmelse som følge av havnivåstigning forventet å true vital infrastruktur og bosetninger.[190][191] Dette kan føre til problemer med hjemløshet i land med lavtliggende områder som Bangladesh, samt statsløshet for befolkninger i land som Maldivene og Tuvalu.[192]

Økonomi

Estimater basert på Klimapanelets A1B-utslippsscenario for ekstra klimagasser som CO2 og CH4 frigjørt fra permafrosten, har anslag forbundet med skader på 43 billioner US-Dollar.[193]

Infrastruktur

Fortsatt degradering av permafrost vil trolig føre til ustabil infrastruktur i arktiske strøk, og Alaska før 2100. Her er det forventet påvirkning av veier, rørledninger og bygninger, vannforsyning og føre til landskred.[194]

Mulige tiltak mot global oppvarming

Internasjonale forpliktelser om tiltak

Mulige samfunnsmessige tiltak mot global oppvarming er klimatiltak i form av utslippsreduksjon, tilpasning til dets virkninger, tilpassing av bygninger, og mulig fremtidig Geo-engineering. De fleste land er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC),[195] som har som endelig mål å hindre farlig menneskeskapt klimaendring. Partene i klimakonvensjonen er enige om at dype kutt i utslippene er nødvendig.[196] og at den globale oppvarmingen skal begrenses til godt under 2,0 °C i forhold til førindustrielt nivå,[e] med anstrengelser for å nå målet om 1,5 °C.[198]

Landene har forskjellig klimapolitikk for å redusere sine utslipp.

Begrensning

Refer to caption and image description
Grafen til høyre viser tre veier for å ivareta Klimakonvensjonens 2 °C-mål, merket «global teknologi», «desentraliserte løsninger», og «forbruksendringer». Hver vei viser hvordan ulike tiltak (for eksempel forbedret energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi) kan bidra til utslippsreduksjoner.[199]

Reduksjon av klimagassutslipp er tiltak for å begrense klimaendringene, et annet er å øke kapasiteten på karbonsluk for å absorbere større mengder klimagasser fra atmosfæren.[200] Det er et stort potensial for fremtidig reduksjoner av utslipp ved en kombinasjon av tiltak som: Energisparing og økt energieffektivisering, bruk av overgang til andre energiteknologier, for eksempel fornybar energi, atomenergi, samt karbonfangst og -lagring,[201][202] På den annen side er tiltak for forsterket karbonsluk ved for eksempel skogplanting og å forebygge avskoging.[201][202] En rapport fra Citibank fra 2015 konkluderte med at overgang til en lavkarbonøkonomi vil gi positiv avkastning på investeringer.[203]

Nære- og langsiktige trender i det globale energisystemet er i strid med ønsket om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 eller 2 °C, i forhold til pre-industrielt nivå.[204][205] Avtaler som ble fattet under FNs klimakonferanse i 2010 er stort sett konsistent med å ha en sannsynlig mulighet (66-100 % sannsynlighet) om å begrense den globale oppvarmingen (i det 21. århundre) til under 3 °C, i forhold til pre-industrielt nivå.[205]

Ved å begrense oppvarmingen til under 2 °C trengs strengere utslippsreduksjoner på kort sikt, og ville tillat mindre raske reduksjoner etter 2030.[206] Mange integrerte modeller er ikke i stand til å møte 2 °C-målet om pessimistiske forutsetninger legges til grunn om tilgjengeligheten av teknologier for klimatiltak.[207]

Tilpasning

Andre politiske reaksjoner er tilpasning til klimaendringer. Tilpasning til klimaendringer kan være planlagt, enten som en reaksjon på eller i påvente av klimaendringer, eller spontan, det vil si uten statlig innblanding.[208] Planlagt tilpasning er skjer allerede i begrenset omfang. Barrierer, begrensninger og kostnader ved fremtidig tilpasning ikke er fullt ut forstått.[201]

Et konsept knyttet til tilpasning er tilpasningskapasitet, som er evnen til et system (menneskelig, naturlig eller en organisasjon) til å tilpasse seg klimaendringer (inkludert klimavariasjoner og ekstremer) for å moderere potensielle skader, for å dra nytte av muligheter, eller til å takle konsekvensene.[209] Klimaendringer som ikke møtes med tiltak, det vil si framtidige klimaendringer uten arbeid med å begrense utslipp av klimagasser, vil på lang sikt sannsynlig overstige kapasiteten til systemer av naturlige, menneskelge og organisasjoners evne til å tilpasse seg.[210]

Miljøorganisasjoner og personer i offentligheten har presentert konsekvensene av klimaendringene og risikoen de innebærer, for å fremme endringer i infrastrukturbehov og utslippsreduksjoner.[211]

Geo-engineering

Geo-engineering[f] er tilsiktet endring av klimaet. Det har blitt undersøkt som en mulig reaksjon på global oppvarming, for eksempel av NASA[212] og Royal Society.[213] Teknikker i henhold til denne forskningen faller vanligvis inn i to kategorier, nemlig påvirkning av solinnstrålingen og fjerning av karbondioksid, selv om diverse andre tiltak har blitt foreslått. En studie fra 2014 undersøkte de vanligste klimatekniske metoder som har blitt foreslått. Konklusjonen var at de enten er ineffektive eller har alvorlige potensielt bivirkninger, og heller ikke kan stoppes uten at raske klimaendringer oppstår.[214]

Diskursen om global oppvarming

Politisk diskusjon

refer to caption
Artikkel 2 i FNs rammekonvensjon refererer spesielt til «stabilisering av klimagasser konsentrasjoner».[215] For å stabilisere den atmosfæriske konsentrasjonen av CO2-utslipp over hele verden trenges en dramatisk reduksjon fra dagens nivå.[216]

De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC).[217] Hovedformålet med konvensjonen er å forhindre farlig menneskelig påvirkning av klimasystemet.[218] Som beskrevet i konvensjonen kreves dette at konsentrasjonen av klimagasser stabiliseres i atmosfæren på et nivå hvor økosystemene kan tilpasse seg naturlig til klimaendringer, matproduksjon ikke blir truet og økonomisk utvikling kan fortsette på en bærekraftig måte.[219] Rammekonvensjonen ble vedtatt i 1992, men siden den gang har de globale utslippene økt.[220]

I løpet av forhandlingene presset G77 (en lobbygruppe i FN som representerer 133 utviklingsland)[221]:4 : 4 på for et mandat som krever at utviklede land «[tar] ledelsen» med å redusere sine utslipp.[222] Dette ble begrunnet med at den utviklede verdens utslipp hadde bidratt mest til akkumulering av klimagasser i atmosfæren. Per capita-utslippene (det vil si utslipp per innbygger) var fortsatt relativt lave i utviklingsland, og utslippene i utviklingsland vil måtte komme til å vokse for at disse skal kunne møte sine utviklingsbehov.[67]:290

Fullmakten ble oppholdt i Kyotoprotokollen til rammekonvensjonen,[67]:290 som trådte i rettsvirkning i 2005.[223] Ved å ratifiserer Kyoto-protokollen aksepterte de fleste utviklede land juridisk bindende forpliktelser til å begrense sine utslipp. Disse forpliktelser i første runde utløp i 2012.[223] USAs president George W. Bush avviste avtalen på grunnlag av at «det fritar 80 % av verden, inkludert store befolkningssentra som Kina og India fra forpliktelser, og vil føre til alvorlig skade på den amerikanske økonomien.»[221]:5

Under FNs klimakonferanse 2009 i København produserte flere av partene fra UNFCCC en avtale kjent som København-avtalen.[224][225] Partene tilknyttet til avtalen (140 land i november 2010)[226]:9 hadde som mål å begrense den fremtidige økningen i global temperatur til under 2 °C.[227] Det 16. partsmøtet (COP16) ble avholdt på Cancún i 2010. Det ble produsert en avtale, men ikke en bindende traktat, om at partene bør gjøre øyeblikkelige handlinger for å redusere klimagassutslipp for å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 °C over førindustrielt temperaturer. De erkjente også behovet for å vurdere å styrke målet om en global gjennomsnittlig økning på 1,5 °C.[228]

Vitenskapelig diskusjon

Det pågår en diskusjon gjennom publisering av fagfellevurdert vitenskapelige artikler som vurderes av forskere som arbeider i de aktuelle feltene som deltar i FNs klimapanel. Den vitenskapelig enighet fra og med 2013 er angitt i IPCCs femte hovedrapport som fastslår at det «er svært sannsynlig at menneskelig påvirkning har vært den dominerende årsak til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet».[229] En rapport fra 2008 fra den amerikanske National Academy of Sciences sier at de fleste forskere da var enige om at den observerte oppvarmingen de siste tiårene skyldes hovedsakelig menneskelige aktiviteter som øker mengden av klimagasser i atmosfæren.[64] I 2005 uttalte Royal Society at mens det overveldende flertall av forskere var enige om hovedpunktene, var det noen individer og organisasjoner som motsatte seg konsensusen om nødvendigheten av hastetiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Disse har forsøkt å undergrave vitenskapen og arbeidet til FNs klimapanel[230] I tillegg har nasjonale vitenskapsakademier oppfordret verdens politiske ledere til å kutte de globale utslippene.[231]

I den vitenskapelige litteraturen er det en sterk enighet om at den global overflatetemperaturen har økt de siste tiårene, og at trenden skyldes hovedsakelig menneskeskapte utslipp av klimagasser.[232] Ingen vitenskapelige organer av nasjonal eller internasjonal betydning har vært uenig i dette synet.[175][233]

Diskusjoni det offentlige og i massemedia

Utdypende artikkel: Klimaskepsis

Redusert havis på Nordpolen og mulige vanskelige leveforhold for isbjørn er blitt et symbol på klimaendringene.

Kontroversene om den globale oppvarmingen refererer til en rekke disputter, vesentlig mer omtalt i massemedia enn i den vitenskapelige litteraturen,[234][235] vedrørende natur, årsaker og konsekvenser av global oppvarming. De omstridte problemene omfatter årsakene til økning av den globale gjennomsnittstemperaturen, spesielt siden midten av 1900-tallet, enten denne trenden er enestående eller innenfor normale klimatiske variasjoner, om menneskeheten har bidratt betydelig til den, og om økningen er helt eller delvis en artefakt av dårlige målinger. Andre tvister gjelder estimater for klimafølsomhet, spådommer om ytterligere oppvarming, og hva konsekvensene av den globale oppvarmingen vil bli.

I 1990 hadde amerikansk konservative tenketanker begynt å utfordre legitimiteten til global oppvarming som et sosialt problem. De utfordret de vitenskapelige bevisene, hevdet at global oppvarming vil ha fordeler, og hevdet at de foreslåtte løsningene vil gjøre mer skade enn godt.[236] Noen mennesker tviler på aspekter ved klimaendringer.[230][237] Organisasjoner som libertarianske Competitive Enterprise Institute, konservative kommentatorer, og noen selskaper som Exxon Mobil har utfordret IPCC klimascenarier, finansierte forskere som er uenige med den vitenskapelige konsensus, og følger sine egne projeksjoner av de økonomiske kostnadene av strengere kontroll.[238][239][240][241] På den annen side har noen av petroleumsselskapene redusert sin innsats i de siste årene, [242] eller til og med tatt til orde for en politikk for å redusere den globale oppvarmingen.[243] De internasjonale oljeselskapene har begynt å erkjenne at klimaendringer eksisterer og er forårsaket av menneskelige aktiviteter og forbrenning av fossilt brensel.[244]

Meningsmålinger

Folks reaksjoner på global oppvarming og bekymring om dens effekter er økende. En global rapport fra 2015 utført av Pew Research Center viste at en median på 54 % anser dette som «et svært alvorlig problem». Det er betydelige regionale forskjeller, med amerikanere og kinesere (med økonomier som er ansvarlig for de største årlige CO2 utslipp) er blant de minst bekymrede.[245]

Verdens befolkning, eller i det minst folk i økonomisk utviklede regioner, ble for alvor klar over problem med den globale oppvarmingen på slutten av 1980-årene. Meningsmålingsinstitutter begynte å spore meninger om emnet, hovedsakelig først i USA.[246] Den lengste konsistente opinionsundersøkelsen er foretatt av Gallup i USA, der en har funnet relativt små endringer blant folk. Det vil si rundt 10 % endring i årene 1998-2015 i oppfatning av hvor alvorlig global oppvarming er, men med økende polarisering mellom de som er bekymret og de som er likegyldige.[247]

Den første store verdensomspennende meningsmålingen ble utført av Gallup i årene 2008-2009 i 127 land. Undersøkelsen viste at rundt 62 % av alle mennesker over hele verden sa de visste om global oppvarming. I de avanserte industrilandene i Nord-Amerika, Europa og Japan, var det 90 % eller flere som visste om global oppvarming (97 % i USA og 99 % i Japan), i mindre utviklede land, særlig i Afrika, var det færre enn en fjerdedel visste om dette, selv om mange hadde lagt merke til at det lokale været forandrer seg. Blant de som visste om global oppvarming var det en stor variasjon mellom landene i oppfatningen av om oppvarmingen var et resultat av menneskelig aktivitet.[248]

Etter 2010 har 111 land vært med i undersøkelsen, hvoretter Gallup har fastslått at det var en betydelig nedgang siden 2007-08 i antall amerikanere og europeere som så på global oppvarming som en alvorlig trussel. I USA var det bare litt over halvparten av befolkningen (53 %) som nå så på dette som en alvorlig bekymring for enten seg selv eller deres familier. Dette var 10 prosentpoeng under meningsmåling i 2008 (63 %). Latin-Amerika hadde den største økningen i bekymring. Her var det 73 % som så på den globale oppvarmingen som en alvorlig trussel mot deres familier.[249] Denne globale opinionsundersøkelsenen viste også at folk er mer sannsynlig å tilskrive den globale oppvarmingen til menneskelig aktivitet enn naturlige årsaker, bortsett fra i USA, hvor nesten halvparten (47 %) av befolkningen tilskrives global oppvarming naturlige årsaker. [250]

En undersøkelse fra mars-mai i 2013 av Pew Research Center der mennesker i 39 land ble spurt om globale trusler, var i følge 54 % av de spurte den globale oppvarming på toppen av det som oppfattes som globale trusler.[251] I en undersøkelse fra januar 2013 fant Pew Research Center at 69 % av amerikanerne sier det er solid bevis på at jordas gjennomsnittstemperatur har blitt varmere i løpet av de siste tiårene, opp seks prosentpoeng siden november 2011, og 12 prosentpoeng siden 2009.[252]

En undersøkelse fra 2010 i 14 industrialiserte land viste at skepsis til faren for global oppvarming var høyest i Australia, Norge, New Zealand og USA, i den rekkefølgen, noe som korrelerer positivt med per capita utslipp av karbondioksid.[253]

Etymologi

James Hansen var tidligere forsker ved NASA innenfor klimatologi. Han er en av de mest kjente klimaforskere, blant annet fordi han advarte mot global oppvarming allerede i 1980-årene.

I 1950 antydet forskning økende temperaturer, og i 1952 rapporterte avisen «klimaendringer». Denne frasen dukket opp neste gang i november 1957 i rapporten The Times of Northwest Indiana som beskrevet Roger Revelles forskning på effektene av økende menneskeskapte CO2-utslipp på drivhuseffekten; «i storskala global oppvarming, med radikale klimaendringer som følge». Begge setningene ble bare brukt til til 1975, da Wallace Smith Broecker publisert en vitenskapelig artikkel om emnet, «Climatic Change: Er vi på randen av en tydelig global oppvarming». Uttrykket begynte da å komme inn i vanlig bruk, og i 1976 sa Mikhail Budykos at «en global oppvarming har startet», noe som ble viden kjent.[254] Andre studier for eksempel en rapport fra MIT i 1971, referert til menneskelig påvirkning som «utilsiktet klima modifikasjon», men en innflytelsesrik studie fra National Academy of Sciences fra 1979 ledet av Jule Charney etterfulgt Broecker i å bruke global oppvarming for stigende overflatetemperaturer, men beskriver de bredere virkningene av økt CO2 som klimaendringer.[255]

I 1986 og november 1987 ga klimaforsker James Hansen fra NASA vitnesbyrd i den amerikanske kongressen om global oppvarming. Det var økende hetebølger og tørkeproblemer sommeren 1988, og da Hansen vitnet i Senatet 23. juni utløste han en verdensomspennende interesse for temaet.[256] Han sa: «global oppvarming har nådd et nivå slik at vi kan tillegge med en høy grad av tillit en årsak- og virkningsforholdet mellom drivhuseffekten og den observerte oppvarmingen.»[257] Den offentlig oppmerksomheten økt i løpet av sommeren, og «global oppvarming» ble det dominerende populære termen, som vanligvis brukes både av media og i den offentlige debatten.[255]

En artikkel fra NASA i 2008 om begrepsbruk har Erik M. Conway definert global oppvarming som «økningen i jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur på grunn av økende nivåer av klimagasser», mens klimaendringer er «en langsiktig endring i jordens klima, eller på en region av jorden.» Fordi effekter som for eksempel endret nedbørmønstre og stigende havnivå sannsynligvis vil ha mer innflytelse enn temperaturen alene, mente han at «globale klimaendringer» var en mer vitenskapelig korrekt begrep, og i likhet med FNs klimapanel, vil også NASAs nettside understreke denne bredere sammenhengen.[255]

Se også

Noter

Type nummerering
  1. ^ Vitenskapelige tidsskrifter bruke " global oppvarming "for å beskrive en økende global gjennomsnittstemperatur bare på jordens overflate, og de fleste av disse institusjonene begrenser ytterligere «global oppvarming» til slike økninger som følge av menneskelig aktivitet eller øke drivhusgasser.
  2. ^ Drivhuseffekten gir en gjennomsnittlig globalt temperaturøkning på cirka 33 ºC i forhold til beregninger for et svart legeme uten noe drivhuseffekt, ikke en gjennomsnittlig overflatetemperatur på 33 ºC. Den gjennomsnittlige verden over overflatetemperaturen er omtrent 14 °C.
  3. ^ En temperaturstigning fra 10 °C til 20 °C er ikke en dobling av absolutte temperatur. En økning fra (273 + 10) K = 283 K til (273 + 20) K = 293 K er en økning på (293-283)/283 = 3,5%
  4. ^ Den felles uttalelsen fra 2001 ble undertegnet av de nasjonale vitenskapsakademier fra Australia, Belgium, Brazil, Canada, Karibien, Folkerepublikken Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Irland, Italia, Malaysia, New Zealand, Sverige, og Storbritania.[174] Uttalelsen fra 2005 tok med Japan, Rusland, og USA. Uttalelsen fra 2007 inkluderte Mexico og Sør-Afrika. Videre Network of African Science Academies, and the Polish Academy of Sciences have issued separate statements. Professional scientific societies include American Astronomical Society, American Chemical Society, American Geophysical Union, American Institute of Physics, American Meteorological Society, American Physical Society, American Quaternary Association, Australian Meteorological and Oceanographic Society, Canadian Foundation for Climate and Atmospheric Sciences, Canadian Meteorological and Oceanographic Society, European Academy of Sciences and Arts, European Geosciences Union, European Science Foundation, Geological Society of America, Geological Society of Australia, Geological Society of London-Stratigraphy Commission, InterAcademy Council, International Union of Geodesy and Geophysics, International Union for Quaternary Research, National Association of Geoscience Teachers, United States National Research Council, Royal Meteorological Society, and World Meteorological Organization.
  5. ^ Jorden har allerede opplevd nesten 1/2 av 2,0 °C beskrevet i Cancún-avtalen. I de siste 100 årene økte jordens gjennomsnittlige overflatetemperaturen med cirka 0,8 °C. Med om lag to tredeler av økningen forekommer i løpet av bare de siste tre tiårene.[197]
  6. ^ Fra engelsk: teknologiske endringer av jordens fysiske systemer.

Referanser

  1. ^ 16 January 2015: NASA GISS: NASA GISS: NASA, NOAA Find 2014 Warmest Year in Modern Record, in: Research News. NASA Goddard Institute for Space Studies, New York, US. Retrieved 20 February 2015
  2. ^ Brown, Dwayne; Cabbage, Michael; McCarthy, Leslie; Norton, Karen (20 January 2016). «NASA, NOAA Analyses Reveal Record-Shattering Global Warm Temperatures in 2015». NASA. Besøkt 21 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  3. ^ Rhein, M., et al. (June 7, 2013): Box 3.1, in: Chapter 3: Observations: Ocean (final draft accepted by IPCC Working Group I), pp.11-12 (pp.14-15 of PDF chapter), in: IPCC AR5 WG1 2013
  4. ^ IPCC (November 11, 2013): D.3 Detection and Attribution of Climate Change, in: Summary for Policymakers (finalized version), p.15, in: IPCC AR5 WG1 2013
  5. ^ Gillis, Justin (28 November 2015). «Short Answers to Hard Questions About Climate Change». The New York Times. Besøkt 29 November 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  6. ^ Simpson, John. Oxford English Dictionary. «(Global warming is a) gradual increase in the overall temperature of the earth’s atmosphere generally attributed to the greenhouse effect caused by increased levels of carbon dioxide, CFC’s, and other pollutants.» 
  7. ^ «IPCC WGI AR5»: 198.  Parameteren |chapter= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |chapter-url= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |quote= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |author= støttes ikke av malen. Mente du |author=?) (hjelp); Parameteren |year= støttes ikke av malen. (hjelp)
  8. ^ «Myth vs Facts....». EPA (US). 2013. The U.S. Global Change Research Program, the National Academy of Sciences, and the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) have each independently concluded that warming of the climate system in recent decades is 'unequivocal'. This conclusion is not drawn from any one source of data but is based on multiple lines of evidence, including three worldwide temperature datasets showing nearly identical warming trends as well as numerous other independent indicators of global warming (e.g., rising sea levels, shrinking Arctic sea ice).
  9. ^ Borenstein, Seth (29 November 2015). «Earth is a wilder, warmer place since last climate deal made». Besøkt 29 November 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  10. ^ «IPCC WGI AR5»: 257.  Parameteren |chapter= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |year= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |author1= støttes ikke av malen. Mente du |author1=?) (hjelp); Parameteren |quote= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |author2= støttes ikke av malen. Mente du |author2=?) (hjelp); Parameteren |chapter-url= støttes ikke av malen. (hjelp)
  11. ^ IPCC, Climate Change 2013: The Physical Science Basis - Summary for Policymakers, Observed Changes in the Climate System, p. 2, in IPCC AR5 WG1 2013. "Warming of the climate system is unequivocal, and since the 1950s, many of the observed changes are unprecedented over decades to millennia."
  12. ^ «Climate Change 2013: The Physical Science Basis, IPCC Fifth Assessment Report (WGI AR5)» (PDF). WGI AR5. IPCC AR5. 2013. s. 5. 
  13. ^ «Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis». IPCC AR4. 2007. 
  14. ^ Jansen et al., Ch. 6, Palaeoclimate, Section 6.6.1.1: What Do Reconstructions Based on Palaeoclimatic Proxies Show?, pp. 466–478, in IPCC AR4 WG1 2007.
  15. ^ a b c d Kennedy, J.J.; m.fl. (2010). «How do we know the world has warmed? in: 2. Global Climate, in: State of the Climate in 2009». Bull. Amer. Meteor. Soc. 91 (7): 26. 
  16. ^ Kennedy, C. (10 July 2012). «ClimateWatch Magazine >> State of the Climate: 2011 Global Sea Level». NOAA Climate Services Portal.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  17. ^ «Summary for Policymakers». Direct Observations of Recent Climate Change. , in IPCC AR4 WG1 2007
  18. ^ «Summary for Policymakers». B. Current knowledge about observed impacts of climate change on the natural and human environment. , in IPCC AR4 WG2 2007
  19. ^ Rosenzweig, C.; m.fl. «Ch 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems». Sec 1.3.5.1 Changes in phenology. , in IPCC AR4 WG2 2007, s. 99
  20. ^ Trenberth et al., Chap 3, Observations: Atmospheric Surface and Climate Change, Executive Summary, p. 237, in IPCC AR4 WG1 2007.
  21. ^ Rowan T. Sutton; Buwen Dong; Jonathan M. Gregory (2007). «Land/sea warming ratio in response to climate change: IPCC AR4 model results and comparison with observations». Geophysical Research Letters. 34 (2): L02701. Bibcode:2007GeoRL..3402701S. doi:10.1029/2006GL028164. Besøkt 19 September 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  22. ^ Feulner, Georg; Rahmstorf, Stefan; Levermann, Anders; Volkwardt, Silvia (March 2013). «On the Origin of the Surface Air Temperature Difference Between the Hemispheres in Earth's Present-Day Climate». Journal of Climate. 26: 130325101629005. doi:10.1175/JCLI-D-12-00636.1. Besøkt 25 April 2013.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  23. ^ TS.3.1.2 Spatial Distribution of Changes in Temperature, Circulation and Related Variables - AR4 WGI Technical Summary
  24. ^ Ehhalt et al., Chapter 4: Atmospheric Chemistry and Greenhouse Gases, Section 4.2.3.1: Carbon monoxide (CO) and hydrogen (H2), p. 256, in IPCC TAR WG1 2001.
  25. ^ Meehl, Gerald A.; Washington, Warren M.; Collins, William D.; Arblaster, Julie M.; Hu, Aixue; Buja, Lawrence E.; Strand, Warren G.; Teng, Haiyan (18 March 2005). «How Much More Global Warming and Sea Level Rise» (PDF). Science. 307 (5716): 1769–1772. Bibcode:2005Sci...307.1769M. PMID 15774757. doi:10.1126/science.1106663. Besøkt 11 February 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  26. ^ T. M. L. Wigley (2005). «The Climate Change Commitment» (PDF). «Even if atmospheric composition were fixed today, global-mean temperature and sea level rise would continue due to oceanic thermal inertia. These constant-composition (CC) commitments and their uncertainties are quantified. Constant-emissions (CE) commitments are also considered. The CC warming commitment could exceed 1C. The CE warming commitment is 2 to 6C by the year 2400." (...) "A breakdown of the natural and anthropogenic components of the CC commitment, together with uncertainties arising from ocean mixing (Kz) uncertainties, is given in table S1. Past natural forcing (inclusion of which is the default case here) has a marked effect. The natural forcing component is surprisingly large, 64% of the total commitment in 2050, reducing to 52% by 2400.» 
  27. ^ England, Matthew (February 2014). «Recent intensification of wind-driven circulation in the Pacific and the ongoing warming hiatus». Nature Climate Change. 4: 222–227. Bibcode:2014NatCC...4..222E. doi:10.1038/nclimate2106.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  28. ^ Knight, J.; Kenney, J.J.; Folland, C.; Harris, G.; Jones, G.S.; Palmer, M.; Parker, D.; Scaife, A.; Stott, P. (August 2009). «Do Global Temperature Trends Over the Last Decade Falsify Climate Predictions? [in "State of the Climate in 2008"]» (PDF). Bull. Amer. Meteor. Soc. 90 (8): S75–S79. Besøkt 13 August 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  29. ^ Global temperature slowdown – not an end to climate change. UK Met Office. Besøkt 20 March 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  30. ^ Gavin Schmidt (4 June 2015). «NOAA temperature record updates and the ‘hiatus’».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  31. ^ NOAA (4 June 2015). «Science publishes new NOAA analysis: Data show no recent slowdown in global warming».  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  32. ^ "U.S. scientists officially declare 2016 the hottest year on record. That makes three in a row."
  33. ^ Schmidt, Gavin (22 January 2015). «Thoughts on 2014 and ongoing temperature trends». RealClimate. Besøkt 4 September 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  34. ^ Group (28 November 2004). «Forcings (filed under: Glossary)». RealClimate.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  35. ^ Pew Center on Global Climate Change / Center for Climate and Energy Solutions (September 2006). «Science Brief 1: The Causes of Global Climate Change» (PDF). Arlington, Virginia, USA: Center for Climate and Energy Solutions. , p.2
  36. ^ Brown, Patrick T.; Li, Wenhong; Jiang, Jonathan H.; Su, Hui (7. desember 2015). «Unforced Surface Air Temperature Variability and Its Contrasting Relationship with the Anomalous TOA Energy Flux at Local and Global Spatial Scales». Journal of Climate. 29 (3): 925–940. doi:10.1175/JCLI-D-15-0384.1. 
  37. ^ US NRC 2012, s. 9
  38. ^ a b Hegerl et al., Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change, Section 9.4.1.5: The Influence of Other Anthropogenic and Natural Forcings, in IPCC AR4 WG1 2007, s. 690–691. "Recent estimates indicate a relatively small combined effect of natural forcings on the global mean temperature evolution of the second half of the 20th century, with a small net cooling from the combined effects of solar and volcanic forcings." p. 690
  39. ^ a b «CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers» (PDF). IPCC. Besøkt 1 November 2015. «Følgende betegnelser har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten for et utfall eller resultat: så godt som sikkert 99-100 % sannsynlighet, meget sannsynlig 90-100 %, sannsynligvis 66-100 %, omtrent like sannsynlig som ikke 33-66 %, usannsynlig 0-33 %, svært usannsynlig 0-10 %, eksepsjonelt usannsynlig 0-1 %. Ytterligere vilkår (ekstremt sannsynlig: 95-100 %, mer sannsynlig enn ikke> 50-100%, mer usannsynlig enn sannsynlig 0- <50 % og ekstremt usannsynlige 0-5 %) kan også brukes når det er hensiktsmessig.»  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  40. ^ «CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers» (PDF). IPCC. Besøkt 7 March 2015. «The evidence for human influence on the climate system has grown since the Fourth Assessment Report (AR4). It is extremely likely that more than half of the observed increase in global average surface temperature from 1951 to 2010 was caused by the anthropogenic increase in greenhouse gas concentrations and other anthropogenic forcings together»  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  41. ^ America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council (2010). Advancing the Science of Climate Change. Washington, D.C.: The National Academies Press. ISBN 0-309-14588-0. «(p1) ... det er en sterk, troverdig mengde bevis, basert på flere linjer med forskning som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene er i stor grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å forstå, har kjernen i fenomen, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med alvorlig vitenskapelig debatt og nøye vurdering av alternative forklaringer. * * * (p21-22) Noen vitenskapelige konklusjoner eller teorier har blitt så grundig undersøkt og testet, og støttes av så mange uavhengige observasjoner og resultater, at deres sannsynlighet for senere å bli funnet å være feil er forsvinnende liten. Slike konklusjoner og teorier er da regnet som etablerte fakta. Dette er tilfellet for de konklusjoner som jordsystemet er under oppvarming og at mye av denne oppvarmingen er svært sannsynlig på grunn av menneskelig aktivitet.» 
  42. ^ a b Buis, Alan; Ramsayer, Kate; Rasmussen, Carol (12 November 2015). «A Breathing Planet, Off Balance». NASA. Besøkt 13 November 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  43. ^ Tyndall, John (1861). «On the Absorption and Radiation of Heat by Gases and Vapours, and on the Physical Connection of Radiation, Absorption, and Conduction» (PDF). Philosophical Magazine. 4. 22: 169–94, 273–85. Besøkt 8 May 2013.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  44. ^ Weart, Spencer (2008). «The Carbon Dioxide Greenhouse Effect». The Discovery of Global Warming. American Institute of Physics. Besøkt 21 April 2009.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  45. ^ The Callendar Effect: the life and work of Guy Stewart Callendar (1898–1964) Amer Meteor Soc., Boston. ISBN 978-1-878220-76-9
  46. ^ Le Treut; m.fl. «Chapter 1: Historical Overview of Climate Change Science». FAQ 1.1. , p. 97, in IPCC AR4 WG1 2007:"To emit 240 W m–2, a surface would have to have a temperature of around -19 °C. This is much colder than the conditions that actually exist at the Earth's surface (the global mean surface temperature is about 14 °C). Instead, the necessary -19 °C is found at an altitude about 5 km above the surface."
  47. ^ Blue, Jessica. «What is the Natural Greenhouse Effect?». National Geographic. Besøkt 1 Jan 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  48. ^ Kiehl, J.T.; Trenberth, K.E. (1997). «Earth's Annual Global Mean Energy Budget» (PDF). Bulletin of the American Meteorological Society. 78 (2): 197–208. Bibcode:1997BAMS...78..197K. doi:10.1175/1520-0477(1997)078<0197:EAGMEB>2.0.CO;2. Arkivert fra originalen (PDF) 24 June 2008. Besøkt 21 April 2009.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  49. ^ Schmidt, Gavin (6 April 2005). «Water vapour: feedback or forcing?». RealClimate. Besøkt 21 April 2009.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  50. ^ Russell, Randy (16 May 2007). «The Greenhouse Effect & Greenhouse Gases». University Corporation for Atmospheric Research Windows to the Universe. Besøkt 27 December 2009.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  51. ^ EPA (2007). «Recent Climate Change: Atmosphere Changes». Climate Change Science Program. United States Environmental Protection Agency. Arkivert fra originalen 10 May 2009. Besøkt 21 April 2009.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  52. ^ Spahni, Renato; Jérôme Chappellaz; Thomas F. Stocker; Laetitia Loulergue; Gregor Hausammann; Kenji Kawamura; Jacqueline Flückiger; Jakob Schwander; Dominique Raynaud; Valérie Masson-Delmotte; Jean Jouzel (November 2005). «Atmospheric Methane and Nitrous Oxide of the Late Pleistocene from Antarctic Ice Cores». Science. 310 (5752): 1317–1321. Bibcode:2005Sci...310.1317S. PMID 16311333. doi:10.1126/science.1120132. 
  53. ^ Siegenthaler, Urs; m.fl. (November 2005). «Stable Carbon Cycle–Climate Relationship During the Late Pleistocene» (PDF). Science. 310 (5752): 1313–1317. Bibcode:2005Sci...310.1313S. PMID 16311332. doi:10.1126/science.1120130. Besøkt 25 August 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  54. ^ Petit, J. R.; m.fl. (3 June 1999). «Climate and atmospheric history of the past 420,000 years from the Vostok ice core, Antarctica» (PDF). Nature. 399 (6735): 429–436. Bibcode:1999Natur.399..429P. doi:10.1038/20859. Besøkt 27 December 2009.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  55. ^ Lüthi, D.; Le Floch, M.; Bereiter, B.; Blunier, T.; Barnola, J. M.; Siegenthaler, U.; Raynaud, D.; Jouzel, J.; Fischer, H.; Kawamura, K.; Stocker, T. F. (2008). «High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000 years before present». Nature. 453 (7193): 379–382. Bibcode:2008Natur.453..379L. PMID 18480821. doi:10.1038/nature06949. 
  56. ^ Pearson, PN; Palmer, MR (2000). «Atmospheric carbon dioxide concentrations over the past 60 million years». Nature. 406 (6797): 695–699. PMID 10963587. doi:10.1038/35021000. 
  57. ^ IPCC, Summary for Policymakers, Concentrations of atmospheric greenhouse gases ..., p. 7, in IPCC TAR WG1 2001.
  58. ^ IPCC (2007) AR4. Climate Change 2007: Working Group III: Mitigation of Climate Change, section 7.4.5.1. https://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg3/en/ch7s7-4-5.html
  59. ^ Le Quéré, C.;; Andres, R.J.; Boden, T.; Conway, T.; Houghton, R.A.; House, J.I.; Marland, G.; Peters, G.P.; van der Werf, G.; Ahlström, A.; Andrew, R.M.; Bopp, L.; Canadell, J.G.; Ciais, P.; Doney, S.C.; Enright, C.; Friedlingstein, P.; Huntingford, C.; Jain, A.K. (2 December 2012). «The global carbon budget 1959–2011». Earth System Science Data Discussions. 5 (2): 1107–1157. Bibcode:2012ESSDD...5.1107L. doi:10.5194/essdd-5-1107-2012.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  60. ^ «Carbon dioxide passes symbolic mark». BBC. 10 May 2013. Besøkt 27 May 2013.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  61. ^ Pilita Clark (10 May 2013). «CO2 at highest level for millions of years». Financial Times. Besøkt 27 May 2013.  Parameteren |registrering= støttes ikke av malen. (hjelp); Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  62. ^ «Climate scientists discuss future of their field». 7 July 2015.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  63. ^ Rogner, H.-H., et al., Chap. 1, Introduction, Section 1.3.1.2: Intensities, in IPCC AR4 WG3 2007.
  64. ^ a b NRC (2008). «Understanding and Responding to Climate Change» (PDF). Board on Atmospheric Sciences and Climate, US National Academy of Sciences. s. 2. Besøkt 9 November 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  65. ^ World Bank (2010). World Development Report 2010: Development and Climate Change. The International Bank for Reconstruction and Development / The World Bank, 1818 H Street NW, Washington, D.C. 20433. ISBN 978-0-8213-7987-5. doi:10.1596/978-0-8213-7987-5. Arkivert fra originalen 5 March 2010. Besøkt 6 April 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  66. ^ Banuri et al., Chapter 3: Equity and Social Considerations, Section 3.3.3: Patterns of greenhouse gas emissions, and Box 3.1, pp. 92–93 in IPCC SAR WG3 1996.
  67. ^ a b c Liverman, D.M. (2008). «Conventions of climate change: constructions of danger and the dispossession of the atmosphere» (PDF). Journal of Historical Geography. 35 (2): 279–296. doi:10.1016/j.jhg.2008.08.008. Besøkt 10 May 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  68. ^ Fisher et al., Chapter 3: Issues related to mitigation in the long-term context, Section 3.1: Emissions scenarios: Issues related to mitigation in the long term context in IPCC AR4 WG3 2007.
  69. ^ Morita, Chapter 2: Greenhouse Gas Emission Mitigation Scenarios and Implications, Section 2.5.1.4: Emissions and Other Results of the SRES Scenarios, in IPCC TAR WG3 2001.
  70. ^ Rogner et al., Ch. 1: Introduction, Figure 1.7, in IPCC AR4 WG3 2007.
  71. ^ IPCC, Summary for Policymakers, Introduction, paragraph 6, in IPCC TAR WG3 2001.
  72. ^ Prentence et al., Chapter 3: The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide Executive Summary, in IPCC TAR WG1 2001.
  73. ^ Newell, P.J., 2000: Climate for change: non-state actors and the global politics of greenhouse. Cambridge University Press, ISBN 0-521-63250-1.
  74. ^ Talk of the Nation. «Americans Fail the Climate Quiz». NPR. Besøkt 27 December 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  75. ^ Shindell, Drew; Faluvegi, Greg; Lacis, Andrew; Hansen, James; Ruedy, Reto; Aguilar, Elliot (2006). «Role of tropospheric ozone increases in 20th-century climate change». Journal of Geophysical Research. 111 (D8): D08302. Bibcode:2006JGRD..11108302S. doi:10.1029/2005JD006348. 
  76. ^ «3.4.4.2 Surface Radiation». Climate Change 2007: Working Group I: The Physical Science Basis. 2007. ISBN 978-0-521-88009-1. 
  77. ^ Hansen, J; Sato, M; Ruedy, R; Lacis, A; Oinas, V (2000). «Global warming in the twenty-first century: an alternative scenario». Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 97 (18): 9875–80. Bibcode:2000PNAS...97.9875H. PMC 27611Åpent tilgjengelig. PMID 10944197. doi:10.1073/pnas.170278997. 
  78. ^ Ramanathan, V.; Carmichael, G. (2008). «Global and regional climate changes due to black carbon». Nature Geoscience. 1 (4): 221–227. Bibcode:2008NatGe...1..221R. doi:10.1038/ngeo156. 
  79. ^ V. Ramanathan and G. Carmichael, supra note 1, at 221 (". . . emissions of black carbon are the second strongest contribution to current global warming, after carbon dioxide emissions.") Numerous scientists also calculate that black carbon may be second only to CO2 in its contribution to climate change, including Tami C. Bond & Haolin Sun, Can Reducing Black Carbon Emissions Counteract Global Warming, ENVIRON. SCI. TECHN. (2005), at 5921 ("BC is the second or third largest individual warming agent, following carbon dioxide and methane."); and J. Hansen, A Brighter Future, 53 CLIMATE CHANGE 435 (2002), available at http://pubs.giss.nasa.gov/docs/2002/2002_Hansen_1.pdf (calculating the climate forcing of BC at 1.0±0.5 W/m2).
  80. ^ Twomey, S. (1977). «Influence of pollution on shortwave albedo of clouds». J. Atmos. Sci. 34 (7): 1149–1152. Bibcode:1977JAtS...34.1149T. doi:10.1175/1520-0469(1977)034<1149:TIOPOT>2.0.CO;2. 
  81. ^ Albrecht, B. (1989). «Aerosols, cloud microphysics, and fractional cloudiness». Science. 245 (4923): 1227–1239. Bibcode:1989Sci...245.1227A. PMID 17747885. doi:10.1126/science.245.4923.1227. 
  82. ^ IPCC, "Aerosols, their Direct and Indirect Effects", pp. 291–292 in IPCC TAR WG1 2001.
  83. ^ Ramanathan, V.; Chung, C.; Kim, D.; Bettge, T.; Buja, L.; Kiehl, J. T.; Washington, W. M.; Fu, Q.; Sikka, D. R.; Wild, M. (2005). «Atmospheric brown clouds: Impacts on South Asian climate and hydrological cycle» (Full free text). Proceedings of the National Academy of Sciences. 102 (15): 5326–5333. Bibcode:2005PNAS..102.5326R. PMC 552786Åpent tilgjengelig. PMID 15749818. doi:10.1073/pnas.0500656102. 
  84. ^ Ramanathan, V.; m.fl. (2008). «Report Summary» (PDF). Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia. United Nations Environment Programme. 
  85. ^ Ramanathan, V.; m.fl. (2008). «Part III: Global and Future Implications» (PDF). Atmospheric Brown Clouds: Regional Assessment Report with Focus on Asia. United Nations Environment Programme. 
  86. ^ a b IPCC, Summary for Policymakers, Human and Natural Drivers of Climate Change, Figure SPM.2, in IPCC AR4 WG1 2007.
  87. ^ US Environmental Protection Agency (2009). Volume 3: Attribution of Observed Climate Change. Endangerment and Cause or Contribute Findings for Greenhouse Gases under Section 202(a) of the Clean Air Act. EPA's Response to Public Comments. US Environmental Protection Agency. Arkivert fra originalen 16 June 2011. Besøkt June 23, 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  88. ^ US NRC 2008, s. 6
  89. ^ Hegerl, et al.,Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change, Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?, in IPCC AR4 WG1 2007
  90. ^ «Notes for slide number 7, titled "Satellite evidence also suggests greenhouse gas warming," in presentation, "Human contributions to global climate change"». Presentation library on the U.S. National Oceanic and Atmospheric Administration's Climate Services website. November 2009. Arkivert fra originalen 3 July 2011. Besøkt 23 June 2011.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  91. ^ Hegerl et al., Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change, Frequently Asked Question 9.2: Can the Warming of the 20th century be Explained by Natural Variability?, in IPCC AR4 WG1 2007.
  92. ^ Randel, William J.; Shine, Keith P.; Austin, John; m.fl. (2009). «An update of observed stratospheric temperature trends». Journal of Geophysical Research. 114 (D2): D02107. Bibcode:2009JGRD..11402107R. doi:10.1029/2008JD010421. 
  93. ^ USGCRP 2009, s. 20
  94. ^ Kaufman, D. S.; Schneider, D. P.; McKay, N. P.; Ammann, C. M.; Bradley, R. S.; Briffa, K. R.; Miller, G. H.; Otto-Bliesner, B. L.; Overpeck, J. T.; Vinther, B. M.; Abbott, M.; Axford, M.; Bird, Y.; Birks, B.; Bjune, H. J. B.; Briner, A. E.; Cook, J.; Chipman, T.; Francus, M.; Gajewski, P.; Geirsdottir, K.; Hu, A.; Kutchko, F. S.; Lamoureux, B.; Loso, S.; MacDonald, M.; Peros, G.; Porinchu, M.; Schiff, D.; Seppa, C. (2009). «Recent Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling». Science. 325 (5945): 1236–1239. Bibcode:2009Sci...325.1236K. PMID 19729653. doi:10.1126/science.1173983. 
  95. ^ «Arctic Warming Overtakes 2,000 Years of Natural Cooling». UCAR. 3 September 2009. Besøkt 8 June 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  96. ^ Bello, David (4 September 2009). «Global Warming Reverses Long-Term Arctic Cooling». Scientific American. Besøkt 8 June 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  97. ^ Mann, M. E.; Zhang, Z.; Hughes, M. K.; Bradley, R. S.; Miller, S. K.; Rutherford, S.; Ni, F. (2008). «Proxy-based reconstructions of hemispheric and global surface temperature variations over the past two millennia». Proceedings of the National Academy of Sciences. 105 (36): 13252–7. Bibcode:2008PNAS..10513252M. PMC 2527990Åpent tilgjengelig. PMID 18765811. doi:10.1073/pnas.0805721105. 
  98. ^ Berger, A. (2002). «CLIMATE: An Exceptionally Long Interglacial Ahead?». Science. 297 (5585): 1287–8. PMID 12193773. doi:10.1126/science.1076120. 
  99. ^ Masson-Delmotte V.M.; m.fl. (2013). «Information from paleoclimate archives». Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press. s. 383–464. ISBN 978-1-107-66182-0. 
  100. ^ a b «Vital signs of the planet: global climate change and global warming: uncertainties». Earth Science Communications Team at NASA's Jet Propulsion Laboratory / California Institute of Technology.  Parameteren |publisher= støttes ikke av malen. Mente du |publisher=?) (hjelp); Parameteren |author1= støttes ikke av malen. Mente du |author1=?) (hjelp); Parameteren |date= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |author2= støttes ikke av malen. Mente du |author2=?) (hjelp)
  101. ^ Riebeek, H. (16 June 2011). «The Carbon Cycle: Feature Articles: Effects of Changing the Carbon Cycle». Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office located at NASA Goddard Space Flight Center.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  102. ^ US National Research Council (2003). «Ch. 1 Introduction». Understanding Climate Change Feedbacks. Washington, D.C., USA: National Academies Press. , p.19
  103. ^ Lindsey, R. (14 January 2009). «Earth's Energy Budget (p.4), in: Climate and Earth's Energy Budget: Feature Articles». Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office, located at NASA Goddard Space Flight Center.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  104. ^ US National Research Council (2006). «Ch. 1 Introduction to Technical Chapters». Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years. Washington, D.C., USA: National Academies Press. , pp.26-27
  105. ^ AMS Council (20 August 2012). «2012 American Meteorological Society (AMS) Information Statement on Climate Change». Boston, Massachusetts, USA: AMS.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  106. ^ a b c d Meehl, G.A.; m.fl. «Ch 10: Global Climate Projections». Sec 10.5.4.6 Synthesis of Projected Global Temperature at Year 2100]. , in IPCC AR4 WG1 2007
  107. ^ NOAA (January 2007). «Patterns of greenhouse warming» (PDF). GFDL Climate Modeling Research Highlights. Princeton, New Jersey, USA: The National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL). 1 (6).  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp), revision 2 February 2007, 8:50.08 AM.
  108. ^ NOAA Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL) (9 October 2012). «NOAA GFDL Climate Research Highlights Image Gallery: Patterns of Greenhouse Warming». NOAA GFDL.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  109. ^ IPCC, Glossary A-D: "Climate Model", in IPCC AR4 SYR 2007.
  110. ^ Karl, TR; m.fl., red. (2009). «Global Climate Change». Global Climate Change Impacts in the United States. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-14407-0. 
  111. ^ KEVIN SCHAEFER; TINGJUN ZHANG; LORI BRUHWILER; ANDREW P. BARRETT (2011). «Amount and timing of permafrost carbon release in response to climate warming». Tellus Series B. 63 (2): 165–180. Bibcode:2011TellB..63..165S. doi:10.1111/j.1600-0889.2011.00527.x. 
  112. ^ Hansen, James (2000). Robert Lanza, red. One World: The Health & Survival of the Human Species in the 21st century. Health Press (New Mexico). s. 173–190. ISBN 0-929173-33-3. Besøkt 18 August 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  113. ^ Stocker et al.,Chapter 7: Physical Climate Processes and Feedbacks, Section 7.2.2: Cloud Processes and Feedbacks, in IPCC TAR WG1 2001.
  114. ^ Torn, Margaret; Harte, John (2006). «Missing feedbacks, asymmetric uncertainties, and the underestimation of future warming» (PDF). Geophysical Research Letters. 33 (10): L10703. Bibcode:2006GeoRL..3310703T. doi:10.1029/2005GL025540. Besøkt 4 March 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  115. ^ Harte, John; Saleska, Scott; Shih, Tiffany (2006). «Shifts in plant dominance control carbon-cycle responses to experimental warming and widespread drought». Environmental Research Letters. 1 (1): 014001. Bibcode:2006ERL.....1a4001H. doi:10.1088/1748-9326/1/1/014001. Besøkt 2 May 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  116. ^ Scheffer, Marten; Brovkin, Victor; Cox, Peter (2006). «Positive feedback between global warming and atmospheric CO2 concentration inferred from past climate change» (PDF). Geophysical Research Letters. 33 (10): L10702. Bibcode:2006GeoRL..3310702S. doi:10.1029/2005gl025044. Besøkt 4 May 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  117. ^ Randall et al., Chapter 8, Climate Models and Their Evaluation, Sec. FAQ 8.1 in IPCC AR4 WG1 2007.
  118. ^ IPCC, Technical Summary, p. 54, in IPCC TAR WG1 2001.
  119. ^ Stroeve, J.; m.fl. (2007). «Arctic sea ice decline: Faster than forecast». Geophysical Research Letters. 34 (9): L09501. Bibcode:2007GeoRL..3409501S. doi:10.1029/2007GL029703. 
  120. ^ Wentz,FJ; m.fl. (2007). «How Much More Rain Will Global Warming Bring?». Science. 317 (5835): 233–5. Bibcode:2007Sci...317..233W. PMID 17540863. doi:10.1126/science.1140746. 
  121. ^ Liepert, Beate G.; Previdi, Michael (2009). «Do Models and Observations Disagree on the Rainfall Response to Global Warming?». Journal of Climate. 22 (11): 3156–3166. Bibcode:2009JCli...22.3156L. doi:10.1175/2008JCLI2472.1. «Recently analyzed satellite-derived global precipitation datasets from 1987 to 2006 indicate an increase in global-mean precipitation of 1.1%–1.4% decade−1. This trend corresponds to a hydrological sensitivity (HS) of 7% K−1 of global warming, which is close to the Clausius–Clapeyron (CC) rate expected from the increase in saturation water vapor pressure with temperature. Analysis of two available global ocean evaporation datasets confirms this observed intensification of the atmospheric water cycle. The observed hydrological sensitivity over the past 20-yr period is higher by a factor of 5 than the average HS of 1.4% K−1 simulated in state-of-the-art coupled atmosphere–ocean climate models for the twentieth and twenty-first centuries.» 
  122. ^ Rahmstorf, S.; Cazenave, A.; Church, J. A.; Hansen, J. E.; Keeling, R. F.; Parker, D. E.; Somerville, R. C. J. (4 May 2007). «Recent Climate Observations Compared to Projections». Science. 316 (5825): 709–709. Bibcode:2007Sci...316..709R. PMID 17272686. doi:10.1126/science.1136843.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  123. ^ a b 4. Global Mean Sea Level Rise Scenarios, in: Main Report, in Parris & others 2012, s. 12
  124. ^ Executive Summary, in Parris & others 2012, s. 1
  125. ^ Parry, M.L., «Technical summary», Box TS.6. The main projected impacts for regions, http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ts.html , in IPCC AR4 WG2 2007, s. 59–63
  126. ^ Solomon et al., Technical Summary, Section TS.5.3: Regional-Scale Projections, in IPCC AR4 WG1 2007.
  127. ^ Lu, Jian; Vechhi, Gabriel A.; Reichler, Thomas (2007). «Expansion of the Hadley cell under global warming» (PDF). Geophysical Research Letters. 34 (6): L06805. Bibcode:2007GeoRL..3406805L. doi:10.1029/2006GL028443. 
  128. ^ Hegerl, G.C.; m.fl. «Ch 9: Understanding and Attributing Climate Change». Executive Summary. , in IPCC AR4 WG1 2007
  129. ^ «Sahara Desert Greening Due to Climate Change?». National Geographic. Besøkt 12 June 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  130. ^ Meehl, G.A.; m.fl. «Ch 10: Global Climate Projections». Box 10.1: Future Abrupt Climate Change, ‘Climate Surprises’, and Irreversible Changes: Glaciers and ice caps. , in IPCC AR4 WG1 2007, s. 776
  131. ^ Meehl, G.A.; m.fl. «Ch 10: Global Climate Projections». Sec 10.3.3.2 Changes in Snow Cover and Frozen Ground. , in IPCC AR4 WG1 2007, s. 770, 772
  132. ^ Meehl, G.A.; m.fl. «Ch 10: Global Climate Projections». Sec 10.3.3.1 Changes in Sea Ice Cover. , in IPCC AR4 WG1 2007, s. 770
  133. ^ Wang, M.; Overland, J. E. (2009). «A sea ice free summer Arctic within 30 years?». Geophys. Res. Lett. 36 (7). Bibcode:2009GeoRL..3607502W. doi:10.1029/2009GL037820. Besøkt 2 May 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  134. ^ Met Office. «Arctic sea ice 2012». Exeter, UK: Met Office. 
  135. ^ IPCC, Glossary A-D: "Detection and attribution", in IPCC AR4 WG1 2007. See also Hegerl et al., Section 9.1.2: What are Climate Change Detection and Attribution?, in IPCC AR4 WG1 2007.
  136. ^ Rosenzweig et al., Chapter 1: Assessment of Observed Changes and Responses in Natural and Managed Systems Section 1.2 Methods of detection and attribution of observed changes, in IPCC AR4 WG2 2007 .
  137. ^ On snowfall:
  138. ^ Battisti, David; Naylor, Rosamund L. (2009). «Historical warnings of future food insecurity with unprecedented seasonal heat». Science. 323 (5911): 240–4. PMID 19131626. doi:10.1126/science.1164363. Besøkt 13 April 2012.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  139. ^ US NRC 2012, s. 26
  140. ^ a b IPCC, Synthesis Report Summary for Policymakers, Section 3: Projected climate change and its impacts, in IPCC AR4 SYR 2007.
  141. ^ NOAA (February 2007). «Will the wet get wetter and the dry drier?» (PDF). GFDL Climate Modeling Research Highlights. Princeton, New Jersey, USA: National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Geophysical Fluid Dynamics Laboratory (GFDL). 1 (5).  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp), p.1. Revision 15 October 2008, 4:47:16 PM.
  142. ^ «D. Future Climate Extremes, Impacts, and Disaster Losses, in: Summary for policymakers». MANAGING THE RISKS OF EXTREME EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE CLIMATE CHANGE ADAPTATION. , in IPCC SREX 2012, s. 9–13
  143. ^ «New Study Links Weather Extremes to Global Warming». The New York Times. 27 April 2015. Besøkt 27 April 2015. «“The bottom line is that things are not that complicated,” Dr. Knutti said. “You make the world a degree or two warmer, and there will be more hot days. There will be more moisture in the atmosphere, so that must come down somewhere.”»  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  144. ^ E. M. Fischer; R. Knutti (27 April 2015). «Anthropogenic contribution to global occurrence of heavy-precipitation and high-temperature extremes» (online). Nature Climate Change. 5: 560–564. Bibcode:2015NatCC...5..560F. doi:10.1038/nclimate2617. Besøkt 27 April 2015. «We show that at the present-day warming of 0.85 °C about 18% of the moderate daily precipitation extremes over land are attributable to the observed temperature increase since pre-industrial times, which in turn primarily results from human influence. … Likewise, today about 75% of the moderate daily hot extremes over land are attributable to warming.»  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  145. ^ «UCI study finds dramatic increase in concurrent droughts, heat waves». UCI. 2015. 
  146. ^ «Indian Monsoons Are Becoming More Extreme». Scientific American. 2014. 
  147. ^ Christopher S. Watson; Neil J. White; John A. Church; Matt A. King; Reed J. Burgette; Benoit Legresy (11 May 2015). «Unabated global mean sea-level rise over the satellite altimeter era». Nature Climate Change. 5: 565–568. Bibcode:2015NatCC...5..565W. doi:10.1038/nclimate2635.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  148. ^ Churchs, John; Clark, Peter. «Chapter 13: Sea Level Change - Final Draft Underlying Scientific-Technical Assessment» (PDF). IPCC Working Group I. Besøkt 21 January 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  149. ^ PROJECTIONS OF FUTURE SEA LEVEL RISE, pp.243-244, in: Ch. 7. Sea Level Rise and the Coastal Environment, in National Research Council 2010
  150. ^ a b BOX SYN-1: SUSTAINED WARMING COULD LEAD TO SEVERE IMPACTS, p.5, in: Synopsis, in National Research Council 2011
  151. ^ Anders Levermann; Peter U. Clark; Ben Marzeion; Glenn A. Milne; David Pollard; Valentina Radic; Alexander Robinson (13 June 2013). «The multimillennial sea-level commitment of global warming». PNAS. 110: 13745–13750. Bibcode:2013PNAS..11013745L. doi:10.1073/pnas.1219414110.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  152. ^ «Combustion of available fossil fuel resources sufficient to eliminate the Antarctic Ice Sheet». 11 September 2015. doi:10.1126/sciadv.1500589.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  153. ^ IPCC, Synthesis Report Summary for Policymakers, Section 1: Observed changes in climate and their effects, in IPCC AR4 SYR 2007.
  154. ^ Fischlin, et al., Chapter 4: Ecosystems, their Properties, Goods and Services,Executive Summary, p. 213, in IPCC AR4 WG2 2007. Executive summary not present in on-line text; see pdf.
  155. ^ Schneider et al., Chapter 19: Assessing Key Vulnerabilities and the Risk from Climate Change, Section 19.3.4: Ecosystems and biodiversity, in IPCC AR4 WG2 2007.
  156. ^ a b c Ocean Acidification, in: Ch. 2. Our Changing Climate, in NCADAC 2013, s. 69–70
  157. ^ a b Introduction, in Zeebe 2012, s. 142
  158. ^ Ocean acidification, in: Executive summary, in Good & others 2010, s. 14
  159. ^ * UNEP 2010* 5. Ocean acidification, in Good & others 2010, s. 73–81* IAP 2009
  160. ^ Deutsch; m.fl. (2011). «Climate-Forced Variability of Ocean Hypoxia» (PDF). Science. 333: 336–339. Bibcode:2011Sci...333..336D. doi:10.1126/science.1202422. 
  161. ^ a b c
  162. ^ Peter, U.; m.fl. «Clark et al. 2016 Consequences of twenty-first-century policy for multi-millennial climate and sea-level change». Nature Climate Change. 6: 360–369. doi:10.1038/NCLIMATE2923. 
  163. ^ BOX 2.1: STABILIZATION AND NON-CO2 GREENHOUSE GASES (p.65), in: Chapter 2: Emissions, Concentrations, and Related Factors, in National Research Council 2011
  164. ^ «The world’s carbon-dioxide emissions have stabilised». The Economist. 16 March 2016. Besøkt 12 December 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  165. ^ Rapid rise in methane emissions in 10 years surprises scientists The Guardian
  166. ^ Bill McGuire. «Climate forcing of geological and geomorphological hazards». Philosophical Transactions A. Royal Society. 368: 2311–2315. Bibcode:2010RSPTA.368.2311M. doi:10.1098/rsta.2010.0077. 
  167. ^ Jérôme Lopez Saez; Christophe Corona; Markus Stoffel; Frédéric Berger. «Climate change increases frequency of shallow spring landslides in the French Alps». Geology. 41: 619–622. doi:10.1130/G34098.1. 
  168. ^ Smith, J.B.; m.fl. «Ch. 19. Vulnerability to Climate Change and Reasons for Concern: A Synthesis». Sec 19.6. Extreme and Irreversible Effects. , in IPCC TAR WG2 2001
  169. ^ Smith, J. B.; Schneider, S. H.; Oppenheimer, M.; Yohe, G. W.; Hare, W.; Mastrandrea, M. D.; Patwardhan, A.; Burton, I.; Corfee-Morlot, J.; Magadza, C. H. D.; Füssel, H.-M.; Pittock, A. B.; Rahman, A.; Suarez, A.; van Ypersele, J.-P. (17 March 2009). «Assessing dangerous climate change through an update of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 'reasons for concern'». Proceedings of the National Academy of Sciences. 106 (11): 4133–7. Bibcode:2009PNAS..106.4133S. PMC 2648893Åpent tilgjengelig. PMID 19251662. doi:10.1073/pnas.0812355106.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  170. ^ a b Clark, P.U.; m.fl. (December 2008). «Executive Summary». Abrupt Climate Change. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research. Reston, Virginia, USA: U.S. Geological Survey.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp), pp. 1–7. Report website Arkivert 4. mai 2013 hos Wayback Machine.
  171. ^ «Siberian permafrost thaw warning sparked by cave data». BBC. 22 February 2013. Besøkt 24 February 2013.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  172. ^ a b IPCC. «Summary for Policymakers». Sec. 2.6. The Potential for Large-Scale and Possibly Irreversible Impacts Poses Risks that have yet to be Reliably Quantified. , in IPCC TAR WG2 2001
  173. ^ «Joint Science Academies' Statement» (PDF). Besøkt 6 January 2014.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  174. ^ Kirby, Alex (17 May 2001). «Science academies back Kyoto». BBC News. Besøkt 27 July 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  175. ^ a b DiMento, Joseph F. C.; Doughman, Pamela M. (2007). Climate Change: What It Means for Us, Our Children, and Our Grandchildren. The MIT Press. s. 68. ISBN 978-0-262-54193-0. 
  176. ^ Cramer, W., et al., Executive summary, in: Chapter 18: Detection and attribution of observed impacts (archived 8 July 2014), pp.3-4, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  177. ^ FAQ 7 and 8, in: Volume-wide Frequently Asked Questions (FAQs) (archived 8 July 2014), pp.2-3, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  178. ^ Oppenheimer, M., et al., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities (archived 8 July 2014), pp.39-46, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  179. ^ Field, C., et al., B-3: Regional Risks and Potential for Adaptation, in: Technical Summary (archived 8 July 2014), pp.27-30, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  180. ^ Oppenheimer, M., et al., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities (archived 8 July 2014), pp.42-43, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  181. ^ Dana Nuccitelli (26 January 2015). «Climate change could impact the poor much more than previously thought». The Guardian.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  182. ^ Chris Mooney (22 October 2014). «There’s a surprisingly strong link between climate change and violence». The Washington Post.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  183. ^ Porter, J.R., et al., Executive summary, in: Chapter 7: Food security and food production systems (archived 8 July 2014), p.3, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  184. ^ Reference temperature period converted from late-20th century to pre-industrial times (approximated in the source as 1850-1900).
  185. ^ Smith, K.R., et al., FAQ 11.2, in: Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits (archived 8 July 2014), p.37, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  186. ^ a b Costello, Anthony; Abbas, Mustafa; Allen, Adriana; Ball, Sarah; Bell, Sarah; Bellamy, Richard; Friel, Sharon; Groce, Nora; Johnson, Anne; Kett, Maria; Lee, Maria; Levy, Caren; Maslin, Mark; McCoy, David; McGuire, Bill; Montgomery, Hugh; Napier, David; Pagel, Christina; Patel, Jinesh; de Oliveira, Jose Antonio Puppim; Redclift, Nanneke; Rees, Hannah; Rogger, Daniel; Scott, Joanne; Stephenson, Judith; Twigg, John; Wolff, Jonathan; Patterson, Craig (May 2009). «Managing the health effects of climate change». The Lancet. 373 (9676): 1693–1733. doi:10.1016/S0140-6736(09)60935-1.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  187. ^ a b Watts, Nick; Adger, W Neil; Agnolucci, Paolo; Blackstock, Jason; Byass, Peter; Cai, Wenjia; Chaytor, Sarah; Colbourn, Tim; Collins, Mat; Cooper, Adam; Cox, Peter M; Depledge, Joanna; Drummond, Paul; Ekins, Paul; Galaz, Victor; Grace, Delia; Graham, Hilary; Grubb, Michael; Haines, Andy; Hamilton, Ian; Hunter, Alasdair; Jiang, Xujia; Li, Moxuan; Kelman, Ilan; Liang, Lu; Lott, Melissa; Lowe, Robert; Luo, Yong; Mace, Georgina; Maslin, Mark (November 2015). «Health and climate change: policy responses to protect public health». The Lancet. 386 (10006): 1861–1914. PMID 26111439. doi:10.1016/S0140-6736(15)60854-6. Besøkt 4 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  188. ^ Smith, K.R., et al., Section 11.4: Direct Impacts of Climate and Weather on Health, in: Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits (archived 8 July 2014), pp.10-13, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  189. ^ Smith, K.R., et al., Section 11.6.1. Nutrition, in: Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits (archived 8 July 2014), pp.10-13, in IPCC AR5 WG2 A 2014
  190. ^ IPCC AR4 SYR 2007. 3.3.3 Especially affected systems, sectors and regions. Synthesis report. 
  191. ^ Mimura, N.; m.fl. (2007). Chapter 16: Small Islands. Climate change 2007: impacts, adaptation and vulnerability: contribution of Working Group II to the fourth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). Cambridge University Press (CUP): Cambridge, UK: Print version: CUP. This version: IPCC website. ISBN 0521880106. Besøkt 15 September 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  192. ^ «Climate change and the risk of statelessness» (PDF). May 2011. Besøkt 13 April 2012.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  193. ^ Chris Hope; Kevin Schaefer (2015). «Economic impacts of carbon dioxide and methane released from thawing permafrost». Nature. 6: 56–59. Bibcode:2016NatCC...6...56H. doi:10.1038/nclimate2807. 
  194. ^ «North Slope permafrost thawing sooner than expected». University of Alaska Fairbanks. 2015. 
  195. ^ United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) (2011). «Status of Ratification of the Convention». UNFCCC Secretariat: Bonn, Germany: UNFCCC. . De fleste land i verden er parter i klimakonvensjonen (UNFCCC), som har vedtatt en 2 °C grense. Per 25. juni 2011, er det 195 parter (194 stater og en regional organisasjon for økonomisk integrasjon (EU)) som er med i UNFCCC.
  196. ^ United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) (2011). «Conference of the Parties – Sixteenth Session: Decision 1/CP.16: The Cancun Agreements: Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on Long-term Cooperative Action under the Convention (English): Paragraph 4» (PDF). UNFCCC Secretariat: Bonn, Germany: UNFCCC: 3. «(...) dype kutt i utslipp av globale klimagasser er nødvendig i henhold til vitenskapen, og er dokumentert i den fjerde hovedrapport fra FNs klimapanel, med sikte på å redusere de globale utslippene av klimagasser, slik økningen av den global gjennomsnittstemperaturen holdes under 2 °C av førindustrielle nivåer»
  197. ^ America's Climate Choices. Washington, D.C.: The National Academies Press. 2011. s. 15. ISBN 978-0-309-14585-5. «The average temperature of the Earth's surface increased by about 1,4 °F (0,8 °C) over the past 100 years, with about 1,0 °F (0,6 °C) of this warming occurring over just the past three decades.» 
  198. ^
  199. ^ PBL Netherlands Environment Agency (June 15, 2012). «Figure 6.14, in: Chapter 6: The energy and climate challenge». I van Vuuren, D. Roads from Rio+20 (PDF). ISBN 978-90-78645-98-6.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp), p.177, Report no: 500062001. Report website.
  200. ^ Mitigation, in USGCRP 2015
  201. ^ a b c IPCC, Synthesis Report Summary for Policymakers, Section 4: Adaptation and mitigation options, in IPCC AR4 SYR 2007.
  202. ^ a b Edenhofer, O., et al., Table TS.3, in: Technical summary (archived 30 December 2014), in: IPCC AR5 WG3 2014, s. 68
  203. ^ «Citi report: slowing global warming would save tens of trillions of dollars». The Guardian. 2015. 
  204. ^ Clarke, L., et al., Executive summary, in: Chapter 6: Assessing Transformation Pathways (archived 30 December 2014), in: IPCC AR5 WG3 2014, s. 418
  205. ^ a b SPM4.1: Long-term mitigation pathways, in: Summary for Policymakers (archived 27 December 2014), in: IPCC AR5 WG3 2014, s. 10–13
  206. ^ Edenhofer, O., et al., TS.3.1.2: Short- and long-term requirements of mitigation pathways, in: Technical summary (archived 30 December 2014), in: IPCC AR5 WG3 2014, s. 55–56
  207. ^ Edenhofer, O., et al., TS.3.1.3: Costs, investments and burden sharing, in: Technical summary (archived 30 December 2014), in: IPCC AR5 WG3 2014, s. 58
  208. ^ Smit et al., Chapter 18: Adaptation to Climate Change in the Context of Sustainable Development and Equity, Section 18.2.3: Adaptation Types and Forms, in IPCC TAR WG2 2001.
  209. ^ «Appendix I. Glossary». Adaptive capacity. , in IPCC AR4 WG2 2007
  210. ^ «Synthesis report». Sec 6.3 Responses to climate change: Robust findings]. , in IPCC AR4 SYR 2007
  211. ^ «New Report Provides Authoritative Assessment of National, Regional Impacts of Global Climate Change» (pressemelding). U.S. Global Change Research Program. 16 June 2009. Besøkt 14 January 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  212. ^ «Workshop on managing solar radiation» (PDF). NASA. Besøkt 23 May 2009.  Parameteren |publisher= støttes ikke av malen. Mente du |publisher=?) (hjelp); Parameteren |date= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |accessdate= støttes ikke av malen. Mente du |access-date=?) (hjelp); Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  213. ^ «Stop emitting CO2 or geoengineering could be our only hope» (pressemelding). The Royal Society. 28 August 2009. Besøkt 14 June 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  214. ^ P. Keller, David; Feng, Ellias Y.; Oschlies, Andreas (January 2014). «Potential climate engineering effectiveness and side effects during a high carbon dioxide-emission scenario». Nature. 5: 3304. Bibcode:2014NatCo...5E3304K. doi:10.1038/ncomms4304. Besøkt 31 March 2014. «We find that even when applied continuously and at scales as large as currently deemed possible, all methods are, individually, either relatively ineffective with limited (<8%) warming reductions, or they have potentially severe side effects and cannot be stopped without causing rapid climate change.»  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  215. ^ Quoted in IPCC SAR SYR 1996, "Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change", paragraph 4.1, p. 8 (pdf p. 18.)
  216. ^ Granger Morgan, M. (Lead Author), H. Dowlatabadi, M. Henrion, D. Keith, R. Lempert, S. McBride, M. Small and T. Wilbanks (Contributing Authors) (2009). «Non-Technical Summary: BOX NT.1 Summary of Climate Change Basics». Synthesis and Assessment Product 5.2: Best practice approaches for characterizing, communicating, and incorporating scientific uncertainty in decisionmaking. A Report by the U.S. Climate Change Science Program and the Subcommittee on Global Change Research (PDF). Washington, D.C., USA.: National Oceanic and Atmospheric Administration. s. 11. Besøkt June 1, 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  217. ^ UNFCCC (n.d.). «Essential Background». UNFCCC website. Besøkt 18 May 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  218. ^ UNFCCC (n.d.). «Full text of the Convention, Article 2». UNFCCC website. Arkivert fra originalen 28 October 2005. Besøkt 18 May 2010.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  219. ^ Rogner et al., Chapter 1: Introduction, Executive summary, in IPCC AR4 WG3 2007.
  220. ^ Raupach, R.; Marland, G.; Ciais, P.; Le Quere, C.; Canadell, G.; Klepper, G.; Field, B. (Jun 2007). «Global and regional drivers of accelerating CO2 emissions» (Free full text). Proceedings of the National Academy of Sciences. 104 (24): 10288–10293. Bibcode:2007PNAS..10410288R. PMC 1876160Åpent tilgjengelig. PMID 17519334. doi:10.1073/pnas.0700609104.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  221. ^ a b Dessai, S. (2001). «The climate regime from The Hague to Marrakech: Saving or sinking the Kyoto Protocol?» (PDF). Tyndall Centre Working Paper 12. Tyndall Centre website. Besøkt 5 May 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  222. ^ Grubb, M. (July–September 2003). «The Economics of the Kyoto Protocol» (PDF). World Economics. 4 (3): 144–145. Besøkt 25 March 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  223. ^ a b UNFCCC (n.d.). «Kyoto Protocol». UNFCCC website. Besøkt 21 May 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  224. ^ Müller, Benito (February 2010). Copenhagen 2009: Failure or final wake-up call for our leaders? EV 49 (PDF). Oxford Institute for Energy Studies. s. i. ISBN 978-1-907555-04-6. Besøkt 18 May 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  225. ^ Rudd, Kevin (25 May 2015). «Paris Can't Be Another Copenhagen». The New York Times. Besøkt 26 May 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  226. ^ United Nations Environment Programme (November 2010). «Technical summary». The Emissions Gap Report: Are the Copenhagen Accord pledges sufficient to limit global warming to 2 °C or 1,5 °C? A preliminary assessment (advance copy) (PDF). UNEP website. Besøkt 11 May 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp) This publication is also available in e-book format
  227. ^ UNFCCC (30 March 2010). «Decision 2/CP. 15 Copenhagen Accord. In: Report of the Conference of the Parties on its fifteenth session, held in Copenhagen from 7 to 19 December 2009. Addendum. Part Two: Action taken by the Conference of the Parties at its fifteenth session» (PDF). United Nations Office at Geneva, Switzerland. s. 5. Besøkt 17 May 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  228. ^ «Outcome of the work of the Ad Hoc Working Group on long-term Cooperative Action under the Convention» (PDF). PRESIDENCIA DE LA REPÚBLICA, MÉXICO. 11 December 2010. s. 2. Besøkt 12 January 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  229. ^ «Detection and Attribution of Climate Change».  Parameteren |chapter= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |quote= støttes ikke av malen. (hjelp); Parameteren |author= støttes ikke av malen. Mente du |author=?) (hjelp), in IPCC AR5 WG1 2013.
  230. ^ a b Royal Society (13 April 2005). Economic Affairs – Written Evidence. The Economics of Climate Change, the Second Report of the 2005–2006 session, produced by the UK Parliament House of Lords Economics Affairs Select Committee. UK Parliament website. Besøkt 9 July 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp) This document is also available in PDF format
  231. ^ Academia Brasileira de Ciéncias (Brazil), Royal Society of Canada, Chinese Academy of Sciences, Académie des Sciences (France), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (Germany), Indian National Science Academy, Accademia Nazionale dei Lincei (Italy), Science Council of Japan, Academia Mexicana de Ciencias, Russian Academy of Sciences, Academy of Science of South Africa, Royal Society (United Kingdom), National Academy of Sciences (United States of America) (May 2009). «G8+5 Academies’ joint statement: Climate change and the transformation of energy technologies for a low carbon future» (PDF). US National Academies website. Besøkt 5 May 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  232. ^ John Cook; m.fl. (13 April 2016). «Consensus on consensus: a synthesis of consensus estimates on human-caused global warming». Environmental Research Letters. 11 (4): 048002. doi:10.1088/1748-9326/11/4/048002. Besøkt 21 July 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  233. ^ Julie Brigham-Grette; m.fl. (September 2006). «Petroleum Geologists' Award to Novelist Crichton Is Inappropriate» (PDF). Eos. 87 (36): 364. Bibcode:2006EOSTr..87..364B. doi:10.1029/2006EO360008. Besøkt 23 January 2007. «The AAPG stands alone among scientific societies in its denial of human-induced effects on global warming.»  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  234. ^ Boykoff, M.; Boykoff, J. (July 2004). «Balance as bias: global warming and the US prestige press». Global Environmental Change Part A. 14 (2): 125–136. doi:10.1016/j.gloenvcha.2003.10.001.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  235. ^ Oreskes, Naomi; Conway, Erik. Merchants of Doubt: How a Handful of Scientists Obscured the Truth on Issues from Tobacco Smoke to Global Warming (first utg.). Bloomsbury Press. ISBN 978-1-59691-610-4. 
  236. ^ Aaron M. McCright and Riley E. Dunlap, "Challenging Global Warming as a Social Problem: An Analysis of the Conservative Movement's Counter-Claims", Social Problems, November 2000, Vol. 47 Issue 4, pp 499–522 in JSTOR
  237. ^ Weart, S. (July 2009). «The Public and Climate Change (cont. – since 1980). Section: After 1988». American Institute of Physics website. Besøkt 5 May 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  238. ^ Begley, Sharon (13 August 2007). «The Truth About Denial». Newsweek. Besøkt 13 August 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  239. ^ Adams, David (20 September 2006). «Royal Society tells Exxon: stop funding climate change denial». The Guardian. London. Besøkt 9 August 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  240. ^ «Exxon cuts ties to global warming skeptics». MSNBC. 12 January 2007. Besøkt 2 May 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  241. ^ Sandell, Clayton (3 January 2007). «Report: Big Money Confusing Public on Global Warming». ABC. Besøkt 27 April 2007.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  242. ^ «Greenpeace: Exxon still funding climate skeptics». USA Today. Reuters. 18 May 2007. Besøkt 21 January 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  243. ^ «Global Warming Resolutions at U.S. Oil Companies Bring Policy Commitments from Leaders, and Record High Votes at Laggards» (pressemelding). Ceres. 13 May 2004. Besøkt 4 March 2010.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  244. ^ «Oil Company Positions on the Reality and Risk of Climate Change». Environmental Studies. University of Oshkosh - Wisconsin. Besøkt 27 March 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  245. ^ Stokes, Bruce; Wike, Richard; Carle, Jill (5 November 2015). «Global Concern about Climate Change, Broad Support for Limiting Emissions: U.S., China Less Worried; Partisan Divides in Key Countries». Pew Research Center. Besøkt 18 June 2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  246. ^ Weart, S. (February 2015). «The Public and Climate Change (cont. – since 1980). Section: after 1988». American Institute of Physics website. Besøkt 18 August 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  247. ^ «Environment». Gallup. 2015. Besøkt 18 August 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  248. ^ Pelham, Brett (2009). «Awareness, Opinions about Global Warming Vary Worldwide». Gallup. Besøkt 18 August 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  249. ^ Pugliese, Anita (20 April 2011). «Fewer Americans, Europeans View Global Warming as a Threat». Gallup. Besøkt 22 April 2011.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  250. ^ Ray, Julie (22 April 2011). «Worldwide, Blame for Climate Change Falls on Humans». Gallup.Com. Besøkt 3 May 2011. «People nearly everywhere, including majorities in developed Asia and Latin America, are more likely to attribute global warming to human activities rather than natural causes. The U.S. is the exception, with nearly half (47%) – and the largest percentage in the world – attributing global warming to natural causes.»  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  251. ^ «Climate Change and Financial Instability Seen as Top Global Threats». Pew Research Center for the People & the Press. 
  252. ^ Climate Change: Key Data Points from Pew Research | Pew Research Center
  253. ^ Tranter, Bruce; Booth, Kate (July 2015). «Scepticism in a Changing Climate: A Cross-national Study». Global Environmental Change. 33: 54–164. doi:10.1016/j.gloenvcha.2015.05.003.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  254. ^ Weart, Spencer R. (February 2014). «The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change: Suspicions of a Human-Caused Greenhouse (1956-1969)». American Institute of Physics. Besøkt 12 May 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp), and footnote 27
  255. ^ a b c Erik Conway. "What's in a Name? Global Warming vs. Climate Change", NASA, 5 December 2008
  256. ^ Weart, Spencer R. (February 2014). «The Discovery of Global Warming; The Public and Climate Change: The Summer of 1988». American Institute of Physics. Besøkt 12 May 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  257. ^ U.S. Senate, Committee on Energy and Natural Resources, "Greenhouse Effect and Global Climate Change, part 2" 100th Cong., 1st sess., 23 June 1988, p. 44.

Litteratur

Mal:Refbegin

  • IPCC SAR SYR (1996). «Climate Change 1995: A report of the Intergovernmental Panel on Climate Change». IPCC Second Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. IPCC.  pdf. The "Full Report", consisting of "The IPCC Second Assessment Synthesis of Scientific-Technical Information Relevant to Interpreting Article 2 of the UN Framework Convention on Climate Change" and the Summaries for Policymakers of the three Working Groups.
  • IPCC SAR WG3 (1996). Bruce, J.P., red. Climate Change 1995: Economic and Social Dimensions of Climate Change. Contribution of Working Group III to the IPCC Second Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press. ISBN 0-521-56051-9. 

pdf.

Mal:Refend

Videre lesning

Mal:Refbegin

Mal:Refend

Eksterne lenker

Forskning
Utdanning