Sjevron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sjevroner (tegnene « og ») er den typografiske termen for «korrekte» anførselstegn i norsk, brukt i sats eller andre formaterte dokumenter. Sjevroner synes (spesielt innenfor tekstbehandling) å bli utkonkurrert av anførselstegn, enten enkle eller doble, noe som blant annet skyldes at det ikke finnes en dedikert plassering på tastaturet for å få frem tegnene og fordi ikke alle tekstbehandlingsprogrammer endrer anførselstegn til sjevroner automatisk.[trenger referanse] Ikke desto mindre dominerer sjevroner fortsatt i bok- og avissats.

Åpningssjevronen («) har kode 127 i ANSI-standarden, mens lukningssjevronen (») har kode 187. Snarveier for norske tastaturer er henholdsvis Alt+Shift+v og Alt+Shift+b for Mac, Alt+174 og Alt+175 for PC (eventuelt 0171 og 0187) på det numeriske tastaturet, samt Alt Gr+z og Alt Gr+x for Linux. Disse doble sjevronene har også enkle versjoner (‹ og ›, henholdsvis 0135 og 0155).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet sjevron er lånt fra fransk og engelsk chevron, ordet som brukes for den vinkelformede grafiske figuren som i skandinavisk heraldikk kalles for en sparre. Opprinnelsen er den samme som for det franske ordet chevron, på norsk «sperre», som er dannet fordi sperrene i et tak møtes i vinkel. Ordet brukes også om militære distinksjoner i vinkelform, båret av underoffiserer i mange lands hærer, på norsk kalt «sersjantvinkler». I romansk arkitektur var en siksakbord av sammenhengende vinkler et vanlig ornament, særlig rundt vinduer og dører og i buer. Den kalles også chevron. Etymologisk er ordet utledet av vulgærlatin *caprione, fra latin caper, «geit» (fransk chèvre). Sammenhengen mellom vinkler og geiter kan være formen på bakbena, eller sporene de følger når de klatrer i bratt terreng. I fransk kan det også bety sildebeinsmønstret om vevnad.

Til firmaet og varemerket «Chevron» er det også knyttet et kjennetegn som har form av en slik vinkel eller sparre, den høyre, snudd loddrett.

Se også[rediger | rediger kilde]