Deutsche Marine
- For den tyske marine under det tredje rike, se: Kriegsmarine
| Deutsche Marine | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | 1956–dags dato | ||
| Motto | Wir.Dienen.Deutschland (Vi. Tjener. Tyskland) | ||
| Land | Tyskland | ||
| Type | Marine | ||
| Størrelse | 19 000 soldater 81 skip 52 fly | ||
| Hovedkvarter | Rostock | ||
| Nettside | Deutsche Marine | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Innsatser | Operation Sharp Guard | ||
Deutsche Marine (den tyske marine) er Tysklands marine. Den ble opprettet i dagens form i 1956 som marinen i det daværende Vest-Tyskland, som hadde blitt medlem av NATO året før. Navnet Deutsche Marine fikk den i 1995. Marinen har historiske røtter som går tilbake til Den keiserlige marine som ble dannet i 1872 etter Tysklands samling som nasjonalstat.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den tyske marines historie går tilbake til forbundsmarinen fra revolusjonsårene 1848-1852, og mer direkte til den prøyssiske marine, som senere ble til den nordtyske forbundsmarine. Preussen hadde tradisjonelt sett seg som en landbasert kontinental makt og vært lite interessert i å utvikle en marine. Da det først skjedde overlot Preussen fort kontrollen over marinen til Det nordtyske forbund. Fra forbundsmarinen oppstod Den keiserlige marine (Kaiserliche Marine), som eksisterte fra 1872 til 1918.
Fra slutten av 1800-tallet ble marinen i økende grad prioritert av keiser Wilhelm II og gjennomgikk en omfattende opprustning og kappløp med England om herredømmet på sjøen. Etter monarkiets fall var marinen fra 1919 til 1921 kjent som Vorläufige Reichsmarine (den foreløpige riksmarine) og deretter frem til 1935 som Riksmarinen. Fra 1935 til demobiliseringen i 1946 var den kjent som Kriegsmarine (orlogsmarinen). Vest-Tyskland startet forberedelsene til gjenopprustning i 1950 og marinen i dagens form ble etablert i 1956; offisielt het den bare «Marinen» (tysk: Marine), men navnet forbundsmarinen (Bundesmarine) ble brukt uformelt. I DDR ble Volksmarine opprettet i 1956, som en del av landets militære styrker NVA, og denne marinen ble nedlagt 2. oktober 1990, dagen før den tyske gjenforeningen. I 1995 ble det bestemt at marinens navn er Deutsche Marine (den tyske marine). De fleste skipene til Volksmarine ble skrotet eller solgt etter gjenforeningen, og bare et lite antall personell fikk ansettelse i Deutsche Marine.
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Den tyske marine er den ene av forsvarsgrenene i det tyske forsvaret, Bundeswehr. Den er tett integrert i NATO-samarbeidet. Dens oppgaver inkluderer fredsbevarende og fredsopprettende operasjoner, og beskyttelse av tysk og tyskalliert territorium. Marinen deltar i NATOs maritime grupper, og i operasjoner rettet mot internasjonal terrorisme.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Marinen kommanderes av marinestabssjefen i Forsvarsministeriet. Flåtekommandoen ligger ved Glücksburg i nærheten av Flensburg i Schleswig-Holstein og marinekontoret (Marineamt) ligger i Rostock. Flåten omfatter alle typer militære sjøfartøyer, samt fly og helikoptre. Marineskoler, marinebaser og testintallasjoner administreres av marinekontoret. Marinen omfatter 19 000 soldater, i tillegg til ytterligere 6 000 som arbeider i andre deler av forsvarets organisasjon.
Skip og våpensystemer[rediger | rediger kilde]
Marinens viktigste skip og våpensystemer er:
- 15 fregatter: 8 F122 Bremen, 4 F123 Brandenburg, 3 F124 Sachsen
- 22 minesøkere
- 10 SSK ubåter (2 av typen 212A)
- 10 hurtigbåter av typen 143A Gepard
- 16 hjelpefartøyer, 2 av dem forsyningsskip klasse 702 type «Berlin», 6 type 404 klasse «Elbe»
- 14 maritime patruljefly
- 38 helikoptre
Marinebaser, test-, trenings- og utviklingsinstallasjoner[rediger | rediger kilde]
De viktigste marinebasene er:
- Wilhelmshaven ved Nordsjøen: Fregatter
- Eckernförde ved Østersjøen: Ubåter
- Warnemünde (Østersjøen): Hurtigbåter
- Olpenitz (Østersjøen): Minesøkere (MCM)
- Kiel (Østersjøen): Destroyere (ute av drift siden 2003)
Med reorganiseringen av flåten vil marinebasen Olpenitz bli stengt og alle MCM-skip og noen hjelpefartøyer bli stasjonert i Kiel. Marinens flystasjoner ligger ved Nordholz i nærheten av Cuxhaven og Kiel. Det er meningen å samle disse til én flystasjon ved Nordholz.
Marinens personell utdannet ved fire store marineskoler i:
- Flensburg-Mürwik (offiserer)
- Plön (underoffiserer)
- Bremerhaven (operasjonsspesialister)
- Parow nær Stralsund (tekniske spesialister)
Det er også to treningsinstallasjoner i:
- Eckernförde (ubåter)
- Neustadt i Holstein (skadekontroll)
Marinen er ansvarlig for å utvikle og opprettholde kompetanse innen sjøkrig. Derfor har den flere utviklings- og testinstallasjoner
- Avdelingen for marineutvikling i Bremerhaven
- Marinetestkommandoen (Kdo TVM), Eckernförde
- Marinens kommando- og kontrollsystemkommando (KdoMFüSys), Wilhelmshaven
Marinens medisinske institutt i Kiel er ansvarlig for sjø- og tropisk medisin.
Marine-Ehrenmal Laboe er et minnesmerke over tyske marinesoldater som falt i første og annen verdenskrig.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Deutsche Marine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- http://www.kaiserliche-marine.de/ – temaside om den keiserlige marine
