Erekhtheion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 37°58′20″N 23°43′35″Ø

Erekhtheion sett fra sør.

Erekththeion er et tempel på den nordre siden av Akropolis i Athen, som er spesielt kjent for sitt design som er både elegant og uvanlig.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Tempelet som står der i dag ble bygget mellom 421 og 407 f.Kr. Arkitekten kan ha vært Mnesikles, og navnet er avledet fra den legendariske Erichthonius av Athen. Enkelte har hevdet at det kan ha blitt bygget til ære for den legendariske kongen Erechtheus, som det er hevdet er begravd i nærheten. Erechtheus og Erichthonius ble ofte blandet sammen. Det er også antatt at tempelet har vært en erstatning for et eldre tempel som ble ødelagt av perserne i 480 f.Kr.

Behovet for å bevare flere nærliggende åndelige tilhørigheter forklarer trolig den komplekse designen. Hovedbygget består av opptil fire rom, der den største er den østre cella, med en jonisk portiko i den østre enden.

Jomfruenes terrasse.

Hele tempelet ligger i en skråning, så vest- og nordsiden ligger rundt 3 meter lavere enn sør- og østsiden. Det ble bygget utelukkende i marmor fra Pentélikon ornamentert med sort kalkstein fra Eleusis som inneholdt skulpturer i relieff av hvit marmor. Tempelet hadde utførlige utskårne døråpninger og vinduer, og søylene var omfattende utsmykket – mye mer enn det som er synlig i dag. Søylene var i tillegg malt, forgylt og inneholdt områder med forgylt bronse og flerfargede innsatte glassperler.

Karyatide-terrassen[rediger | rediger kilde]

På nordsiden er det en annen stor terrasse med søyler, og på sørsiden er den berømte Jomfruenes terrasse med sine draperte kvinnelige karyatider som støttesøyler – hver statue utformet annerledes enn de andre og konstruert på et slikt vis at den slankeste delen, nakken, er i stand til å holde oppe taket og fremdeles beholde en grasiøs og feminin positur. Terrassen ble bygget for å skjule de svære 5 meters bjelkene som var nødvendig for å holde oppe det sørvestre hjørnet over kekrops etter at bygningen ble drastisk redusert i størrelse og budsjett som følge av utbruddet av Peloponneskrigen.

Religiøse funksjoner[rediger | rediger kilde]

Erekththeion har blitt assosiert med flere av athenernes eldste og helligste relikvier: Palladium, som var en xoanon av Athene (byens beskytterske); avtrykkene etter Poseidons trefork og saltvannsbrønnen som var resultatet av at Poseidon kjørte forken i berget; det hellige oliventreet som begynte å gro da Athene slo berggrunnen med sverdet sitt under den vellykkede kampen mot Poseidon om byen; det angivelige begravelsesstedet til de mytiske kongen Kekrops og Erechtheus; de hellige områdene etter Kekrops' døtre, Herse, Pandrosos og Aglauros; og de etter Pandion og Butes.

Tempelet var i seg selv tilegnet Athene og Erechtheos. Inne i fundamentet ligger den hellige tempelslangen som representerte Kekrops' ånd og hvis velvære ble trodd å være av avgjørende betydning for byens sikkerhet. Slangen ble foret med honningkaker av Athenes prestinner. Da slangen en sjelden gang nektet å spise, ble dette sett på som et svært negativt varsel.

Mot slutten av antikken, og under middelalderen[rediger | rediger kilde]

Det intakte Erekhtheion ble utfyllende beskrevet av den romerske geografen Pausanias, da han skrev om dette ca. 100 år etter at det hadde blitt restaurert i det første århundret e. Kr. Den interne planløsningen har siden blitt mindre tydelige på grunn av bygningens senere bruk som kirke og også muligens som tyrkisk harem.

Moderne tid[rediger | rediger kilde]

Erechtheion, sett fra sørvest.

En av karyatidene ble fjernet av Lord Elgin for å brukes til utsmykning på den skotske herregården hans, og ble siden solgt til British Museum. Sagn hevder at man om natten kunne høre de gjenværende fem karyatidenes klagesang etter sin tapte søster. Elgin forsøkte også å fjerne enda en en karyatid, og da han fikk vanskeligheter med dette forsøkte han å få den sagd i biter. Resultatet var at statuen ble knust og bitene ble liggende igjen. Den ble siden rekonstruert – men svært dårlig – med sement og jernstenger. Nå for tiden er de fem originale karyatidene på utstilling i heliumfylte montere i Akropolismuséet og har blitt erstattet av eksakte kopier på stedet.

Nyere hendelser[rediger | rediger kilde]

Karyatidene er for tiden i en flytteprosess der de skal flyttes over til det nye Akropolismuseet, via et omhyggelig system av kraner. Den første ble flyttet uten problemer 9. desember 2007, og ble gjenforent med sin venstre fot med sandal, som den lenge hadde vært separert fra, og som ble funnet blant steinene på høyden på 80-tallet. Den rekonstruerte karyatiden, samt de fire gjenværende, kommer til å ha det den falmende patinaen omhyggelig restaurert med laser, og kommer til å være på utstilling i det nye museet inne i glassbeholdere fylt med edelgasser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]