Mathias Skeibrok
| Mathias Skeibrok | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. desember 1851 Skeibrok på Lista | ||
| Død | 22. mars 1896 (44 år) Kristiania | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, illustratør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Mathias Severin Berntsen Skeibrok (født 1. desember 1851 på gården Skeibrok på Lista, død 22. mars 1896 i Kristiania) var en norsk billedhugger. Som forfatter er han kjent for bøkene Sannferdige skrøner. I sitt første ekteskap var Skeibrok gift med Inger Marie Nordbye (1862-1886).
Innhold
Barndom, ungdom og debut[rediger | rediger kilde]
Mathias Skeibrok var sønn av Bernt Severin Meier Mathiassen Skeibrok og Martine Abrahamsdatter, og den nest eldste av fem søsken. Alt som barn måtte han ta del i gårdsarbeidet, først som gjeter på heiene, siden som fisker. Samtidig trakk interessen for tegning ham bort fra gårdslivet. Han tenkte en stund på å bli skolelærer, og vikarierte en stund for en syk venn, men fant snart ut at dette ikke var noe for ham. 16 år gammel kom han i stedet til Flekkefjord som handelsbetjent. Her fortsatte han å tegne og skjære figurer i tre, men etter ett og et halvt år sluttet han og reiste hjem til Lista.
På Lista fikk fyrassistenten ved Lista fyr, Nils Hole, se arbeidene hans og hjalp ham frem til ansettelse hos kunsthandleren Conick i Kristiania. Skeibrok reiste dit inn våren 1871, og arbeidet som treskjærer, samtidig som han fikk undervisning av billedhugger Julius Middelthun. Hans første arbeid, en byste av professor Michael Sars, vakte begeistring, og han bestemte seg nå for å bli kunstner. Siden han ikke hadde råd til å utdanne seg i utlandet, måtte han i flere år arbeide som treskjærer, mens han arbeidet med kunsten i fritiden.
I sitt første ekteskap var Skeibrok gift med Inger Marie Nordbye (1862-1886). En datter Borghild Marie Skeibrok (f. 1886). Han giftet seg andre gang den 9. september 1892 i Kristiania med Charlotte Andrea Øvre (f. 1862) fra Lebesby, datter av Zakarias Øwre og Adriane Solem.
Karrière som billedhugger[rediger | rediger kilde]
I 1874 solgte han et bestillingsarbeid, og fikk dermed råd til å reise til København, hvor han kom inn på Jens Adolf Jerichaus atelier, og vakte oppmerksomhet ved Charlottenborg kunstutstilling i 1875 med byster av Edvard Grieg og Magnus Eiriksson. I 1876 fikk han et offentlig stipend og kunne reise til Paris. Her utførte han sin første store figur, «Ragnar Lodbrok i Ormegaarden». En utgave av denne i overnaturlig størrelse ble stilt ut ved Verdensutstillingen i Paris i 1878.
Under studier av de moderne franske billedhuggerne Jean-Baptiste Carpeaux, Louis-Ernest Barrias og Paul Dubois fikk Skeibrok øynene opp for realismen. Dette inspirerte «Moderen vaager» (1879) og «Træt» (1882), som er skisser fra hverdagslivet. I 1890-årene utga han to samlinger skrøner, Sannferdige skrøner (1891–94). Begge bindene ble illustrert av Theodor Kittelsen og oppnådde stor popularitet.
Skeibrok ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895. [1]
Verker[rediger | rediger kilde]
Billedhuggerarbeider[rediger | rediger kilde]
,_1894,_Domus_Media,_UiO.jpg)
- Johan Sverdrup (1873)
- Ragnar Lodbrok i Ormegaarden (1877)
- Olav den hellige (1877)
- Harald Conrad Thaulow (1877)
- Moren våker (1879)
- Edvard Grieg (1879)
- Laura Gundersen (1879)
- Søren Jaabæk (1880)
- Magnus Eriksson (1881)
- Snorre dikterer Norges kongesagaer (1883)
- Trett (1883)
- Kristus-figur til den nye Nes kirke i Herdmark. (1883)
- Ludvig Holberg (1884)
- Sannferdig skrøne (1885)
- Daniel Cornelius Danielssen (1885)
- Fredløs (1886)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1886)
- Ernst Sars (1886)
- Eilert Sundt (1892)
- Brendevinsdjævelen (1893)
- Herregårdsnissen og husmannsnissen (1883)
- Katt og hund (1893)
- Athene besjeler mennesket som Prometheus har skap (1894)
- Carl Paul Caspari (1894)
- Ri – ri te Kjørke (1895)
Bøker[rediger | rediger kilde]
- Sannferdige skrøner (1891–94)
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Verdens Gang, nr. 14, 3. februar 1883.
- Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind XXI, s. 530. København: J. H. Schultz, 1926.
|
