Telegrafbygningen (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′41″N 10°44′32″Ø

Telegrafbygningen
Telegrafbygningen Oslo.jpg
Beliggenhet
Navn Telegrafbygningen
Adresse Kongens gt. 21
Strøk Kvadraturen
Kommune Oslo
Historiske fakta
Eier Telenor
Arkitekt Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson
Ferdigstilt 1924
Commons-logo.svg
 Telegrafbygningen (Oslo) på Commons
Telegrafbygningen med kringkastingssender på 1920-tallet.

Telegrafbygningen med adresse Kongens gate 21, er et av de større monumentalbygningene i Kvadraturen i Oslo. Bygget stod ferdig i 1924 og er tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, to arkitekter som senere skulle jobbe på Rådhuset sammen.

Bygget er på 25000 m2 og var Televerkets hovedkontor til 1962. Det kostet i sin tid 13 millioner kroner å bygge og var det mest påkostede bygg på den tiden. Trappeoppgangen har en lysekrone som henger gjennom alle etasjene i bygget. Generaldirektørens kontor har en skjult dør i et klesskap slik at direktøren kunne forlate bygget diskret. Veggene har fresker av Alf Rolfsen og malerier av Erik Werenskiold.[1]

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble bygget for å huse alt av Televerkets administrasjon i Oslo. Huset skulle være relativt enkelt og brannsikkert, og det ble derfor ikke brukt tre eller unødvendig med ornamentikk. Byggets interiør var kledd med norsk marmor, det ble brukt grønn labradorsten rundt dører og vinduer, mens ornamentikken var i støpt sement og hugd stein. Arneberg og Poulssons arbeid ble godt mottatt av pressen. Morgenbladet skrev:

«Den nye telefon- og telegrafbygning, som i næste uke delvis tas i bruk, er utvilsomt en av de vakreste bygninger i Kristiania. Den har ikke faat en fri beliggenhet til aapen plads, saa man uhindret ser dens fysiognomi, men staar man under dens mure og lar blikket følge opefter den diskrete graa arkitektur indtil den rustne skiffer øverst oppe, gir den en stilfærdig tilfredsstillelse, som karakteriserer den som helt vellykket. Arkitekterne Arneberg og Poulsson har med den gitt byens monumentalbebyggelse et værdifuldt plus.»

I 1976 ble bygningen oppført på Byantikvarens gule liste som verneverdig. Den inngår og som en del av Telenors verneplan fra 1998.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Solbakken, Tove: Det nye Oslo i Kvadraturen. I Byminner nr.1-2012, s.28-43

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Norges flotteste bygg selges». Dagens Næringsliv. 3. november 2016. s. 18. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]