Sideakkreditering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Sideakkreditering betyr at en ambassadør er gitt fullmakt til å representere sin stat i to eller flere stater.[1] Vanligvis gjelder sideakkrediteringen andre stater i regionen enn den staten der ambassadøren har sin bopel. Slik akkreditering er regulert artikkel 5 i Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner fra 1961.[2] Folkerettslig er det ingen forskjell på en sideakkreditert ambassadør og en ambassadør som bor i staten vedkommende er akkreditert til.[3] Særlig mindre stater har foretrukket sideakkreditering av kostnadshensyn, men ordningen er også benyttet av større stater.[1]

Under det første besøket i et sideakkreditert land avleverer ambassadøren sine akkreditiver til landets statsoverhode på samme måte som en ambassadør som er bosatt i landet.

Det finnes, også i den norske utenrikstjenesten, eksempler på at en ambassadør ivaretar sine oppgaver fra sin egen hovedstad og dermed ikke har bopel i noen av de land som han har ansvaret for. En slik norsk ambassadør betegnes som hjemmebasert ambassadør.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b G.R. Berridge og Alan James: A dictionary of diplomacy, 2. utgave, Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2003, s. 177.
  2. ^ Vienna Convention on Diplomatic Relations, De forente nasjoner.
  3. ^ «sideakkreditering», Den store danske. Lest 1. juli 2016.