Thor von Ditten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Thor von Ditten avbildet i ei bok om St. Olavs Orden som han hadde tre av.

Thor von Ditten (født 12. september 1860 i Kristiania, død 23. januar 1936 på Skravestad utenfor Sandefjord) var en norsk diplomat som var sentral både på svensk-norsk og helnorsk side, altså før og etter unionsoppløsningen i 1905.

Han var sønn av den adelige hoffapoteker Hans Selchier von Ditten (1820–1891) og Johanna Theodora Døderlein (1819–1907). Det var faren som var av den tyske adelsslekt Mecklenburg fra Mecklenburg, mens mora var av slekten Döderlein fra Weissenburg.[1][2] Hans bror var kunstmaleren Johannes von Ditten (1848–1924) som på 1860-tallet reiste meget til Tyskland, England og Frankrike. Etter examen artium 1878, cand.philos. 1879 og cand.jur. 1883 i hjembyen, tok da også Thor en språkreise til Frankrike og fikk 1884 jobb ved Indredepartementet sitt konsulatkontor, i 1885 stasjonering ved Utrikesdepartementet i Stockholm og i 1886 attasje ved den svenske legasjon i Wien der han i 1890 virket som Chargé d'affaires. Faren døde i 1891, og Thor var vekselvis i Stockholm og ute ved legionene (Konstantinopel, London, Madrid) frem til år 1900, blant annet som Kong Oscar IIs sekretær på utenlandsreisen i 1894 til Nord-Italia og 1896 til Frankrike.[3]

Dittenslekta sitt våpen, tegnet i 1868 da von Ditten var bare 8 år.

Han var kabinettsekretær 1900–1903 og sekretær for den svenske utenriksminister under de opprivende forhandlingene om eget norsk konsulatvesen. Broren hadde i 1897 flyttet til Åsgårdstrand og innledet en serie konfrontasjoner med Edvard Munch.[4] Han avslo i 1902 ministerposten i St. Petersburg, men tok posten i Roma i 1903 og var minister der inntil unionsoppløsningen 1905. I oktober 1905 undertegnet han Karlstadforhandlingene,[3] og året etter fikk han rollen som overseremoni-mester ved kroningen i Trondheim den 22. juni 1906. Med den mye eldre Jørgen Løvland (1848–1922) som ble første utenriksminister, og diplomatene Fritz Wedel Jarlsberg (1855–1942) som hadde ønsket å bli første utenriksminister,[5] samt Helmer Bryn (1865–1933) som ble første ekspedisjonssjef i UD, var von Ditten sentral i opprettelsen av det norske utenriksdepartement; von Ditten har vært karakterisert som Løvlands nærmeste rådgiver, i praksisk hans utenriksråd det første året.[6] Fra 1906 til 1920 var han envoyé plénipotentiaire til den på den tid svært viktige utenriksstasjon Berlin med Wien og Roma som sideakkreditering. Undertiden hadde von Titten i 1910 blitt nær forflyttet til utenriksstasjonen i London, men keiser Wilhelm II gikk imellom og de sendte Benjamin Vogt (1863–1947) i stedet.[7] Fra 1920 ble han bonde på gården Verket, et tidligere saltverk på Skravestad ved Sandefjord.[8] Han mottok mange ordener.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Om slekten Döderlein
  2. ^ a b S. H. Finne-Grønn (1911). Den Mecklenburgsk-uradelige æt v. Ditten. Christiania.  [Inneholder en detaljert biografi om Thor von Ditten på side 15]
  3. ^ a b Ditten, Thor von i Hvem er Hvem 1930.
  4. ^ Dette ifølge Trude Brænne Larsens artikkel Kålrabimassakre i Gjengangeren den 13. juni 2013, såvel som Erik Adler Hellenes den 29. januar 2012.
  5. ^ At Wedel Jarlsberg følte seg forbigått er dokumentert av historiker Terje Bratberg (født 1955) i en utdypende artikkel om Fritz i Store norske leksikon.
  6. ^ Det er den norske regjering som beskriver det slik i Utenriksdepartementets historie, sist oppdatert i november 2012, som er basert på skrifter av Erik-Wilhelm Norman (1922–2011) og diplomat Jon D. Bech (født 1944).
  7. ^ Denne insidensen er beskrevet i wikipediaartikkel om Benjamin Vogt, forfattet av bruker Olatei den 5. april, 2011.
  8. ^ Thor von Dittens rolle i oppbyggingen av det nye UD er beskrevet utførlig av historieprofessor Roald Berg (født 1954) i en utdypende artikkel fra Norsk biografisk leksikon.