Hopp til innhold

Hjula Væverier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjula Væverier inneholder i dag kontorer
Hjulafossen
Industrimiljøet rundt Akerselva i 1890-åra. Fra venstre Nedre Vøiens Bomuldsspinderi, Hjula Væverier, «Hønse-Lovisas hus» og Den Norske Hesteskosømfabrik

Hjula Væverier var en norsk tekstilindustribedrift ved Hjulafossen i Akerselva, på Sagene i Oslo, som blei etablert av industrimannen Halvor Schou som også eide Schous Bryggeri. Den var Norges eldste moderne, og en periode største, industribedrift, den var også det første maskindrevne veveriet i Norge. Bygningene, som fortsatt finnes, har adresse Sagveien 23. De ligger på vestsida av elva rett ovafor Beierbrua.

Bedriften blei etablert av Halvor Schou i 1855. Han hadde da i noen år drevet et mindre bomullsveveri lenger ned ved elva, i Brenneriveien. Lokalene ble flyttet derfra til Sagene etter et oppkjøp av Hjulafossen i 1854. Dette muliggjorde omlegging av kraftforsyninga fra kullkraft til vannkraft. I begynnelsen bestod driften av 12 vevstoler, men den ekspanderte stadig og hadde snart 400 vevstoler og like mange ansatte. Hjula var på dette tidspunkt Norges største industribedrift. Rundt 1890 var tallet på ansatte kommet opp i 800.

Den amerikanske borgerkrigen mellom 1861 til 1865 førte til sterkt redusert tilgang på råbomull, og Schou foretok da endringer i produksjonen. I tillegg til bomullsveveriet etablerte han Hjula Klædefabrik, som produserte ulltrøyer. I 1916 blei denne delen skilt ut og fusjonert med De Forenede Uldvarefabriker. I 1946 overtok Tekstilforedling as (Tefas) Hjula Væverier. Dette firmaet gikk konkurs i 1955, og Hjula blei nedlagt i 1957. Bedriften hadde da filialer i Fredrikstad og Lillestrøm. Et firma ved navn Hjula Væveri Halvor Schou DA driver i dag i eiendomsbransjen.

Bygningene til Hjula preger fortsatt dette området av Akerselva. Hovedbygget blei oppført i 1854. Arkitekt var Oluf Roll, Schous svoger. Fasaden mot elva har et spesielt mellomparti med fem trappeforma gavler. Disse skjulte skråstilte glasstak som slapp dagslyset ned i maskinsalen, som var på 2500 kvadratmeter. Løsninga var svært moderne belysningsmessig, men det hevdes også at bakgrunnen for konstruksjonen var at en skulle slippe å ha vanlige vinduer, da utsikt kunne ødelegge konsentrasjonen for arbeiderne. Maskinsalen blei ødelagt av brann i 1971, (lokalene til Reprografisk Industri A/S) og det er nå bare fasaden igjen.[1] Rett ved sida av Hjula øst for Akerselva lå Den Norske Hesteskosømfabrik, som var eid av slektninger av Halvor Schou og som også omfatta «Hønse-Lovisas hus».

Heilt nede ved elva ligger ei lavere bygning. Denne var opprinnelig tekstilfargeri. Elva rant gjennom bygget og skifta farge alt etter produksjonen. Seinere har det vært blant annet uniformsvaskeri for Hæren her. I dag disponeres lokalene av Månefisken selskapslokaler.

I 1960-åra var det planlagt å rive Hjula Væverier, Nedre Vøiens Bomuldsspinderi og den andre industribebyggelsen langs Akerselva, og all bebyggelsen i området øst for elva unntatt «Hønse-Lovisas hus».[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Oslo før og nå. [Oslo]: Kunnskapsforlaget. 1989. s. 151. ISBN 8257303216. 
  2. ^ «Vøyen - hjertet midt i Akerselva». industrimuseum.no. Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie. Besøkt 25. mars 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]