Tana bru (1948)
| Gamle Tana bru (1948–2020) | |||
|---|---|---|---|
 Brua slik den så ut fra sørøst. | |||
| Type | Hengebru | ||
| Åpnet | 1948 | ||
| Lengde | 220 m | ||
| Fri høyde | 8 m | ||
| Største spenn | 194 m | ||
| Krysser | Tana | ||
| Kjørehøyde | 4,00 m | ||
| Kjørebanebredde | 5,00 m | ||
| Trafikk | 2420 (i 2019, siste hele driftsår)[1] | ||
 Tana bru 70°11′56″N 28°11′56″Ø | |||
Tana gamle bru var en hengebru over elva Tana i Finnmark, like ved tettstedet Tana bru. 2020 ble den erstattet av den nye Tana bru.
Gamle Tana bru var 220 meter lang og lå like nord for den nye. Den hadde kjøretøysbegrensninger på høyde og vekt, og med åpningen nybrua ble disse begrensingene eliminert. Gamlebrua hadde en seilingshøyde på åtte meter, og i alt tre spenn.[2] Maks tillatt kjøretøyhøyde på brua var 4,00 meter.[3] Brua har også gitt navn til tettstedet Tana bru like vest. Med åpningen av nye Tana bru, ble det bestemt at brua fra 1948 skulle bli revet. Dette ble avgjort etter en diskusjon om gamlebrua skulle bevares som et kulturhistorisk minne over gjenreisningen av Finnmark etter andre verdenskrig.[4]
Historie[rediger | rediger kilde]
Den første brua over Tanaelva ble bygget i 1939. Den lå i Sieiddá og besto av trebukker. På grunn av isen måtte brua tas ned om høsten, men ble satt opp igjen neste sommer. Om vinteren kjørte man på isen. I 1939 vedtok Stortinget at «Nord-Norgeveien» skulle bli sammenhengende fra Nord-Trøndelag til Kirkenes. Det ble bevilget penger til bru over Tanaelva, og byggingen startet i 1940. Tyskerne bidro til ferdiggjøring av en permanent bru ved årsskiftet 1943–1944, men i 1944 ble den sprengt av tyske soldater.[5] Den var ved åpningen Norges lengste hengebru over elv.[6]
Straks etter krigen gikk norske myndigheter inn for å bygge opp infrastrukturen i Finnmark, og det ble bevilget penger til bygging av ny bru. Gjenreising av Tana bru var et ledd i gjenreising av Finnmark etter nedbrenningen i 1944.[6] Med utgangspunkt i tegningene fra den første, innviet man i 1948 en tro kopi av den opprinnelige brua. Deler av brua ble bygget ved hjelp av materialer fra den gamle.
Etter at den nye brua ble tatt i bruk ble det bestemt at brua fra 1948 skulle rives, men i september 2020 ønsket flere lokale å ta vare på den gamle.[6][7] Senere samme høst besluttet veimyndighetene at gamlebrua skal rives, men kabelforankringene på østsiden av elva blir bevart som et kulturhistorisk minne.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://vegkart.atlas.vegvesen.no/#kartlag:geodata/@995982,7842094,14/hva:~(~(id~540))/valgt:92546479:540
- ^ Johan Brun: Våre bruer. Damm 2003. ISBN 82-496-0760-0
- ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
- ^ a b «Nå er skjebnen til gamle Tana bru avgjort». www.ifinnmark.no (norsk). 2. oktober 2020. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «Den første brua over Tanaelva. 1939.». digitaltmuseum.no. Besøkt 15. september 2020.
- ^ a b c Larsen, Hanne (8. september 2020). «Strid om gamle Tana bru skal rives eller vernes». NRK. Besøkt 9. september 2020.
- ^ Larsen, Hanne (8. september 2020). «Strid om gamle Tana bru skal rives eller vernes». NRK. Besøkt 15. september 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bilde av gamlebrua sett fra sør (sommer).
- Bilde av gamlebrua sett fra sør (vinter).
- Bilde av gamlebrua sett fra nord (vinter).
- Bilde av gamlebrua sett fra øst (vinter).
- Bilde av gamlebrua sett fra vest (sommer).
| Gjennom fylkene |  | |
|---|---|---|
| Lange tunneler | ||
| Ferjer og broer | ||
| Fjelloverganger | ||
| Utbygging | ||