Hopp til innhold

Isvei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Isvei over elven Lena i Sibir.
Isvei mellom Hiiumaa og det estiske fastland

En isvei er en vei som om vinteren går på is som er tilfrosset på en sjø, en elv eller et hav, og hvor isen er så tykk at det er muligt å kjøre i personbil på denne. Ofte erstatter isveier da fergeforbindelser, undertiden gjør de det mulig å kjøre til øyer eller steder som ellers ikke kan nås med bil eller med tunge transporter.

Isveier har begrensninger med hensyn til blant annet vekt og hastighet samt innbyrdes kjøresavstand mellom brukerne, dels av hensyn til de enkelte trafikanters sikkerhet, og dels for å forhindre sprekkdannelser i isen. Kravene varierer fra land til land og undertiden mellom de ulike isveiene.

Isveier opprettes om vinteren blant annet i Estland, Finland, Canada, Norge, Russland og Sverige. Territoriet Nunavut i Canada har veiforbindelse med resten av Nord-Amerika alene med en isvei, Tibbitt to Contwoyto Winter Road (en).[trenger referanse]

I Estland finnes kun offisielle isveier. Sådanne kan opprettes når isen overalt er minst 22 cm tykk. Isveier anses for best på nylig tilfrossen is, idet varmeperioder kan påføye isveien vanskelig oppdagelige skader. Veiene opprettes etter forutgående kontroll av den planlagte veistrekning med isbor eller spesielle radarer.

Isveien avmerkes med nåletreskvister med 50–100 meters innbyrdes avstand. De må kun beferdes i dagtimene. Den innbyrdes avstand mellom bilene skal være minst 250 meter. Kjørehastigheter opp til 70 km/t er tillatt, men kjørsel med hastigheter på 25–40 km/t skal unngås på grunn av resonans og fare for issprekker, på samme måte som all stans er forbudt. Sikkerhetsselen skal ikke være fastspent. Kjøretøyenes vekt må ikke overstige 2–2,5 tonn.

I Finland oppretholder veiforvaltningen under isvintre et antall lange isveier blant annet i Skärgårdshavet. Isveien over sjøen Pielisjärvi i Lieksa, mellom Koli og Vuonislahti, er syv kilometer lang og forkorter avstanden fra Lieksa sentrum til Koli by fra 92 til 41 kilometer sammenlignet med landeveien.[1]

Det er to isveier over elven Tana ved Rustefjelbma og ved Polmak.

Det var tidligere flere isveier over Mjøsa, for eksempel mellom Moelv og Biri, og mellom Nes og Hamar, men de blir ikke opparbeidet lenger.

I Sverige forestår Trafikverket et antall isveier, men der finnes også private isveier. Landets lengste sammenhengende isvei er ca. 15 km lang og opprettes i Luleås skjærgård. Den utgår fra Hindersöstallarna og går til Hindersön, Stor-Brändön og Långön. Den sydligste isveien finnes i sjøen Hjälmaren mellom fergeleiet i Hampetorp og Vinön.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]