Svein Gundersen (1946)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svein Gundersen
Svein Gundersen.jpg
Født9. mars 1946Rediger på Wikidata (74 år)
MoldeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skuespiller, scenografRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Svein Gundersen, Molde 1965
Svein Gundersen (f. 1946)

Svein Gundersen (født 9. mars 1946 i Molde) er norsk manusforfatter, regissør, scenograf og skuespiller. Han er professor i drama og teater og initierte utdanningen i figurteater som tilbys ved ved Oslomet - Storbyuniversitetet. Han er medlem av Norske Dramatikeres Forbund og driver sammen med Karen Høie virksomheten Kulturproduksjoner. Svein Gundersen var gjennom en årrekke skuespiller, scenograf og regissør i Suttungteatret på Tangen i Hedmark, og hadde stor betydning for teatret, som han var administrativ leder for i 20 år. Han har vært regionleder i Hedmark teater, fast regissør og scenograf for Klomadu teater, og regissør for teatergrupper, sangere, kor og korps. I ti år var han leder av UNIMA-Norge, han startet blant annet festivalen Fri Figur - biennale for norsk figurteater (nå: Go Figure!), innstiftet Birgit Strøms minnepris og var kunstnerisk og administrativ leder for de fire første festivalene. I 2015 initierte han "Ingeborgkonserten", som blir arranget årlig på forfatteren Ingeborg Refling Hagens fødselsdag 19. desember. Gundersen mottok Oslo bys kulturstipend i 2006, og har mottatt stipend fra Stange kommune, Hedmark fylke, Fritt Ord, Dramatikerforbundet, Norsk kulturråd.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gundersen har bakgrunn fra tekst- og skuespillerarbeid revy- og teatermiljøene i Molde på 1960-tallet, der han skapte revyskikkelser, stand-up-aktige show, og roller som Kannestøperen Peder Båtnes i Den lokalpolitiske Kandestøper. Han turnerte i Møre og Romsdal, og opptrådte på landsmøter, Momarken mm. Han var en av stifterne av Kaffistovas venner, og sammen med Knut Ødegård og Edvard Hoem med i miljøet som arrangerte landets første poesifestival (senere del av Moldejazzen).

Suttungteatret[rediger | rediger kilde]

Fra forestillingen «Venetianerne» av Wergeland, Suttungteatret 1977 (Svein Gundersen som Mazoliero)
Forestillingen «Laterna magica III» ble skapt i en verden av is og snø, til Vinter-OL i 1994
Nina Engelund i «Koffertene», Klomadu teater 1996
Henrik Høie - skuespiller, forteller, dukkefører i forestillingen «Stella», Kulturproduksjoner 2003
Martine Kraft som Silverlin, Karen Høie som Huldra, Nils Jørgen Nygård som Peer - fra forestillingen «Into the Kingdom of Peer Gynt», Kulturproduksjoner 2015
"Sampo Lappelill", Klomadu teater 1992
Svein Gundersen preparing scenography for the performance "Laterna magica" during the Olympic games 1994
"Futen kommer", Anne-Marthe Lund Engnes i "Svartedauen", Maridalsspillet 2008
Installation: Rosemarie Köhn at her first meeting with the Norwegian bishops - istallation from the performance "Lux- Opus Dei", Hamar bispedømme 2003
From the performance "Kristin Lavransdatter at Jørundgard" 2015

Suttungteatret var en studiescene med fast tilholdssted på TangenHedmark. Teatret var spesielt kjent for sin satsing på Wergeland og Kincks dramatikk, og fikk årviss støtte fra stat, fylke og kommune. Svein Gundersen kom inn i virksomheten i 1966, og jobbet i mange år full tid ved teatret, først som skuespiller og teatersnekrer, senere som regissør og scenograf. Gjennom tyve år var han administrativ leder med ansvar for regnskap, planleggings-, informasjons- og søknadsarbeid. På slutten av hans engasjementstid kom Suttungteatret inn som fast post på statsbudsjettet. I perioden fra 1966 til 1989 var han med i nærmere femti av teaterets produksjoner. Større roller var Grosserer Wulffie i Wulffie & co av Jonas Lie (1975), Mazoliero i Venetianerne av Henrik Wergeland (1977), og Machiavelli i Mot Karneval av Hans E. Kinck (1979). Han hadde regi for forestillinger som Den siste gjest (1975) og Driftekaren (1983) av Kinck, Jødinden (1983) og Den indiske cholera (1985) av Wergeland; scenografi for forestillinger som Papegøien av Wergeland (1980) og Vi løfter de lenkete hendene våre av I.R.Hagen (1989). Da professor Edvard Beyer så forestillingen Den sidste gjest (1975), omtalte han forestilingen i Dagbladet og kalte Suttungteatret Norges dristigste teater. Suttungteatret fikk Hedmarksprisen i 1979.[trenger referanse]

Teaterarbeid i Hedmark[rediger | rediger kilde]

Svein Gundersen var en periode ansatt som regionleder og regissør ved Hedmark teater, og skapte der forestillinger som Vet vi hva frihet er (1990) til 50 års-markeringen av krigsutbruddet, med Kong Olav og krigsveteraner i salen, Langs Glomma med Chess, Olsokspelet på Malungen, revyer og musikaler. Han har hatt regioppdrag for Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, Hamar Bispedømme, Hedmarksmuseet, Stiftelsen Kvinneuniversitetet, Høgskolen i Hedmark, Hedmark Kunstnersenter (Kunstbanken), og for kor, teater- og dansegrupper over store deler av Østlandet. Han skapte verk som Sten i glass - åpningsverket til Hamardomen (1998) og forestillingen Skund dekk å skund dekk til tusenårsjubiléet på Nes i Hedmark.

Svein Gundersen har vært tilknyttet Klomadu teater som tekstforfatter, regissør, scenograf og skuespiller 1991-2003. Klomadu teater ble drevet av Nina Engelund og Karen Høie, og knyttet til seg en fast stab, blant annet dukkemaker Kirsten Ekern, kostymedesigner Ola Jevnaker og komponist Bjørn Sverre Kristensen. Teatret arbeidet ofte med en «blandingsform», der skuespillerne opptrådte i samspill med dukker, skygger, masker, objekter og andre visuelle uttrykksmidler. For Klomadu teater regisserte han forestillinger som Sampo Lappelill, Koffertene og Kan den fly. Nevnes må store samarbeidsprosjekt, som de nyskapende landskapsforestillingene Laterna magica I-III før og under vinter-OL (1991-1994), Det urolige hjerte - til åpningen av Pilgrimsleden (1997), vandreforestillingen Tidløs vandring - Middelaldernatt (1999), skapt til Hamars byjubileum, og den stemningsrike vandreforestillingen Heksenatt for Kvinneuniversitetet (1999), forestillinger som vakte stor oppmerksomhet.

Kulturarbeid[rediger | rediger kilde]

Svein Gundersen har vært aktiv i Danse- og Teatersentrum, blant annet som initiativtaker og faglig ansvarlig for seminaret Teater i Øjenhøjde, om dansk barneteater for norske deltakere ved Schæffergaarden (Kbh 1997). I en tiårs-periode var han leder for UNIMA-Norge og arrangerte foreningens Jubileumsfestival i Oslo i 2004. Arbeidet ble videreført gjennom festivalen Fri Figur - biennale for norsk figurteater. Han var kunstnerisk og administrativ leder for festivalen i 2007, 2008 og 2010, og innstiftet i 2007 Birgit Strøms minnepris, som blir delt ut under festivalen.

Gundersen var sammen med Klomadu teater med å drive Teaterforum, som sto for et større kulturarbeid i Hamar-regionen på 1990-tallet. Teaterforum arrangerte foredragsrekker og seminarer, drev Jazz- og lyrikk-kro og Litterær kafé, skapte stunt-teater og åpne kulturdager på Hamar torg. Under OL etablerte han Kvadkvarteret, der distriktets politikere fra en scene på torget daglig ble utfordret i idrettssgrenen kappkveding. Teaterforum arrangerte gjestespill i Hamar - og senere, under paraplyen Teater for barn, månedlige gjestespill i flere kommuner på Hedemarken.

Gundersen har bakgrunn fra Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid, og var i årene 1970-85 leder for Suttung forlag. Eventyr og historier fra Mostua I-VI av Ingeborg Refling Hagen var blant utgivelsene. Han har drevet barne- og ungdomsteater i Stange kommune, og et privat kunstgalleri, Vårt Galleri. Galleriet hadde utstillinger med flere kjente kunstnere: Olav Starheim, Ingrid Book, Olav Bjørgum, Grethe Schei, Petr Klastersky, Inger Kvarving, Gunnar Janson. Ut fra dette miljøet ble Stange Kunstforening etablert.

Styreverv[rediger | rediger kilde]

Styreverv kultur: styremedlem i Hedmark teater, Black Box Teater, Ny Musikk avd. Hedmark (kasserer), Danse og Teatersentrum,[1] Fra 2002-2012 leder av UNIMA Norge - forening for norsk figurteater. I Unima International var han medlem av European commission fra 2004 til 2008.[trenger referanse], Research commission fra 2008-2016, og fra 2012-2020 valgt inn i Professional Training commission. I 2015 var han styremedlem, fra 2016-2018 nestleder i Foreningen Ingeborg Refling Hagens kulturhus - Fredheim. Fra 2015-2018 leder av Kulturgruppa som organiserer foreningens kulturprogram, initierte bl.a Ingeborgkonserten på forfatterens fødselsdag den 19. desember.[trenger referanse] Fra 2018 og framover har han fortsatt arbeidet i Kulturgruppa, med planlegging og gjennomføring av foreningens kulturprogram. I 2018-2020 med i komitéen som planla feiringen av IRHagens 100års-jubileum som forfatter, og 125års-jubiléet for hennes fødsel i 2020. Jubiléet ble markert med et fyldig program: foredrag, gjestespill, bokutgivelse, forskerseminar, konserter, teateroppsetting.

Styreverv ellers: satt i tre perioder i kommunestyret i Stange kommune, og fire perioder i kulturstyret i kommunen, som representant for SV. Medlem av kommunale og fylkeskommunale utvalg.

Kulturproduksjoner[rediger | rediger kilde]

Svein Gundersen samlet i 1999 teatervirksomheten sin under navnet Kulturproduksjoner, og driver gruppen sammen med Karen Høie. Kulturproduksjoners forestillinger har turnert over store deler av landet, blant annet for Den kulturelle skolesekken, forestillinger som Stella og Glass i palass har vært vist mange hundre ganger. I samarbeid med musikerne Martine Kraft og Nils Jørgen Nygård har Kulturproduksjoner skapt en konsertteatertrilogi, Inn i Peer Gynts rike har vært vist internasjonalt. Gruppen har mottatt støtte fra Norsk kulturråd, Hedmark fylke, Fond for Lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere, Hamar kommune, Prøvekluten i Møre og Romsdal.

Landartforestillinger[rediger | rediger kilde]

På 2000-tallet skapte Svein Gundersen landartforestillingene Jenter langs elva I og II i samarbeid med Kvinnebevegelsen i AP. Forestillingen var en levendegjøring av arbeiderkvinnenes historie langs Akerselva. Også forestillingen Lux – Opus Dei, laget til Hamar Bispedømmes 850-årsjubileum (2003) var utformet som en steds-spesifikk og billedrik vandreforestilling i samspill med landskapet. Senere har han hatt manus og regi for bl.a Maridalsspillet (2004-2008), Skansespillet (2009), og KristinspilletSel (2010-2015). I perioden 2016-2020 har Kulturproduksjoner skrevet og regissert flere visuelle forestillinger med historisk tematikk for Domkirkeodden anno museum på Hamar, bl.a Fe dør, frende dør . I forbindelse med markeringen av reformasjonen i Norge ble forestillingen Hamars undergang bestilt av muséet.[2] Tematikken ble videreutviklet i En Hamarkrønike.

Internasjonalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Kulturproduksjoner har gjennomført samarbeidsprosjekt med Teatr Groteska og kunstakademiet i Kraków (2008-11), Nasjonalmuséet i Slovakia, figurteatermuseet Modry Kamen og Scenkunstakademiet i Bratislava (2015-17). I 2016 deltok Kulturproduksjoner i en forestilling på Theater der Nacht i Tyskland. I 2017 laget gruppen forestillinger til festivalen Noël en Marionettes for Bana Ba Africa i Kamerun og deltok i et internasjonalt prosjekt i Northeim, Tyskland. I 2018-19 produserte Kulturproduksjoner i samarbeid med teatergruppen Mr. Pejo´s Wandering Dolls fra St. Petersburg gateteaterforestillingen PolarIs. Fra 2020-23 samarbeider gruppen igjen med figurteatermuseet på Modry Kamen og Kunstakademiet i Bratislava.

Medlemmene i Kulturproduksjoner har vært aktive i Unima International, og sitter i flere av den internasjonale organisasjonens kommisjoner.

Regiarbeid (et utvalg)[rediger | rediger kilde]

"Jeg foretrekker lyset", en forestilling om forfatteren Ingeborg Refling Hagens virke og forfatterskap, hafnor/erichsen og Kulturproduksjoner 2020

"En Hamarkrønike", Domkirkeodden anno museum 2018, senere utvidet versjon 2019-2020

"Rød Tråd", Historieviserne, Hamar 2019

"Den grønnne ridder", Pianostredet figurteater 2018

"Renc´Arts Cameroun 2017", Bana ba Africa, Kamerun 2017

"Hamars undergang" 2017, Domkirkeodden anno museum 2017

"Death of the Puppeteers", Project HraMoKa, Slovakia 2017

"Julerosene i vinterskogen", Kulturproduksjoner 2015

”Kristin Lavransdatter på Jørundgard”, Kristinspelet på Sel 2011-15

"Into the Kingdom of Peer Gynt", Kulturproduksjoner 2011/2015

"Bergtatt", Ung i Gjøvik/Spirits of Norway 2014

"Frokost i det grønne", Fredskontorene/Litteraturhuset Oslo 2012

"Sampo Lappelill", nyopsetting, Kulturproduksjoner, Kraków 2011

”Sigurd fighting the Dragon” Teatr Groteska/Kulturproduksjoner, Kraków/Oslo 2010

”Vandring på Blaker Skanse”, Skansespillet 2009

"Nils Holgerssons forunderlige reise", Abrakadabrateatret 2008

”Svartedauen”, Maridalsspillet 2004-08

”Svanene over Irland”, Kulturproduksjoner 2007

"Fremad, aldri glemme", for Norsk Folkehjelp 2003

”Kan den fly”, Klomadu teater 2002

”Glass i palass”, Klangfuglprosjekt, Kulturproduksjoner 2002, ny oppsetting 2011

”Jenter langs elva I og II”, Aps kvinnegruppe, Oslo 2001- 2002

"Lux - Opus dei", til Hamar Bispedømmes 850års-jubileum

"Heksenatt", Kvinneuniversitetet/Kvinner viser vei 1999

”Koffertene”, Klomadu teater 1996

”Laterna magica I, II og III”, LOOC/Teaterforum/Holografimuséet m.fl 1991-94

"Litt parfymert virkelighet", Klomadu teater 1992

”Vet vi hva frihet er”, Hedmark teater 1990

"Vi løfter de lenkede hendene våre", Suttungteatret 1989

”Den indiske cholera”, Suttungteatret 1985

”Driftekaren”, Suttungteatret 1983

Scenografioppgaver (et utvalg):

"Aung San Suu Kyi - Kvinnen fra Burma", Tema Teater 2015

"Svartedauen", Maridalsspillet 2008

”Inn i Peer Gynts rike”, Kulturproduksjoner 2006

”Lux – Opus Dei”, Hamar Bispedømmeråd 2003

”Shaken and stirred”, Tema Teater/Klomadu teater 2003

"Stella", Kulturproduksjoner 2002

”Kan den fly?”, Klomadu teater 2002

”Heksenatt”, Kvinneuniversitetet Sør 1999

”Papegøjen”, Suttungteatret 1980

Skuespiller - større roller (et utvalg)

Iskremselgeren Svend i "PolarIs" (Kulturproduksjoner 2019)

Professor Doctor Victor von Trockhoff (hovedfigur), figurspill i "Northlantis - Die versunkene Stadt" (International project 2017)

Herman Schmidt i "Die Nacht der Puppen" (Theater der Nacht 2016)

Fyrvokteren Pind i ”Fyret” (Gruppe 38, Danmark/Klomadu teater, Norge 1998)

Niccolo Machiavelli i ”Mot Karneval” av Kinck (Suttungteatret 1983)

Grosserer Wulffie i ”Wulffie&co” (Suttungteatret 1982)

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Jeg vil hem att. En samtale med Ingeborg Refling Hagen om hennes utvandrerdiktning, i Gammalt frå Stange og Romedal 1975, s. 99-102
  • Av skalden fikk vi landet[3] Festskrift til Ingeborg Refling Hagen på hennes 85-årsdag, Svein Gundersen (red, 1980)
  • Under samme tak? (kommentar til boken Hannas hus av Karin Sveen) – i Tankeblikk, artikler: Hamar lærerhøgskole 1867–1992 av Thor Ola Engen og Bjarne Øygarden (red), 1992 [1]
  • Når opplevelse blir læring – fra serien Lekebarn-lærebarn (video, 2001)
  • Jeg foretrekker lyset. En dikter - et århundre – publikasjon til Sommerutstillingen om Ingeborg Refling Hagen på Aulestad, 2001
  • Utvikling av en forestilling: om arbeidet med Laterna magica-forestillingene 1991-94, i Kollokvium: artikler om utdanning[4] av Ole Retvedt og Klaus Jøran Tollan (red, 2002)
  • Trafo gjennom 30 år – artikkel i Jubileumsskriftet til Oslo Teatersenter (2005), s. 18-30 [2]
  • Ingeborg Refling Hagen på Ekeberg (Nordstrand blad 2008)
  • Henrik Wergeland – en forsømt dramatiker, i Bedre tiders morgenrøde. Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland [5] av Jahn Thon og Andreas Lombnæs (red), 2008, s. 67-89
  • Svein Gundersen i Dramatikerstafetten
  • Om å leve med Kinck og Machiavelli - i Kirke og kultur (3/2013), s. 320–331
  • Ingeborg Refling Hagen - og noen av kvinnene rundt henne, i Gammalt frå Stange og Romdal 2013, s. 204–238
  • Spel som steds-spesifikt, community basert teater i Estetikk og samfunn av Vencke Aure og Kristin Bergaust (red) Fagbokforlaget 2015, s. 233–253
  • Artiklene Ulikheten er vår styrke om samarbeidet med IRHagen om hennes politiske diktning, og Suttung forlag om arbeidet i Suttung forlag - i boken Pilegrimsvandring VI av Gunner Ljødal, utgitt på Balder forlag 2016.
lenke=Fil:3._Svend_i_Arktis._Fra_forestillingen_%22Polaris%22..jpg

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Rønning, Barbro. (2015) Ny professor i drama og teater ved HiOA: Svein Gundersen. Drama. vol. 35 (3).
  • Hagen, Ingeborg Refling: Løftet må holdes, Aschehoug Forlag, Oslo 1981 (om Suttungteatret s. 116–131)
  • Lyhmann, Kristin: Et folks diktning er det lys stammen leter seg fram med. Suttungteatrets forutsetninger, framvekst og egenart. Magistergrad, Institutt for Teatervitenskap, Universitetet i Oslo 1986
  • SuttungteatretSceneweb
  • Om Suttungteatret på wergeland2008.no - og om Suttungteatrets oppsettinger
  • Program til Den sidste Gjest (Suttungteatret 1975)
  • Willen, Monica: Suttungteatret, C1-uppsats i Teatervetenskap, Stockholms universitet 1988
  • Iskremselgerne Mathilde (Karen Høie) og Svend (Svein Gundersen) i forestillingen "PolarIs", Kulturproduksjoner/Mr. Pejo´s wandering dolls, St. Petersburg 2019.
    Liste over Wergelandoppførelser i Henrik Wergeland: Såmannen (2008), redigert av Kydland, Anne Jorunn, Myhren, Dagne Groven og Ystad, Vigdis.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Danse og Teatersentrum». 
  2. ^ Domkirkeodden.no: Vandreteater om Hamars undergang
  3. ^ Gundersen, Svein (1980). Av skalden fikk vi landet. Suttung forlag. ISBN Tangen Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 
  4. ^ Retvedt, Ole (2002). Kollokvium. Oplandske bokforlag. 
  5. ^ Thon, Jan (2008). Bedre tiders morgenrøde. Utopi og modernitet hos Henrik Wergeland. Novus. 
Dragen Fåvne i spissen for "Sigurdparaden". Kulturproduksjoner/Teatr Groteska, Kraków 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]