Fredheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kulturhus Fredheim, Tangen, Stange kommune - 17. mai 2016. I hagen står en byste av forfatteren I.R.Hagen, utført av billedhugger Gunnar Jansson.
Interiør, Kulturhus Fredheim, mars 2016. Huset er utsmykket av kunstnere med tilknytting til stedet, som Henrik Sørensen, Ørnulf Bast, Per Teigen og malerinnen Birgit Abrahamsen, som satte sitt preg på huset med sine malerier og girlander av blomster som omkranser sitater fra diktningen til Henrik Wergeland.

Koordinater: 60°36′53,370″N 11°15′54,227″Ø

Fredheim ca. 1930–35. Ingeborg Refling Hagen helt til høyre.

Fredheim er en villa på Tangen i Stange kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren og kulturarbeideren Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) ble født og vokste opp der, og senere bodde der fra 1944 til sin død. Fredheim dannet basen for hennes omfattende kulturarbeid, kjent som Suttung-bevegelsen, og huset er i dag bevart som i hennes tid. Finn Jor beskriver huset Fredheim slik i sin bok «Norske kunstnerhjem» fra 1997: «Hele huset er som en rosemalt kiste, bare med den forskjellen at rosemalingen er på innsiden».

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Huset ble bygget av Ingeborgs foreldre Hans Petter og Johanne Hagen i 1890-årene, og parets tre yngste barn ble født her. Ingeborg Refling Hagen bodde her inntil hun i 1914 flyttet til Oslo. Huset ble solgt ut av familien ca. 1910 etter farens død, men ble i 1930 kjøpt tilbake av Ingeborgs søster Hilda.

Suttung-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Ingeborg Refling Hagen vendte hjem til huset i 1944, merket av tortur og fengselsopphold. Kulturarbeidet i Suttung-bevegelsen utviklet seg fra 1947 på Simensbråten og rundt Deichmanske bibliotek i Oslo, og fikk også uttrykk på Fredheim fra og med 1950, da det første Wergeland-stevnet ble arrangert her på Henrik Wergelands fødselsdag 17. juni. Stevnet har siden vært en årviss begivenhet.[1]

Ingeborg Refling Hagen tiltrakk seg etterhvert mange ungdommer, som oppholdt seg på Fredheim i kortere eller lengre perioder for å fordype seg i litteratur, teater og kunst. Oppholdet her ga en grundig skolering, og flere har regnet det som sin mest betydningsfulle utdanning. Oppholdet betød også mye praktisk arbeid, og deltakelse i teaterproduksjoner, arbeid med kunstformidling til barn ungdom, ledelse av studie- og lesegrupper. Suttungteatret, som ble stiftet i 1965, hadde utspring og base her. Huset er skildret i flere biografier og erindringsbøker fra kretsen rundt Ingeborg, blant annet av Aslaug Groven Michaelsen og i grandniesen Ingrid Elise Wergelands minnebok Slik som kjærlighet vekker deg (1995). Karin Sveens Hannas hus (1991) blir lest som en nøkkelroman om mer negative erfaringer fra livet på Fredheim. Flere andre har skrevet artikler om sitt møte og samarbeid med Ingeborg Refling Hagen, som forfatteren Heidi Bonde og teatermannen Svein Gundersen.

Hagen og huset[rediger | rediger kilde]

I hagen står Gunnar Jansons byste av Ingeborg. Innvendig er huset er fylt av kunst, og gjennomdekorert av kunstnere som har hatt tilknytting til stedet - særlig må Birgit Abahamsen og Per Teigen nevnes, disse kunstnerne var også sentrale når det gjaldt utsmykkingen av Stein skole og Mostu skole. Birgit Abrahamsen har dekket dører og vegger med sitater og blomsterranker, Per Teigen med illustrasjoner fra Ingeborg Refling Hagens forfatterskap. Også kunstnere som Henrik Sørensen og Ørnulf Bast er representert på Fredheim, og på 1970- og 80-tallet ble huset ytterligere dekorert av kunstnere som Ingrid Book https://snl.no/Ingrid_Book[død lenke] og Grethe Schei.

Stua på Kulturhus Fredheim, mars 2016. Malerier, veggdekorasjoner og sitater dekker veggene.

Stiftelsen Ingeborgmuseet[rediger | rediger kilde]

Familien til Ingeborg Refling Hagen arvet huset, og søkte noen år som Stiftelsen Ingeborgmuseet å videreføre et kulturarbeid i Hagens tradisjon. Ingeborgmuseet ble nedlagt etter noen år.[2]

Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim[rediger | rediger kilde]

Senere sto huset i mange år tomt og eiendommen forfalt. Våren 2015 tok tidligere venner og elever av Ingeborg Refling Hagen samt lokale krefter initiativ til å redde dette spesielle kunstnerhjemmet, og 15. juli 2015 kjøpte de stedet av arvingen. Målet var å restaurere eiendommen, ta vare på de kunstneriske utsmykningene i huset og under navnet Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim å drive stedet som et åpent kultursenter, inspirert av forfatterens kulturarbeid. På eiendommen sto også et lite bryggerhus, og en mindre låve, oppført for midler oppsamlet av Suttungteatrets skuespillere på 1970-tallet. Kjøpet av eiendommen ble finansiert ved lån i Sparebanken Hedmark med garanti fra Stange kommune.

Ingeborg Refling Hagens kulturhus Fredheim har fra 2015 gjennomført et imponerende rikt og kvalitetstungt kulturprogram.[trenger referanse] Restaureringsarbeidene av hovedhuset er kommet langt, låven er blitt oppgradert, og "Kulturlåven" blir brukt til diverse kulturarrangement, som foredrag, opplesing, fortelling, mindre forestillinger, konserter, utstilllinger. I 2018 ble et servicebygg tilknyttet Kulturlåven reist. [3] Stange kommune har bevilget betydelige tilskudd til prosjektet, også Hedmark fylkeskommune, Norsk Tipping, Kulturminnefondet, Sparebanken Hedmark, Uni-stiftelsen, Stange og Romedal brannkasse og en rekke enkeltpersoner har bidratt med støtte og arbeidsinnsats.

Minnesmerker på Tangen kirkegård[rediger | rediger kilde]

Ingeborg Refling Hagen ligger begravet på kirkegården ved Tangen kirke, ved siden av to av sine søsken og svogeren, komponisten Eivind Groven. På hennes grav står en liten statue av billedhuggeren Gunnar Janson og på komponistens grav finner man en glassmosaikk av kunstneren Inger Kvarving.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur og andre kilder[rediger | rediger kilde]