Fredheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kulturhus Fredheim, Tangen, Stange kommune - 17. mai 2016. I hagen står en byste av forfatteren I.R.Hagen, utført av billedhugger Gunnar Jansson.
Interiør, Kulturhus Fredheim, mars 2016. Huset er utsmykket av forskjellige kunstnere med tilknytting til stedet.

Koordinater: 60°36′53,370″N 11°15′54,227″Ø

Fredheim ca. 1930–35. Ingeborg Refling Hagen helt til høyre.

Fredheim er en villa på Tangen i Stange kommune. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren og kulturarbeideren Ingeborg Refling Hagen (1895–1989) ble født og vokste opp her, og senere bodde her fra 1944 til sin død. Hennes omfattende kulturarbeid, kjent som Suttung-bevegelsen, skjedde med Fredheim som base, og huset er i dag bevart som i hennes tid.

Huset ble bygget av Ingeborgs foreldre Hans Petter og Johanne Hagen i 1890-årene, og parets tre yngste barn ble født her. Ingeborg Refling Hagen bodde her inntil hun i 1914 flyttet til Oslo. Huset ble solgt ut av familien ca. 1910 etter farens død, men ble i 1930 kjøpt tilbake av Ingeborgs søster Hilda.

Ingeborg Refling Hagen vendte hjem til huset i 1944, merket av tortur og fengselsopphold. Kulturarbeidet i Suttung-bevegelsen utviklet seg fra 1947 på Simensbråten og rundt Deichmanske bibliotek i Oslo, og fikk også uttrykk på Fredheim fra og med 1950, da det første Wergeland-stevnet ble arrangert her på Henrik Wergelands fødselsdag 17. juni. Stevnet har siden vært en årviss begivenhet.

Ingeborg Refling Hagen tiltrakk seg etterhvert mange ungdommer, som oppholdt seg på Fredheim i kortere eller lengre perioder for å fordype seg i litteratur, teater og kunst. Oppholdet her betød også mye praktisk arbeid, deltakelse i teaterproduksjoner, og i arbeid med kunstformidling til barn ungdom. Suttungteatret, som ble stiftet i 1965, hadde utspring og base her. Huset er skildret i flere biografier og memoarverk fra kretsen rundt Ingeborg, blant annet av Aslaug Groven Michaelsen og i grandniesen Ingrid Elise Wergelands minnebok Slik som kjærlighet vekker deg (1995). Karin Sveens Hannas hus (1991) blir lest som en nøkkelroman om mer negative erfaringer fra livet på Fredheim.

I hagen står Gunnar Jansons byste av Ingeborg. Innvendig er huset er fullt av kunst, og gjennomdekorert av kunstnere som Birgit Abahamsen og Per Teigen, kunstnere som også var sentrale når det gjaldt utsmykkingen av Stein skole og Mostu skole. Sitater og blomsterranker dekker dører og vegger. Finn Jor beskriver Fredheim på denne måten, i boken Norske kunstnerhjem: "Hele huset er som en rosemalt kiste, bare med den forskjellen at rosemalingen er på innsiden".

Stua på Kulturhus Fredheim, mars 2016. Malerier, veggdekorasjoner og sitater dekker veggene.

Familien til Ingeborg Refling Hagen arvet huset, og søkte noen år som Stiftelsen Ingeborgmuseet å videreføre et kulturarbeid i Hagens tradisjon. Senere sto huset ubrukt og forfalt. Våren 2015  dannet tidligere venner og elever av Ingeborg sammen med lokale krefter en forening: Ingeborg Refling Hagen kulturhus – Fredheim. 15. juli 2015 overtok foreningen eiendommen. 

Foreningen skal restaurere eiendommen, ta vare på de kunstneriske utsmykningene i huset og drive stedet som et åpent kultursenter inspirert av Ingeborg Refling Hagens kulturarbeid. Kjøpet av eiendommen er finansiert ved lån i Sparebanken Hedmark med garanti fra Stange kommune. Stange kommune har bevilget 1 mill. i byggetilskudd. Hedmark fylkeskommune, Stange og Romedal brannkasse, Kulturminnefondet, Sparebanken Hedmark og Uni-stiftelsen har også gitt støtte til prosjektet.

Litteratur og andre kilder[rediger | rediger kilde]