Dukketeater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Figurteater)
Hopp til: navigasjon, søk
Enkelt italiensk dukketeater med handdukker av den faste commedia dell'arte-skikkelsen Pulcinello rundt 1770.
Tysk omreisende «titteskap» med figurer på malte glassplater omkring 1835.
Indonesisk dukke fra Bali til bruk i tradisjonelt skyggeteater. Fra tidlig på 1900-tallet.
En samling marionetter fra et tysk dukketeater.
Agder teater med forestillingen «Prinsessen på erten» i 2013.

Dukketeater, også skrevet dokketeater, eller figurteater er en teaterform der rollene i skuespillet blir framstilt av dukker eller figurer.

Typer[rediger | rediger kilde]

Dukketeater inndeles ofte etter hvordan dukkene beveges. De vanligste dukketypene er marionetter, som blir styrt ved hjelp av snorer og staver, stang- eller hånddukker, som blir styrt nedenfra eller som en hanske, eller flate dukker som blir opplyst bakfra og brukes i skyggeteater. Scenene kan variere fra store teaterscener med imponerende scenografi og komplisert mekanikk til svært enkle enmannskasser.

Figurteater er en nyere form for dukketeater som blander dukker, figurer og levende skuespillere i forskjellige scenografiske uttrykk, ofte i stykker også beregnet på voksne.

Dukketeater som kunstnerisk uttrykk og underholdning er ellers nært beslektet med moderne dukkefilm.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dukketeatertradisjonene strekker seg tilbake til det gamle Egypt, Hellas og Italia. Det er gjort flere arkeologiske funn som tyder på dette, og skyggedukker er også nevnt i den gresk filosofien.

Den katolske kirke tok tidlig i bruk dukketeater som pedagogisk verktøy. En dukke av den unge jomfru Maria, på fransk Marion, var en vanlig skikkelse i kirkespill i middelalderen og gav blant annet navn til begrepet marionett. Parallelt med kirkens dukkespill oppstod det en folkelig form på 1500-tallet med utgangspunkt i commedia dell'arte, lystige improvisasjonskomedier med faste rollefigurer. Miguel de Cervantes skrev i storverket Don Quijote (del I utgitt i 1605, del II i 1615) om hovedpersonens møte med en dukketeatertrupp. Den italienske Pulcinello-skikkelsen ble videreført i Punch-figuren i England, Polichinelle i Frankrike, Hanswurst eller Kasper i Tyskland, Petrusjka i Russland, Mester Jackel i Danmark og Kasper i Sverige. Slikt dukketeater kalles fremdeles kasperteatersvensk. Det henvendte seg opprinnelig til voksne, men ble siden særlig beregnet på barn.

I Østen har dukketeaterkunsten lenge vært høyt ansett. Høydepunktet i Japan ble nådd på 1500-tallet da flere anerkjente forfattere skrev stykker for dukketeaterspill. Seinere har særlig indonesisk skyggeteater stått sterkt.

I moderne tid har dukketeater med hånddukker blitt kjent gjennom de amerikanske TV-seriene Muppet Show og Sesame Street (begge seriene produsert av Jim Henson), som i Norge ble presentert gjennom den pedagogiske barne-TV-serien Sesam Stasjon. Andre eksempler på populære filmer fra nyere tid er Team America og The Thunderbirds, der rollene blir framstilt ved hjelp av marionettefigurer.

Dukketeatermuseer[rediger | rediger kilde]

  • TheaterFigurenMuseum Lübeck (Tyskland)[1]
  • Puppentheater-Museum Berlin (Tyskland)[2]
  • Musée Gadagne – Musée des arts de la marionnette i Lyon (Frankrike)[3]
  • Centro internacional del títere, i Tolosa (Spania)[4]
  • Museo Internacional de Títeres de Albaida, i Valencia (Spania)[5]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Dukketeater har en meget lang historie i Norge, noe Anne Helgesen påviste i sin doktorgradsavhandling.

På 1800-tallet vet vi at blant annet den berømte skuespilleren Johannes Brun og dramatikeren Henrik Ibsen laget sine egne dukketeatre i ungdommen.[11]

På begynnelsen av 1900-tallet benyttet Bokken Lasson skyggeteater i mange av sine forestillinger på Chat Noir. I siste halvdel av 1900-tallet ble særlig Ivo Caprinos animasjonsfilmer populære, der dukkene ofte er styrt ved hjelp av mekaniske anordninger. Bjørg Mykle og Arne Bust Mykle laget i 1969 barne-TVserien Reparatørene, en dukketeaterserie på fem episoder skrevet for om figurene Pompel og Pilt.

Det er en rekke store og mindre dukketeaterscener og -ensembler i Norge i dag. I 1953 ble Julian Strøm leder for det nyetablerte dukketeateret ved Folketeatret i Oslo. Oslo Nye Dukketeater ble opprettet i 1966.

Mange figurteatre er i dag tilsluttet UNIMA Norge, som er en medlemsorganisasjon for norske figurteatre.

Utøvere[rediger | rediger kilde]

Kjente norske dukkespillere er pionerene Agnar Mykle og daværende hustru Jane Mykle, Birgit Strøm, Arne Mykle og daværende hustru Bjørg Mykle, Anne Helgesen, Tatjana Zaitzow, Åsmund Huser og Hanne Dahle.

I Tsjekkia, der dukketeaterkulturen har lange og sterke tradisjoner, er blant annet Jan Svankmajer kjent for å blande dukketeater og animasjonsfilm.

I USA har det vært flere buktalere med kjente dukker, blant annet Edgar Bergen og hans populære Charlie McCarthy. Fra 1960- til 1980-tallet var amerikaneren Jim Henson (1936-1990), og kollegene hans, toneangivende innen sjangeren med sine populære fjernsynsserier og filmer med hånddukker, blant annet Sesame Street og The Muppet Show.

I den amerikanske musikalen Avenue Q, som vant flere Tony-priser i 2004 (for beste nye musikal, beste nye manus og beste nye teatermusikk), er alle rollene spilt av dukker.[12] Per 2017 spilles Avenue Q fortsatt på scenen i New York City, og har også gått en rekke sesonger i utlandet, blant annet på Londons West End.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Herzlich willkommen im TheaterFigurenMuseum! – TheaterFigurenMuseum Lübeck». www.theaterfigurenmuseum.de (tysk). Besøkt 15. november 2017. 
  2. ^ «Unser Haus». puppentheater-museum.de (tysk). Puppentheater-Museum Berlin. Besøkt 15. november 2017. 
  3. ^ «Marionnettes - Musée des marionnettes du monde». MUSÉE DES ARTS DE LA MARIONNETTE - Accueil (fransk). www.gadagne.musees.lyon.fr. Besøkt 15. november 2017. 
  4. ^ «tolosa international puppet center». www.topictolosa.com (spansk). Besøkt 15. november 2017. 
  5. ^ «Museo Internacional de Títeres de Albaida MITA». comunitatvalenciana.com (spansk). Besøkt 15. november 2017. 
  6. ^ «MUSEO IBEROAMERICANO DEL TÍTERE - Web oficial de turismo de Cádiz». www.cadizturismo.com. Besøkt 15. november 2017. 
  7. ^ «Museo Argentino del Títere». Museo Argentino del Títere. Besøkt 15. november 2017. 
  8. ^ «Museo Vivo del Títere» (spansk). Besøkt 15. november 2017. 
  9. ^ www.mediaprime.cl. «Teatromuseo del Titere y el Payaso». www.teatromuseo.cl (spansk). Besøkt 15. november 2017. 
  10. ^ «Museo Nacional del Títere (MUNATI)». www.mexicoescultura.com. Besøkt 15. november 2017. 
  11. ^ Ellen Schjervig (1995). «Henrik Ibsens dukketeater : fantasi og magi» (norsk). Skien kommune. Besøkt 9. november 2017. 
  12. ^ «Avenue Q». www.avenueq.com. Besøkt 5. november 2017.