Wergeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Wergeland er et etternavn, som for tiden blir brukt i Norge av over 500 personer.[1] Den kjente norske slekten med dette navnet stammer fra grenden Verkland i Brekke, i dag Gulen kommune, Sogn og Fjordane fylke. Navnet er gjennom tidene blitt skrevet på ulike måter. Den første som kalte seg Wergeland ser ut til å ha vært Niels Olsen Wergeland (1717–1792), en bondesønn som gjorde militær karriere og sluttet som kaptein i infanteriet. Hans grandnevø, presten Nicolai Wergeland (1780–1848) hette opprinnelig Niels Verkeland Lassesen, men skiftet navn i studietiden. Overgangen fra Lassesen til Wergeland skal ha vært etter ønske fra den ovenfor nevnte kapteinen som hjalp familien etter at faren var forsvunnet.[2]. De personer som på 1800-tallet gjorde navnet kjent stammer fra ham og fra hans søsken. Den mest kjente av disse er dikteren Henrik Wergeland (1808–1845). I Henrik Wergelands dåpspapirer skrives navnet med enkelt-V. Stavningen med W festet seg til slekten omkring 1814.

En del personer med navnet Wergeland nedstammer fra noen av navnets opprinnelige bærere, andre tilhører samme slekt eller har annen tilknytning til Verkland i Brekke. Men navnet har for eksempel også vært brukt av personer fra en gård med navnet Vergeland i Fana, i dag i Bergen. Denne gården har gitt navnet Wergeland til en holdeplassBybanen i Bergen.

Slektstre for de opprinnelige bærerne av navnet og deres etterslekt[rediger | rediger kilde]

Personer med navnet Wergeland, alfabetisk etter tiltalsnavn[rediger | rediger kilde]

Våpenskjold og segl[rediger | rediger kilde]

Harald N. Storm Wergeland og J. F. Oscar Wergeland brukte begge et våpenskjold som heraldisk kan beskrives (blasoneres) slik: I rødt skjold krysslagt et gullskjeftet sølv sverd og en sølv pil. (Uten hjelmtegn). Våpenet er på malte ridderplater i Fredriksborg Slotskapell, Hillerød, Danmark, og er fra da de ble storkorsriddere av Dannebrogordenen i 1871 henholdsvis 1889.[3].

Nicolai Wergeland brukte i sitt seglGrunnloven av 17. mai 1814 et motiv med øverst en harpespillende engel (vinget person) som dermed temmer og rir på en gående løve. Nederst en smal perlerad over loddrette striper og midt på en navneplate med bokstavene N W i blokkskrift.[4].

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå - Navnesøk
  2. ^ Nicolai Wergeland i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 224.
  4. ^ Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med Nicolai Wergelands aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814.