Karen Høie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karen Høie
Karen thumbnail.jpg
Født17. januar 1952 (66 år)
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet Norge

Karen Høie på turné med Kulturproduksjoners forestilling «Henrik og Vesle-Brunen» høsten 2010.
Nils Jørgen Nygård som Peer Gynt, Karen Høie som Huldra, Kulturproduksjoner 2008

Karen Høie (født 17. januar 1952 i København) er en norsk tekstforfatter og skuespiller.

Hun har bakgrunn fra Suttungteatret i Hedmark, der hun var med i 50 produksjoner. Hun er medlem av Norsk Skuespillerforbund og Norske Dramatikeres Forbund, og har kompetanse som førstelektor i drama. Høie har arbeidet ved flere regionteatre i Norge. Fra 1990-94 var hun med å drive Teaterforum. Våren 1990 startet hun å arbeide i Klomadu teater[1] sammen med Nina Engelund, som hadde vært med i Klomadu siden starten i 1983.[1] Fra 2000 har Høie drevet teatergruppen Kulturproduksjoner sammen med ektemannen Svein Gundersen.[2]

Kunstnerstipend[rediger | rediger kilde]

Karen Høie har mottatt kunstnerstipend fra flere offentlige fonds, bl.a Fond for frilansere, Fond for utøvende kunstnere, Fond for Lyd og bilde, utviklingsstipend fra Norske dramatikeres forbund, reise-, material og abeidsstipend fra Norsk kulturråd.

Administrative stillinger og styreverv[rediger | rediger kilde]

Hun har vært prosjektleder på norsk side for flere polsk-norske, et slovakisk-norsk kunstprosjekt støttet av EØS-fondene, Norwegian grants og et prosjekt i Kamerun, støttet av UD/DTS. Hun har også hatt styreverv i Figurteaterforum i Norsk Skuespillerforbund, i Ny musikk Hedmark, og vært norsk delegat på flere av Unima Internationals kongresser. Fra 2008-10 var hun skrivende redaktør for Ånd i hanske - tidsskrift for norsk figurteater, og fra 2012-15 leder av Norsk fortellerforum (NOFF).

Kunstnerisk arbeid - utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Suttungteatret: Venetianerne (Henrik Wergeland) - skuespiller, rollen som Cenzia (1977)
  • Suttungteatret: Sancthansnatten (Henrik Ibsen) - rollen som Juliane (1978)
  • Suttungteatret: Driftekaren (Hans E. Kinck) - rollen som Dordi (1983)
  • Teaterverkstedet i Oslo: Stormen (Shakespeare) - rollen som Gonzala (1989)
  • Dukketeatret i Nordland/Klomadu teater: Skårungen (etter «figurspiller, Gandfinnen, Futen m.fl. (1994)
  • Klomadu teater: Koffertene (Svein Gundersen) - rollen som Sesse (1996)
  • Hedmark Teater: Brakar og Ioanna (Geirr Lystrup) - rollen som sirkusartist Carolina (1996)
  • Hedmark teater: Agnes - et barn av Gud (John Pielmeyer) - rollen som Priorinnen (1998)[3]
  • Gruppe 38 (DK)/Klomadu teater: Fyret (Gruppe 38) - rollen som Roda (1998)
  • Sogn og Fjordane Teater: Dansar med fargar (Vidar Sandem) - rollen som bondekonen Ellinor m.fl. (1998)[4]
  • Hedmark Teater: Tusenårstrilogien (Brit Lossius) - rollen som Anna (1999)
  • Haugesund teater: Den usynlige by (Astrid Sahlbach) - rollen som Inga (2000)
  • Hedmark Teater: Tusenårstrilogien (Brit Lossius) - rollen som Johanne (2001)
  • Klomadu Teater: Kan den fly - dramatiker, rollen som Klausa (2002)
  • Kulturproduksjoner: Glass i palass (Karen Høie)[5]
  • TemaTeater/Klomadu teater: Shaken and stirred (Shakespeare/Gunhild Nymoen) - rollen som Regan (2003)[6]
  • Kulturproduksjoner: Konserttrilogi - prosjektleder, dramatiker - Forteller og Sanger (2004–2007)
  • Kulturproduksjoner: Det er helt sant - prosjektleder, smb tekst/bearbeiding tekst til H.C.Andersen-program - Forteller (2006)
  • Kulturproduksjoner: Henrik og Vesle-Brunen - Henrik Wergeland for de minste - prosjektleder, tekst - Fortellermonolog med figurspill (2008)
  • Kulturproduksjoner: Åsmund og Maria - to historier fra norsk middelalder – prosjektleder, manus - Forteller og Kvedar (2009)[7]
  • Teatr Groteska, Polen/Kulturproduksjoner: Żywioły. Elementer og Mythos. Den Store Drageparaden (norsk tittel) - prosjektleder på norsk side (flere delprosjekt 2010–11)
  • Maridalsspillet: Svartedauen (Carl Fr. Engelstad)- rollen som Tordis (2005–12)
  • Maridalsspillet: Mot Svartedauen - medforfatter, rolle som Sørgende mor (2004-08)
  • Maridalsspillet: Kirkebyggeren (Carl Fr. Engelstad) - rollen som Halldis (2013)
  • Ibsenmuséet: Walking with Ibsen (Henrik Ibsen) - roller som Dr. Stockmann, Mor Åse, Troll, Fru Alving (2013)
  • Ibsenmuséet: Walking with Ibsen (Henrik Ibsen) - roller som Dr. Stockmann, Mor Åse, Troll, Fru Alving (2014)
  • RuNo og Sadio Nor teater: Sonate, en norsk-russisk samproduksjon (Igor Larin) - rollene som Legen (norsk versjon) og Klytaimnestra (russisk versjon (2017)
  • Internasjonalt prosjekt, Theater der Nacht, Tyskland: Northlantis - Die versunkene Stadt - figurspiller (Sjøku, Flygende Hollender, Delfin, Hai mm (2017)
  • Domkirkeodden anno museum: Hamars undergang - manus, og rollen som Spå-Sara (2017)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Teater i Hedmark (1994) : Klomadu Teater». urn.nb.no (norsk). Besøkt 23. november 2017. [død lenke]
  2. ^ «Høie, Karen/Gundersen, Svein - teater i Hamar». www.arkivportalen.no (norsk). Arkivverket - Statsarkivet i Hamar. Besøkt 23. november 2017. «Ekteparet Karen Høie og Svein Gundersen har vært en drivkraft i teatermiljøene i Hamar. De har sine røtter i Suttungteateret på Tangen, som ble ledet av Ingeborg Refling Hagen. Da dette teateret sluttet å fungere, fortsatte Gundersen og Høie teaterengasjementet i Klomadu, Teaterforum og Kulturproduksjoner.» 
  3. ^ Hedmark Teater. «Agnes - et barn av Gud». Programhefte (norsk). Nasjonalbiblioteket. Besøkt 23. november 2017. 
  4. ^ «Teater: Dansar med fargar». old.dagogtid.no. Dag og Tid. 22. oktober 1998. Besøkt 23. november 2017. «Sogn og Fjordane Teater: Det kom ein engel / Av Vidar Sandem / Regi: Mette Brantzeg» 
  5. ^ «Østlendingen - «Glass i palass» - et teater for de minste». www.ostlendingen.no (norsk). 7. desember 2002. Besøkt 23. november 2017. 
  6. ^ «En bortspilt farlighet : Shaken and stirred : Tema Teater og Klomadu Teater». teaternett.no. 21. oktober 2003. Besøkt 23. november 2017. 
  7. ^ «Åsmund og Maria - Forfattersentrum». Forfattersentrum. Besøkt 23. november 2017.