Svarttrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Svarttrost
 Foto: Andreas Trepte
Vitenskapelig(e)
navn
:
Turdus merula
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: svarttrost
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Trostefamilien
Slekt: Turdus
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: hekker i busker og lignende
Utbredelse: Eurasia, Nord-Afrika og på Kanariøyene
Utbredelseskart for svarttrost

Svarttrost (Turdus merula) er en fugl i trostefamilien (Turdidae). Den hekker i tempererte strøk i Eurasia, Nord-Afrika og på Kanariøyene. Arten er også introdusert til Australia og New Zeeland. Fuglene i sørlige og vestlige deler av utbredelsesområdet er som regel standfugler, mens det i nordlige strøk er vanlig at de trekker sørover for overvintring.

Svarttrosten er nasjonalfugl for Sverige og fylkesfugl i Aust-Agder. I Skandinavia er den kjent som en klassisk vårsanger, som gjerne synger på ettermiddagen og tidlig kveldstid, men kan også synge mitt på natten. Det er nominatformen (T. m. merula) som trekker til våre breddegrader.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hunnfugl
Svarttrost med leukisme

Svarttrosten er en av de største trostefuglene i Europa. Den noe mindre hunnen er mellom 23,5 og 25 cm stor, mens hannen kan nå en størrelse på opp til 29 cm (T. m. mandarinus[2]) og er dermed så vidt mindre enn duetrosten. Vekten er 80–125 gram (typisk 85–105 g[2]).[3] Hannfuglen har et vingespenn på 34–38 cm. Vingelengden er i gjennomsnitt 133 mm (standardavvik 2,3 mm) og hos hunnen 128 mm (standardavvik 2,6 mm).

Hannens fjærdrakt er svart, mens hunnens er brun. Ungfuglen er rødbrun. Det er bare gamle hanner som har gult nebb og gule ringer rundt øyene. Underartene varierer hovedsakelig i størrelse og tonen på fjærdrakten. Hunnen i T. m. azorensis er den minste av fuglene og har svartbrun fjærdrakt med mørk grålig strupe og gult nebb. Også hunnen i T. m. cabrerae har svartbrun fjærdrakt, grålig strupe og gult nebb.[2]

Habitat[rediger | rediger kilde]

Habitatet er svært variert, og varierer fra løvfellende fjellskoger og barskoger iblandet løvskog, citrus- og olivenlunder, oaser, landbruksområder og til parker og travle bykjerner med velutviklet buskas, kjerr og annen beplantning. I mesteparten av Norge lever den i skoger og fjell, men også hager, i Europa og på de mildere delene av Vestlandet lever den i mer urbane strøk. I Marokko trives arten opp mot 2300 moh (unntaksvis opp mot 2700 moh), så lenge nedbørsmengden er mer enn 300 mm årlig.

Underarter og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ni underarter anerkjennes internasjonalt, men tre av dem (T. m. intermedius, T. m. sowerbyi og T. m. mandarinus) kan vise seg å tilhøre en ny distinkt art (basert på størrelse, struktur og stemme).[2]

Listen med underarter er i henhold til HBW Alive.[2]

I tillegg til overnevnte underarter har det også blitt foreslått å skille ut bestandene i det sørlige Hellas (Lesvos, Andros, Ikaria, Samos, Kreta, Rhodos) som T. m. insularum, men typen var ikke distinkt nok fra T. m. syriacus.[2]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Svarttrostunger i rede

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Svarttrosten spiser for det meste meitemark, insekter og insektlarver, men også snegler, bær, edderkopper, frukt og ulike frøsorter. Av og til også små virveldyr

Sang[rediger | rediger kilde]

Svarttrost sang

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International 2014. Turdus merula. In: IUCN 2014. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.3.<www.iucnredlist.org>. Besøkt 2015-04-08.
  2. ^ a b c d e f Collar, N. (2016). Common Blackbird (Turdus merula). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-02
  3. ^ Mullarney, Killian; Svensson, Lars, Zetterstrom, Dan; Grant, Peter. (2001). Birds of Europe. Princeton University Press. s 304–306 ISBN 0691050546

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.