Måltrost

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Måltrost
Måltrost sang hjelp•info
Måltrost sang hjelp•info
Vitenskapelig(e)
navn: 		Turdus philomelos
Brehm, 1831
Turdus ericetorum
Norsk(e) navn: måltrost[1][2]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Trostefamilien
Slekt: Turdus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: tettvokste skoger og hager
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for måltrost
Turdus philomelos

Måltrost (Turdus philomelos) er en sangfugl i trostefamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl. Måltrosten er en polytypisk art, som består av fire underarter.[3] Måltrostens sang regnes blant de sikreste vårtegnene i Norge, der arten ønskes velkommen av de fleste etter de lang, mørke vintermånedene.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Måltrost er basal i slekten Turdus.[4] Den ble første gang beskrevet i 1831 av den tyske ornitologen og pastoren Christian Ludwig Brehm i 1831.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Måltrosten blir omkring 20–23 cm lang og veier cirka 50–107 g, Den har et vingespenn på 33–36 cm.[3] Kjønna er like. På oversida er fuglen brun, mot mer olivengrønn i roten mot stjerten, og på undersiden blek beige med brune spetter. Undersiden av vingene er grå og vingedekkfjærene på undersiden varmt rustgule. Nebbet er gulaktig og beina og føttene er rosa. Ungfuglene ligner de voksne, men har gulbrune eller oransje render på stjert- og vingedekkfjørene.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[1][2]

Treliste

T. p. nataliae er ifølge Collar (2020) svært lik nominatformen.[3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Måltrost i flukt

Måltrosten hekker gjennom det meste av Europa, men mangler på Island og i områda nærest Middelhavet, og er videre utbreidd i et belte gjennom Russland og Sibir øst til Bajkalsjøen. Fuglen hekker dessuten i det nordlige Tyrkia, i Kaukasus og det nordlige Iran. Innenfor dette området er arten delt i to til fire underarter. Arten er også innført og etablert i Australia og New Zealand.

I Norge hekker den over det meste av landet nord til Finnmark. Den går opp i bjørkebeltet, og er funnet hekkende i over 1000 m høgde. På Vestlandet er det lite måltrost ytterst på kysten. I Nord-Norge er fuglen relativt vanlig nord til midtre Troms. Lengre nord er den mer sparsomt forekommende, og den hekker ikke i ytre Finnmark.

Totalt hekker 500 000 til 1 000 000 par i Norge. Flest fins i granskog og i blandingsskog med innslag av gran. I disse områda er måltrosten en av de dominerende artene. I rein løvskog og i furuskog er det færre fugler, og i fjellbjørkeskogen kan det være langt mellom para. På Vestlandet og i Nord-Norge har fuglen vært i framgang gjennom det tjuende hundreåret, noe som dels har sammenheng med granplanting.

Habitat[rediger | rediger kilde]

Måltrosten er vanlig i barskogene, og trives godt også i blandingsskog. Den hekker også i rein løvskog, og på Vestlandet kan de være nesten like vanlig her som i barskog. Fuglene liker best skog med velutvikla undervegetasjon i form av busker eller små tre. Unggran er sterkt ettertrakta som reirtre. På Vestlandet er arten også funnen hekkende i nesten treløse område med kraftige einerbusker.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Sang og lyder[rediger | rediger kilde]

Måltrosten har et kort, skarpt tsip-låt, på trekk høres et høyt tynt siip, som ligner på rødvingetrosten, men er kortere. Varsellyden er et eksplosivt smatrende «tix-itix-itix». Sangen kan ligne svarttrostens, men er satt sammen av korte motiv som blir gjentatt flere ganger. Sangen, som blir framført fra et tre eller andre høye plasser, er en høy klar framføring av musikalske fraser som blir gjentatt to til fire gonger.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Måltrostegg

Måltrosten er territoriell, men en god del av næringen finner de utenfor territoriet. Fuglen sitter helst i toppen av ei gran eller et annet høyt tre og synger, og sangen høres for det meste tidlig om morgenen og om kvelden, sjelden midt på dagen. Fuglen synger mest intens tidlig i hekkesesongen og kan være nesten taus seint i sesongen. Reirene blir plasserte i grener med tett greinverk, men reiret kan også ligge i ei furu eller av og til i et løvtre. På Vestlandet ligger reiret ofte i ei einerbusk. Eggene blir oftest lagt i mai, rugetiden er om lag 12 dager og etter om lag to uker er ungene flyvedyktige. I blant legger paret to kull, det andre kullet blir lagt i juni eller juli.

Føde[rediger | rediger kilde]

Fuglene spiser mye snegler, mark og bær og insekter, i tillegg til mye annet.

Trekk[rediger | rediger kilde]

Måltrosten trekker sørvestover om høsten, fra september til begynnelsen av november. De flyr via De britiske øyer til overvintringsområda i Spania og Portugal, noen flyr til det nordvestlige Afrika. Noen få individ kan overvintre langs kysten av Sør-Norge. Fuglene kommer tilbake til Norge fra slutten av mars og framover til mai. Til Sør-Varanger kommer de midt i mai.

Annet[rediger | rediger kilde]

I Norge foreslo Miljødirektoratet i mai 2016 å tillate regulær jakt på måltrost og svarttrost, noe som avstedkom sterke reaksjoner fra såvel Norsk Ornitologisk Forening, som «folk flest». Sangfugler er kontroversielle jaktmål, fordi mange har et nært forhold til disse artene om våren.[6]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Norsk fugleatlas, 1994.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  3. ^ a b c d Collar, N. (2020). Song Thrush (Turdus philomelos), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sonthr1.01
  4. ^ Batista, R., Olsson, U., Andermann, T., Aleixo, A., Ribas, C. C., & Antonelli, A. (2020). Phylogenomics and biogeography of the world's thrushes (Aves, Turdus): new evidence for a more parsimonious evolutionary history. Proceedings of the Royal Society B, 287(1919), 20192400. DOI: https://doi.org/10.1098/rspb.2019.2400
  5. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.turdid1.01
  6. ^ Lise Forfang Hagen. 2016-05-05. Foreslår lovlig jakt på måltrost og svarttrost NRK Nordland. Besøkt 2016-05-06.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Måltrost&oldid=21679595»