Måltrost

Måltrost
Vitenskapelig(e) navn:	Turdus philomelos Brehm, 1831 Turdus ericetorum
Norsk(e) navn:	måltrost
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Dyreriket
Rekke:	Ryggstrengdyr
Klasse:	Fugler
Orden:	Spurvefugler
Familie:	Trostefamilien
Slekt:	Turdus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat:	tettvokste skoger og hager
Utbredelse:	se kartet

Måltrost (Turdus philomelos) er en sangfugl i trostefamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl. Arten ble første gang beskrevet i 1831 av den tyske ornitologen og pastoren Christian Ludwig Brehm i 1831. Måltrostens sang regnes blant de sikreste vårtegnene i Norge, der arten ønskes velkommen av de fleste etter de lang, mørke vintermånedene.

Beskrivelse

Måltrosten blir omkring 20-23 cm lang og veier cirka 50–107 g, Den har et vingespenn på 33-36 cm. Den veier mellom 65 og 90 gram. Kjønna er like. På oversida er fuglen brun, mot mer olivengrønn i roten mot stjerten, og på undersiden blek beige med brune spetter. Undersiden av vingene er grå og vingedekkfjærene på undersiden varmt rustgule. Nebbet er gulaktig og beina og føttene er rosa. Ungfuglene ligner de voksne, men har gulbrune eller oransje render på stjert- og vingedekkfjørene.

Underarter og utbredelse

Underarter

Måltrosten er en polytypisk art, som består av fire underarter.

• T. p. hebridensis Clarke, 1913, utbredt langs kysten av Vest-Skottland (Ytre Hebridene, Skye) og vestover til Vest-Irland
• T. p. clarkei Hartert, 1909, utbredt i Vest-Europa; utenom hekketiden også i Sørvest-Europa og Nordvest-Afrika
• T. p. philomelos Brehm, 1831, nominatformen er utbredt i Europa (unntatt Vest-Europa), Nord-Tyrkia, Kaukasus og Nord-Iran; utenom hekketiden også i Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika, på Den arabiske halvøy og i Sørvest-Asia
• T. p. nataliae Buturlin, 1929, utbredt i det vestlige og sentrale Sibir; overvintrer i Nordøst-Afrika og Sørøst-Asia

T. p. nataliae er svært lik nominatformen (T. p. philomelos) og bør ifølge N. Collar (2016) vurderes sammenslått med denne.

Utbredelse

Måltrost i flukt

Måltrosten hekker gjennom det meste av Europa, men mangler på Island og i områda nærest Middelhavet, og er videre utbreidd i et belte gjennom Russland og Sibir øst til Bajkalsjøen. Fuglen hekker dessuten i det nordlige Tyrkia, i Kaukasus og det nordlige Iran. Innenfor dette området er arten delt i to til fire underarter. Arten er også innført og etablert i Australia og New Zealand.

I Norge hekker den over det meste av landet nord til Finnmark. Den går opp i bjørkebeltet, og er funnet hekkende i over 1000 m høgde. På Vestlandet er det lite måltrost ytterst på kysten. I Nord-Norge er fuglen relativt vanlig nord til midtre Troms. Lengre nord er den mer sparsomt forekommende, og den hekker ikke i ytre Finnmark.

Totalt hekker 500 000 til 1 000 000 par i Norge. Flest fins i granskog og i blandingsskog med innslag av gran. I disse områda er måltrosten en av de dominerende artene. I rein løvskog og i furuskog er det færre fugler, og i fjellbjørkeskogen kan det være langt mellom para. På Vestlandet og i Nord-Norge har fuglen vært i framgang gjennom det tjuende hundreåret, noe som dels har sammenheng med granplanting.

Habitat

Måltrosten er vanlig i barskogene, og trives godt også i blandingsskog. Den hekker også i rein løvskog, og på Vestlandet kan de være nesten like vanlig her som i barskog. Fuglene liker best skog med velutvikla undervegetasjon i form av busker eller små tre. Unggran er sterkt ettertrakta som reirtre. På Vestlandet er arten også funnen hekkende i nesten treløse område med kraftige einerbusker.

Atferd

Sang og lyder

Måltrost sang Måltrosten har et kort, skarpt tsip-låt, på trekk høres et høyt tynt siip, som ligner på rødvingetrosten, men er kortere. Varsellyden er et eksplosivt smatrende «tix-itix-itix». Sangen kan ligne svarttrostens, men er satt sammen av korte motiv som blir gjentatt flere ganger. Sangen, som blir framført fra et tre eller andre høye plasser, er en høy klar framføring av musikalske fraser som blir gjentatt to til fire gonger.

Hekking

Måltrostegg

Måltrosten er territoriell, men en god del av næringa finner de utenfor territoriet. Fuglen sitter helst i toppen av ei gran eller et anna høgt tre og synger, og sangen hørest for det meste tidlig om morgenen og om kvelden, sjelden midt på dagen. Fuglen synger mest intens tidlig i hekkesesongen og kan være nesten taus seint i sesongen. Reira blir plasserte i grener med tett greinverk, men reiret kan også ligge i ei furu eller av og til i et løvtre. På Vestlandet ligg reiret ofte i ei einerbusk. Egga blir oftest lagt i mai, rugetida er om lag 12 dager og etter om lag to veker er ungene flygedyktige. I blant legger paret to kull, det andre kullet blir lagt i juni eller juli.

Føde

Fuglene spiser mye snegler, mark og bær, i tillegg til mye annet.

Trekk

Måltrosten trekker sørvestover om høsten, fra september til begynnelsen av november. De flyr via De britiske øyer til overvintringsområda i Spania og Portugal, noen flyr til det nordvestlige Afrika. Noen få individ kan overvintre langs kysten av Sør-Norge. Fuglene kommer tilbake til Norge fra slutten av mars og framover til mai. Til Sør-Varanger kommer de midt i mai.

Annet

I Norge foreslo Miljødirektoratet i mai 2016 å tillate regulær jakt på måltrost og svarttrost, noe som avstedkom sterke reaksjoner fra såvel Norsk Ornitologisk Forening, som «folk flest». Sangfugler er kontroversielle jaktmål, fordi mange har et nært forhold til disse artene om våren.

Kilder

• Norsk fugleatlas, 1994.

Eksterne lenker

• (sv) Måltrost hos Dyntaxa
• (en) Måltrost – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Måltrost i Encyclopedia of Life
• (en) Måltrost i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Måltrost hos Fossilworks
• (en) Måltrost hos Fauna Europaea
• (en) Måltrost hos NCBI
• (en) Måltrost hos ITIS
• (en) Kategori:Turdus philomelos – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Turdus philomelos – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons