Savelsbos

En rullesteinsgrop i Savelsbos: Savelsbos grusbrudd

Skogssti med lindetrær

Savelsbos ( limburgsk : Savelsbösj ) er en 6 km langt, ofte smalt belte av skråningsskoger(Skråningsskoger er en veldig typisk skogform for Limburg) i den (ofte bratte) østlige Maasdals kråningen, ligger øst og sørøst for Maastricht og ligger mellom landsbyene Cadier en Keer, Gronsveld, Eckelrade, Sint Geertruid, Moerslag og Rijckholt . Skogen dekker et område på ca 240 hektar. Skogen har svært bratte, ofte eroderende skråninger med høydeforskjeller fra 70 m til 125 m over havet (NAP (Vanlig Amsterdam-Nivå)). Jorda består av krittforvitringsjord, løsmasse- og gruslag. Skogen og området rundt er en del av det 360 hektar store Natura 2000-området.

Savelsbos består av 5 delområder; Eijsderbos, Rijckholterbos, Trichterberg, Riesenberg og selve Savelsbos.

En annen skog som ligger i den østlige Maas-dalskråningen er Bunderbos nær Bunde .

Historie

Forvaltningen av skogen har siden 1953 vært statens skogbruksavdeling (Staatsbosbeheer i Nederlanska).

Grubben

En rekke grubbete, trange, bratte og ofte rette tørre daler som ligger vinkelrett på Maasdalskråningen, strekker seg kilometervis inn på vidda, slik at hele skogen får en ganske uregelmessig form. Grubben går fra Margratenplatået til den midterste terrassen til Maas.

De tørre dalene ble skapt av erosjon av smeltevann, som et resultat av klimaendringer under Elsterian, Saalien og Weichselian. På den tiden var det et tundraklima, hvor bare de øverste 2,2,5 meterne kunne tine. Fordi det smeltede vannet ikke kunne sive ned i jorda, rant det nedover skråningen. Med ytterligere erosjon under (ekstrem) regnbyger.

De største grubbene gjennom skogen er: Schone Grubbe, Scheggeldergrubbe og Dorregrubbe . Den tørre dalen Herkenradergrub ligger i den sørlige kanten av skogen. I romernes tid ble det bygget terrasser for vindyrking.

Grunnvannet i Savelsbos er veldig dypt, noe som betyr at det bare er én kilde i skogen: De Fontein (en vannbrønn).

Flora, fauna og sopp

Skogen er et naturreservat og Schone Grub er et skogreservat . Vanlige trær inkluderer: stammeeik, glatt alm, bøk, vanlig lønn, akasie og hestekastanje . Skogen er blant annet kjent for den spektakulære, massive blomstringen av vill hvitløk, en løklignende plante som hovedsakelig vokser på eroderende steder. Skogområdet er det nordligste stedet hvor mandelstrøplanten forekommer.

Den sentrale delen (Rijckholterbos) er en gammel skogkjerne med lang historie. Skogen dukker allerede opp som en krattskog på gamle matrikkelkart fra to århundrer tilbake. Det antas at ulike gamle skogbruksteknikker ble brukt i midtpartiet. Det som gjør skogen unik er tilstedeværelsen av store bestander av innfødte lindetrær (omtrent 30 hektar totalt). Dette gjelder sommerkalk, vinterkalk og den naturlige hybriden av disse to tra arter. Det er også autoktone populasjoner av mange andre innfødte tre- og buskarter av denne skogtypen. Det karakteristiske urtelaget i skråningsskogene har også et stort artsmangfold, inkludert svært sjeldne arter. Skogen skylder sin berømmelse til sine store bestander av (sjelden) (skog) vårflora. Skogen skylder sin berømmelse til sine store bestander av (sjelden) (skog) vårflora.

Ulike dyrearter forekommer i Savelsbos; hvorunder: hermelin, rev, stangkatt, jerkmus, sakteorm, grevling og villsvin. Det forskes på tilstedeværelsen av furumåren i Savelsbos. Omtrent 120 fuglearter, inkludert spesielle som grønnspetten og rynken, forekommer i skogområdet. 33 sommerfugler og 520 møll forekommer der, inkludert følgende sjeldne arter; sommerfluger: skoghvitvinge, keiserkåpe, kirsebærsommerfugl, møll: Thyris fenestrella, <i>Hemistola chrysoprasaria</i>, <i>Cyclophora annularia</i>, trepunktdvergmåler, hasselmåler, <i>Stegania cararia</i>, bred skumringsmåler , og mer

Savelsbos er kjent for sin vakre vårflora, ifølge økologer er det den vakreste skogen i Nederland. De karakteristiske vårartene er: hvitveis, hagenøkleblom, skogfioler, gulltvetann, moskusurt og områdets spesialitet: den sjeldne gulveis .

Det finnes også flere sjeldne sopper. De mest unike er: Ditangium cerasi, Ochropsora ariae, Puccinia adoxae, Sawadaea tulasnei og Tranzschelia anemones.

Bilder

• 
  Hvitveis
• 
  Euphorbia amygdaloides
• 
  Røyskatt (sommerfrakk)
• 
  Ilder
• 
  Eliomys quercinus
• 
  Vendehals
• 
  Hemistola chrysoprasaria
• 
  Keiserkåpe
• 
  Bred skumringsmåler
• 
  Gulveis
• 
  Ditangium cerasi
• 
  Oudemansiella mucida

Kultur/historie

Marcel de Puydt, en belgisk arkeolog opdaget I 1881, de første sporene etter forhistorisk flintgruvedrift i Savelsbos. Han fant et stort antall redskaper. Gruvene består av hundrevis av sjakter med gallerier, hvorfra folk hentet ut flint for rundt 5500 år siden for å lage verktøy (inkludert økser og hakker). Det er funnet mange flintskår i det store området rundt gruvene. Skårene kommer fra bruk og fremstilling av verktøy med steinen. I tillegg ble flint også brukt til å tenne ild ved hjelp av tinder-slips. Dette ble gjort frem til 1800-tallet. I mindre grad ble det også utvunnet flint for bygging på den tiden. Bruken av flint i dette området forble imidlertid ganske begrenset sammenlignet med for eksempel Voer-regionen.

Casimir Ubaghs, Eugène Dubois og grev de Geloes utforsket I 1886 Henkeput . Henkeput er et ca. 12 m dypt synkehull i Savelsbos. Hullet består av en åpen traktformet grop som går over i en sylindrisk aksel. Skaftet gir tilgang til et kuppelformet rom. De fant en søppelkjegle i bunnen av gropen, som de undersøkte. De fant mange menneske- og dyrebein, inkludert rever, hunder, sauer, kyr, hester og hjort.

Kalkstein kommer til overflaten i de bratte bakkene. Kalkstein (også kalt mergel) ble tidligere utvunnet fra disse stedene som bygningsstein og for kalking av landet. Disse mergelgropene er spredt over hele skogen. Etter andre verdenskrig stoppet denne kulturen. Fram til 1963 ble det fortsatt dyrket sopp i noen underjordiske kalksteinbrudd i Savelsbos. Mange av de underjordiske passasjene er nå på randen av kollaps. Flaggermus dvale i disse kalksteinbruddene, hvor det er en konstant temperatur på 10 grader Celsius.

Det geologiske monumentet Moerslag ligger i nærheten av Moerslag, hvor det tidligere ble tatt ut kalkstein eller mergel for å gjødsle mark og enger.

Huis de Beuk ligger i nærheten av Gronsveld, med den historiske Hotsboom ikke langt unna.

Steinbrudd

Savelsbos inneholder flere tidligere sand- og grusbrudd, kalksteinsbrudd og noen flintgruver, (disse bruddene finnes i hele skogen)

• Cadierdal steinbrudd IV
• Cadierdal Steinbrudd III
• Steinbrudd Orenberg
• Cadierdal steinbrudd II
• Cadierdal steinbrudd I
• Keerderberg steinbrudd
• Mustard Mountain Quarry North
• Mustard Mountain Quarry South
• Kleinberg steinbrudd nord
• Kleinberggrue Sør
• Steinbrudd bak Hotsboom
• Hotsboom-bruddet
• Gravhelvete
• Steinbrudd på toppen av Riesenberg
• Riesenberg steinbrudd
• Grisehullsbrudd
• Steinbrudd på Trichterberg I
• Trichterberg-bruddet (geologisk monument)
• Grove de Grote Dolekamer
• Groeve de Kleine Dolekamer
• Grusbrudd Savelsbos
• Savelsberg steinbrudd
• Groeve de Groete Erd
• Scheggeldergrub II steinbrudd
• Lebensbosch steinbrudd
• Neven Lebensbosch steinbrudd
• Steinbergbruddet
• Henkeput
• Abri van Rijckholt
• Flint Mines Clean Grub
• Flintgruver i Rijckholt
• Groeve Moerslag

Jord

Jordsmonnet under Savelsbos har blitt dannet over titalls millioner år. Under øvre kritt var det et hav her hvor sand fra Aachenformasjonen og Vaalsformasjonen først ble avsatt. Etterpå ble tallrike kalkrester av marine dyr avsatt her i et kritthav på bunnen, og dannet tykke lag av kalkstein, en del av Gulpen-formasjonen og Maastricht-formasjonen. På slutten av tertiæren, rundt overgangen Pliocen – Pleistocen, fant Ardennene og Rhin-Skiferplatået heving sted og Urmaas begynte å skjære seg inn i landskapet. Ardennene-området i sin nåværende form eksisterte ennå ikke, men dannet en omfattende peneplain med Sør-Limburg. På grunn av fjerningen av Ardennes-Rheinland-massivet, blir elvene som kommer fra sør tvunget til å skjære seg inn i det sakte stigende området. Den eldste morfologisk gjenkjennelige dalen i Oostmaas strakte seg fra Liège via Eijsden, Noorbeek, Gulpen, Simpelveld, Kerkrade til Jülich, hvor Meuse rant ut i Rhinen. Senere skiftet elva sin løp mot vest og ble til Westmaas. På den ene siden forårsaket elva erosjon med dype daler, og på den andre siden forårsaket den sedimentering der de ulike lagpakkene til Beegdenformasjonen ble avsatt av elva, bestående av sand, Maas-grus og steinblokker. St. Geertruid-medlemmet ble deponert nær Savelsbos av Westmaas. Under istidene til Saalien og Weichselian ble det avsatt et løsdekke i Sør-Limburg, tilhørende Schimmert-medlemmet.

Savelsbos har en tydelig lagdelt struktur. I bunnen av dalen er det mest leirjord, som det er plantet mange frukthager på. Over dette er det ofte steinete steinsprutvifter. De bratteste bakkene eroderer kraftig og kalksteinsjorda er ofte blottlagt. På toppen ligger grov sand- og grusjord, som nesten utelukkende brukes til jordbruk på grunn av sin bearbeidbarhet.

Navnet Savelsbos refererer til sand som en jordtype (sammenlign den franske 'sabel'). Lokal sand ble hentet fra de øvre kantene av skogen. I årevis ble det gravd grus fra en grusgrav på stedet for å bruke til asfaltering av veier.

Nord i skogen ligger det geologiske monumentet Örenberg med spesielle steinfragmenter.

Eksterne lenker

• Bilder av Savelsbos i Gronsveld