Storlind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Storlind
Illustrasjon fra Johann G Sturm, 1796.
Illustrasjon fra Johann G Sturm, 1796.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tilia platyphyllos
Scop.
Norsk(e) navn: storlind,
storbladlind
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: kattostordenen
Familie: kattostfamilien
Underfamilie: Tilioideae
Slekt: lind
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: løvskog
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for storlind
     – naturlig utbredelse
– isolert populasjon
– naturalisert

Storlind (Tilia platyphyllos) er et løvtre av lindeslekten innenfor kattostfamilien. Sammen med arten lind (Tilia cordata) kan den danne den dyrkede hybriden parklind (Tilia × europaea, eller Tilia cordata × platyphyllos).

Stammen er glatt nederst uten stammeskudd. Årsskuddene er hårete. Bladplatene er mye større enn hos vanlig lind (Tilia cordata); hos storlind er de inntil 15 cm lange. Formen er den samme skjeve og hjerteformede, men hos storlind er de ikke like sirkelrunde i proporsjonene som hos lind. Bladstilken og begge sider av bladene er hårete. Hårduskene i nervevinklene på undersiden er hvite, ikke brune som hos lind. Blomsterkvasten har 2–5 blomster hengende, mens de to nøttene i hver fruktkvast er om lag 10 mm store. Nøtten har 5 tydelige lister, mens nøtten hos vanlig lind er omtrent helt glatt. Røttene kan være kraftige og klumpete over bakken.[1][2][3]

Dette er et stort tre som i Mellom-Europa blir 30–40 meter høyt med stammediameter på 1 meter. I Skandinavia blir det opptil 25 meter høyt. Storlind er en typisk art for de mellomeuropeiske løvskogene, og den vokser også i fjellskoger i middelhavslandene. Utbredelsen strekker seg fra Frankrike og Nord-Spania østover til Moldova, Nord-Hellas og vestlige Tyrkia. Arten har nordlige utposter i det sørvestlige Storbritannia, sørøstlige Danmark og spredt langs vestkysten av Sverige til Bohuslän. I Anatolia, Kaukasia og Nord-Iran vokser en nærstående art, Tilia rubra, som har rødlige skudd og snaue blad.[2][4][5]

Storlind er vanlig plantet i parker og langs gater i alle tempererte strøk, og den er også svært mye brukt i Norge. Arten finnes forvillet nordover til Trøndelag, men mangler på Vestlandet. Noen av de norske funnene i Østfold har vært omdiskutert, og en har ment at de kunne være opprinnelig viltvoksende. Arten hadde derfor status som kritisk truet i tidligere utgaver av Nasjonal rødliste, men den betraktes nå som fremmed i hele det norske utbredelsesområdet. I Fremmedartslista 2018 er storlind vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[3][6][7]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 389. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ a b «Bohuslind». Den virtuella floran. Besøkt 12. februar 2015. 
  3. ^ a b A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 358. ISBN 82-10-01282-7. 
  4. ^ E. Eaton, G. Caudullo og D. de Rigo (2016). «Tilia cordata, Tilia platyphyllos and other limes in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. 
  5. ^ H. Zare, T. Amini og M. Assadi (2012). «A review of the genus Tilia L. (Tiliaceae) in Iran, new records and new species». Iran. J. Bot. 18 (2): 175–190. ISSN 1029-788X. 
  6. ^ «Tilia platyphyllos». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 5. august 2018. 
  7. ^ H.H. Grundt, A.K. Brysting og R. Elven (2015). «Storlind Tilia platyphyllos i Østfold og Norge: rød eller svart?». Blyttia. 73 (1): 13–22. ISSN 0006-5269. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]