Steinverktøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forhistorisk steinverktøy
Flintkniv

Steinredskap er ethvert redskap som er produsert helt eller delvis ut av stein. Selv om samfunn som er avhengig av stein som emne for redskaper fortsatt eksisterer i dag, er de fleste steinredskaper assosiert med forhistorisk tid, særlig steinalderkulturene som siden har blitt erstattet av andre, mer avanserte kulturer. Arkeologer som har studert slike forhistoriske samfunn referer til studiet av steinredskaper som litisk analyse. Stein har blitt benyttet for å lage en rekke forskjellige redskaper gjennom historien, inkludert pilspisser, spydspisser, økser og kvernhjul. Steinredskaper kan ha blitt tilvirket gjennom at avslag blir slått fra en steinkjerne og/eller gjennom å slipe steinen til en ønsket form. De som tilvirker steinverktøy kalles for steinsmed. De stedene hvor de tidlige menneskene bearbeidet og produserte redskaper av stein kalles for knakkeplasser.

De eldste kjente steinverktøy kommer fra Oldowan-kulturen og er 2,6 millioner år gamle.[1] De kan ha blitt tilvirket enten av tidlige menneskearter som Australopithecus garhi eller Homo habilis. Deretter gjennomgikk steinverktøyene en utvikling gjennom flere kulturelle faser, og ble mer og mer raffinerte.

Ikke bare mennesker, men også sjimpanser har benyttet enkle steinverktøy, blant annet for å knekke nøtter,[2] og kan de kan læres til å tilvirke steinverktøy med skarp kant.[3][4]

Tilhugget steinverktøy[rediger | rediger kilde]

Steinkvern
En rekke neolittiske redskaper og verktøy, inkludert armbånd, øksehoder, meisler, og poleringsverktøy.

Steinverktøy som er formet til ved å slå av små biter («knapping» eller «knakking») til hovedstykket formes til den ønskelige form ble ofte tilvirket fra materiale med meget finkornet krystallstruktur som flint, kalsedon, eller obsidian, men også grovere steinsorter som kvarts, kvartsitt eller grønnstein kan bli benyttet.

Teknikken ved å slå flak eller mindre biter fra en kjerne ved hjelp av en knakkstein eller en annen hard hammer kunne også være for at det som ble slått av, eksempelvis et tynt steinflak, kunne brukes til et redskap, eksempelvis som kniv eller skrape. Det som ble slått av kunne enten brukes direkte eller det kunne formes ytterligere ved å slå bort mindre stykker eller slipes, og således gjøre nytte som eksempelvis skinnskrape eller pilspiss. I motsatt fall er det som er igjen av kjernen etter at biter er blitt slått av som utgjør redskapet, eksempelvis en steinøks.

Slipte steinverktøy[rediger | rediger kilde]

Steinverktøy som ble formet ved hjelp av sliping benyttet materiale som basalt, ryolitt, granitt eller andre magmatisk bergarter. Disse materialenes grove struktur gjorde dem meget hensiktsmessig for å male og slipe andre materialer som andre steiner.

Iblant kom slipte steinverktøy til som et biprodukt ved tilvirkningen av andre verktøy eller så ble de slipt gjennom sin anvendelse. Ulike former av kverner har trolig beholdt sin slipte former i første hånd gjennom anvendelsen av dem, mens andre verktøy, som skarvøks og øks har fått sin form gjennom arbeidsintensivt og langvarig sliping med enten hardere stein eller med sand. Til disse behandlet verktøy ble det benyttet vanligvis et noe finkornet materiale enn til kvernsteiner og lignende.

Økser av grønnstein ble tilvirket vanligvis ved hjelp av en kombinasjon av de ovennevnte teknikkene. Første ble et råemne formet gjennom at avslag ble slått av fra en kjerne, deretter ble den grovt tilhugget kjernen banket med en bultstein og til sist ble eggen eller øksen slipt til den ønskelige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Semaw et al. (2003): «2.6-million-year-old stone tools and associated bones from OGS-6 and OGS-7, Gona, Afar, Ethiopia». Journal of Human Evolution 45: 169-177
  2. ^ Whiten, A. & Boesch, C. (2001): «The cultures of chimpanzees». Scientific American 01/01: 48-55
  3. ^ Savage-Rumbaugh, S. & Lewin, R. (1994): Kanzi — the ape at the brink of a human mind. New York: Wiley
  4. ^ McNeil, L. D. (1996): Homo inventans: the evolution of narrativity. Language & Communication 16: 331-360

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]