Hagenøkleblom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hagenøkleblom
Hagenøkleblom
Vitenskapelig(e)
navn
:
Primula elatior
L.(Hill)
Norsk(e) navn: Hagenøkleblom
Hører til: nøkleblomslekten(Primula),
nøkleblomfamilien(Primulaceae),
Ericales,
Asteridae
Habitat: I Norge i stor grad forstyrret eller konstruert mark. Der den fins naturlig vokser den i åpent skogsterreng, og i fjellet lenger sør.
Utbredelse: Naturlig utbredt fra Danmark og Sør-Sverige (en lokasjon) og Sør-England gjennom Europa og Asia så langt øst som Altai.[1]

Norge: Tyngdepunktet i utbredelsen er Midt- og Nord-Norge, og i liten grad i edelauvskogsområden i Sør-Norge. Utbredelseskart: [2]

Hagenøkleblom (Primula elatior) er en plante i nøkleblomslekten som ble innført til Norge som hageplante, trolig i siste halvdel av 1800-tallet og begynte å spre seg i 1880-åra. Den har i liten grad vært registrert av botanikere før 1960-tallet, slik at den tilsynelatende hadde en eksplosiv økning. Dette kan skyldes at tidas botanikere ikke var ute og samlet så tidlig på året og at de hadde liten interesse for innførte arter[3]. Den produserer mye frø, og kan lett spre seg.

Artsnavnet «elatior» er latin, og betyr høyere [4].

Plantene som finnes i Norge er av underarten elatior. I Tromsø og Røros har det forekommet en underart P. e. ssp pallasi med gråfiolette blomster. Disse stammer fra en enkelt spredning i Tromsø[5]. Det bør nevnes at andre kilder sier at P. e. ssp pallasi er gulblomstret, mens en annen underart P. e. ssp meyeri (Rupr.) nevnes som blå til lilla. Disse formene har også vært skilt ut som egne arter, f.eks. Primula amoena [6] [7] [8]. Bilder av noen av underatene fins her: Primulaworld

Utseende[rediger | rediger kilde]

Blomsten har lange blader som smalner gradvis til et dunhåret og bredt vingekantet skaft. Den har en relativt høy blomsterstand med 3 - 12 blekgule blomster med mørkere svelg. Begeret er gulhvitt med brede grønne nerver. Blomstene er heterostyle. Kapselen er lengre enn begeret når den er moden.

Planten kan lett forveksles med marianøkleblom (Primula veris), men den har ensfarget beger og mørkere gulfarge. Den modne kapselen til marianøkleblom er kortere enn begeret, og bladene smalner brått til bladstilken. Blomstene til hagenøkleblom er som regel større, men det er ikke konsekvent. Heller ikke er høyden et godt skille siden den varierer, men marianøkleblom er som oftest høyest [9]. Et godt skille er at hagenøkleblom har krøllete hår, mens marianøkleblom har rette hår (ses med lupe)[1]

Hagenøkleblom står på Norsk svarteliste for 2012 [10] Den klassifiseres som «Potensiell høy risiko», men det står også at den «visner ned før den får gjort noen eventuell skade».

Hybrider med marianøkleblom og kusymre oppstår av og til, men de er stort sett ikke fertile.[11].

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b John Richards, side 106
  2. ^ «Artsportalen». Arkivert fra originalen 1. januar 2015. Besøkt 1. januar 2015. 
  3. ^ Artsdatabanken
  4. ^ Lid & Lid: "Norsk Flora" 2005, side 1136
  5. ^ http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61832
  6. ^ John Richards side 107
  7. ^ J. J. Halda "The Genus Primula" Thetys Books 1992 side 49
  8. ^ Smith, Burrow & Lowe: Primulas of Europe & America Alpine Garden Society 1987, side 17
  9. ^ Lid & Lid: "Norsk Flora" 2005, side 611
  10. ^ Artsdatabanken
  11. ^ Artsdatabanken

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Lid & Dagny Tande Lid: Norsk Flora, Det Norske Samlaget, 2005
  • Artsdatabanken
  • John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]