Voeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Voeren
Fourons
Landsbyen Sint-Martens-Voeren (Fouron-Saint-Martin)

Flagg

Våpen

LandBelgias flagg Belgia
RegionFlanderns flagg Flandern
ProvinsLimburg
DistriktMaaseik
Postnummer3798
Retningsnummer04
Areal50,57 km²
Befolkning4 157 (1. januar 2012[1])
Bef.tetthet82,2 innb./km²
Høyde o.h.128 meter
Nettside
Posisjonskart
Voeren ligger i Belgia
Voeren
Voeren
Voeren (Belgia)
Kart
Voeren
50°45′00″N 5°47′00″Ø

Voeren (fransk: Fourons) er en kommune i den belgiske provinsen Limburg. Voeren ligger som en eksklave imellom Liège og Nederland. Kommunen består av seks delkommuner: Moelingen (Mouland), Sint-Martens-Voeren (Fouron-Saint-Martin), Remersdaal (Rémersdael), Sint-Pieters-Voeren (Fouron-Saint-Pierre), Teuven og 's-Gravenvoeren (Fouron-le-Comte). Kommunen ligger på språkgrensa mellom nederlandsk og fransk og er en så kalt fasilitetskommune for fransk, som betyr at kommunen er pålagt å tilby sine minoritetsspråklige innbyggere kommunale tjenester på fransk om ønskelig. Kommunen har fått sitt navn fra elva Voer som renner gjennom den. Flanderns høyeste punkt, landsbyen Remersdaal som ligger på 287,5 moh., ligger også i Voeren.

Språkstriden[rediger | rediger kilde]

I området som i dag utgjør Voeren ble det tradisjonelt snakket limburgsk, ei nederlandsk dialekt, men på grunn av kommunens beliggenhet på grensa mellom fransk og nederlandsk og fransks status som administrativt språk i Liège, hadde kommunen i 1947 et knapt flertall av fransktalende innbyggere. Da språkgrensa mellom fransk og nederlandsk ble fastlagt i 1963 gikk de kommunene som i dag utgjør Voeren fra å ligge i den vallonske provinsen Liège til å bli en limburgsk enklave mellom Liège i sør og Nederland i nord. Dette skjedde mot de fransktalende innbyggernes og de pro-Lièges vilje og kommunen ble en av språkstridens eple[2]. Mellom 1979 og 1987 nådde konflikten sitt klimaks, med voldsomme demonstrasjoner, gatekamper, nedtaging av tospråklige veiskilt og regjeringsskifte i Belgia. I 1994 fikk kommunen et eget fransk kultursenter, men konflikten kulminerte først i 2000 da det nederlandskspråklige partiet fikk flertall i kommunestyret, mye på grunn av at de tilflyttede nederlenderne hadde fått stemmerett fordi EU-borgere i 1999 hadde fått stemmerett ved lokalvalg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]