Lundalm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lundalm
Lundalm
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ulmus minor
Mill.
Norsk(e) navn: lundalm
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Almefamilien
Slekt: Ulmus
Habitat:
Utbredelse: Europa

Lundalm (Ulmus minor) er et løvtre i almeslekten. Den kan bli opptil 30 m høy og har grå bark som gjerne blir oppsprukket med grove korklister. Lundalm vokser i Norden bare i Danmark og på øyene Bornholm, Gotland og Øland.

Også lundalm er en art som er alvorlig truet av «almesyken».

Lundalm har 3–11 cm lange blader, bladplaten er bredest på midten og snaue på oversiden men med litt hvit eller brun behåring på nervene under. Bladkanten er litt tannet, og spissen kan være utdratt. Frukten er 1–2 cm stor, og sitter nærme innskjæringen på flyvevingen.

Storalm (Ulmus × hollandica) er en hybrid mellom lundalm og vanlig alm, som dyrkes i hager og parker.

Lundalm er svært formrik i vill tilstand, og mange ulike kultivarer blir plantet.

Før almesyken var engelsk alm et vanlig syn i det engelske kulturlandskapet. Den har en lang stamme som strekker seg halvveis eller mer gjennom kronen, og trærne ligner litt på tordenskyer. Engelsk alm ble tidligere ansett som en egen art, Ulmus procera, men regnes nå som kultivaren Ulmus minor 'Atinia'.

Ulmus canescens fra middelhavslandene blir ofte regnet som en underart av lundalm, subsp. canescens.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.