Portal:Språk/Utvalgt artikkel/Arkiv
Velkommen til Wikipedias språkportal. Dette er en inngangsportal til det vi har å tilby innen lingvistikk og språk generelt. Her finner du oversikter over viktige språkartikler, gode artikler, kategoristrukturen til faget og interessante fakta.
| Språk er et system av symboler kjent som leksemer og reglene som manipulerer dem. Ordet språk brukes også til å beskrive fenomenet språk, det vil si språks felles egenskaper. Selv om språk vanligvis brukes til kommunikasjon er det ikke synonymt med det. Vitenskapelig studie av språk, deres historiske utvikling, karakteristikker og bruk i samfunnet kalles for lingvistikk eller språkvitenskap.
Menneskespråk er et naturlig fenomen, og språklæring kommer instinktivt med fødselen. I naturlig form bruker menneskespråk mønstre av lyd eller bevegelser for leksemene for å kunne kommunisere med hverandre ved hjelp av sansene. Selv om det finnes tusenvis av kjente menneskespråk deler alle mange egenskaper som det ikke er noen avvik fra. Les mer … |
.png) |
Utvalgt artikkel[rediger kilde]
Utvalgte artikler regnes ut tilfeldig ved hjelp av malen {{rand}}. Artiklene det velges i vises under.
- 1
Grenlandsmålet er det tradisjonelle norske talemålet i det litt upresist definerte området Grenland. Tradisjonelt norsk talemål skal her forståes som talemål med røtter i norrønt, i motsetning til talemål med røtter i bokmål/riksmål/dansk. Grenland skal her forståes i trangeste betydning, som kommunene Bamble, Porsgrunn, Skien og Siljan. Grenlandsmålet regnes oftest som ei undergruppe av de vikværske dialektene, som er sørøstlandske. Grenlandsmålet står likevel på grensa mellom østnorske og vestnorske dialekter. Les mer … Les mer
- 2
Ivar Andreas Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og dikter. Han er mest kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk, men var også en respektert dikter, han skrev blant annet diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»). Les mer
- 3
Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inkludert de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia. Språk i denne språkfamilien med stor utbredelse inkluderer blant andre engelsk, hindi, spansk, portugisisk, bengali, russisk, fransk og tysk. Indoeuropeisk er den språkfamilien i verden som har flest talere; rundt 3 milliarder mennesker har et indoeuropeisk språk som sitt morsmål. De indoiranske språkene utgjør den største undergruppa av indoeuropeiske språk. Les mer
- 4
Ordspråk er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag. Ordspråk kan også inneholde forklaringer av naturfenomener, skikker og seder. Ordspråk har en fast ordlyd som er kjent og blir sitert, for eksempel for å kommentere noe eller for å gi et råd. Det er vanlig å skille mellom begrepene ordspråk, som ofte er mer formelle og har en fastere form, og ordtak, som kan være kortere, mer uhøytidelige og spøkefulle og er friere i formen.
Mange ordspråk har uklar opprinnelse og er en del av gammel folkediktning og en muntlig fortellertradisjon. Det er også mange som er sitater fra bøker og fortellinger med kjent opphav, for eksempel fra Bibelen og Håvamål, selv om begrepet ordspråk ofte brukes om folkelige uttrykk uten kjent forfatter. Les mer
- 5
Indoariske språk er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien. De er framfor alt utbredt i Sør-Asia. Sammen med de iranske språkene og nuristanispråkene danner de den indoiranske undergruppa av indoeuropeiske språk. De til sammen over 100 indoariske språkene som snakkes i dag, har rundt én milliard brukere, først og fremst i nordlige og sentrale India, i Pakistan, Bangladesh, Nepal, Sri Lanka og på Maldivene. Blant de viktigste indoariske språkene er hindi, det nært beslektede urdu, bengali, ytterligere regionale indiske språk samt det klassiske språket sanskrit.
De indoariske språkene er ikke i slekt med de dravidiske språkene, som tales i sørlige India, men gjennom langvarig språkkontakt har de utvikla mange fellestrekk. På grunn av et stort antall folkevandringer og den gjensidige språkkontakta i området, har inndelinga av de indoariske språkene i genetiske undergrupper, samt det å sette skiller mellom de enkelte språkene og dialektene, bydd på problemer.
De indoariske språkene er i stor grad analytiske. Den grunnleggende ordstillinga i alle språka er subjekt–objekt–verb. Det mest karakteristiske trekket fonologisk sett er det store antallet plosiver. Flere av dagens indoariske språk benytter en rekke ord som er lånt inn direkte fra sanskrit. Les mer
- 6
I 1830-årene ble språket i Norge et nasjonalt debattemne. Det danske skriftspråket og norske talespråket sto langt fra hverandre, og man stilte spørsmål ved om dette var hensiktsmessig. Det dannet seg tre fraksjoner som hadde synspunkter på saken. Noen ville beholde dansk som skriftspråk, men disse var i klart mindretall. Johan Sebastian Welhaven var blant disse, og dette synspunktet fikk ikke medhold på sikt. En annen fraksjon ville fornorske det danske skriftspråket. Dette skulle skje over tid, og Henrik Wergeland var en ivrig talsmann for dette. Det siste synspunktet, som historikeren Peter Andreas Munch argumenterte for, gikk ut på å konstruere ett nytt språk basert på gammelnorsk. Ivar Aasen mente også at det skulle lages et helt nytt språk, men han ville basere det på de norske dialektene. Les mer
- 7
Lars Olsen Skrefsrud (født 4. februar 1840 på Engesveen i Fåberg, død i landsbyen Benagaria i India 11. desember 1910) var en norsk misjonær og språkforsker i India. Han regnes, sammen med Hans Peter Børresen, som grunnlegger av den norske misjonsorganisasjonen Santalmisjonen (etter en fusjon i 2001 del av Normisjon). Navnet skyldes misjonærenes virke blant det indiske folkeslaget santalene. Skrefsrud, som i sitt tidlige voksenliv ble arrestert for tyveri og sonet for det som straffange i Christiania i tre år, regnes også som en av de største lingvister Norge har fostret. Misjonsarbeidet han var med på å starte har i dag (2005) ført til en kirke bestående av mer enn 150 000 kristne santaler i de indiske delstatene Jharkhand, Bihar, West Bengal og Assam, alle i det nordøstre India.
Les mer
- 8
John Ronald Reuel Tolkien (født 3. januar 1892 i Bloemfontein, Sør-Afrika, død 2. september 1973 i Bournemouth, England) var en engelsk forfatter og akademiker av tysk avstamning. Han var professor i angelsaksisk ved Universitetet i Oxford fra 1925 til 1945, og fra 1945 til 1959 i engelsk språk og litteratur. Han ble utnevnt til kommandør av Order of the British Empire i 1972. Familienavnet Tolkien er avledet av tysk tollkühn (= dumdristig).
I senere tid har han blitt kjent for sine litterære kvaliteter. Han var en språkkunstner og skrev både fiksjon og lyrikk gjennom hele sin voksne levetid. Det var hovedsakelig verket Ringenes herre og den tidligere boken Hobbiten. Begge disse bøkene utspiller seg i Tolkiens eget litterære univers, Midgard; en projeksjon av nord-vest-Europa i en fiktiv forhistorisk tid. Det er denne verdenen og skapelsen av den som gjorde ham kjent som skaperen av den moderne fantastiske litteraturen. Men han var først og fremst akademiker og ikke forfatter. Les mer
- 9
Det internasjonale fonetiske alfabetet (engelsk International Phonetic Alphabet eller IPA) er et fonetisk alfabet som lingvister bruker til å representere språklyder.
Symbolene som har blitt valgt til IPA kommer stort sett fra det greske og det latinske alfabetet, eller er modifikasjoner av greske eller latinske bokstaver. Noen symboler stammer også fra latinsk tegnsetting, slik som den glottale plosiven ʔ (opprinnelig en apostrof, men senere gitt form som et slags spørsmålstegn), og ett, ʕ, ble inspirert av den arabiske bokstaven <ﻉ> ghain.
Lydverdien av konsonantene som er tatt fra det latinske alfabetet svarer til bruken i fransk og italiensk, men ligger også nær opp til bruken i andre europeiske språk. [b], [d], [f], (hard) [ɡ], [l], [m], [n], [p], (ustemt) [s], [t], [v], [z]. Engelsk uttale ligger til grunn for [h], [k], og [w]. Les mer
- 10
Mayiske språk, eller mayaspråk, utgjør en språkfamilie som snakkes i Mexico og det nordlige Mellom-Amerika. De mayiske språka snakkes av over 6 millioner mayaer, hovedsakelig i Guatemala, Mexico og Belize. I 1996 anerkjente Guatemala formelt 21 mayiske språk innafor sine grenser, mens Mexico anerkjenner ytterligere åtte.
Den mayiske språkfamilien er en av de best dokumenterte og mest studerte i Amerika. De moderne mayiske språka stammer fra urmaya, et språk man tror blei snakka for minst 5000 år siden, og som har blitt delvis rekonstruert. Mayiske språk er en del av det mesoamerikanske språkområdet, en språkbunt som har utvikla seg gjennom tusener av år i Mesoamerika. Alle de mayiske språka har de typiske trekka fra dette området. Eksempler på dette er ergativitet og bruken av relasjonelle substantiv istedenfor preposisjoner.
Under den førkolumbiske perioden blei noen av mayaspråka skrevet med mayahieroglyfer. Denne skrifta blei brukt aller mest under mayasivilisasjonens klassiske periode (sa. 250–900 evt.). De over 10 000 bevarte mayainskripsjonene på bygninger, monumenter, keramikk og barkepapirkodekser, kombinert med den rike litteraturen på mayiske språk skrevet med det latinske alfabetet etter den spanske koloniseringa, danner et viktig grunnlag for dagens forståelse av Amerikas førkolumbiske historie. Les mer
- 11
.svg)
Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland omfatter alle finske byer og kommuner hvor det svenske språket har offisiell status på kommunenivå. I tillegg gis en oversikt over finske kommuner med større svenskspråklig minoritet hvor svensk ikke er offisielt kommunalt språk.
90,9 % av befolkningen i Finland har finsk som morsmål, og 5,4 % svensk (per 31. desember 2008). Begge språk er offisielle. På lokalt nivå kan hver kommune bruke finsk, svensk eller være tospråklig. Den finske språkloven sier at kommunen skal være tospråklig dersom mer enn 8 % av befolkningen, eller minst 3 000, snakker finsk (i svenskspråklige kommuner) eller svensk (i finskspråklige kommuner). Les mer