Kodeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om bøker. Se medieformat for en artikkel om digitale medieformat, også kalt codec.
Codex Gigas, 1200-tallet, Böhmen.

Kodeks (latin: caudex, «trestamme», i betydningen «bok» eller «tretavle», ved at romerne skrev på vokstavler)[1][2] Ordet betegner blant annet de gamle romernes bøker, håndskrevne bøker (manuskripter) fra middelalderen og lovsamlinger. Mer spesifikt henviser det til en eldre bok, en bok satt sammen av ark av papir, pergament, papyrus, eller lignende materialer, og med håndskrevet innhold.[3] Denne boken er vanligvis innbundet ved å stable sidene og feste dem til en kant, og benytte et omslag som var tykkere enn arkene. En del kodeks er uavbrutt foldet som en concertina (trekkspill). Alternativet til en kodeks med stablete ark for et langt dokument er en sammenhengende skriftrull. Eksempler på foldete kodekser er Maya-kodeksene.

Romerne utviklet formen fra skrivetavler, bestående av en ramme av tre med en treplate som var dekket av voks. Kodeksen kom gradvis til å erstatte skriftrullen, som var den dominerende bokformen i antikken. Ulempen med skriftrullen var at den var mer besværlig å slå opp i, og kodeksen var således langt mer hensiktsmessig og ble karakterisert som den viktigste framgangen i bokproduksjonen før trykkerikunsten.[4] Kodeksen endret formen på boken i seg selv, og tilbød en form som har vart i århundrer.[5] Spredningen av kodekser har ofte blitt knyttet til kristendommens framvekst, da kristne tilpasset formatet til bruken av Bibelen fra tidlig av.[6] Den første kjente omtalen av kodeksen var av den romerske dikteren Martialis100-tallet e.Kr. som lovpriste bokformen for å være hendig i bruk, og det synes som om kodeksen hadde oppnådd likevekt i antall med skriftrullen rundt år 300.[7] Den hadde helt erstattet skriftrullen over hele den kristne gresk-romerske verden ved 500-tallet.[8]

Kodeks (håndskrevet bok, manuskript)[rediger | rediger kilde]

Codex argenteus fra 500-tallet inneholder biskop Ulfilas' opprinnelige bibeloversettelse til gotisk.
En side fra Codex Amiatinus, en kjent Vulgata (bibeloversettelselatin) fra 700-tallet, viser den gammeltestamentlige skriveren Esra i arbeid.
De fire evangelistene framstilt i det berømte, irske manuskriptet Book of Kells fra 700-tallet.
Miniatyr av apostelen Johannes med bok og penn fra Codex Aureus fra klosteret i Lorsch i Tyskland stammer fra rundt år 800.
Den engelske munken Sankt Bede skriver inspirert av Den hellige ånd.

Codex var romernes navn for bok. Opprinnelig var en slik bok satt sammen av flere tavler av tre eller elfenbein. Oftest var platene belagt med voks som en kunne risse bokstaver i med en griffel. Den romerske diktatoren Julius Cæsar skal imidlertid ha brettet bokrullene han skrev Gallerkrigene på, slik at de dannet en bok i trekkspillform. Etter hvert ble også ordet kodeks brukt om bøker skrevet på papyrus, pergament eller papir når arkene var lagt sammen som i våre bøker og ikke i en skriftrull. Kodeks ble således det vanlige mediet for skrift i de første århundrene etter Kristi fødsel.

Kodeks var et mye enklere system enn ruller. Det ble lettere både å oppbevare og transportere bøker, og teksten ble mer tilgjengelig. Nå kunne leseren straks bla opp hvor som helst i boka, og en kunne dessuten skrive på begge sider av arkene. Oppfinnelsen av kodeks har derfor vært svært betydningsfull i menneskenes kulturhistorie. Allikevel var antallet bøker som kunne produseres, begrenset, både på grunn av materialkostnadene og arbeidsinnsatsen som skulle til for å kopiere dem for hånd.

Etter at boktrykkerkunsten ble oppfunnet på 1400-tallet, ble ordet kodeks brukt om manuskripter (håndskrifter) fra middelalderen, særlig bibeltekster:

  • Codices puri («rene kodekser») – bibelhåndskrifter med gresk tekst.
  • Codices mixti («blandede kodekser») – bibelhåndskrifter med kommentarer og oversettelser
  • Codices rescripti («overskrevne kodekser») – håndskrifter der den opprinnelige teksten er vasket vekk og erstattet med en ny (se palimpsester)

Kjente kodekser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Det finnes en mengde kjente kodekser eller håndskrifter. Ofte er de svært vakkert dekorert både utvendig og innvendig, gjerne med fargerike illustrasjoner eller såkalte miniatyrer (bøkene kalles da illuminerte manuskripter). Kodekser kan ha navn etter opphavs- eller oppbevaringsstedet, for eksempel en by eller et bibliotek, men også etter innhold og utseende. De har som regel latinske navn:

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

I Romerrikets rettssystem var ordet codex betegnelsen på en samling av lover eller forordninger. Det er en rekke kjente kodekser gjennom historien, blant annet keiser Theodosius' lovsamling Codex Theodosianus fra år 438 og Codex juris canonici (CIC), den romersk-katolske kirkes offisielle lovbok.

En kodeks kan i overført betydning også betegne en (ofte uskreven) samling av regler eller sedvaner for en gruppe. Da brukes ordet gjerne i sammensetninger som moralkodeks og æreskodeks.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «kodeks», Bokmålsordboka
  2. ^ «codex (n.)»/«code (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ oppslagsord «Codex» i: Oxford English Dictionary, 2. utg.; «a manuscript volume»
  4. ^ Roberts & Skeat (1983), s. 1
  5. ^ Lyons, M., (2011): Books: A Living History, London: Thames & Hudson, s. 8
  6. ^ Roberts & Skeat (1983), s. 38−67
  7. ^ Roberts & Skeat (1983), s. 38−67
  8. ^ Oppslagsord «Codex» i: The Oxford Dictionary of Byzantium (1991), Oxford University Press, New York & Oxford, ISBN 0195046528, s. 473

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Diringer, David (1982): The Book Before Printing: Ancient, Medieval and Oriental, Courier Dover Publications, New York, ISBN 0-486-24243-9
  • Hurtado, L.W. (2006): The Earliest Christian Artifacts: Manuscripts and Christian Origins, Cambridge.
  • Lyons, M., (2011): Books: A Living History, London: Thames & Hudson.
  • Roberts, Colin H.; Skeat, T.C. (1983): The Birth of the Codex, London: Oxford University Press, ISBN 0-19-726024-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]