Relasjonelt substantiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Relasjonelle substantiv er en ordklasse som fins i noen språk. Relasjonelle substantiv karakteriseres ved at de fungerer syntaktisk som substantiv, men inneholder også betydninga til preposisjoner. Konstruksjoner som kan klassifiseres som relasjonelle substantiv finner man i mange språk, men konseptet er vanligst i mesoamerikanske språk. Språk som bruker relasjonelle substantiv er blant annet mayiske språk, mixe-zoqueanske språk og oto-mangiske språk.

Et relasjonelt substantiv er grammatisk sett et vanlig substantiv, men fordi betydninga mer uttrykker en romlig eller tidsmessig relasjon enn en «ting», brukes det til å uttrykke lokalisasjon, bevegelse og andre relasjoner på samme måte som preposisjoner og postposisjoner gjør i de språka hvor de fins. Et relasjonelt substantiv «eies» av et annet substantiv og uttrykker relasjonen mellom «eieren» og et tredje substantiv. For eksempel kunne man sagt «koppen er bordet dets-overflate», hvor «dets-overflate» er et relasjonelt substantiv som uttrykker plasseringa til noe som står på en flat overflate.

Et eksempel fra klassisk nahuatl:

Ca ī-pan petlatl in mistōn
Være dets-på matte katten
«Katten er på matta»

Relasjonelle substantiv blir ofte avleda fra ord for kroppsdeler, slik at for eksempel for å si «inni», sier man «magen dens», eller for å si «oppå», sier man «ryggen dens».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]