Bodil Thrugotsdatter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bodil Thrugotsdatter
Født11. århundreRediger på Wikidata
Død1103Rediger på Wikidata
OljebergetRediger på Wikidata
Gravlagt Den jødiske gravlunden på OljebergetRediger på Wikidata
Embete DronningRediger på Wikidata
Ektefelle Erik Eiegod[1]Rediger på Wikidata
Far Thrugot Ulvsson FagerskinnaRediger på Wikidata
Mor Thorgunna VagnsdatterRediger på Wikidata
Barn Knud LavardRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Bodil Thrugotsdatter (født ca. 1056, død 1103) var dronning av Danmark som hustru til kong Erik Eiegod.

Innskrift over dronning Bodil på minnesteinen i Slangerup.

Bodil var datter av jarlen Thrugot Ulvsson Fagerskinna og Torgunna Vagnsdatter[2] (og således søster av Svein Thrugotsson). Langt tilbake nedstammet hun fra Eirik Blodøks, og hennes tippoldefar, Eirik Håkonsson ladejarl, dro til England sammen med sin svoger, kong Knut den store, tidlig på 1000-tallet.[3]

Ifølge Saxos fortelling må Bodil ha vært gift med Erik Eiegod alt i starten av Olav Hungers kongetid, ettersom hun skal ha fulgt ham i landflyktighet til Sverige og hos den svenske kongen. Deres eneste barn[4] var den senere hertug Knud Lavard. Saxo priser Bodils skjønnhet og hennes karakter, særlig hennes overbærenhet med ektefellens utsvevelser[5] som blant annet resulterte i hans frillesønn Erik Emune.

Dronning Bodil skal ha dødd på Oljeberget i Jerusalem. Oljeberget ses i bakgrunnen på dette bildet fra 1878.

Som midaldrende dro ekteparet på pilegrimsreise til Det hellige land, nedover Rhinen til Bodensjøen, der de gikk i land og fortsatte over Alpene, kongen til hest og dronningen i en trevogn. Fra Venezia eller Genova har de seilt til Konstantinopel, det første målet. Herfra seilte de videre, men kong Erik døde på Kypros og ble gravlagt der. Enkedronningen fortsatte og nådde frem til Jerusalem, der hun selv døde på Oljeberget og skal være gravlagt i Josafats dal i nærheten.[6]

Bodil nevnes i den islandske Knytlinga saga fra 1200-tallet, men disse fortellingene om henne må regnes som upålitelige.[7] Blant annet blir hun i denne versjon gjort til en halvsøster av tyske keiser Henrik.

Bodil står på listen over Durham bispedømmes velgjørere, rett under mannen sin. Kanskje hadde familien hennes tilknytning til Northumberland. Ifølge Saxo var Bodil Thrugotsdatter sønnedatter av Galicia-Ulf, kalt slik fordi han dro i vesterled og erobret Galicia, traktene ved Santiago de Compostela som i årene 997-1078 under muslimsk herredømme. Bodils far deltok dermed i et slags korstog. På dronning Bodils tid var Santiago de Compostela kirkens tredjehelligste pilgrimsmål.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Steffen Heiberg (2004). Danske dronninger i tusind år (dansk). København: Gyldendal. s. 22. ISBN 87-02029-46-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ingegjerd Haraldsdatter 
Dronning av Danmark
Etterfølger:
 Margret Fredskolla