Bodil Thrugotsdatter
| Bodil Thrugotsdatter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1068 | ||
| Død | 1103 Oljeberget | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Erik Eiegod[1] | ||
| Far | Thrugot Ulvsson Fagerskinna | ||
| Mor | Thorgunna Vagnsdatter | ||
| Barn | Knud Lavard | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | den jødiske gravlunden på Oljeberget | ||
Bodil Thrugotsdatter (født ca. 1056, død 1103) på Oljeberget ved Jerusalem) var dronning av Danmark som hustru til kong Erik Eiegod.
Bodil var datter av jarlen Thrugot Ulvsson Fagerskinna og Torgunna Vagnsdatter[2] og dermed søster til Astrad og Svend Thrugotsson som ifølge den upålitelige Knytlinga saga var hirdmenn hos Knut den hellige.
Ifølge Saxo må Bodil ha vært gift med Erik Eiegod alt i starten av Olav Hungers kongetid, ettersom hun skal ha fulgt ham i landflyktighet til Sverige og hos den svenske kongen. Deres eneste barn[3] var den senere hertug Knud Lavard. Saxo priser Bodils skjønnhet og hennes karakter, særlig hennes overbærenhet med ektefellens utsvevelser[4] som blant annet resulterte i hans frillesønner Erik Emune og Harald Kesja.
_(14764024032).jpg)
Som midaldrende dro ekteparet på pilegrimsreise til Det hellige land, nedover Rhinen til Bodensjøen, der de gikk i land og fortsatte over Alpene, kongen til hest og dronningen i en trevogn. Fra Venezia eller Genova har de seilt til Konstantinopel, det første målet. Herfra seilte de videre, men kong Erik døde på Kypros og ble gravlagt der. Som enkedronning fortsatte Bodil reisen og nådde frem til Jerusalem, der hun selv skal ha dødd på Oljeberget og være gravlagt i Josafats dal i nærheten.[5]
Bodil nevnes i den islandske Knytlinga saga fra 1200-tallet, men disse fortellingene om henne må regnes som upålitelige.[6] Blant annet blir hun i denne versjonen gjort til en halvsøster av den tysk-romerske keiser Henrik, giftet bort til keiserens vasall, men deretter stjålet av Erik Eiegod som krigsbytte. I Knytlinga saga var Ulv Galiciefarer farfar til Bodil; Ulv var en dansk jarl som fikk tilnavnet sitt fordi han dro i vesterled og erobret Galicia, traktene rundt Santiago de Compostela som i årene 997-1078 var under muslimsk herredømme. Han deltok dermed i et slags korstog som kan ha motivert sønnedatteren til å besøke Santiago de Compostela som den gang var kirkens tredjehelligste pilgrimsmål. Bodils tippoldefar, ladejarlen Eirik, dro til England sammen med svogeren sin, Knut den store, tidlig på 1000-tallet. Lenger tilbake var Bodil i slekt med Eirik Blodøks som hersket i Northumberland rundt 950. Mannen hennes, Erik Eiegod, hadde lignende opphav; Knut den stores søster Estrid Sveinsdatter var Eriks farmor. Det kan forklare deres forbindelse til domkirken i Durham,[7] der begge står oppført i minneboken.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ The Peerage person ID p10544.htm#i105439, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Thrugot-slekten, stamtavle; roskildehistorie.dk
- ↑ Nikolai A. Olafsen: Kongens høyre hånd? (s. 92), UiO 2017
- ↑ J. Kinch: «Bodil» i Dansk biografisk Lexikon
- ↑ Nors, Thyra: «Bodil» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 30. januar 2026 fra
- ↑ «Bodil» i DBL
- ↑ Nors, Thyra: «Bodil» i Dansk Kvindebiografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 30. januar 2026 fra
- ↑ «the Liber vitae from Durham preserves the memory of the visit there of King Erik and his queen», hentet fra Michael Gelting: Scandinavia and the North Sea World, 15. juni 2022
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Steffen Heiberg (2004). Danske dronninger i tusind år (på dansk). København: Gyldendal. s. 22. ISBN 87-02029-46-4.