Nikeforos III Botaniates
| Nikeforos III Botaniates | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1001 Konstantinopel | ||
| Død | 10. des. 1081 Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, keiser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Maria of Alania (1078*–)[1] | ||
| Far | Michael Botaneiates | ||
| Søsken | Q117951953 | ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Gravlagt | Konstantinopel | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Nikeforos III Botaniates (gresk: Νικηφόρος Γ΄ Βοτανειάτης, Nikēphoros III Botaneiatēs), uvisst fødeår men ca 1010, død 10. desember 1081 i Konstantinopel i Det bysantinske rike) var bysantinsk keiser fra 1078 til 1081. Hans ætt gjorde hevd på å nedstamme fra den romerske gens Fabii og den bysantinske slekten Fokas.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Nikeforos var general under keiserne Konstantin IX og Romanos IV Diogenes. I år 1064 forsvarte han og Basilos Apocapes Balkans grenser mot oghuztyrkene, men ble beseiret og tatt til fange. En epidemi desimerte imidlertid tyrkerne, og de slapp da fangene fri, og de som ennå hadde helsen i behold ble gjenopptatt i Det bysantinske rikes hær.
Under Mikael VII Dukas ble Nikeforos utnevnt til guvernør i Anatolia og kommandant for styrkene i Asia.
Keiser[rediger | rediger kilde]
Nikeforos gjorde opprør mot keiser Mikael og dennes finansminister Nikeforitzes i år 1078. Han fikk støtte av seldsjuktyrkerne og marsjerte mot Nicaea der han utnevnte seg selv til keiser. Hans egenutnevnelse ble ratifisert av presteskapet og adelen midt fremfor øynene av en annen opprørsk general, Nikeforos Bryennios (som var far eller farfar til keiser Nikeforos Bryennios), og Mikael abdiserte og ble munk.
I mars eller juni 1078 marsjerte Nikeforos inn i Konstantinopel, der han ble kronet av patriark Kosmas I. Bistått av sin general Alexios Komnenos drev Nikeforos ut sine rivaler, men klarte ikke å fordrive tyrkerne fra Lilleasia.
For å sikre sin stilling forsøkte Nikeforos å gifte seg med Eudokia Makrembolitissa, som var mor til Mikael VII og enke etter både Konstantin X Dukas og Romanos IV Diogenes. Planen ble annullert av Johannes Dukas, og Nikeforos giftet seg i stedet med prinsesse Maria av Alania, som sitt navn til tross kom fra Georgia; det var hennes mor som var alanier. Maria var enke etter Mikael VII, og ekteskapet stred mot den kanoniske rett. Nikeforos erkjente imidlertid ikke arveretten til kronen for barna fra Marias første ekteskap, hvorved Dukasfamilien ble hans fiender. Nikeforos klarte ikke å vinne seg noen sterke tilhengere, og kunne ikke forhindre devalueringen av den bysantinske mynt.
Nikeforos ble stadig mer avhengig av sin general Alexios Komnenos, som med suksess gikk i mot Nikeforos Basilakes' opprør på Balkan i 1079, og året derpå Nikeforos Melissenos i Anatolia.
Det bysantinske rike var også utsatt for ytre farer, fra den normanniske Robert Guiscard av Apulia, som etter at hans datter var blitt forlovet med et medlem av familien Dukas erklærte krig mot Bysants. Da Alexios viste seg sterk nok til å møte den normanniske trussel, begynte Dukasfamilien å konspirere med ham. De lovet ham keisertronen mot at han stilte seg bak deres opprør. Nikeforos hadde dermed ingen forbundsfeller og ble tvunget til å abdisere i 1081 i en ublodig statskupp. Han trakk seg tilbake til et kloster, der han døde samme år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p15023.htm#i150226, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- John Julius Norwich, Bysants' historie, Pax Forlag A/S, 1997
- Charles M. Brand, Anthony Cutler: «Nikephoros III Botaneiates (1078–81).» i: Alexander P. Kazhdan: The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, New York 1991, ISBN 0-195-04652-8.
- Michael Attaleiates: The History. Harvard University Press, Cambridge (Massachusetts)/London 2012, ISBN 978-0-674-05799-9.
 Østromersk keiser | ||
| slekten Fokas | ||
| Forgjenger: Mikael VII Dukas |
1078–1081 | Etterfølger: Alexios I Komnenos |
| Østromerriket | ||