Hopp til innhold

Nidaros bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For informasjon om bispedømmet før reformasjonen, se Nidaros erkebispedømme.
Kart over prostiene i Nidaros bispedømme.

Nidaros bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter Trøndelag fylke, med Nidarosdomen i Trondheim som bispesete. Herborg Finnset er fra september 2017 biskop i Nidaros.

Bispedømmet er delt i ni prostier, 38 kirkelige fellesråd og 120 sogn. Nidaros er siden 2011 i særstilling blant norske bispedømmer, ettersom det er to biskoper som residerer der. Den ene er den "stedlige" biskopen, den andre er preses i Bispemøtet.[1] Den 30. januar 2020 ble Olav Fykse Tveit valgt til preses for Bispemøtet.

Bispedømmeråd

[rediger | rediger kilde]
Nidarosdomen

I perioden 2020–2023 besto Nidaros bispedømmeråd av følgende faste medlemmer:[2]

  • Brit Skjelbred (leder), Trondheim (NK)
  • Agnes Sofie Gjeset (nestleder), Fosnes (ÅF)
  • Alex Ramstad Døsvik, Ørland (ÅF)
  • Grete Bækken Mollan, Steinkjer (ÅF)
  • Arild Kvernmo Pedersen, Verdal (NK)
  • Erik Seem, Grong (NK)
  • Kjersti Ngozi Furuseth, Indre Fosen (BL)
  • John Henrik Gulbrandsen, Stjørdal (presterepresentant)
  • Marta Garborg Bergslid, Trondheim (representant for leke kirkelige ansatte)
  • Bjørn Thomas Åhren, Namdalseid
  • Biskop Herborg Finnset
  • Preses Olav Fykse Tveit (i saker som berører Nidaros domprosti)

Bokstavene etter navnene viser hvilken liste medlemmet stod på i kirkevalget i 2019. ÅF = Åpen folkekirkes liste. NK = Nominasjonskomitéens liste. BL = Bønnelista.[2]

Prostier og sogn i Nidaros bispedømme

[rediger | rediger kilde]
Se også: liste over sogn i Nidaros bispedømme
Trondhjems biskoper 1618 - 1909. Fra toppen: Anders Christenssøn Arrebo, Erik Pontoppidan d.e., Peder Krog, Eiler Hagerup, Ludvig Harboe, Frederik Nannestad, Marcus Frederik Bang, Johan Christian Schønheyder, Peter Olivarius Bugge, Hans Riddervold, Hans Jørgen Darre, Andreas Grimelund, Niels Jacob Jensen Laache, Johannes Nilsson Skaar, Vilhelm Andreas Wexelsen

Et bispedømme er inndelt i prostier, som igjen er inndelt i sogn.[3] Nidaros bispedømme har følgende ni prostier etter at Strinda, Heimdal og Byåsen prostier ble slått sammen til ett prosti:[3]

Nidaros' ni prostier er oppdelt i 120 sogn per 2021.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Nidaros bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge og historien begynner, på sett og vis, med slaget på Stiklestad og Olav den helliges helligkåring i 1031. Allerede rundt 1070/80, under Olav Kyrre, var det opprettet tre katolske bispedømmer i Norge: Nidaros (senere Trondhjems stift), Selja (1068, flyttet til Bjørgvin 1180) og Oslo.

Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det nordenfjellske Norge, dvs. nord for Stad og Dovre. Da den norske kirkeprovinsen ble opprettet i 1152/53, ble Nidaros erkestift (erkebispesete) og kirkelig senter for hele det utstrakte Norgesveldet. Følgende ti bispeseter ble underlagt erkebispesetet i Nidaros:

Landskapet Herjedalen var en del av Nidaros bispedømme, mens Jemtland først ble lagt under erkebispesetet etter freden i Stettin i 1570.

Etter reformasjonen

[rediger | rediger kilde]

I 1622 ble Sunnmøre overført til Bjørgvin bispedømme, og etter freden i Brømsebro i 1645 ble landskapene Herjedalen og Jemtland avstått til Sverige og overført til Uppsala bispesete. I 1804 ble Nord-Norge skilt ut som et eget Hålogaland bispedømme. Navnet Trondhjems stift ble endret til Nidaros bispedømme fra 1. januar 1919. Den siste endringen skjedde i 1983 med opprettelsen av Møre bispedømme, da Nordmøre og Romsdal ble avstått til det nye bispedømmet. Etter dette omfatter Nidaros bispedømme dagens Trøndelag fylke.

Biskop i Nidaros

[rediger | rediger kilde]

Preses i Bispemøtet (fra 2011)

[rediger | rediger kilde]

Ordningen med fast preses i Bispemøtet, med sete i Nidaros, ble vedtatt i statsråd 23. april 2010.[7] Ordningen innebærer at tilsynsansvaret for Nidaros domprosti overtas av presesbiskopen, at både preses og Nidaros biskop skal ha Nidarosdomen som sin domkirke, at preses skal ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. I statsråd 25. mars 2011[8] ble biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg utnevnt til fast preses. Hun overtok embetet 2. oktober 2011.[9] Den 30. januar 2020 valgte et enstemmig kirkemøte Olav Fykse Tveit til sin nye preses.[10][11] Han ble vigslet som biskop 10. mai 2020, og formelt innsatt i oktober 2020.[12]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, 6 bind (1955–87)
    • Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie, red. av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
    • Del 1, bind 2: Trygve Lysaker, Reformasjon og enevelde 1537–1804 (1987)
    • Del 1, bind 3: Trygve Lysaker, Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953 (1987)
    • Del 2, bind 1–2: Gerhard Fischer, Kirkebygget i middelalderen (1965)
    • Del 2, bind 3: Trygve Lysaker, Fra katedral til sognekirke 1537–1869 (1973)
  • Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537: søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, red. av Steinar Imsen (Tapir, 2003)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (23. april 2010). «Meld. St. 13 (2009-2010) : Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 28. november 2021. 
  2. ^ a b «Nidaros bispedømmeråd 2020-2023». Nidaros biskop og bispedømmeråd. Preses i bispemøtet. Nidaros bispedømmeråd. Besøkt 28. november 2021. 
  3. ^ a b c «Prostier og kommuner i Nidaros bispedømme». Nidaros biskop og bispedømmeråd. Preses i bispemøtet. 17. juni 2021. Besøkt 28. november 2021. «Nidaros bispedømme følger geografisk grensene til Trøndelag fylke. Bispedømmet er delt inn i ni prostier. Her følger en oversikt over hvilke kommuner/fellesråd som hører inn under hvilke prosti. Lengre ned finner du også en full oversikt over tilhørende sokn og kirkebygg.» 
  4. ^ Opprettet 1. januar 2019 da Nord-Innherad prosti og Sør-Innherad prosti ble slått sammen.
  5. ^ «Nye «Stiklestad prosti» vedtatt i bispedømmerådet». Sør-Innherad kirkelige fellesråd. Arkivert fra originalen 24. januar 2019. Besøkt 24. januar 2019. 
  6. ^ Dr. Yngvar Nielsen, Kampen om Trondhjem: 1657–1660 (Trondhjem 1897), s. 106 Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine.: I 1658 hørte Trondhjems len til Sverige, og svenske Henning Skytte var biskop.
  7. ^ Meld. St. 13 (2009-2010) Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke. regjeringen.no (besøkt 3. desember 2011)
  8. ^ Byfuglien utnevnt til preses. regjeringen.no (besøkt 3. desember 2011) og Haugland Byfuglien utnevnt til biskopenes faste leder. kirken.no, 25. mars 2011 (besøkt 3. desember 2011)
  9. ^ Biskop Helga innsatt i Nidarosdomen. kirken.no, 2. oktober 2011 (besøkt 3. desember 2011)
  10. ^ «Olav Fykse Tveit ansatt som ny preses». Adresseavisen. 30. januar 2020. Arkivert fra originalen 31. januar 2020. Besøkt 31. januar 2020. 
  11. ^ Åse Brandvold: Biskopenes nye leder vil styrke samtalen mellom religionene: Maner til dialog - Intervju i Klassekampen 3. februar 2020
  12. ^ Bergem, Ingeborg Misje (26. mars 2020). «Utsatt Fykse Tveit-vigsling har fått ny dato – Kirkemøtet blir lagt til oktober». Vårt Land (på norsk). Besøkt 28. november 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nidaros_bispedømme&oldid=24769664»