Eiler Hagerup d.e.
| Eiler Hagerup d.e. | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Biskop Eiler Hagerup. Maleriet er antakelig av Johan Nicolai Schavenius og henger i Bispegalleriet i Nidarosdomen. | |||
| Født | 25. nov. 1685[1] Kvernes | ||
| Død | 15. apr. 1743[1] (57 år) Trondhjem | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, prest, biskop | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Barn | Hans Hagerup de Gyldenpalm Eiler Hagerup Christian Frederik Hagerup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Luthersk biskop i Nidaros | |||
| 1731–1743 | |||
| Forgjenger | Peder Krog | ||
| Etterfølger | Ludvig Harboe | ||
Eiler Hagerup d.e. (født 9. juni 1684 på Kvernes, døde 15. april 1743 i Trondhjem) var en norsk teolog. Han var biskop i Nidaros bispedømme 1731–1743.[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Foreldrene var Hans Hansen Hagerup og Ellen. Moren var datter av Eiler Schøller, rådmann i Trondheim. Fornavnet har også blitt skrevet Eyler. Faren var sogneprest i Kvernes fra 1681, et kall han overtok broren som døde.[3] Etter å ha vært elev ved Trondhjem katedralskole, startet han i 1702 ved Københavns Universitet og fikk en cand.theol. i 1704. Tilbake i Trondhjem var han hører i 4. lektie i 1706 og slutten av Anders Borchs rektorperiode som endte da skolen brant ned under bybrannen i 1708.
Prest[rediger | rediger kilde]
Eilert Hagerup ble da i 1709 kapellan (hjelpeprest) i heimbygda Kvernes, og ble med i «Sjustjerna», en pietistisk brorkrets som i 1714 forfattet en bekymringsmelding bønneskrift, klagemål over Zions Saar til Frederik IV av Danmark og Norge (1671–1730).
Hagerup måtte til København for å forklare seg, og det hele endte med at han fikk jobb som sogneprest i Kalundborg uten å ha søkt (der var tjueen søkere til jobben). Fra 1727 er han tilbake som lektor i teologi ved Trondhjem katedralskole etter avdøde Thomas von Westen (1682–1727), som han også etterfulgte som sjef for finnemisjonen. Eiler måtte også overta som stiftsprost etter avdøde Giert Bonsach (1653–1728).
Biskop[rediger | rediger kilde]
På toppen av dette ble han i 1731 utnevnt til biskop i Nidaros bispedømme etter Peder Krog (1654–1731). Eilers etterfølger i lektoratet ble Hans Skanke som hadde vært rektor i noen få år.
I biskoptiden fikk Eiler Hagerup fikk kranglet seg til 2 000 riksdaler fra Christian VI av Danmark og Norge (1699–1746) som gikk til å pusse opp et tredvetall forfalne kirker i Nord-Norge. Hagerup kom ellers i klammeri med katedralskolens rektor Benjamin Dass (1706–1775), blant annet etter å i 1735 ha sikret den knapt konfirmerte sønnen Hans Hagerup (1717–1781) stillingen som viserektor til Dass.
Hagerup var også kjent for å strengt gjennomføre planlagte visitaser, sånn som i 1740 da han gjennomførte, tross budet om at sønnene Amund (født 1725) og Richard (født 1726) var omkommet ved Helsingør på tur til studiene i København.[4] Han rakk akkurat en teologisk doktograd i 1742 før han døde, mer som takk for innsatsen som biskop enn for vitenskapelig arbeide. Han døde i 1743 og ble begravet i Schletters krypt under Nidarosdomen.[trenger referanse]
Familie[rediger | rediger kilde]
- Se også Hagerup (slekt)
Foreldre var sogneprest Hans Hansen Hagerup (ca. 1645–1697) og Ellen Eilersdatter Schøller (1657–1689). Hagerups søster Gunhild Susanna var gift Peder Strøm prest i Borgund, de var foreldre til Hans Strøm.[5] Eiler Hagerup d.y. (sønn av Eiler Kongel og fetter av Hagerups kone) ble 12 år gammel tatt inn i biskop Hagerups husstand og det nære forholdet til bispefamilien gjorde at han tok Hagerup som etternavn.[6]
- Hagerup var gift med Anna Cathrine Barhow (1695–1737), datter av sogneprest i Kvernes, Amund Barhow (1660–1725). Kona døde på barselseng med «det 17de Barn».[7] Blant deres barn:
- Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781), etatsråd og stiftamtmann i Kristiansand, adlet etter sin død.
- Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm (1741–1815) gift med Johan Christian Falbe (1740–1801)[8]
- Engelke Margrethe Falbe (1763–1848), gift med Christian Colbjørnsen (høyesterettsdommer)[9]
- Hans Hagerup Falbe (1772–1830), jurist, høyesterettsdommer, embetsmann og komponist[10]
- Anna Cathrine Hagerup de Gyldenpalm (1741–1815) gift med Johan Christian Falbe (1740–1801)[8]
- Ingeborg Cathrine (1730–1796), gift med Hans Holtermann
- Christian Frederik Hagerup (1731-1797), prest, vitenskapsmann
- Eiler Hagerup (1766–1826), prest, forfatter
- Christine Margrethe (1732–1795), gift med Melchior Falch.
- Eiler Hagerup (embetsmann) (1736-1795).[11]
- Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781), etatsråd og stiftamtmann i Kristiansand, adlet etter sin død.
Colbjørnsen og Hans H. Falbe var dommere i Højesteret samtidig. Ingeborg Catherine Hagerups stesønn Knut Holtermann var også høyesterettsdommer i København.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Eiler Hagerup, Store norske leksikon-ID Eiler_Hagerup[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eiler Hagerup i Dansk biografisk Lexikon
- ^ Nilssen, Anders (1951). Biskop Eyler Hagerup 1685-1743. Bergen: Lunde.
- ^ Nilssen, Anders (1951). Biskop Eyler Hagerup 1685-1743. Bergen: Lunde.
- ^ Walløe, Lars (28. september 2014). «Hans Strøm». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 12. desember 2019.
- ^ Amundsen, Arne Bugge (9. desember 2016). «Eiler Hagerup - 2». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 12. desember 2019.
- ^ Erlandsen, Andreas (1855): Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.. Christiania: Chr. Tønsbergs forlag.
- ^ «Hans Falbe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 23. februar 2016.
- ^ https://nbl.snl.no/Christian_Colbj%C3%B8rnsen
- ^ «Hans Falbe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 4. mars 2016.
- ^ SNL: Eiler Hagerup lest på nett 3. mars 2013.
| Forgjenger: Peder Krog |
Luthersk biskop i Nidaros |
Etterfølger: Ludvig Harboe |