Erik Bredal
| Erik Bredal | |||
|---|---|---|---|
 Erik Bredal malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum | |||
| Født | 1607 Rudkøbing, Danmark | ||
| Død | 18. mai 1672[1] Trondhjem, Norge | ||
| Beskjeftigelse | Prest, biskop | ||
| Utdannet ved | Universität Rostock |
||
| Far | Anders Rasmussen Bredal | ||
| Mor | Anna Nielsdatter Friis | ||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Luthersk biskop i Throndhjem | |||
| 1643–1672 | |||
| Forgjenger | Peder Jenssøn Schjelderup | ||
| Etterfølger | Arnold de Fine | ||
Erik Andersen Bredal (Erich Bredal, født 1607 i Rudkøbing i Danmark, død 18. mai 1672 i Trondhjem) var luthersk biskop i Trondhjem.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing og prost i Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anna Nielsdatter Friis. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding. Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter Friis, men uten å lykkes. Biskopen og søsteren Mette, som også kom til Norge, har stor etterslekt her.
Livsløp[rediger | rediger kilde]
Erik Bredal ble student i 1629. To år seinere ble han hører ved Nykjøbing skole og rektor der i 1633. Han hadde permisjon i perioden 1637-1639, da han studerte i Rostock[2] og ble magister i 1639. I 1640 ble han sogneprest for Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København.
Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup, som hadde søkt avskjed. Bredal betalte 500 rdl i pensjon i året til forgjengeren – som døde etter 4 år.
Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over. Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold, at de heller tok andre jobber. Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp i de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.
Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien. Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for bl.a. å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.
Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i ei muret familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros domkirke. Han er holdt for å ha vært en dyktig biskop.
Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin). Biskopens oldefar, Niels Bredal, skrev ei bok om barneoppdragelse, Børne Speigel eller Børnespejl som det står i 2. utgave. Denne kom ut i København i 1568. Der finnes bl.a. den kjente bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord.
Ektefelle[rediger | rediger kilde]
- Johanne Willumsdatter Rogert, født 9. januar 1625, død etter 1678, datter av borgermester Willum Andersen Rogert.
Barn[rediger | rediger kilde]
- Anders Eriksen Bredal (1640–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul.
- Anna Magdalene Friis Eriksdatter Bredal (1641–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog.
- Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Nestved. Gift med Anna Elisabeth Schmalhausen.
- Erik Eriksen Bredal, student ved Trondheim katedralskole i 1661.
- Jacob Eriksen Bredal, student ved Trondheim katedralskole i 1661.
- Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1723), gift med Jens Mortensen a Møinichen.
- Peter Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne.
- Jochum Eriksen Bredal (1655 – skifte 1711 ), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten, gift med Dorethe Storm.
- Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch.
- Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med Anders Pedersen Nideros.
Barnebarn[rediger | rediger kilde]
- Viseadmiral Peter Bredal (1683–1756) som var i russisk tjeneste.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Ligprædiken over Mag. Peder Schjelderup, København 1648
- Ligprædiken over Jens Friis
- Tre latinske skrifter mens han var i Rostock 1637-38.
- 2 Psalmer i Anledning af Cometen 1664, København 1664
- Bibelske Sange, København 1665
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. (som har opplysninger om flere kilder/litteratur)
- T. Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02096076, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Se immatrikulering av Erik Bredal i Rostocker Matrikelportal
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Peder Jenssøn Schjelderup |
Luthersk biskop i Throndhjem |
Etterfølger: Arnold de Fine |