Hans Jørgen Darre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Jørgen Darre
L. Hansen - Hans Jørgen Darre - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - D000060.jpg
Født27. september 1803[1]Rediger på Wikidata
KlæbuRediger på Wikidata
Død1. mars 1874Rediger på Wikidata (70 år)
MarbellaRediger på Wikidata
Far Jacob Hersleb DarreRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Hans Jørgen Darre (født 27. september 1803 i Klæbu, død 11. mars 1874 i Marbella) var biskop i Nidaros bispedømme fra 1849 til 1860. I årene før dette hadde han ledet det første lærerseminaret i Klæbu, og bygd dette opp til et pedagogisk senter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Hans Jørgen Darre ble i 1828 prest som sin far Jacob Hersleb Darre, og begynte som personelkapellan for sin far i Klæbu. I 1833 overtok han som sokneprest i prestegjeldet. I løpet av 1830-tallet fant bispedømmet at det var behov for et lærerseminar i stiftet, og valget for plassering falt på Klæbu, mye på grunn av Darre. Seminaret startet i januar 1839 med Darre som bestyrer og lærer, og all undervisning foregikk i prestegården.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Darre var en svært god lærer, og gjorde seminaret til et pedagogisk sentrum, men han ble utslitt av arbeidet, og da bispesetet var ledig i 1848, ønsket han å bli biskop. Han fikk støtte fra prostene i bispedømmet, men alle de andre biskopene var imot at han skulle bli biskop. Kirkestatsråden var nå Nidaros', og Darres, tidligere biskop Hans Riddervold, og i 1849 utnevnte han Darre til sin etterfølger.

Darre opplevde omtrent samtidig å bli enkemann og satt tilbake med fire mindreårige barn. Han led i tillegg av kraftig leddgikt.

Likevel satte han igang med den mest grundige rekken av bispevisitaser til da. Han var innom nesten alle soknene to ganger i løpet av bispetiden sin, og fokuserte særlig på skole og utdanning i visitasene sine.

Da kong Karl IV ville la seg krone i Nidarosdomen i 1860 led Hans Jørgen Darre både av leddgikten og en blærebetennelse. Han mente han ikke ville klare å utføre kroningen, og søkte om avskjed fra embedet, noe han fikk fra 11. juli 1860.

De resterende årene han levde brukte han mye tid i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab der han holdt flere foredrag. Han var leder for selskapet i to perioder (1851-55 og 1870-72) Han gav også ut bøker, blant annet boken Kong Sverre og Norge paa hans Tid (1869).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kortfattet Udkast for det i Klæbo Præstegjeld oprettede Skolelærerseminariums Virksomhed, 1838
  • Kong Sverre og Norge paa hans Tid. En historisk Skildring til Læsning for Folket, 1869
  • Religiøse Smaadigte, 1870

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hans Riddervold 
Biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Andreas Grimelund