Hans Jørgen Darre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Jørgen Darre
L. Hansen - Hans Jørgen Darre - Norsk portrettarkiv - Riksantikvaren - D000060.jpg
Født27. september 1803[1]
Klæbu
Død1. mars 1874 (70 år)
Marbella
Far Jacob Hersleb Darre
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden

Hans Jørgen Darre (født 27. september 1803 i Klæbu, død 11. mars 1874 i Marbella) var biskop i Nidaros bispedømme fra 1849 til 1860. I årene før dette hadde han ledet det første lærerseminaret i Klæbu, og bygd dette opp til et pedagogisk senter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Hans Jørgen Darre ble i 1828 prest som sin far Jacob Hersleb Darre, og begynte som personelkapellan for sin far i Klæbu. I 1833 overtok han som sokneprest i prestegjeldet. I løpet av 1830-tallet fant bispedømmet at det var behov for et lærerseminar i stiftet, og valget for plassering falt på Klæbu, mye på grunn av Darre. Seminaret startet i januar 1839 med Darre som bestyrer og lærer, og all undervisning foregikk i prestegården.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Darre var en svært god lærer, og gjorde seminaret til et pedagogisk sentrum, men han ble utslitt av arbeidet, og da bispesetet var ledig i 1848, ønsket han å bli biskop. Han fikk støtte fra prostene i bispedømmet, men alle de andre biskopene var imot at han skulle bli biskop. Kirkestatsråden var nå Nidaros', og Darres, tidligere biskop Hans Riddervold, og i 1849 utnevnte han Darre til sin etterfølger.

Darre opplevde omtrent samtidig å bli enkemann og satt tilbake med fire mindreårige barn. Han led i tillegg av kraftig leddgikt.

Likevel satte han igang med den mest grundige rekken av bispevisitaser til da. Han var innom nesten alle soknene to ganger i løpet av bispetiden sin, og fokuserte særlig på skole og utdanning i visitasene sine.

Da kong Karl IV ville la seg krone i Nidarosdomen i 1860 led Hans Jørgen Darre både av leddgikten og en blærebetennelse. Han mente han ikke ville klare å utføre kroningen, og søkte om avskjed fra embedet, noe han fikk fra 11. juli 1860.

De resterende årene han levde brukte han mye tid i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab der han holdt flere foredrag. Han var leder for selskapet i to perioder (1851-55 og 1870-72) Han gav også ut bøker, blant annet boken Kong Sverre og Norge paa hans Tid (1869).

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Kortfattet Udkast for det i Klæbo Præstegjeld oprettede Skolelærerseminariums Virksomhed, 1838
  • Kong Sverre og Norge paa hans Tid. En historisk Skildring til Læsning for Folket, 1869
  • Religiøse Smaadigte, 1870

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hans Riddervold 
Biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Andreas Grimelund