Anders Arrebo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anders Arrebo
Anders arrebo.jpg
Født2. januar 1587
Ærøskøbing
Død12. mars 1637 (50 år)
Vordingborg
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Lyriker, prest, forfatter, skribent
Nasjonalitet Danmark

Anders Christensen Arrebo (født 2. januar 1587 i Ærøskøbing, død 12. mars 1637 i Vordingborg) var en dansk prest og dikter. Han er kjent for sitt arbeid med å overføre antikkens metrum til dansk.

Anders Arrebo malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter teologisk embetseksamen fra Københavns Universitet ble han allerede som 21-åring ordinert som prest ved slottsmenigheten i København. Her begynte han å skrive leilighetsvers til kongen, og vant dermed kong Christian IVs gunst.

Biskop i Trondhjem[rediger | rediger kilde]

Bare 31 år gammel ble han i 1618 utnevnt til biskop i Trondhjem. Biskopembetet ble av kort varighet. Han mistet embedet i 1622 på grunn av rykter om et skjødeløst levnet. Sommeren 1619 hadde han deltagt i et bryllup som havde vart i flere dager. Under festlighetene hadde han deltatt i «jægerdansen», hvor parene skiltes, og når dt møutes igjen omfavnet og kysset hverandre. Verre var imidlertid at han en morgen i et felles soverom for menn og kvinner var blitt sett kun halvt påkledt sittende på en seng i selskap med to kvinner.[1] I 1621 hadde han atter vært til bryllup og hadde her danset og sunget og endog drukket en skål til Sankt Benedikts minne, noe som var upassende for en luteransk prest.[2]

I 1622 kom Christian IV til Norge for å delta i rettertinget i Bergen, hvor Arrebo stod anklaget.[3] Rettssaken fant sted med Christians personlige deltagelse og med norske biskoper og fem medlemmer av riksrådet som dommere. Dommen falt den 31. juli 1622 og lød på at Arrebo ikke levde opp til den norske kirkeordinans av 1607. Han ble dømt for

«letfærdig sang at synge, unodelig dans at danse, Sankt Bents minde at drikke udi aftenlag og værtsskab, tromme at slå på til dans og sådanne rim at digte, som stor turbation medfulgte -- og det, som mere er, med at holde sig i enrum og på fordægtige steder til fremmede kvindespersoner og på sengen hos dennem, endogså ikke udi alle sine klæder -- hvilke fagter og gebærder allesammen ere imod den høviskhed og ærbarhed, som en superintendent og biskop bør at følge --.»[4]

Arrebo flyttet til Malmö, og som en botsgjerning begynte han her å gjendikte Davids salmer til dansk. Utgivelsen ble en så stor suksess at kongen etterga hans tidligere forseelser og gjeninnsatte ham i et presteembete i Vordingborg – en stilling han hadde til sin død.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Forfatterskapet kan deles i tre deler – leilighetsdiktninga, davidssalmene og Hexaëmeron. Det siste er et stort verk om skapelsen (Hexëmeron betyr på gresk «De seks dagene»). Det er en fordanskning av det franske diktet La première Semaine («Den første uka»). Her fikk dansk litteratur sine første nokså fullendte heksametere og aleksandrinere. Samtidig oppfylte Arrebo her et annet senrenessansemål, nemlig å skape et kristent motstykke til antikkens epos. Ut over de to hovedverkene skrev han en mengde leilighetsdikt til kongen og adelen.

Han har skrevet tre salmer i Kingos salmebok:

  • Gud Herren er min hyrde god (nr. 179, diktet over Salme 23 i 1623)
  • Min Gud, hvem skal her som en gjest (nr. 229, diktet over Salme 15 i 1623)
  • Av ganske hjerte, sinn og sjel (nr. 260, diktet over Salme 111)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Kong Davids psalter, 1623, revidert i 1627
  • Hexaëmeron, 1631-1637, utgitt posthumt i 1661

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vagn Lundgaard Simonsen, Kildehistoriske studier i Anders Arrebos forfatterskab, Munksgaard, 1955.
  • Ditlev Tamm: "Retfærdighedens vogter" (kronik i Skalk 1992 Nr. 5; s. 18-26)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tamm, s. 24f
  2. ^ Tamm, s. 25
  3. ^ Tamm, s. 24
  4. ^ Tamm, s. 26

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Isak Grønbech 
Luthersk biskop i Throndhjem
Etterfølger:
 Peder Schjelderup