Hopp til innhold

Newcastle United FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Newcastle United F.C.»)
Newcastle United
Newcastle United Football Club
Stiftet9. des. 1892
Nettsidewww.newcastleunited.com
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorFun88
KallenavnThe Magpies, The Toon, Geordies
HjemmebaneSt James' Park
Kapasitet52 305
LigaPremier League (2024/2025)
LandStorbritannia
By/kommuneNewcastle upon Tyne
StedNewcastle upon Tyne
Annet7.-plass i Premier League 2023/24
Administrasjon
StyrelederSaudi-Arabias flagg Yasir Al-Rumayyan
HovedtrenerEnglands flagg Eddie Howe
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
5. mars 2024

Newcastle United Football Club (også kjent som The Magpies eller The Toon, som betyr henholdsvis «Skjærene» og (på lokal Geordie-dialekt) «by») er en profesjonell engelsk fotballklubb som holder til i byen Newcastle upon Tyne. De spiller i den engelske Premier League og er gjennom historien den sjuende mest suksessfulle engelske fotballklubben. Dette er utfra statistikk som er beregnet etter resultater helt siden det engelske ligasystemet ble startet i 1888.

Klubben ble stiftet i 1892 etter en sammenslåing av to lokale fotballklubber, som var henholdsvis Newcastle East End og Newcastle West End. Newcastle United har siden det spilt hjemmekampene på St James' Park, som opprinnelig var banen til Newcastle West End. Newcastle United supportere kaller seg selv for «Toon Army». Newcastles argeste rivaler gjennom tidene er Sunderland, som de har møtt i det såkalte «Tyne–Wear derby» siden 1898.

Historie

[rediger | rediger kilde]

I november 1881 bestemte Stanley Cricket Club fra South Byker seg for å danne en fotballklubb, som skulle holde dem aktive gjennom vinteren når cricket-sesongen var over. De vant deres første kamp 5-0 mot Elswick Leather Works andreellever. Under et år senere, i oktober 1882, forandret de navn til Newcastle East End FC for å avverge forveksling med cricketklubben fra byen Stanley i County Durham. På samme tiden, i en annen del av byen, begynte en annen cricketklubb å fatte interesse i fotball, og i august 1882 ble Newcastle West End FC dannet. West End spilte sine tidligste kamper på deres cricketstadion, men flyttet senere til St James' Park.

Det første konkurransebaserte ligasystemet i regionen ble opprettet i 1889, og FA-cupen begynte å skaffe interesse. Ambisiøse East End ble profesjonelle i 1889. West End, på den andre siden, hadde det ikke like bra; på våren 1892, ga West End et forlag til East End som dreide seg om at West End skulle bli en del av East End, siden direktørene i West End hadde bestemt at klubben ikke hadde ressursene som trengtes for å overleve lenger.

Forhandlingene endte med at spillere og stab i West End, nå skulle bli en del av East End. East End tok også over rettighetene på St. James' Park, noe som for alvor smeltet disse to tidligere rivalklubbene sammen. I desember 1892 ble det bestemt at klubben skulle få et nytt navn, og et nytt omdømme. På et offentlig møte ble det foreslått mange nye navn, inkludert Newcastle Rangers og Newcastle City, før alle ble enige om Newcastle United. FA ble enige med klubben om det nye navnet den 22. desember, selv om navnet ikke ble legalisert før den 6. september 1895, da Newcastle United Football Club Co. Ltd. ble stiftet.

Tidlige liga - og FA-cup mestere

[rediger | rediger kilde]

Newcastle United fortsatte ved å vinne det gjeveste ligatrofeet ved tre anledninger på starten av 1900-tallet; i 1905, 1907 og 1909. De ble på den tiden ansett som de beste laget i England. Men alt var ikke en dans på roser for laget, da de i 1908-09-sesongen tapte 9-1 hjemme mot deres argeste rivaler Sunderland. Newcastle nådde også fem FA-cup-finaler på den tiden, og vant bare én av dem, mot Barnsley i 1910.

Etter første verdenskrig, vant de sesongen igjen i 1927. Laget slo også Aston Villa i FA-cup-finalen i 1924. Kjente spillere på denne tiden inkluderte Hughie Gallacher, Neil Harris, Stan Seymour og Frank Hudspeth.

Mer FA-cup suksess: 1950-tallet

[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet løftet Newcastle United FA-cup trofeet tre ganger i løpet av en femårsperiode. I 1951 ble Blackpool slått 2-0, ett år senere ble Arsenal slått 1-0, og i 1955 måtte Manchester City se seg slått med sifrene 3-1. Newcastle nøt en meget høy profil, noe også spillerne gjorde, da spesielt Jackie Milburn og Bobby 'Dazzler' Mitchell.

Senere ansatte Newcastle den tidligere kapteinen Joe Harvey som manager. Han slo seg sammen med Stan Seymour for å gjenoppbygge United og klubben returnerte til eliten i 1965, etter at de ble vinnere av andredivisjon. Newcastle ble etter hvert kjent som et meget uforutsigbart lag som alltid var gode nok til å slå de beste lagene, men som aldri fikk realisert potensialet de besatt.

Suksess i Europa

[rediger | rediger kilde]

Under ledelse av Joe Harvey kvalifiserte Newcastle seg for europacupspill i 1968, og overrasket året etterpå mange da de løftet Messebycuptrofeet (som to år senere ble til UEFA-cupen), etter å ha slått klubber som Sporting Lisboa, Feyenoord og Real Zaragoza, før de slo Ungarn's Újpest FC i finalen. Newcastle hadde en veldig sterk førsteellever på den tiden, og tradisjonen med å ha en kjent spiss med nummer 9 på trøyen, fortsatte, i form av Wyn Davies, Bobby Moncure og Frank Clark.

I årene etter europa-suksesses, hentet Harvey inn fotballunderholdere av øverste hylle, som gang på gang blidgjorde Newcastle-fansen på Gallowgate (som er tribunen på St. James' Park hvor de mest dedikerte Newcastle-supporterne sitter). Disse spillerne var blant annet Jimmy Smith, Tony Green, Terry Hibbitt, og i tillegg en ny spiss som het Malcolm Macdonald. Sistnevnte ble bare kalt "Supermac", og var en av Newcastle sine aller mest populære spillere. Han hadde en imponerende målstatistikk, som ledet Newcastle til Wembley to ganger (1974 og 1976). Liverpool var motstander i FA-cupfinalen, og Manchester City i ligacupen. Newcastle tapte begge oppgjørene.

På starten av 1980-tallet hadde Newcastle sunket dramatisk i prestasjonene, og befant seg i andredivisjon. Gordon Lee hadde erstattet Harvey som manager, men ga fort rollen videre til Richard Dinnis, og etter det Bill McGarry. Men det var tilslutt Arthur Cox som ledet Newcastle opp i førstedivisjon igjen. Da hadde klubben den meget profilerte spilleren Kevin Keegan på laget.

Med managere som Jack Charlton, Willie McFaul og Jim Smith, fortsatte Newcastle i øverste divisjon til de rykket ned igjen, i 1989.

Newcastle reiser seg igjen

[rediger | rediger kilde]

I 1992 returnerte Kevin Keegan til Newcastle United, for å overta rollen som manager etter Osvaldo Ardiles. Keegan beskrev denne jobben som den eneste som kunne friste ham inn i engelsk fotball igjen. På denne tiden slet Newcastle på bunnen av daværende 2. divisjon, (nåtidens Championship). John Hall hadde ikke klart å få skikkelig kontroll over klubben i denne perioden hvor han var formann, og han trengte et lite mirakel for at klubben ikke skulle rykke ned i 3.divisjon, for første gang noensinne i klubbens historie. Newcastle klarte å overleve i 2. divisjon etter at de slo Portsmouth FC og Leicester City i de to siste kampene.

1992-93 var sesongen da ting skulle snu for Newcastle sin lykke. De vant sine elleve første kamper før hjemmetapet mot Grimsby FC. Newcastle spilte underholdende angrepsfotball og vant førstedivisjon det året (gammel andredivisjon, endret etter at den øverste divisjonen ble hetende Premier League. Gammel førstedivisjon ble til Premier League, gammel andredivisjon ble til førstedivisjon, og gammel tredjedivisjon til andredivisjon osv.) etter at de slo Grimsby 2-0 borte. De rykket da opp til øverste nivå igjen, som nå het Premier League.

Premier League-årene

[rediger | rediger kilde]

Under Kevin Keegan fortsatte Newcastle å imponere i Premier League. Med sin imponerende angrepsfotball, avsluttet Newcastle 1993-94-sesongen med en 3.-plass. Newcastle ble kjent gjennom angrepsfotballen, og at de spilte i mange kamper hvor det ble scoret mange mål. Keegans offensive tenking, gjorde etterhvert at Newcastle ble kjent som "underholderne" i engelsk presse.

Sesongen etter avsluttet Newcastle på en 6.-plass, etter at de overraskende solgte spissen Andy Cole til Manchester United, for 6 millioner pund, pluss flankespilleren Keith Gillespie. Avtalen var egentlig på tilsammen 7 millioner pund, men man har senere funnet ut at Keith Gillespie ikke var verdt mer enn 250.000 pund, noe som gjør at prisen i realiteten kanskje ikke var mer enn 6 250 000 pund.

I 1995-1996 fikk man se flere storspillere komme til klubben. Blant annet David Ginola og Les Ferdinand. Laget ledet over Manchester United med 12 poeng i sesongen, og var veldig nære å vinne tittelen, men Newcastle mistet formen og tapte ledelse. Dette er en av klubbens virkelige nedturer. Fra denne sesongen stakk det seg virkelig ut én kamp, mot Liverpool, da Newcastle tapte 4-3. Denne ses av mange på som den beste kampen gjennom hele Premier League sin historie.

Den følgende sesongen avsluttet Newcastle på 2.-plass igjen, tross at de hadde kjøpt inn storscoreren Alan Shearer fra Blackburn Rovers. Det absolutte høydepunktet denne sesongen var da Newcastle slo Manchester United 5-0. Manchester United vant Premier League det året.

Keegan sluttet plutselig som manager i januar 1997, og ble erstattet av Kenny Dalglish, som var ventet å hjelpe laget defensivt. I hans første sesong, nådde Newcastle Mesterligaen, og nådde FA-cup-finalen i 1998, hvor de ble slått 2-0 av Arsenal. Trass i alt denne suksessen, likte ikke Newcastle-fans hans vektlegging på trygt defensivt spill, kontra det angrepsvillige spillet man hadde sett under Kevin Keegan. Denne defensive stilen ga heller ikke noen veldige resultater. Newcastle hadde mistet spill stempel som et underholdende lag. Noen mislykkede kjøp i starten av 1998-99 sesongen, sammen med en rekke usuksessfulle spillerkjøp, gjorde at Dalglish tilslutt fikk sparken.

Ruud Gullit ble så ansatt som manager, med løfte fra ham selv om at han skulle bringe tilbake den fine fotballen til Newcastle. Under ham startet Newcastle lovende, og nådde FA-cupfinalen hvor de tapte 2-0 mot Manchester United. Men Gullit gjorde noen tabber i overgangsvinduet, og la seg ut i krangler med flere spillere. Robert Lee ble nektet trøyenummer, og Alan Shearer ble satt ut av laget i lokalderbyet mot Sunderland. Disse hendelsene var upopulære blant fansen, og etter en dårlig start på 1999-00 sesongen, ble Gullit sparket.

Eks-England manager Bobby Robson ble hentet inn som erstatter for Gulitt. Hans jobb syntes utenkelig for noen år siden: å sørge for at Newcastle overlevde i Premier League. Dette klarte Robson, og både Robert Lee og Alan Shearer hadde nå en trener de hadde et bra forhold til, noe som var viktig for laget. Robsons første hjemmekamp ble vunnet over Sheffield Wednesday med sifrene 8-0. Over de neste sesongene bygde Robson opp et spennende og ungt lag. Spillere som Kieron Dyer, Craig Bellamy, og Laurent Robert medvirket til at laget igjen utmerket seg i Premier League. Newcastle ble i 2001-2002-sesongen til en tittelutfordrer i Premier League, og de fikk også kvalifisere seg for Mesterligaen. De ble igjen kalt for "underholderne". De nådde også kvartfinalen i begge de engelske cupene.

I 2002-2003-sesongen så man at Newcastle igjen var utfordrere til tittelen. Etter første ligarunde, toppet de tabellen etter en 4-0 seier over West Ham United. Newcastle vant begge sine kvalifiseringskamper til Mesterligaen, men tapte de 3 første kampene i gruppen sin. De slo så tilbake og vant sensasjonelt de 3 resterende kampene, inkludert seier over Juventus og Feyenoord. I andre gruppestadie tapte Newcastle de to første kampene, mot Inter Milan og Barcelona FC. De vant de neste to kampene, og spilte uavgjort 2-2 mot Inter Milan i klubbenes andre oppgjør. Newcastle tapte så mot Barcelona, og ble sendt ut av mesterskapet. Men deres opptreden i Mesterligaen gjorde at de igjen ble rangert som et av Europas beste lag. De avsluttet Premier League på en tredjeplass.

I 2003-04, røk Newcastle ut av Mesterligaen i kvalifiseringen, etter straffekonkurranse. Dermed ble det klart for UEFA-cup. Newcastle hadde en dårlig start på Premier League, men snudde det rundt, og jaget tilslutt en plass i Mesterligaen. Hjemmeformen deres var god, men det ble for mye uavgjort på bortebane, og tapte Mesterligaplassen til fordel for Liverpool – og måtte igjen nøye seg med UEFA-cup. Den sesongen nådde Newcastle semifinalen i UEFA-cupen. Trass i at sesongen ikke hadde svart helt til forventningene, hadde Newcastle enda stempelet som det underholdende laget.

I sesongen 2008/2009 rykket Newcastle United ned til Football League Championship. Newcastle United vant imidlertid The Coca-Cola Championship på første forsøk sesongen 2009/2010 under manager Chris Hughton og assisterende manager Colin Calderwood, og spiller sesongen 2010/2011 igjen i Premier League.

Newcastle rykket på nytt ned etter 2015/16 sesongen, men rykket opp på første forsøk.

Meritter

[rediger | rediger kilde]
TROFE ANTALL ÅR
Ligamestre 4 1904/05, 1906/07, 1908/09, 1926/27
FA-cupen 6 1910, 1924, 1932, 1951, 1952, 1955
FA Charity Shield 1 1909
Texaco Cup 2 1974, 1975
Messebycupen 1 1968/69
Anglo-Italian Cup 1 1972/73
FA Youth-cup 2 1962, 1985
Intertoto Cup 1 2006
  • Vinner av 1. divisjon (gamle 2. divisjon): 1992/93.
  • Vinner av 2. divisjon: 1964/65.
  • Finalist i FA-cupen: 1905, 1906, 1908, 1911, 1974, 1998 og 1999.
  • Finalist i Ligacupen: 1976.
  • Finalist i Intertoto Cup: 2001.

Kjente tidligere spillere

[rediger | rediger kilde]

Newcastles managere

[rediger | rediger kilde]
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
Frank Watt 1895-1932 Jack Charlton 1984 Alan Pardew 2010-2015
Andy Cunningham 1930-1935 Willie McFaul 1985-1988 John Carver 2015
Tom Mather 1935-1939 Jim Smith 1988-1991 Steve McClaren 2015-2016
Stan Seymour 1939-1947 Osvaldo Ardiles 1991-1992 Rafael Benitez 2016-2019
George Martin 1947-1950 Kevin Keegan 1992-1997 Steve Bruce 2019–2021
Stan Seymour 1950-1954 Kenny Dalglish 1997-1998 Eddie Howe 2021–
Duggie Livingstone 1954-1956 Ruud Gullit 1998-1999
Stan Seymour 1956-1958 Bobby Robson 1999-2004
Charlie Mitten (1958-1961 Graeme Souness 2004-2006
Norman Smith 1961-1962 Glenn Roeder 2006-2007
Joe Harvey 1962-1975 Sam Allardyce 2007-2008
Gordon Lee 1975-1977 Kevin Keegan 2008
Richard Dinnis 1977 Joe Kinnear 2008-2009
Bill McGarry 1977-1980 Alan Shearer 2009
Arthur Cox 1980-1984 Chris Hughton 2009-2010

Spillerstall

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 14. september 2024 [1]

Nr. Posisjon Spiller
1 Slovakias flagg K Martin Dúbravka
2 Englands flagg F Kieran Trippier
4 Nederlands flagg F Sven Botman
5 Sveits’ flagg F Fabian Schär
6 Englands flagg F Jamaal Lascelles
7 Brasils flagg MB Joelinton
8 Italias flagg MB Sandro Tonali
9 Englands flagg A Callum Wilson
10 Englands flagg A Anthony Gordon
11 Englands flagg A Harvey Barnes
13 Englands flagg F Matt Targett
14 Sveriges flagg A Alexander Isak
17 Sveriges flagg F Emil Krafth
18 Danmarks flagg A William Osula
19 Hellas’ flagg K Odisseas Vlachodimos
20 Englands flagg F Lewis Hall
Nr. Posisjon Spiller
21 Englands flagg F Tino Livramento
22 Englands flagg K Nick Pope
23 Englands flagg MB Jacob Murphy
24 Paraguays flagg MB Miguel Almirón
25 Englands flagg F Lloyd Kelly
26 Englands flagg K John Ruddy
28 Englands flagg MB Joe Willock
29 Englands flagg K Mark Gillespie
33 Englands flagg F Dan Burn
36 Englands flagg MB Sean Longstaff
37 Irlands flagg F Alex Murphy
39 Brasils flagg MB Bruno Guimarães
67 Englands flagg MB Lewis Miley
Englands flagg MB Isaac Hayden
Australias flagg A Garang Kuol


Utlånte spillere

[rediger | rediger kilde]
Nr. Posisjon Spiller
12 Nord-Irlands flagg F Jamal Lewis (hos São Paulo til 30. juni 2025)
30 Skottlands flagg F Harrison Ashby (hos QPR til 13. juni 2025)
40 Englands flagg MB Joe White (hos MK Dons til 13. juni 2025)
Nr. Posisjon Spiller
Englands flagg K Max Thompson (hos Chesterfield til 13. juni 2025)
Serbias flagg F Miodrag Pivaš (hos Willem II til 30. juni 2025)
Englands flagg MB Jamie Miley (hos Newport til 13. juni 2025)


Blaydon Races

[rediger | rediger kilde]

Blaydon Races som opprinnelig er den uoffisielle klubbsangen til Newcastle United FC, er den også selve byen, Newcastle Upon-Tyne, sin sang. Selve folkesangen ble skrevet av Geordie Ridley, på 1800-tallet. Den er en kulturell sang som Geordiene synger med stor stolthet og patriotisme for byen og klubben. Navnet stammer forøvrig ifra byen Blaydon, som er en liten by i område Gateshead,6,4 km ifra selve Newcastle Upon-Tyne. 'Races' kommer ifra Stella Haugh 1,6 km ifra tettstedet Blaydon. Geordiene synger denne sangen på dialekt, noe som gjør det noe vanskelig å forstå for de som kommer ifra utlandet.

Blaydon Races, tekst:

Aw went to Blaydon Races, 'twas on the ninth of Joon,

Eiteen hundred an' sixty-two, on a summer's efternoon;

Aw tyuk the 'bus frae Balmbra's, an' she wis heavy laden,

Away we went alang Collingwood Street, that's on the road to Blaydon.

(chorus)

Howay the lads, ye shud only seen us gannin',

Passin the foaks alang the road just as they wor stannin';

Thor wes lots o' lads an' lasses there, all wi' smiling faces,

Gannin alang the Scotswood Road, to see the Blaydon Races.

We flew past Airmstrang's factory, and up to the "Robin Adair",

Just gannin' doon te the railway bridge, the 'bus wheel flew off there.

The lasses lost their crinolines, an' the veils that hide their faces,

Ah got two black eyes an' a brokken nose in gan te Blaydon Races.

(chorus)

When we gat the wheel put on away we went agyen,

But them that had their noses broke they cam back ower hyem;

Sum went to the Dispensary an' uthers to Doctor Gibbses,

An' sum sought out the Infirmary to mend their broken ribses.

(chorus)

Noo when we gat to Paradise thor wes bonny gam begun;

Thor was fower-an-twenty on the 'bus, man, hoo they danced an' sung;

They called on me to sing a sang, ah sung them "Paddy Fagan",

Ah danced a jig an' swung my twig that day ah went to Blaydon.

(chorus)

We flew across the Chain Bridge reet into Blaydon toon,

The bellman he was callin' there, they call him Jackie Broon;

Aw saw him talkin' to sum cheps, an' them he was pursuadin'

To gan an' see Geordy Ridley's concert in the Mechanics' Haal at Blaydon.

(chorus)

The rain it poor'd aal the day an' myed the groons quite muddy,

Coffy Johnny had a white hat on – they war shootin' "Whe stole the cuddy."

There wes spice stalls an' munkey shows an' aud wives selling ciders,

An' a chep wiv a hapenny roond aboot, shootin' "Noo, me boys, for riders."

Newcastle United Women's FC

[rediger | rediger kilde]

Historie og Fakta:

Ved siden av herrefotballen har Newcastle United FC også et kvinnelag. Kvinnelaget ble opprettet og stiftet i 1986, hvorav deres hovedrivaler er og forblir Cowgate Kestrels. NUWFC viste allerede da tegn på god talentutvikling og ivaretakelse på eldre veteraner på kvinnesiden, det vil si at kvinnelige fotballspillere ifra Northumbria viste sin interesse for og rundt klubben. I 1996 var det tegn på en æra for NUWFC. Prestasjonene var på et nivå som sikret dem en finale i FA Charity Shield, mot Manchester United, en kamp de tapte 2-0.

Oppturen fortsatte videre, og i 1999 kvalifiserte NUWFC seg til 'Northern Combination League, på samme tid vant de sitt første trofé, den engelske ligacupen. Klubben vokste fasilitetsmessig og nivåmessig, generelt sett. Selve interessen rundt klubben vokste intakt med nivået, hvorav klubben produserte talenter som spiller i forskjellige engelske klubber i dag. I alt er det 120 fotballag innenfor rammene på kvinnesiden i Newcastle United FC. Til dags dato beskrives NUWFC som en av de fremste produsentene i talentutvikling, hvorav mange engelske-kvinnelige fotballspillere har sine røtter fra Northumbria og NUWFC.

I 2001 etablerte laget seg som en stabil klubb i den nest-øverste kvinneligaen, Northern Combination League. I partnerskap med Newcastle City Council’s Football Development Scheme, satt de et mål om å rykke opp til FA Women's Premier League innen fem år. Disse årene har vært innholdsrike for klubben trofé og resultatmessig sett. De har vunnet Northumberland FA Senior Cup hele fem ganger:

2001: Killingworth 5-1

2002: Killingworth 4-0

2003: Killingworth 8-0

2004: Blyth Town 4-0

2005: Blyth Town 2-1

De har også vunnet den ærverdige Rutherford International Tournament en gang mot Penrith FC, 4-0. De klarte i 2003 å komme på annenplass bak Stockport County i Combination League. Suksessen ble fulgt opp med, året etter, kvalifisering i den internasjonale sammenhengen, Lloret Cup som foregikk i Barcelona. I denne cupen mottok laget fair-play prisen. Ellers har de spilt kamper mot høyrangerte motstandere som FC Barcelona, som har internasjonale spillere blant annet ifra Mexico, Sverige og Spania i anledning MIC cup. Etter andreplassen i Combiantion League i 2003-sesongen, rykket NUWFC opp til toppdivisjonen FAWPL. Dette var en av historiens beste resultater i Combination League, hvorav laget bare slapp inn 16 mål på 18 kamper.

I 2006-07 sesongen fikk NUWFC Premier League-plass, hvor de maktet å kapre en respektabel åttendeplass i kvinneligaen. Denne prestasjonen ble spesielt lagt merke til, ved at de også klarte å komme til kvartfinalen i Women's FA Cup. Denne finalen kjempet de heroisk, men tapte på straffekonkurranse imot Liverpool, hvorav kampen endte 2-2, mens straffesparkkonkurransen endte 9-8. I mai 2007, fikk klubben Nationwide Club of The Year Award som ble holdt i London.

Klubben endte sesongen med å vinne deres første trofé i internasjonal sammenheng, ved at de klarte å kapre Y.E.S cup-tittelen (Year of Sport and Exercise). Da slo de blant annet FC Barcelona, Liverpool FC og Gateshead Academy FC.

Spillerstall, NUWFC

[rediger | rediger kilde]
  • 1.Helen Kane (Målvakt/Keeper)
  • 2.Julie Twaddle (Høyreback/Venstreback)
  • 3.Rachel Furness (Venstreving)
  • 4.Kelly Ridley (Sentral Midtbane)
  • 5.Elaine Sedgewick (Midtstopper)
  • 6.Rachel Coleman (Midtstopper)
  • 7.Melanie Reay (Angriper)
  • 8.Stacy Cooks (Sentral Midtbane)
  • 9.Lindsay McCubbin (Angriper)
  • 10.Sarah Bennett (Angriper)
  • 11.Stephanie Eadon (Angriper)
  • 12.Nikki O'Donnell (Høyreback)
  • 13.Naomi Robson (Høyre Midtbane)
  • 14.Anna Thompson (Offensiv Midtbane/Angriper)
  • 15.Ruth Sutcliffe (Høyre Midtbane)
  • 16.Steph Shaw (Høyreback)
  • 17.Laura Fenwick (Angriper)
  • 18.Natalie Henderson (Venstre Midtbane)
  • 19.Jess Geoghegan (Målvakt/Keeper)
  • 20.Lauren Weedy (Venstreback)
  • 21.Laura Fairley (Sentral Midtbane)
  • 22.Toni Laurie (Angriper)
  • 23.Jane Latif (Høyre Midtbane)
  • 24.Lizzie Keys (Sentral Midtbane)
  • 25.Samantha Etherington (Sentral Midtbane)
  • 26.Hayley Evans (Sentral Midtbane)
  • 27.Amber Whiteley (Midtstopper)
  • 28.Rae Taylor (Midtstopper)
  • 29.Claire Pitt (Venstre Midtbane)
  • 30.Kayte Brooks (Midtstopper/Sentral Midtbane)

Administrasjonen

[rediger | rediger kilde]

Ledelse

[rediger | rediger kilde]
Posisjon Navn
President på livstid John Hall
Administrerende direktør Lee Charnley
Eier Mike Ashley

Nåværende ledelse og støtteapparat

[rediger | rediger kilde]
Manager Eddie Howe
Assisterende manager Ubesatt
Førstelagstrenere Ubesatt
Keepertrener Andy Woodman
Reservelagstrener Peter Beardsley
Juniortrener Willie Donachie
Sjefsspeider Graham Carr

Klubbrekorder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ First Team

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Newcastle_United_FC&oldid=24678704»