Rafael Benítez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rafael Benítez
FødtRafael Benítez Maudes
16. apr. 1960Rediger på Wikidata (63 år)
Madrid
BeskjeftigelseFotballspiller (–1986), fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Madrid
NasjonalitetSpania
Høyde175 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1973–1978 Real Madrid
Klubber
År Klubber
1978–1979​ Real Madrid C
1979–1981​ Castilla
1981​ → Parla (lån)
1981–1985​ Parla 124 (8)
1985–1986​ Linares 34 (7)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1979–1981 Spania Universities XI 5 (0)
Trenerkarriere
1993–1995 Castilla
1995–1996 Real Valladolid
1996 Osasuna
1997–1999 Extremadura
2000–2001 Tenerife
2001–2004 Valencia
2004–2010 Liverpool
2010 Inter
2012–2013 Chelsea (midlertidig)
2013–2015 Napoli
2015–2016 Real Madrid
2016–2019 Newcastle
2019–2021 Dalian Yifang
2021–2022 Everton
2023–2024 Celta Vigo

Rafael Benítez Maudes (født 1960) er en spansk fotballtrener og tidligere fotballspiller.[1]

Han har tidligere vært manager i bl.a. Liverpool (2004–2010), Napoli (2013–2015), Real Madrid (2015–2016) og seks andre spanske klubber.

Benítez ble den tredje manageren, etter Bob Paisley og José Mourinho, som vant UEFA-cupen og Mesterligaen to sesonger på rad, og han er første manager som gjorde dette med to ulike klubber. Han ble den andre Liverpool-manageren, etter Joe Fagan, som vant Mesterligaen i sin første sesong i klubben. Benitez var manager i Liverpool til og med 2009/10-sesongen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Benitez ble født den 16. april 1960 i Madrid og vokste opp i en middelklassefamilie. Faren, Francisco Benítez, jobbet i hotellbransjen. Hans mor, Rosario Maudes, var stor fan av Real Madrid, mens faren støttet rivalen Atlético Madrid. Francisco døde i desember 2005, mens Benítez var i Japan med Liverpool, som spilte FIFA Club World Championship. Benitez er den nest yngste av tre søsken. Hans eldre bror, også med navnet Francisco, er født i 1959. Hans søster, Rosario, ble født flere år senere. I 1988 giftet Benitez seg med jusprofessoren Maria di Montseratt. De har to døtre sammen, Claudia (født 1999 i Madrid) og Agatha (født 2002 i Valencia).

Utdanning[rediger | rediger kilde]

  • National Football Coach, i Albacete, 1989.
  • Grad i Physical Education ved National Institute of Physical Education (INE), Polyteknisk Universitet, Madrid, 1982.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Valencia[rediger | rediger kilde]

2001–2002 - Spanske mestere[rediger | rediger kilde]

I 2001 erstattet Benítez Héctor Cúper som manager i Valencia. Klubben hadde vært i kontakt med Javier Irureta, Mané og Luis Aragonés, men fått avslag fra alle tre. Klubbdirektør Javier Subirats så imidlertid potensialet i Benítez og tilbød ham stillingen. Til tross for at Gaizka Mendieta forlot Valencia, overtok Benítes et lag med potensial. Santiago Cañizares, Roberto Ayala, Rubén Baraja, David Albelda, Vicente Rodríguez og Pablo Aimar var kjernen i laget han overtok.

Benítez innførte en mer offensiv spillestil, noe fansen likte godt. Han ga mer spilletid til både Mista og Curro Torres. Førstnevnte ble toppscorer for Valencia med 19 mål i 2003/04-sesongen, mens Curro Torres fikk sitt gjennombrudd som toppspiller. I 2002 førte Benítez Valencia til klubbens første La Liga-tittel på 30 år, med en seiersmargin på syv poeng ned til Deportivo La Coruña på andreplass.

Den neste sesongen ble en skuffelse, da klubben ikke klarte å forsvare tittelen. De ble nummer fem i serien, hele 18 poeng bak mestrene Real Madrid. Valencia spilte imidlertid i Mesterligaen denne sesongen og nådde kvartfinalen, der de ble slått ut av Inter.

2003/04 - La Liga-/UEFA-cup-seier[rediger | rediger kilde]

2003/04-sesongen ble en opptur. Valencia vant La Liga overlegent, tre kamper før slutt, og slo deretter Marseille 2–0 i finalen i UEFA-cupen. Til tross for suksess var Benítez og Valencia-direktør Jesús García Pitarch sterkt uenige i spørsmål om hvem som skulle ha ansvar for spillerkjøp i klubben. Uenighetene førte til at Benítez sa opp som manager etter 2003/04-sesongen og uttalte i den forbindelse: «Jeg ba om et bord og de kjøpte meg en lampeskjerm»[2].

Liverpool FC[rediger | rediger kilde]

2004/05 - Vinnere av Mesterligaen[rediger | rediger kilde]

Benítez hadde akkurat ankommet Liverpool da Michael Owen ble solgt til Real Madrid. Han signerte like etterpå flere spillere fra La Liga, som Luis García, Fernando Morientes og Xabi Alonso. I sin første sesong klarte ikke Benítez å forbedre lagets Premier League-resultater. Nøkkelspillere som Steven Gerrard, Milan Baroš, Djibril Cissé, Xabi Alonso og Dietmar Hamann mistet mye av sesongen på grunn av skader, og Liverpool evnet ikke å utfordre Chelsea og Arsenal i kampen om ligatittelen. Laget endte på en femteplass i ligaen, men kom til finalen i ligacupen, der de tapte 2–3 etter ekstraomganger mot Chelsea.

I Mesterligaen var historien en annen - til tross for en svak start. Liverpool hadde en lite imponerende 2–1-sammenlagtseier over sveitsiske Grazer i kvalifiseringsrunden, og var bare minutter unna å bli slått ut i gruppespillet. Steven Gerrards mål i det 87. minutt mot Olympiakos sørget imidlertid for 3–1 og en plass i åttedelsfinalen. Der ble Bayer Leverkusen slått 3–1 sammenlagt. I kvartfinalen ble Juventus slått 2–1 sammenlagt.

I semifinalen møtte Liverpool Chelsea, som ledet Premier League og var favoritter til å vinne turneringen etter å ha slått Barcelona tidligere. Chelsea hadde allerede slått dem i ligacup-finalen og vunnet begge møtene i serien. Etter et målløst oppgjør på Stamford Bridge, sørget et tidlig mål fra Luis García for at Liverpool vant 1–0 sammenlagt og gikk til finalen mot AC Milan. I det som skulle bli en klassiker av en finale, slo Liverpool tilbake etter å ha ligget under 0–3 ved pause. I løpet av kun seks minutter utlignet de til 3–3 og vant til slutt finalen på straffesparkkonkurranse. Dett var klubbens femte Europa Cup-seier. Benítez' rolige og metodiske tilnærming i pausen har blitt brukt til å forklare hvordan spillerne klarte det utrolige.[trenger referanse]

2005/06 - FA-cup-vinnere[rediger | rediger kilde]

Foran 2005/06-sesongen forsterket Benítez laget ved å signere Peter Crouch, Mohamed Sissoko, Pepe Reina, Boudewijn Zenden og Daniel Agger. I tillegg ankom tidligere Liverpool-spiller og supporterfavoritt Robbie Fowler i januarvinduet 2006.

Til tross for Dudeks bidrag i Mesterligafinalen i mai 2005, var han ikke lenger Benítez' førstevalg på keeperplassen etter ankomsten til Reina. Benítez ga også slipp på andre viktige spillere fra finalen og sluttspillet, nemlig Vladimír Šmicer og Igor Biscan. Benítez solgte også to av sine andre tidligere signeringer; Josemi og Antonio Núñez, som heller ikke klarte å etablere seg på førstelaget.

Forbedringene av laget sørget for fremgang i Premier League, der laget endte knepent på en tredjeplass og kvalifiserte seg til Mesterligaen 2006/2007. Liverpool vant FA-cupen, der de slo ut Manchester United og Chelsea på vei til finalen mot West Ham. Historien gjentok seg der, da Merseyside-laget slo tilbake og vant finalen på straffesparkkonkurranse etter en dramatisk 3–3-kamp. Liverpool lå under både 0–2 og 2–3 (på overtid), da Steven Gerrard utlignet med et langskudd. Denne gangen ble Pepe Reina den store helten med tre strafferedninger.

Med seier i FA-cupen, ble Benítez den første manageren i Liverpools historie som har vunnet to store trofeer i begge sine to første sesonger i klubben. Han signerte en ny fireårskontrakt med Merseyside-laget etter 2005/06-sesongen.

2006/07 - Nok en Mesterligafinale[rediger | rediger kilde]

Engelsk presse spådde at Liverpool ville utfordre Chelsea i kampen om seriemesterskapet, etter at Benítez hadde signert angrepsspillerne Craig Bellamy og Dirk Kuyt, samt vingene Jermaine Pennant og Mark González, en tro som ble forsterket da laget vant 2–1 over Chelsea i Community Shield.

Selv om Liverpool kvalifiserte seg for cupspillet i Mesterligaen og senere vant gruppen sin da én kamp gjenstod, ble det sådd tvil om Benítez' fremtid i klubben etter flere svake bortekamper i serien. Hans agent skal ha uttalt at Rafa vurderte tilbud fra Italia.[3] Benítez sendte selv ut en pressemelding fra klubbens hjemmeside, der han forpliktet seg til klubben i lang tid fremover.[4]

Selv om resultatene ble bedre, klarte ikke Liverpool å forsvare FA-cuptittelen etter tap på Anfield for Arsenal. Fire dager senere røk de også ut av ligacupen, også der for Arsenal, etter 3–6 på hjemmebane - Liverpools største hjemmetap siden 1913. Dette ble imidlertid snart glemt da Liverpool slo Chelsea 2–0 på Anfield - Benítez' første ligaseier over José Mourinhos lag. Liverpool endte på 68 poeng i ligaen og slo Arsenal i kampen om tredjeplassen på bedre målforskjell. Den dårlige borteformen forhindret imidlertid laget fra å være med i gullkampen.

Liverpools 2006/07-sesong i Mesterligaen ble en suksesshistorie. Etter å ha vunnet gruppespillet, ble de trukket ut mot de regjerende mestrene Barcelona i første runde av cupspillet. Benítez' lag fikk ingen ideell forberedelse til kampen, etter at det ble meldt om et sammenstøt mellom Craig Bellamy og John Arne Riise noen dager før kampen. De vant imidlertid 2‐1 på Camp Nou.[5] Dette ble sett på som en test på Benítez evner til å håndtere samholdet i spillergruppen, og det hele endte med bøter til de to involverte spillerne.[6] En litt artig detalj er at Riise og Bellamy scoret Liverpools mål i kampen, og da Liverpool holdt Barcelona til et 0–1-tap hjemme på Anfield noen uker senere, gikk de videre på bortemålsregelen. I forberedelsene til returkampen, uttalte Barcelonas nederlandske trener, Frank Rijkaard, følgende om Liverpools spillestil: «The style Liverpool have - quite physical and tactically disciplined - once you have seen a couple of their games you know how they play.»[7]

Etter å ha slått PSV Eindhoven 4–0 sammenlagt i kvartfinalen, trakk Liverpool Chelsea i semifinalen. I den første kampen tapte Liverpool 0–1 borte, men de vant returkampen 1–0, før de vant 4–1 i straffesparkkonkurransen. Etter kampen uttalte Liverpools nye eier George Gillett: «Rafa has been tremendous […] We knew of him but I don't think we realized how good he was, and not just as a coach. Not only was he a brilliant coach, but he is a very sharp, savvy businessman. He knows what he wants and how to get it. The more we have seen of him the more impressed we have become.»[8]

Liverpool møtte AC Milan i Athen den 23. mai 2007 i en reprise av oppgjøret to år tidligere. Denne gangen endte det med 1–2-tap etter to mål av Filippo Inzaghi. Etter tapet krevde Benítez at klubbens nye eiere måtte investere i nye spillere dersom Liverpool skulle bli bedre.[9]

2007/08 - Pengemangel og krise[rediger | rediger kilde]

Stuart Pearce og Rafa Benítez under en kamp mot Manchester City den 14. april 2007

Benítez lot flere spillere forlate klubben før sesongen, inklusive populære spillere som Robbie Fowler, Luis García, Jerzy Dudek, Djibril Cissé og Craig Bellamy. Benitez prøvde å signere Gabriel Heinze fra Manchester United, men en FA-komité avgjorde at Manchester United ikke måtte selge spilleren til en rivaliserende klubb.[10]

Liverpools nye eiere, Tom Hicks og George Gillett, ga Benítez midler for å konkurrere med Manchester United og Chelsea, og Benítez satte overgangsrekord da han signerte Fernando Torres fra Atlético Madrid, samt kjøpte Ajax' unge nederlandske angriper Ryan Babel, i tillegg til Yossi Benayoun, Lucas Leiva og Andrij Voronin. Før sesongen signerte han også flere unge spillere, som Nikolay Mihaylov, Dean Bouzanis, Krisztian Nemeth, Andras Simon, Peter Gulacsi, samt Daniel Pacheco og Gerardo Bruna.

Liverpool fikk en god start på serien, og tapte ikke en eneste kamp før i slutten av november. Laget ledet serien for første gang under Benítez etter 6–0-seieren over Derby. Til tross for dette sørget dårlige resultater i Mesterligaen og uenighet om penger til fremtidige spillerkjøp til en offentlig krangel mellom Benítez og klubbens eiere. Mediadekningen resulterte i en overveldende støtte fra fansen til Benítez, som kulminerte med en støttemarsj før den avgjørende hjemmekampen i Mesterligaen mot Porto, som Liverpool vant 4–1.[11] Senere er det avslørt at Jürgen Klinsmann ble tilbudt managerjobben i Liverpool, før han senere aksepterte stillingen i Bayern München. Samtidig ble Benítez koblet til sin gamle klubb, Real Madrid.[12]

Benítez vant ingen trofeer denne sesongen. Liverpool ble slått ut av FA-cupen hjemme mot Barnsley og de tapte for Chelsea i semifinalen i Mesterligaen. Til tross for mangelen på sølvtøy var fokuset på det utenomsportslige, med Benítez i sentrum for en maktkamp i klubbstyret.[13]

2008/09[rediger | rediger kilde]

Benítez var nær ved å slutte i Liverpool før sesongen 2008/09, da styret ikke stilte seg bak hans ønske om å kjøpe Gareth Barry fra Aston Villa.[14] Benítez ville selge Xabi Alonso for å finansiere kjøpet av Barry, en vurdering som ikke ble godt mottatt av The Kop.[15] Benítez tok imidlertid affære på områder han mente Liverpool var svake, gjennom å kjøpe spillere som Robbie Keane, Andrea Dossena og Albert Riera. Mange trodde at Benítez ønsket Barry foran Keane, men at administrerende direktør Rick Parry valgte å bruke 20 millioner pund på Keane for å stoppe Barry-handelen. Dette førte til spenninger mellom de to, som skulle dukke opp igjen senere i sesongen.[16]

Til tross for problemene utenfor banen, fikk Liverpool sin beste start noensinne i Premier League denne sesongen. Benítez fikk sin første seier over Manchester United på Anfield i september og fortsatte med å slå Chelsea borte på Stamford Bridge i oktober, noe som gjorde at Chelsea stoppet på 86 hjemmekamper uten tap.[17] I november 2008 ble det kjent at Benítez hadde begynt forhandlinger med klubbeierne Tom Hicks og George Gillett om en kontraktsforlengelse.[18] Benítez fikk prisen Barclays Premier Premier League Manager of the Month for Liverpools fire strake seiere i serien i oktober.

I november 2008, i Mesterligakampen mot franske Marseille, slo Benítez Bill Shanklys gamle rekord med 65 Europa-kamper som Liverpoolmanager og tangerte samtidig Bob Paisleys rekord med 39 Europa-seiere.[19]

En nyresteinoperasjon i desember gjorde at Benítez ikke var tilstede da Liverpool spilte uavgjort 1–1 borte mot Arsenal. Han sendte imidlertid instruksjoner via telefon til assistent Sammy Lee, som også var ansvarlig i de to neste kampene, med Benítez tilstede på tribunen. Liverpool avsluttet kalenderåret på toppen av ligatabellen for første gang siden 1996.

Benítez var imidlertid fremdeles på kant med eierne av Liverpool og avslo offentlig et kontraktstilbud fra dem, samtidig som han forlangte mer kontroll over spillerkjøp og -salg. I januarvinduet ble Robbie Keane solgt tilbake til Tottenham, og media hevdet at han ble ofret i maktkampen mellom Benítez og eierne.[20] Kombinert med dårlige resultater på banen, inklusiv tap i FA-cupen for rivalene Everton, i tillegg til et media-angrep på Manchester United-manageren Alex Ferguson, begynte noen motstandersupportere og journalister å hevde at Benítez holdt på å «knekke av trykket» ved å lede serien, noe Benítez selv avviste.[21] De som forsvarte Benítez argumenterte med at hans handlinger flyttet fokuset vekk fra underpresterende spillere og kaptein Steven Gerrard, som var tiltalt for overfall etter et nattklubbesøk.[22]

Etter 1–1 hjemme mot Manchester City, som sendte Liverpool enda lenger bak ledende Manchester United, startet rykter om at Benítez ville slutte eller bli sparket, noe som gjorde at bookmakere stoppet å ta imot spill på at så ville skje.[23] Klubben kalte ryktene for «latterlige».[23] Selv om Rick Parry bare noen dager senere annonserte at han ville forlate klubben ved slutten av sesongen, ble det meldt at det ikke hadde noe med hans forhold til Benítez å gjøre.[24] Benítez ledet Liverpool til kvartfinalen i Mesterligaen med en 5–0-seier sammenlagt over Real Madrid. Fire dager senere vant Liverpool borte mot Manchester United for første gang i serien under ledelse av Benítez. I mars 2009 signerte Benítez en kontraktsforlengelse frem til 2013.[25] I forbindelse med signeringen uttalte Rafa: «Mitt hjerte er i Liverpool Football Club, så jeg er henrykt over å ha signert denne nye avtalen» og «Jeg elsker klubben, fansen og byen, og med en klubb som dette, med supportere som dette, kunne jeg ikke si nei til å bli. Jeg har alltid gjort det klart at jeg ønsker å være her i lang tid og når jeg har fullført min nye kontrakt vil det bety at jeg har tilbrakt mer enn ti år i Liverpool.»[25] Den nye kontrakten innebar at Benitez fikk kontroll over klubbens transferbudsjett, tillatelse til å kontakte aktuelle spillere og samarbeide med ny daglig leder etter Rick Parry.[26]

Åtte dager etter 4–1-seieren over Manchester United, fortsatte Liverpool framgangen ved å slå Aston Villa hele 5–0 hjemme på Anfield, med tre mål av blant andre Steven Gerrard.[27] I Mesterligaen tapte imidlertid Liverpool 1–3 i kvartfinalen hjemme mot Chelsea og spilte uavgjort 4–4 på Stamford Bridge, i en kamp som mange umiddelbart utropte som en klassiker. En uke senere spilte de på ny en legendarisk 4–4-kamp, denne gang hjemme i serien mot Arsenal, der Andrej Arsjavin scoret fire mål for bortelaget, mens Yossi Benayoun og Fernando Torres scoret to hver.[28] Selv om resultatene og spillet på mange måter var spektakulært, betydde det at seriemesterskapet i praksis gikk til Manchester United.

Chelsea FC[rediger | rediger kilde]

Chelsea bekreftet i november 2012 at klubben hadde ansatt Benítez som midlertidig manager frem til sesongslutt 2012/13[29][30]. Han tok over etter Roberto Di Matteo, som fikk sparken samme dag. Rafas første kamp var det målløse hjemmeoppgjøret mot Manchester City, kun fire dager etter ansettelsen. Den blir husket for hjemmesupporternes buing mot spanjolen gjennom hele kampen, samt plakater med «Rafa out»[31]. Det ble heller ingen bedring i den andre kampen, mot Fulham, som også endte målløst. Dette var første gang siden september 2007 at Chelsea ikke hadde scoret i to strake hjemmekamper[32]. For andre kamp på rad ble også Benítez pepet ut av hjemmefansen.[32] Den tredje kampen ble enda verre, da Chelsea tapte 1–3 borte mot West Ham.[33] Rafa innrømmet at han fryktet å få sparken etter dette.[34] Benítez' første seier kom i desember, i 6–1-seieren i Mesterligaen over Nordsjælland.[35] Storseieren hjalp imidlertid ikke, Chelsea ble den første regjerende mesteren som ble slått ut før cupspillet i Mesterligaen.[35] Den første seieren i Premier League kom 8. desember, med 3–1 borte over Sunderland. VM i fotball for klubblag 2012 brakte heller ingen opptur for spanjolen, da Chelsea tapte 0–1 i finalen mot Corinthians.[36]

Real Madrid[rediger | rediger kilde]

Den 3. juni 2015 ble Benítez bekreftet som ny Real Madrid-manager etter å ha signert en treårskontrakt med klubben. Real Madrid var uslåelige i 10 kamper helt til de tapte 2–3 for Sevilla. Tapet ble etterfulgt av et 0–4-tap for Barcelona i El Clásico. Benítez fikk sparken allerede 4. januar 2016, etter rykter om at han hadde «mistet garderoben», blant annet på grunn av sin defensive spillestil.

Newcastle[rediger | rediger kilde]

I mars 2016 fikk Steve McClaren sparken i Newcastle. Like etter ble Rafa Benítez bekreftet som ny manager med en treårskontrakt. Han ble dermed den tredje utenlandske manageren i Newcastle. Han startet sin første sesong med å forsøke å redde dem fra nedrykk. Det klarte han ikke, men Newcastle og Benítez valgte likevel å fortsette samarbeidet og Benítez har i ettertid oppnådd heltestatus blant mange Newcastle-supportere.

I juni 2019 ble det klart at Benítez og Newcastle ikke ble enige om ny kontrakt.[37]

Meritter som manager[rediger | rediger kilde]

Castilla

  • 1986/1987 Seriemester B-lag.
  • 1988/1989 Seriemester B-lag.

Real Madrid

  • 1989/1990 Seriemester U-19.
  • 1990/1991 Cupmester U-19.
  • 1992/1993 Cupmester U-19.
  • 1992/1993 Seriemester U-19.

Extremadura CF

CD Tenerife

  • 2000/2001 Opprykk til Primera División.

Valencia

  • 2001/2002 Seriemester Primera División.
  • 2003/2004 Seriemester Primera División.
  • 2003/2004 Vinner UEFA-cupen.

Liverpool FC

Inter

Chelsea FC

Personlige

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Benitez ble i juni 2008 tildelt en æresdoktorgrad ved Miguel Hernandez-universitetet i Elche, på grunn av sine vitenskapelige metoder i treningsopplegget han fulgte som manager.[38]

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Fotballærer på CAMP Davis University (USA) i august 1990.
  • Kommentator og ekspert i flere media: Telemadrid (96/97), Eurosport (Eurocopa 2000), Cadena COPE (96/00), MARCA (99/00), El Mundo, FUTVOL.COM, NAVEGALIA.COM
  • Foredragsholder på flere universiteter, kongresser, skoler og offisielle sentre (INEF, CEE, FMF) om fotball-relaterte emner.

Statistikk som manager[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 26. februar 2024[39]

Lag Land Fra Til Statistikk
S V U T P pr kamp
Real Valladolid Spanias flagg 3. jul 1995 25. jan 1996 023 002 08 13 0,61
Osasuna Spanias flagg 1. jul 1996 4. nov 1996 002 000 01 01 0,50
Extremadura Spanias flagg 1. jul 1997 30. jun 1999 092 036 25 31 1,45
Tenerife Spanias flagg 1. jul 2000 30. jun 2001 046 023 11 12 1,74
Valencia Spanias flagg 1. jul 2001 30. jun 2004 159 089 38 32 1,92
Liverpool Englands flagg 1. jul 2004 30. jun 2010 350 197 74 79 1,90
Inter Italias flagg 1. jul 2010 23. des 2010 025 012 06 07 1,68
Chelsea Englands flagg 22. nov 2012 30. jun 2013 048 028 10 10 1,96
Napoli Italias flagg 1. jul 2013 30. jun 2015 112 061 26 25 1,87
Real Madrid Spanias flagg 1. jul 2015 4. jan 2016 025 017 05 03 2,24
Newcastle Englands flagg 11. mar 2016 30. jun 2019 146 062 30 54 1,48
Dalian Kinas flagg 2. jul 2019 23. jan 2021 038 012 08 18 1,16
Everton Englands flagg 1. jul 2021 16. jan 2022 022 007 04 11 1,14
Celta Vigo Spanias flagg 1. jul 2023 031 008 009 14 1,06
Totalt 1119 554 255 310 1,71

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rafa Benítez and RC Celta part ways
  2. ^ https://www.belfasttelegraph.co.uk/sport/columnists/steven-beacom/rafa-i-asked-for-a-table-and-they-brought-me-a-lampshade/28462855.html
  3. ^ (en) http://news.bbc.co.uk/sport1/hi/football/teams/l/liverpool/6131858.stm. 
  4. ^ (en) «Rafa: My agent was misquoted». Liverpool F.C. TV. 11. november 2006. Arkivert fra originalen 14. desember 2007. Besøkt 19. mars 2009. 
  5. ^ (en) «Bellamy faces uncertain future as Liverpool reel from golf club attack». The Guardian. 19. februar 2007. Besøkt 22. februar 2007. 
  6. ^ (en) «Bellamy fined £80,000 and facing axe over Riise bust-up». Daily Mail. 19. februar 2007. Besøkt 19. mars 2009. 
  7. ^ (en) «Benitez lauds Liverpool's display». BBC. 7. mars 2007. Besøkt 19. mars 2009. 
  8. ^ (en) «Gillett Blown Away By Rafa Brilliance». Liverpool F.C. TV. Besøkt 19. mars 2009. 
  9. ^ (en) «We must spend big, says Benítez». BBC. 24. mai 2007. Besøkt 19. mars 2009. 
  10. ^ (en) Heinze loses bid for Anfield move BBC
  11. ^ (en) Rafael Benítez calls temporary truce as fans plan show of solidarity | Liverpool - Times Online
  12. ^ (en) ESPNsoccernet - England - Jolly: The long goodbye for Rafa?
  13. ^ (en) BBC Sport: Benitez urges his squad to focus, 12. april 2008
  14. ^ (en) Edwards, John (16. august 2008). «Furious Benitez threatens to quit Anfield over Barry bid fiasco». Daily Mail. Besøkt 19. mars 2009. 
  15. ^ (en) Barrett, Tony (19. august 2008). «Revealed: Anfield's Inner Turmoil». Liverpool Echo. Besøkt 19. mars 2009. 
  16. ^ (en) Maddock, David (22. august 2008). «Liverpool boss Rafa Benitez and chief exec Rick Parry call a truce». Daily Mirror. Besøkt 4. mars 2009. 
  17. ^ (en) «Liverpool end Chelsea run». Eurosport - Yahoo!. 27. oktober 2008. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 9. januar 2009. 
  18. ^ (en) «Rafa Set For New Reds Deal». Eurosport - Yahoo!. 7. november 2008. Besøkt 9. januar 2009. [død lenke]
  19. ^ (en) Burt, Jason (27. november 2008). «Gerrard to the rescue again on nervy night». The Independent. Besøkt 9. januar 2009. 
  20. ^ (en) Reade, Brian (31. januar 2009). «Never Walk Alone? Liverpool chiefs are pulling in different directions». Daily Mirror. Besøkt 19. mars 2009. 
  21. ^ (en) Maddock, David (31. januar 2009). «Rafa Benitez insists he's not cracking up». Daily Mirror. Besøkt 19. mars 2009. 
  22. ^ (en) Barrett, Tony (3. januar 2009). «Steven Gerrard to lead Liverpool's FA Cup push». Liverpool Echo. Besøkt 19. mars 2009. 
  23. ^ a b (en) «Liverpool brand Benítez exit talk as "ridiculous"». ESPN Soccernet. 25. februar 2009. Besøkt 21. mars 2009. 
  24. ^ (en) Maddock, David (2. mars 2009). «The real reason why Liverpool sacked Rick Parry (and it has nothing to do with Rafa)». Daily Mirror. Besøkt 21. mars 2009. 
  25. ^ a b (no) «Rafa har skrevet under!». Liverpool.no. 18. mars 2009. Arkivert fra originalen . Besøkt 21. mars 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 21. mars 2009. Besøkt 19. mars 2009. 
  26. ^ (no) Flatin, Torbjørn (21. mars 2009). «Rafa bryr seg ikke om eiersituasjon». Liverpool.no. Besøkt 22. mars 2009. [død lenke]
  27. ^ (no) «Gerrard-hattrick da Villa ble utklasset». Liverpool.no. 22. mars 2009. Arkivert fra originalen 25. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009. 
  28. ^ (no) «Liverpool Live Liverpool - Arsenal». Liverpool.no. 21. april 2009. Arkivert fra originalen 25. april 2009. Besøkt 22. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 25. april 2009. Besøkt 22. april 2009. 
  29. ^ (no) Kvande, Einar (21. november 2012). «Benitez ny Chelsea-manager». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 30. november 2012. Besøkt 1. desember 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. november 2012. Besøkt 21. november 2012. 
  30. ^ (en) «BENÍTEZ APPOINTED». Liverpool.no. 21. november 2012. Besøkt 1. desember 2012. 
  31. ^ (no) = NTB (25. november 2012). «Benítez buet ut i Chelsea-debuten». NRK. Besøkt 1. desember 2012. 
  32. ^ a b (no) = Stein-Erik Stormoen (25. november 2012). «Chelsea-fansen: - Vil ikke ha Rafa som sjef». VG. Besøkt 1. desember 2012. 
  33. ^ (no) = Stein-Erik Stormoen (1. desember 2012). «Blytung Chelsea-start for Benitez». VG. Besøkt 1. desember 2012. 
  34. ^ (no) =Nicolay Andre Ramm (2. desember 2012). «Benítez er redd han kan få sparken». NRK Sport. Besøkt 2. desember 2012. 
  35. ^ a b (no) Erli Berg Daneshmand (5. desember 2012). «Snipp, snapp, snute for Chelsea». Aftenposten. Besøkt 6. desember 2012. [død lenke]
  36. ^ (no) Øyvind Askeland (16. desember 2012). «Finaletap for Benitez og Chelsea». VG. Besøkt 16. desember 2012. 
  37. ^ «Club statement: Rafa Benítez». Arkivert fra originalen 28. november 2019. Besøkt 24. juni 2019. 
  38. ^ (no) Liverpool.no Arkivert 6. juni 2008 hos Wayback Machine.: Villa krever £8M + Crouch?, 4. juni 2008
  39. ^ (en) Transfermarkt, Rafael Benítez

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]