Susan Pevensie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Susan Pevensie er en av hovedpersonene i serien om Narnia skrevet av C.S. Lewis. Hun er det nest eldste av Pevensie-søsknene. Hun har en eldre bror som heter Peter, og to yngre søsken som heter Edmund og Lucy. Susan er med i tre av de sju Narnia-bøkene. Som barn i Løven, heksa og klesskapet og Prins Caspian, og som voksen i Hesten og hans gutt. I tillegg blir hun nevnt med navn i Reisen til det ytterste hav og Den siste striden. Som dronning i Narnia ble hun kalt Susan den Godsinnete.

I filmene Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet (2005) og Legenden om Narnia – Prins Caspian (2008) blir hun spilt av Anna Popplewell. På slutten av den første filmen blir hun spilt av Sophie Winkleman som voksen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Susan Pevensie ble født i 1928, og var 12 år gammel når hun dukker opp i Løven, heksa og klesskapet. I Løven, heksa og klesskapet får Susan pil og bue fra julenissen, samt et magisk horn som gir hjelp når det blåses i den. Selv om buen hennes er magisk, øver hun fremdeles på å bli bedre i bueskyting. Susan og hennes bror Peter oppdager Narnia, først etter at deres yngre søsken allerede har vært der: deres søster Lucy har vært i Narnia to ganger, men ble ikke trodd av de eldre søsknene sine. Edmund kom inn i Narnia en gang, samtidig med Lucy, men avviser dette og påstår at Narnia bare var noe Lucy fant opp.

Men når de fire forsøker å unngå fru Macready, husholdersken ved det store landstedet i Dorset som barna oppholder seg i under den tyske blitzkrieg mot London, oppdager alle fire passasjen til Narnia bakerst i klesskapet de forsøker å gjemme seg i. Sammen med lillesøsteren Lucy blir Susan vitne til løven Aslans død og oppstandelse på stein-bordet. Etter slaget mot den onde dronningen blir Susan kronet som dronning av Narnia av Aslan, og deler monarkiet med brødrene Peter og Edmund og søsteren Lucy. Hun blir kjent som dronning Susan den milde. Perioden for søsknenes regjeringstid blir regnet som Narnias gullalder. Av alle Pevensie-barna er Susan den mest fornøyde med letthet og komfort, og har en tendens til å råde de andre til å unngå hendelser som kan være ubehagelige.

Prins Caspian[rediger | rediger kilde]

Susans magiske horn har blitt en gammel relikvie, gitt til prins Caspian av læreren hans: doktor Cornelius. Når prinsens liv blir truet av kong Miraz, blåser Caspian i hornet og Pevensie-søsknene blir på magisk vis overført til Narnia fra en vanlig jernbanestasjon i England. Ved å bruke pil og bue hun har hentet fra ruinen av Cair Paravel, beviser Susan sin legendariske dyktighet med bueskyting ved å beseire dvergen Trumpkin i en vennlig konkurranse.

Susan beskrives som blid og ømhjertet. Når Lucy påstår at hun hadde sett Aslan i skogen, argumenterer Susan mot Lucys insistering - selv om Susan senere innrømmer å ha visst innerst inne at Lucy snakket sant. Susan følger senere med Lucy, når Aslan gjenoppliver skog- og elveåndene i Narnia. Ved avslutningen av prins Caspian sier Aslan at Susan og Peter aldri kommer til å reise til Narnia igjen, fordi de har oppnådd alt det trengte der. I Narnia blir Susan og Prins Caspian tiltrukket av hverandre, men dette forholdet fører til en bittersøt konklusjon når Susan må tilbake til London og deres virkelige verden.

I Reisen til det ytterste hav reiser Susan sammen med foreldrene sine på en reise til Amerika, samtidig som Peter blir undervist av professor Digory Kirke. Edmund og Lucy må bo hos slektningene sine, Scrubbs-familien, og blir transportert til Narnia igjen sammen med fetteren Eustace Scrubb.