Hopp til innhold

Leo Esaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leo Esaki
Født12. mars 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (101 år)
Takaida (Nakakawachi district, Higashiōsaka, Osaka prefektur)
BeskjeftigelseFysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tokyo
Universitetet i Kyoto
Third Higher School
NasjonalitetJapan
Medlem av
7 oppføringer
Utmerkelser
16 oppføringer
Asahi-prisen (1959)[11]
Nishinas minnepris (1959)
Fellow of the American Physical Society (1960)[12]
Stuart Ballantine-medaljen (1961)[13]
IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1961)[14]
Japan Academy Prize (1965)[15]
IBM Fellow (1967)[16]
Nobelprisen i fysikk (1973; sammen med: Ivar Giæver, Brian David Josephson)[17][18]
Den japanske Kulturordenen (1974)
Person med spesielle fortjenester innen kultur (1974)
James C. McGroddy Prize for New Materials (1985)[19]
Honorary doctorate from University of Montpellier-II (1987)[20]
Harold Pender Award (1989)[21]
IEEEs æresmedalje (1991)
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (1998)
Japanprisen (1998)[22]
Arbeidssted
8 oppføringer
Universitetet i Kyoto
Shibaura Institute of Technology
Universitetet i Tsukuba
Yokohama College of Pharmacy
Kwansei Gakuin University
Kawanishi Kikai Seisakusho
Sony
IBM Thomas J. Watson Research Center
FagfeltFysikk

Leo Esaki, eller Esaki Leona, (japansk: 江崎 玲於奈, Esaki Reona; født 1925) er en japansk fysiker og nobelprisvinner. Esaki ble tildelt halvparten av prispengene fra Nobelprisen i fysikk 1973 sammen med norskamerikaneren Ivar Giæver «for deres eksperimentelle oppdagelser angående tunnelfenomenet i henholdsvis halvledere og superledere».[23][24] Den andre halvdelen ble tildelt engelskmanen Brian Josephson «for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effekt».[trenger referanse]

Esaki er kjent for sin oppfinnelse av Esaki-dioden som utnyttet tunnelfenomenet. Denne forskningen ble gjort mens han var med Tokyo Tsushin Kogyo (nå kjent som Sony). Han studerte fysikk ved Universitetet i Tokyo hvor han fikk en Bachelor of science i 1947 og en filosofisk doktorgrad i 1959. Han flyttet til USA i 1960 og ble en del av IBMs Thomas J. Watson Research Center hvor han ble partner i 1967.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Esaki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1050470435, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id esaki-leo[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Leo Esaki – NAS», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ «Personal Information - ESAKI Leo | The Japan Academy», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ «Leo Esaki | American Academy of Arts and Sciences», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ «Эсаки Лео. | ИС АРАН», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ «Dr. Leo Esaki», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ «THE ASAHI PRIZE(English version)», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ «Leo Esaki | The Franklin Institute», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ corporate-awards.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ «The Imperial Prize,Japan Academy Prize,Duke of Edinburgh Prize Recipients 51st - 60th | The Japan Academy», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ «IBM Impact: Fellows», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ Journal officiel de la République française, side(r) 7454, NOR RESK8700413A, utgitt 8. juli 1987[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ events.seas.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ «The Japan Prize Foundation», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ Esaki, Leo, "Long Journey into Tunneling," Nobelforedraget, 12. desember 1973.
  24. ↑ Esaki, L (1958). «New Phenomenon in Narrow Germanium p-n Junctions». Physical Review (109): 603. doi:10.1103/PhysRev.109.603.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]