Leo Esaki
| Leo Esaki | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1925[1][2][3][4] Takaida (Nakakawachi district, Higashiōsaka, Osaka prefektur) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tokyo Universitetet i Kyoto Third Higher School | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 16 oppføringer
Asahi-prisen (1959)[11]
Nishinas minnepris (1959) Fellow of the American Physical Society (1960)[12] Stuart Ballantine-medaljen (1961)[13] IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1961)[14] Japan Academy Prize (1965)[15] IBM Fellow (1967)[16] Nobelprisen i fysikk (1973; sammen med: Ivar Giæver, Brian David Josephson)[17][18] Den japanske Kulturordenen (1974) Person med spesielle fortjenester innen kultur (1974) James C. McGroddy Prize for New Materials (1985)[19] Honorary doctorate from University of Montpellier-II (1987)[20] Harold Pender Award (1989)[21] IEEEs æresmedalje (1991) Storbånd av Den oppadstigende sols orden (1998) Japanprisen (1998)[22] | ||
| Arbeidssted | 8 oppføringer
Universitetet i Kyoto
Shibaura Institute of Technology Universitetet i Tsukuba Yokohama College of Pharmacy Kwansei Gakuin University Kawanishi Kikai Seisakusho Sony IBM Thomas J. Watson Research Center | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
Leo Esaki, eller Esaki Leona, (japansk: 江崎 玲於奈, Esaki Reona; født 1925) er en japansk fysiker og nobelprisvinner. Esaki ble tildelt halvparten av prispengene fra Nobelprisen i fysikk 1973 sammen med norskamerikaneren Ivar Giæver «for deres eksperimentelle oppdagelser angående tunnelfenomenet i henholdsvis halvledere og superledere».[23][24] Den andre halvdelen ble tildelt engelskmanen Brian Josephson «for hans teoretiske forutsigelser av egenskapene til en superstrøm gjennom en tunnelbarriere, spesielt de fenomenene som allment benevnes Josephson-effekt».[trenger referanse]
Esaki er kjent for sin oppfinnelse av Esaki-dioden som utnyttet tunnelfenomenet. Denne forskningen ble gjort mens han var med Tokyo Tsushin Kogyo (nå kjent som Sony). Han studerte fysikk ved Universitetet i Tokyo hvor han fikk en Bachelor of science i 1947 og en filosofisk doktorgrad i 1959. Han flyttet til USA i 1960 og ble en del av IBMs Thomas J. Watson Research Center hvor han ble partner i 1967.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Esaki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1050470435, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013768, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id esaki-leo[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Leo Esaki – NAS», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Personal Information - ESAKI Leo | The Japan Academy», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Leo Esaki | American Academy of Arts and Sciences», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Эсаки Лео. | ИС АРАН», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Dr. Leo Esaki», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «THE ASAHI PRIZE(English version)», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Leo Esaki | The Franklin Institute», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ corporate-awards.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «The Imperial Prize,Japan Academy Prize,Duke of Edinburgh Prize Recipients 51st - 60th | The Japan Academy», besøkt 27. august 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «IBM Impact: Fellows», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Journal officiel de la République française, side(r) 7454, NOR RESK8700413A, utgitt 8. juli 1987[Hentet fra Wikidata]
- ↑ events.seas.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «The Japan Prize Foundation», besøkt 30. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Esaki, Leo, "Long Journey into Tunneling," Nobelforedraget, 12. desember 1973.
- ↑ Esaki, L (1958). «New Phenomenon in Narrow Germanium p-n Junctions». Physical Review (109): 603. doi:10.1103/PhysRev.109.603.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i fysikk 1973 hos Nobelprize.org
- (en) Leo Esaki hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1973
