Nikolaj Basov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nikolaj Gennadijevitsj Basov
Basov.jpg
Født 14. desember 1922
Usman i Russland
Død 1. juli 2001 (78 år)
Moskva i Russland
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Alma mater National Research Nuclear University
Akademisk grad Doktor Nauk in Physics and Mathematics
Yrke fysiker, oppfinner, universitetslærer
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland
Medlem av Akademie der Wissenschaften der DDR
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Det bulgarske vitenskapsakademiet
Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Utmerkelser Sovjetunionens statspris, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Order of the Patriotic War 2nd class, Nobelprisen i fysikk, Fedrelandets fortjenstorden av annen grad, Kalinga-prisen, Lomonosov-gullmedaljen
Institusjoner Lebedew-Instituttet
Fagfelt Fysikk
Kjent for Oppfinnelsen av lasere og masere

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1964

Nikolaj Gennadijevitsj Basov (russisk: Николай Геннадиевич Басов; født 14. desember 1922 i Usman, død 1. juli 2001 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Sammen med Charles H. Townes og Aleksandr M. Prochorov mottok Basov Nobelprisen i fysikk i 1964 «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet».[1][2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Basov ble født i byen Usman i Lipetrk i 1922.[3] Han ble ferdig med grunnleggende skole i 1941 i Voronezj, og ble kort tid etter det kalt inn for militær tjeneste ved Kuibysjev militærmedisinske akademi. I 1943 forlot han akademiet og ble med i Den røde armé i andre verdenskrig i Ukraina.[3]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • N. G. Basov, K. A. Brueckner (Editor-in-Chief), S. W. Haan, C. Yamanaka. Inertial Confinement Fusion, 1992, Serien om forskningstrender i fysikk utgitt av American Institute of Physics Press (Springer, New York). ISBN 0-88318-925-9.
  • V. Stefan and N. G. Basov (Editors). Semiconductor Science and Technology, Volume 1. Semiconductor Lasers. (Stefan University Press Series on Frontiers in Science and Technology) (Paperback), 1999. ISBN 1-889545-11-2.
  • V. Stefan and N. G. Basov (Editors). Semiconductor Science and Technology, Volume 2: Quantum Dots and Quantum Wells. (Stefan University Press Series on Frontiers in Science and Technology) (Paperback), 1999. ISBN 1-889545-12-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  2. ^ «Basov - Prokhorov - Townes». i-lasers.com. Besøkt 8. oktober 2015. 
  3. ^ a b Leroy, Francis (13. mars 2003). «A Century of Nobel Prize Recipients: Chemistry, Physics, and Medicine» (engelsk). CRC Press. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysikkDenne fysikk- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.