Nikolaj Basov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaj Gennadijevitsj Basov
Basov.jpg
Født14. desember 1922[1]
Usman
Død1. juli 2001 (78 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannet ved Det nasjonale universitet for nukleær forskning (–1950)
Doktorgradsveileder Mikhail Leontovich, Aleksandr Prokhorov
Beskjeftigelse Fysiker, oppfinner, professor, politiker
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Sovjet-Russland, Sovjetunionen, Russland
Medlem av
7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Det bulgarske vitenskapsakademiet, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, Indian National Science Academy
Utmerkelser
18 oppføringer
Sovjetunionens statspris (1989), Leninordenen (1967), Helt av det sosialistiske arbeidet (1969), 2. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985), Nobelprisen i fysikk (1964)[2][3], 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1997), Kalinga-prisen (1986)[4], Lomonosov-gullmedaljen (1990), Leninprisen (1959), Leninordenen (1969), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1969), Leninordenen (1972), Leninordenen (1975), Leninordenen (1982), Helt av det sosialistiske arbeidet (1982), Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1982), æresdoktor (1985), Fellow of the American Physical Society
InstitusjonerLebedew-Instituttet
FagfeltFysikk
Kjent forOppfinnelsen av lasere og masere
Akademisk graddoktor nauk i fysikk og matematikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1964

Nikolaj Gennadijevitsj Basov (russisk: Николай Геннадиевич Басов; født 14. desember 1922 i Usman, død 1. juli 2001 i Moskva) var en sovjetisk fysiker. Sammen med Charles H. Townes og Aleksandr M. Prochorov mottok Basov Nobelprisen i fysikk i 1964 «for grunnleggende arbeid innen kvanteelektronikk, som har ført til bygging av oscillatorer og forsterkere basert på maser-laser-prinsippet».[5][6]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Basov ble født i byen Usman i Lipetrk i 1922.[7] Han ble ferdig med grunnleggende skole i 1941 i Voronezj, og ble kort tid etter det kalt inn for militær tjeneste ved Kuibysjev militærmedisinske akademi. I 1943 forlot han akademiet og ble med i Den røde armé i andre verdenskrig i Ukraina.[7]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • N. G. Basov, K. A. Brueckner (Editor-in-Chief), S. W. Haan, C. Yamanaka. Inertial Confinement Fusion, 1992, Serien om forskningstrender i fysikk utgitt av American Institute of Physics Press (Springer, New York). ISBN 0-88318-925-9.
  • V. Stefan and N. G. Basov (Editors). Semiconductor Science and Technology, Volume 1. Semiconductor Lasers. (Stefan University Press Series on Frontiers in Science and Technology) (Paperback), 1999. ISBN 1-889545-11-2.
  • V. Stefan and N. G. Basov (Editors). Semiconductor Science and Technology, Volume 2: Quantum Dots and Quantum Wells. (Stefan University Press Series on Frontiers in Science and Technology) (Paperback), 1999. ISBN 1-889545-12-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Басов Николай Геннадиевич, 27. sep. 2015
  2. ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
  3. ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1964/
  4. ^ http://www.kalingafoundationtrust.com/website/kalinga-prize-for-the-popularization-of-science.htm
  5. ^ «The Nobel Prize in Physics 1964». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015. 
  6. ^ «Basov - Prokhorov - Townes». i-lasers.com. Arkivert fra originalen 26. september 2010. Besøkt 8. oktober 2015. 
  7. ^ a b Leroy, Francis (13. mars 2003). «A Century of Nobel Prize Recipients: Chemistry, Physics, and Medicine» (engelsk). CRC Press. Besøkt 8. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysikkDenne fysikk- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.