Igor Tamm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Igor Jevgenjevitsj Tamm
Igor Tamm.jpg
Igor Tamm
Født 8. juli 1895
Vladivostok i Det russiske keiserdømmet
Død 12. april 1971 (75 år)
Moskva i Sovjetunionen
Begravet Novodevitsjijkirkegården
Utdannelse University of Edinburgh, Statsuniversitetet i Moskva
Yrke fysiker, oppfinner, professor
Nasjonalitet Sovjetisk
Medlem av Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Utmerkelser Leninprisen, Leninordenen, Helt av det sosialistiske arbeid, Nobelprisen i fysikk, 1. klasse av den store fedrelandskrigsordenen, Q1600457, Lomonosov-gullmedaljen, Arbeidets røde fanes orden
Alma mater Statsuniversitetet i Moskva, University of Edinburgh
Fagfelt Fysikk
Kjent for Tsjerenkoveffekten
Tamm–Dancoff-tilnærmingen
Tokamak

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1958
Et russisk frimerke med bilde av Igor Tamm fra 2000.

Igor Jevgenjevitsj Tamm (russisk: Игорь Евгеньевич Тамм, IPA: [ˈiɡərʲ jɪvˈɡʲenʲjɪvitɕ ˈtam] uttale , født 26. junijul./ 8. juli 1895greg. i Vladivostok, død 12. april 1971 i Moskva) var en russisk fysiker. Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1958 sammen med Pavel Aleksejevitsj Tsjerenkov og Ilja Frank for oppdagelsen og tolkningen av Tsjerenkoveffekten.[1] Han mottok også Stalinprisen to ganger, en gang i 1948 og en gang i 1953.[2]

Krateret Tamm på månen er oppkalt etter ham.[3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge russiske kilder hadde Tamm tysk adelig herkomst på farssiden, bestefaren hans, Teodor Tamm, emigrerte fra Thüringen til Russland[4], flere kilder sier at Tamm også var jøde.[5][6][7][8][9] Hans mor het Olga og hans far het Evengij og var sivilingeniør.[10] Han studerte på gymnaset i Elisavetgrad (nå Kirovohrad) i Ukraina.[10] I perioden fra 1913 til 1914 studerte han ved Universitetet i Edinburgh.[4][10] Han var også ateist.[11][12]

Under første verdenskrig ble han frivillig med i Den røde armé som feltlege. Han deltok aktivt under revulosjonsbevegelsen i 1917 og ble en aktivist mot krig. Han var med i flere revolusjonskomiteer under marsrevolusjonen.[13] Etter dette fullførte han utdanningen sin i fysikk ved statsuniversitetet i Moskva i 1918.[10]

Tamm giftet seg med Natalija Sjujskaja i september 1917; de fikk to barn, Irina (født 1921, død 2009), som ble kjemiker, og Evengij (født 1926, død 2008) som ble fysiker og fjellklatrer. Evengij ledet den sovjetiske ekspedisjonen til toppen av Mount Everest i 1982.[14]

I 1919 var han lærer i fysikk i SimferopolKrim, og senere ved det polytekniske institutt i Odessa.[10]

1. mai 1923 begynte Tamm å undervise i fysikk ved det statlige pedagogiske universitetet i Moskva. Samme år fullførte han sitt første vitenskapelige verk, Electrodynamics of the Anisotropic Medium in the Special Theory of Relativity.[15] På denne tiden var han svært opptatt av fysikk, han skrev i et av sine brev at fysikk var alt han tenkte på, i tillegg roste han Albert Einstein for relativitetsteorien.[4] I 1928 tilbrakte han et par måneder med den nederlandske fysikeren Paul Ehrenfest ved Universitetet i Leiden. Fra 1934 inntill han døde i 1971 var han leder i teoridelen ved Lebedevs fysisk institutt i Moskva.

Under andre verdenskrig var han fysiker for staten og utviklet teorien om atomkjernen og elementærpartiklene, i forbindelse med utviklingen av hydrogenbomben. Mellom 1949 og 1953 bodde han i Sarov som lederen av et team som skulle utvikle en hydrogenbombe, men han sluttet arbeidet sitt der kort tid etter den første hydrogenbomben ble detonert.[4][16] Deretter dro han tilbake til Lebedevs fysisk institutt i Moskva.

I 1934 foreslo Tamm og Semjon Altsjuller at et nøytron hadde en magnetisk bevegelse som ikke var lik null[17][18], ideen ble mottatt med skepsis, siden nøytronet skulle være en elementærpartikkel med ingen ladning, og derfor ikke kunne han noen magnetisk bevegelse. Samme år kom Tamm med ideen at proton-nøytron-interaksjoner kunne forklares med en utveksling av energi via en da ukjent, men stor partikkel.[19][20] Denne ideen ble senere videreutviklet av Hideki Yukawa til teorien om mesonkrefter.[21][22]

I 1951 foreslo Tamm, sammen med Andrei Sakharov, et Tokamak-system for å kunne bruke fusjonsenergi. Ideen ble inspirert av Oleg Lavrentiev.[23] Designet som Tamm foreslo viste seg å være lovende, og ga mye høyere energiutbytte enn tidligere design og hva som var forventet, hvilket startet en bølge med optimisme siden fusjon kunne bli en mulig energikilde, og er i dag den vanligste måten å få energi ut av fusjon.

I 1958 ble han tildelt Nobelprisen i fysikk sammen med Pavel Aleksejevitsj Tsjerenkov og Ilja Frank for oppdagelsen og tolkningen av Tsjerenkoveffekten.[1]

Tamm døde 12. april 1971 grunnet ALS og ble begravet i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1958». www.nobelprize.org (engelsk). Besøkt 4. oktober 2015. 
  2. ^ «Письма деятелей науки и культуры против реабилитации Сталина». www.ihst.ru (russisk). Besøkt 5. oktober 2015. 
  3. ^ «Planetary Names: Crater, craters: Tamm on Moon». planetarynames.wr.usgs.gov (engelsk). Besøkt 4. oktober 2015. 
  4. ^ a b c d «Биография Игорь Тамм». www.peoples.ru (russisk). Besøkt 4. oktober 2015. 
  5. ^ Sklare, Marshall (1982). Understanding American Jewry (engelsk). Transaction Publishers. s. 108. ISBN 978-0-87855-454-6. 
  6. ^ Comay, Joan; Cohn-Sherbok, Lavinia (2002). Who's who in Jewish history: after the period of the Old Testament (engelsk). Routledge. s. 362. ISBN 978-0-415-26030-5. 
  7. ^ Schlessinger, Bernard S.; Schlessinger, June H. (1996). The who's who of Nobel Prize winners, 1901–1995 (engelsk). Oryx Press. s. 201. 
  8. ^ James, Ioan Mackenzie (2009). Driven to innovate: a century of Jewish mathematicians and physicists (engelsk). Peter Lang Publishers. s. 262. ISBN 978-1-906165-22-2. 
  9. ^ Van Huyssteen, Wentzel (2003). Encyclopedia of Science and Religion, Volume 2 (engelsk). MacMillan Reference USA. s. 493. 
  10. ^ a b c d e «ТАММ, Игорь Евгеньевич». n-t.ru (russisk). 24. juli 1999. Besøkt 4. oktober 2015. 
  11. ^ Ginzburg, V. L. (2005). About Science, Myself and Others (engelsk). CRC Press. s. 253. ISBN 9780750309929. 
  12. ^ Feinberg, E. L.; Leonidov, A. V. (2011). Physicists: Epoch and Personalities (2 edition) (engelsk). World Scientific. s. 86. ISBN 9789812834164. 
  13. ^ Helen. «Игорь Тамм». www.hipersona.ru. Besøkt 4. oktober 2015. 
  14. ^ «Mountaineering, climbing. January - February 2008 news». www.russianclimb.com (engelsk). Besøkt 4. oktober 2015. 
  15. ^ Evgenij Lʹvovitsj Feinberg, Reminiscences about I. E. Tamm (1987) (engelsk)
  16. ^ Sakharov, Andrei (1990). Memoirs (engelsk). Hutchinson. ISBN 0091746361. 
  17. ^ Tamm, Igor Jevgenjevitsj og Alshuler, Semjon, Magnetic moment of a neutron, Reports of the Academy of Science USSR, s. 1, 8, 455 (1934) (russisk)
  18. ^ Tamm, Igor Jevgenjevitsj (1934). «Nuclear Magnetic Moments and the Properties of the Neutron». Nature, 134 (3384), s. 380. doi:10.1038/134380b0.  (engelsk)
  19. ^ Tamm, Igor Jevgenjevitsj (1934). «Exchange Forces between Neutrons and Protons, and Fermi's Theory». Nature, 133 (3374), s. 981. doi:10.1038/133981a0.  (engelsk)
  20. ^ Tamm, Igor Jevgenjevitsj (1934). «Interaction of Neutrons and Protons». Nature, 134 (3400), s. 1010. doi:10.1038/1341010c0.  (engelsk)
  21. ^ Brown, L. M.; Rechenberg, H. (1. januar 1996). «The Origin of the Concept of Nuclear Forces» (engelsk). CRC Press. Besøkt 4. oktober 2015. 
  22. ^ «Hideki Yukawa Facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Hideki Yukawa». www.encyclopedia.com (engelsk). Besøkt 4. oktober 2015. 
  23. ^ (russisk) http://ufn.ru/ufn01/ufn01_8/Russian/r018m.pdf. 
  24. ^ «Новодевичье кладбище. Тамм Игорь Евгеньевич (1895-1971)». nd.m-necropol.ru (russisk). Besøkt 5. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Igor Tamm – sitater