John Robert Schrieffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dr. John Robert Schrieffer
John Robert Schrieffer.jpg
Født 31. mai 1931 (84 år)
Oak Park, Cook County, Illinois
Yrke fysiker
Statsborger i Amerikansk
Medlem av National Academy of Sciences
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Utmerkelse Nobelprisen i fysikk
Alma mater MIT
University of Illinois at Urbana-Champaign
Institusjoner University of Pennsylvania
University of California, Santa Barbara
University of Florida
Florida State University
Fagfelt Fysikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1972

John Robert Schrieffer (født 31. mai 1931 i Oak Park, Cook County, Illinois) er en amerikansk fysiker og nobelprisvinner. Schreiffer mottok Nobelprisen i fysikk i 1972 sammen med John Bardeen og Leon Cooper «for deres felles utviklingen av teorien om superlederegenskapen, mest kjent som BCS-teori».

Etter uteksamineringen fra Eustis High School i 1949 ble ansatt ved Massachusetts Institute of Technology hvor han i to år jobbet med elektroteknikk før han byttet til fysikk i sine yngre år. Han fullførte en Bacheloroppgave under ledelse av John C. Slater i 1953. Schrieffer fulgte en interesse for faststoffysikk og begynte ved University of Illinois at Urbana-Champaign, hvor han ble ansatt umiddelbart som forskningsassistent til John Bardeen. Etter å ha jobbet seg frem til et teoretisk problem med elektrisk ladning på halvlederoverflater tilbrakte Schrieffer et år i laboratoriet hvor han overførte teorien til flere overflateproblem. I sitt tredje år sluttet han seg til Bardeen og Cooper i utviklingen av teorien for superledning.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]