Aleksandr Prokhorov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksandr Prokhorov
Aleksandr Prokhorov.jpg
Aleksandr Prokhorov
Født11. juli 1916
Atherton (Queensland)[1]
Død8. januar 2000 (83 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Utdannet ved Faculty of Physics, State University of Saint Petersbourg (–1939), Lebedev-instituttet for fysikk, Statsuniversitetet i St. Petersburg
Doktorgradsveileder Vladimir Migulin, Sergej Rytov
Beskjeftigelse Fysiker, universitetslærer, redaktør
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti (1950–)
Nasjonalitet Russisk
Medlem av
7 oppføringer
Akademie der Wissenschaften der DDR (1977–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1960–), American Academy of Arts and Sciences (1972–), Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–), Det ungarske vitenskapsakademiet (1976–)
Utmerkelser Nobelprisen i fysikk (1964)
OmrådeFysikk
Fagfeltfysikk
Kjent forLasere og masere
Akademisk graddoktor nauk i fysikk og matematikk

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysikk
1964

Aleksandr Mikhajlovitsj Prokhorov (russisk: Александр Михайлович Прохоров; født 11. juli 1916 i Atherton i Queensland, død 8. januar 2002 i Moskva) var en sovjetisk fysiker mest kjent for å ha utviklet sammen med Nikolaj G. Basov teknikken for forsterkning av elektromagnetiske bølger ved stimulert emisjon som ligger til grunn for oppfinnelsen av maseren og laseren. For dette mottok han i 1964 Nobelprisen i fysikk sammen med Basov og Charles H. Townes.[4]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Prokhorov ble født i 1916 i Atherton i Queensland i Australia i en familie med russiske revolusjonærer som emigrerte fra Russland som ønsket å unnslippe fra undertrykkelsen fra den tsariske regjeringen. I 1923, etter oktoberrevolusjonen, kom de tilbake til Russland. I 1934 begynte Prokhorov på Statsuniversitetet i St. Petersburg for å studere fysikk. Han ble uteksaminert i 1939 og flyttet dermed til Moskva og begynte arbeidet sitt ved Lebedevs fysikkinstitutt i oscillasjonslaboratoriet som var ledet av akademikeren N. D. Papaleksi. Forskningen hans der var for det meste dedikert til hvordan radiobølger bevegde seg i ionosfæren. Ved starten av andre verdenskrig i Sovjetunionen ble han med i Den røde armé. Prokhorov var med i infanteriet, og ble skadet to ganger og fikk tre medaljer, inkludert modighetsmedaljen i 1946.[5] Han ble tungt skadet i 1944 og kunne dermet ikke bevege seg mye, og ble derfor sendt tilbake til Lebedev instituttet hvor han skrev avhandlingen sin.[6][7][8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

fysikkDenne fysikk- og personrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.