Martin Ryle
| Martin Ryle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. sep. 1918[1][2][3][4] Brighton | ||
| Død | 14. okt. 1984[1][2][3][4] (66 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, astrofysiker |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Christ Church, Trinity College, Bradfield College, University of Oxford[5] |
||
| Doktorgrads- veileder |
J. A. Ratcliffe |
||
| Far | John Ryle[6] |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Medlem av | 6 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Royal Society (1952–), Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1971–), National Academy of Sciences (1975–)
|
||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1974)[7][8], Fellow of the Royal Society, Royal Medal (1973), Albert A. Michelson-medaljen (1971), Alexander Popov Gold Medal, Holweck-prisen (1965)[9], Hughesmedaljen (1954), Henry Draper-medaljen (1965), Faradaymedaljen (1971), Royal Astronomical Societys gullmedalje (1964), Bruce-medaljen (1974), IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1971), Royal Society Bakerian Medal (1958), Guthrie Lecture (1964), Knight Bachelor
|
||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Astronomi | ||
| Doktorgrads- studenter | 8 oppføringer
Nigel Henbest, Harry van der Laan, Peter M. Rentzepis, Andrew Stephen Wilson, Gareth Wynn-Williams, Peter L. Read, Guy Gibson Pooley, Peter Scheuer
| ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1974 |
Martin Ryle (født 27. september 1918 i Brighton, død 20. oktober 1984 i Cambridge, Cambridgeshire) var en britisk fysiker og nobelprisvinner. Ryle og landsmannen Antony Hewish mottok Nobelprisen i fysikk i 1974 «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene».
Etter å ha tatt en fysikkgrad ved University of Oxford i 1939 jobbet Ryle ved Telecommunications Research Establishment med design av antenner for flyvende radarutstyr under andre verdenskrig. Etter krigen ble han partner ved the Cavendish Laboratory.
Fokuset i hans tidlige arbeider ved Cambridge var på radiobølger fra solen. Ryles interesse flyttet seg imidlertid raskt til andre områder og å utforske de han tidlig bestemte at Cambridge-gruppen skulle utvikle nye observasjonsteknikker for. Som et resultat ble Ryle drivkraften i etableringen og forbedringen av astronomisk interferometri og apertursyntese som har bidratt til å oppgradere kvaliteten på radioastronomiske data.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Martin Ryle, Munzinger IBA 00000014182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 53838[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ryle-martin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave 21203, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1974», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sfpnet.fr[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1974 hos Nobelprize.org
- (en) Martin Ryle hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1974