Martin Ryle
| Martin Ryle | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. september 1918[1][2][3][4] Brighton, England | ||
| Død | 14. oktober 1984 (66 år) Cambridge, England | ||
| Far | John Ryle |
||
| Utdannet ved | Christ Church, Trinity College, Bradfield College, University of Oxford[5] |
||
| Doktorgrads- veileder |
J. A. Ratcliffe |
||
| Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, astrofysiker |
||
| Embete | Astronomer Royal (1972–1982) |
||
| Nasjonalitet | Britisk | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Royal Society, Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1971–), National Academy of Sciences (1975–)
|
||
| Utmerkelser | 15 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1974)[6][7], Fellow of the Royal Society, Royal Medal (1973), Albert A. Michelson-medaljen (1971), Alexander Popov Gold Medal, Holweck-prisen (1965), Hughesmedaljen (1954), Henry Draper-medaljen (1965), Faradaymedaljen (1971), Royal Astronomical Societys gullmedalje (1964), Bruce-medaljen (1974), IEEE Morris N. Liebmann Memorial Award (1971), Bakerian Lecture (1958), Guthrie Lecture (1964), Knight Bachelor
|
||
| Fagfelt | Astronomi | ||
| Kjent for | Radioastronomi | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 1974 |
Martin Ryle (født 27. september 1918 i Brighton, død 20. oktober 1984 i Cambridge, Cambridgeshire) var en britisk fysiker og nobelprisvinner. Ryle og landsmannen Antony Hewish mottok Nobelprisen i fysikk i 1974 «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene».
Etter å ha tatt en fysikkgrad ved University of Oxford i 1939 jobbet Ryle ved Telecommunications Research Establishment med design av antenner for flyvende radarutstyr under andre verdenskrig. Etter krigen ble han partner ved the Cavendish Laboratory.
Fokuset i hans tidlige arbeider ved Cambridge var på radiobølger fra solen. Ryles interesse flyttet seg imidlertid raskt til andre områder og å utforske de han tidlig bestemte at Cambridge-gruppen skulle utvikle nye observasjonsteknikker for. Som et resultat ble Ryle drivkraften i etableringen og forbedringen av astronomisk interferometri og apertursyntese som har bidratt til å oppgradere kvaliteten på radioastronomiske data.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 53838
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ryle-martin, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Munzinger-Archiv, oppført som Sir Martin Ryle, Munzinger IBA 00000014182, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Find a Grave, Find a Grave 21203, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Mathematics Genealogy Project
- ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021
- ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physics 1974», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysikk 1974 hos Nobelprize.org
- (en) Martin Ryle hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1974