Victor Weisskopf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Victor Weisskopf
VictorWeisskopft-LosAlamos.jpg
Født19. september 1908[1][2][3][4]
Wien[5][6]
Død22. april 2002[2][3][7] (93 år)
Newton
Søsken Edith Weisskopf-Joelson
Utdannet ved Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgradsveileder Max Born (1931), Eugene Wigner (1931)
Beskjeftigelse Fysiker, kjernefysiker, universitetslærer[3]
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, USA
Medlem av
11 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Sovjetunionens vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det franske vitenskapsakademiet, Akademie der Wissenschaften der DDR, Det pavelige vitenskapsakademi, Det russiske vitenskapsakademi, National Academy of Sciences, American Physical Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Albert Einstein-medaljen (1984)
Utmerkelser
16 oppføringer
Guggenheim-stipendet, Prix mondial Cino Del Duca (1972), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Max Planck-medaljen (1956), William Procter Prize for Scientific Achievement (1984), Oersted-medaljen (1976), National Medal of Science (1979), Wolfprisen i fysikk (1981), J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1983), æresdoktor[8], Fellow of the American Physical Society, Public Welfare Medal (1991), Albert Einstein-medaljen, Enrico Fermi-prisen (1988), Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst (1981)
InstitusjonerUniversitetet i Leiden
University of Rochester
Los Alamos National Laboratory
Massachusetts Institute of Technology
CERN
Universitetet i Leiden
Fagfeltkvanteelektrodynamikk, kjernefysikk
Doktorgrads-
studenter
Murray Gell-Mann, Raymond Stora, John David Jackson, Kurt Gottfried
Akademisk gradph.d.

Victor Weisskopf (født 19. september 1908 i Wien, død 22. april 2002) var en østerriksk-født jødisk-amerikansk teoretisk fysiker.

Weisskopf tok sin doktorgrad i fysikk ved universitetet i Göttingen, Tyskland i 1931. På 1930-og 1940-tallet gjorde Weisskopf flere store bidrag til utviklingen av kvanteteorien, spesielt innenfor elektrodynamikk. Under den andre verdenskrig arbeidet Weisskopf på Manhattanprosjektet for å utvikle den første atombomben, og senere kjempet han mot spredning av kjernefysisk arbeid og atomvåpen. Etter den andre verdenskrig, sluttet Weisskopf seg til fysikk-fakultet ved Massachusetts Institute of Technology.

Weisskopf var med-grunnlegger og styremedlem for Union of Concerned Scientists. Han ble tildelt Max Planck-medaljen i 1956 og Wolf-prisen i 1981. Han var president for American Physical Society (1960–1961) og American Academy of Arts and Sciences (1976–1979). I 1981 ledet Weisskopf en gruppe på fire vitenskapsmenn sendt av pave Johannes Paul II for å snakke med daværende president Ronald Reagan om behovet for å forby bruk av kjernefysiske våpen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11929045d
  3. ^ a b c Leidse Hoogleraren, 19. jun. 2019, 3210
  4. ^ Solomon R. Guggenheim Museum, 9. okt. 2017, Victor Frederick Weisskopf, victor-frederick-weisskopf
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Вайскопф Виктор Фредерик, 28. sep. 2015
  7. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Victor Frederick Weisskopf, 117616
  8. ^ http://geschichte.univie.ac.at/en/persons/victor-viktor-weisskopf-prof-dr

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]