Paleontologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Geologisk tidsspiral over jordens historie, paleontologien undersøker hele historien om liv på jorden

Paleontologi (fra gresk: palaios, «gammel» + moderne latin: ontologia, «ontologi», som er læren om tingenes eksistens, vesen og egenskaper)[1][2] er vitenskapen om forhistorisk liv, planter og dyr, inkludert fossiler,[3] foruten også studiet av organismers evolusjon og forbindelser mellom hverandre og deres miljøer (deres paleoøkologi).

Paleontologi er en del av naturvitenskapen, og er beslektet med geologi og biologi. Vitenskapen ble etablert på 1700-tallet som et resultat av Georges Cuviers arbeid med komparativ anatomi, og utviklet seg hurtig på 1800-tallet. Paleontologien bruker metoder hentet fra en rekke vitenskaper som biokjemi, matematikk og ingeniørvitenskap. Ettersom kunnskapen har økt har det oppstått flere spesialiserte underdisipliner; noen konsentrerer seg om de forskjellige typene fossile organismer mens andre studerer økologi- og miljøhistorikk, som paleoklimatologi.

Fossilene kan være forsteinete kalkskall etter muslinger og snegler, skjelett-rester eller det kan være avleiringer etter mikroorganismer. I all hovedsak både i antall arter og individer forekommer organismer i havet, og mikro-paleontologi gir også størst bidrag til stratigrafien.

Generell paleontologi tar for seg studier av hva som hender med organismene etter at de er døde samt hvorledes de som livløst materiale tar del i jordens geologiske prosesser.

Paleontologi omfatter også mikropaleontologi og palynologi. Disse fagfeltene omhandler fossiler av mikroorganismer, pollen og sporer.

I Norge finnes det kjente forekomster av fossiler i Oslo-feltet og på Svalbard.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «paleontology (n.)», «ontology (n.)», Online Encymology Dictionary
  2. ^ «ontologi», Bokmålsordboka
  3. ^ «paleontologi», Bokmålsordboka

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]