Georges Cuvier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Georges Cuvier
Georges Cuvier 3.jpg
Født Jean Léopold Nicolas Frédéric Cuvier
23. august 1769
Montbéliard
Død 13. mai 1832 (62 år)
Paris
Gravlagt Père Lachaise
Søsken Frédéric Cuvier
Utdannet ved Universität Stuttgart
Yrke
12 oppføringer
Geolog, anatom, paleontolog, politiker, zoolog, ornitolog, forsker, professor, naturviter, skribent, malacologist, iktyolog
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Livssyn protestantisme
Medlem av Royal Society, Société philomathique de Paris, Académie française, Akademie gemeinnütziger Wissenschaften, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, American Academy of Arts and Sciences, Académie des inscriptions et belles-lettres, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen, ridder av Æreslegionen, kommandør av Æreslegionen, offiser av Æreslegionen

Baron Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert Cuvier (født 23. august 1769 i Montbéliard i Frankrike, død 13. mai 1832 i Paris) var en fransk zoolog og paleontolog. Han var en av grunnleggerne av den sammenlignende anatomi og har igjennom det forbedret systematikken i Carl von Linnés system. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georges Cuvier var sønn av Jean Georges Cuvier (1716–1795), en ltidligere løytnant i et sveitserregiment, og Anne-Clémence Catherine Châtel (1736–1792).[1] Han ble døpt med fornavnene Jean-Léopold-Nicholas Frédéric; senere ble fornavnet Dagobert tilføyd. Senere tok Cuvier fornavnet til storebroren Georges Charles Henri (1765–1767) som eneste fornavn. Zoologen Frédéric Cuvier var hans lillebror.

Allerede i barndommen leste han Georges-Louis Leclerc de Buffons samlede verker, og som tolvåring anla han sin første naturhistoriske samling.

Cuvier studerte i Stuttgart, og tok etter avlagte eksamener sen plass som lærer hos en greves familie i Normandie. Han fikk der anledning til å undersøke såvel havets dyreverden som fossile avlagringer.

Forskerkarriere[rediger | rediger kilde]

De skrifter som han utviklet innen emnet vekket så meget oppmerksomhet at han i 1795 ble kalt til Paris, der han ble lærer ved École centrale. Allerede i 1796 ble han også medlem av Institut de France og begynte da å publisere en rekke mindre arbeider, hovedsakelig om lavere havdyr.[2]

I 1796 la han i sitt verk Om artene av levende elefanter og fossiler frem en revolusjonerende oppdagelse. Under de franske militære ekspesisjoner i Nederlandene hadde man lagt beslag på en privat samling av fossile «elefanter» i Haag og sendt dem til Paris. Cuvier sammenlignet disse med afrikanske og indiske elefanter. Da han jamførte deres tenner og kjever oppdaget han at de i form og størrelse på beinene skilte seg fra de levende elefantartene, og anså at de fossile elefantene burde klassifiseres som en egen art. Til forskjell fra de indiske og afrikanske elefantene fant man ikke disse ben i tropiske klimaer. Da den første fullstendig bevarte kroppen fra Sibirs permafrost kort etter ble dokumentertes, gav dette Cuviers tanker ytterligere støtte. Cuvier gav arten navnet mammut.

Han ble professor ved Collège de France i 1799, og senere professor i sammenlignende anatomi ved det naturhistoriske museum. I1800 begynte han sammen med Georges Louis Duvernoy og André Marie Constant Duméril å utgi de innflytelsesrike Leçons d'anatomie comparée (leksjoner i sammenlignende anatomi), en serie som imidlertid aldri ble fullført. I 1803 ble Cuvier det franske vitenskapsakademis faste sekretær. I 1814 ble han statsråd, og 1831 pair av Frankrike.[2]

Senere fortsatte Georges Cuvier sitt katalogiseringsarbeide. Han oppdaget og identifiserte ytterligere en elefantart, mastodonten. Han identifisere også et dyr som minnet om et kjempestort dovendyr, megatherium. Blant dypere avleiringer gjorde Cuvier andre funn, og kunne der identifisere den store havøglen mosasurus; i samme lag fant han også utdødde krokodillearter.[3]

Cuvier utviklet ut fra disse adskilte geologiske lagene med tydelig forskjellige dyrearter en katastrofeteori, der han mente at hvert lag, eller hver tidsalder, hadde hatt sin særskilte plante- og dyreverden som var gått under på grunn av store katastrofer som på styrke med syndfloden. Nye arter var senere tilkommet ved nyskapning, og sjiktene fra forskjellige tidsaldre inneholder derfor forskjellige former av fossiler. Han baserre denne teori på observasjoner i eldre geologiske sjikt som var å finne under de yngre lagene, der han fant levninger etter dyr som desto lengre ned han kom hadde stadig mindre til felles med samtidens dyr. Han kom her i konflikt med Jean-Baptiste de Lamarck og Étienne Geoffroy Saint-Hilaire som mente å finne tegn på at nye arter hadde utviklet seg fra gamle.[3]

Georges Cuvier hadde fra 1810-tallet kontakt med William Buckland under fremveksten av den britiske paleontologi. Cuvier var også den som 1821 skulle vurdere Gideon Mantells første funn av en landlevende kjempeøgle, en tann fra en megalosaurus. Hans første vurdering var at det var en tann fra et neshorn, noe som kom skulle såre Mantell. Etter et nytt studium av en tann i en kjeve i 1824 kom han imidlertid til å fremføre sin tanke at det trolig dreide seg om noe så underlig som en tann fra et stort gressetende krypdyr, noe som betød meget for at funnet vant bredere aksept.[3]

Ettersom han, som de fleste på begynnelsen av 1800-tallet, antok at ganske kort tid hadde forløpt siden verdens skapelse, i pakt med 1. Moseboks fortellinger som gjorde det nærliggende å beregne verdens skapelse til omkring 4000 f.Kr., trakk han den konklusjon som anført ovenfor at en rekke naturkatastrofer hadde utradert hele dyrearter og lå bak planetenes moderne geografiske beskaffenhet. Cuvier trodde at ødelagte områder ble gjenerobret av dyreliv ved innflytting av dyr som var blitt skånet.

Det kunne te seg litt drastisk med disse katastrofeteorier, men det man kan ha i mente er at man 100 år før Cuviers forskning ikke en gang kunne tenke seg mammutenes eksistens. For eksempel fant man i slutten av 1600-tallet i London en mammut og en håndøks av flint ved en utgraving av en gate. En samtidig oldsaksforsker tolket funnet som at det var en romersk krigselefant som var blitt drept av en britisk spydbærer.

Georges Cuvier opptrådte som en av den nye utviklingslærens skarpeste motstandere. Selv om han nok ikke betegnet seg selv som paleontolog, ble han en betydelig representant innen faget ved sin ovennevnte forskning da faget paleonologi begynte å ta form på 1800-tallet.

Cuvier ble innvalgt i 1812 som utenlandsk medlem nummer 204 av Kungliga Vetenskapsakademien.

CUVIER benyttes som autorforkortelse, og for broren Frédéric Cuvier brukes F. CUVIER.

Rasestudier[rediger | rediger kilde]

Cuvier var protestant og mente at alle mennesker nedsammet fra samme urfader, den bibelske Adam. Forskere som har studert hans forskning om «raser» har anført hans innstilling som semi-polygenetisk. De fleste av hans rasestudier har hatt en innflytelse på utviklingen av den vitenskapelige rasismen. Cuvier trodde at det fatens tre distinkte raser: (1) kaukasisk rase (hvite), (3) den mongoloid rase (gule) og (3) etiopid rase (svarte). Cuvier hevdet at Adam og Eva var kaukasiske, menneskets grunnrase.

Utgitte verker[rediger | rediger kilde]

  • Cuvier (Georges), Mémoire sur la structure externe et interne et sur les affinités des animaux auxquels on a donné le nom de ver, 1795 (i: Decades philosophiques, litteraires et politiques, häfte 5, s 385-396)
  • Cuvier (Georges), Tableau élémentaire de l'histoire naturelle des animaux, Paris 1798
  • Cuvier (Georges), Leçons d'anatomie comparée, 5 band, Paris 1798-1805
  • Cuvier (Georges), Recherches sur les ossements fossiles de quadrupèdes. Discours préliminaire, Paris 1812
  • Cuvier (Georges), Le règne animal; distribué d'après son organisation; pour servir de base à l'histoire naturelle des animaux et d'introduction à l'anatomie comparée, 4 band, Paris 1817
  • Cuvier (Georges), Recherches sur les ossemens fossiles ou l'on rétablit les caractères de plusieurs animaux dont les révolutions du globe ont détruit les espèces. Dufour et d'Ocagne, Paris 1821
  • Cuvier (Georges), Discours sur les Révolutions de la surface du Globe, et sur les changemens qu'elles ont produits dans le règne animal. Dufour et d'Ocagne, Paris 1825

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Philippe Taquet: Georges Cuvier: Naissance d’un génie. ISBN 2-7381-0969-1, S. 8, 31–32.
  2. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1931
  3. ^ a b c Dinosauriejägarna, Deborah Cadbury