Georges Cuvier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Georges Cuvier

Baron Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobert Cuvier (født 23. august 1769 i Montbéliard i Frankrike, død 13. mai 1832 i Paris) var en fransk zoolog og paleontolog. Han var en av grunnleggerne av den sammenlignende anatomi og har igjennom det forbedret systematikken i Carl von Linnés system. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georges Cuvier var sønn av Jean Georges Cuvier (1716–1795), en ltidligere løytnant i et sveitserregiment, og Anne-Clémence Catherine Châtel (1736–1792).[1] Han ble døpt med fornavnene Jean-Léopold-Nicholas Frédéric; senere ble fornavnet Dagobert tilføyd. Senere tok Cuvier fornavnet til storebroren Georges Charles Henri (1765–1767) som eneste fornavn. Zoologen Frédéric Cuvier var hans lillebror.

Allerede i barndommen leste han Georges-Louis Leclerc de Buffons samlede verker, og som tolvåring anla han sin første naturhistoriske samling.

Cuvier studerte i Stuttgart, og tok etter avlagte eksamener sen plass som lærer hos en grevelig familie i Normandie. Han fikk der anledning til å undersøke såvel havets dyreverden og fossile avlagringer.

Forskerkarriere[rediger | rediger kilde]

De skrifter som han utviklet innen emnet vekket så meget oppmerksomhet at han i 1795 ble kalt til Paris, der han ble lærer ved École centrale. Allerede i 1796 ble han også medlem av Institut de France og begyndte da å publisere en rekke mindre arbeider fremst over lavere havsdyr.[2]

I 1796 la han i sitt verk Om artene av levende elefanter og fossiler frem en revolusjonerende oppdagelse. Under de franske militære ekspesisjoner i Nederlandene hadde man lagt beslag på en privat samling av fossile «elefanter» i Haag og sendt dem til Paris. Cuvier lot nå disse sammenligne med afrikanske og indiske elefanter. Da han jamførte deres tenner og kjever oppdaget han at de i form og størrelse på beinene skilte seg fra de levende elefantartene, og anså at de fossile elefantene burde klassifiseres som en egen art. Til forskjell fra de indiske og afrikanske elefantene fant man ikke disse ben i tropiske klimaer. Da kort derpå den første fullstendig bevarte kroppen fra Sibirs permafrost ble dokumentertes, gav dette Cuviers tanker ytterligere støtte. Cuvier gav arten navnet mammut.

Han ble professor ved Collège de France i 1799, og senere professor i sammenlignende anatomi ved det naturhistoriske museum, og begynte i 1800 sammen med Georges Louis Duvernoy og André Marie Constant Duméril å utgi de innflytelsesrike Leçons d'anatomie comparée, en serie som imidlertid aldri ble fullbyrdet. I 1803 ble Cuvier det franske vitenskapsakademis stående sekretære. I 1814 ble han statsråd og 1831 pair av Frankrike.[2]

Senere fortsatte Georges Cuvier sitt katalogiseringsarbeide. Han kom også deretter til å oppdage og identifisere ytterligere en elefantart, mastodonten. Han klarte også å identifisere et dyr som minnet om et kjempestort dovendyr, megatherium. Blant dypere avlagringer gjorde Cuvier andre funn, og kunne der identifisere en stor havsøgle mosasurus; i samme lag fant han også utdødde krokodillearter.[3]

Cuvier tolket disse skilte geologiske lag med hver sine forskjellige dyrearter, ut fra en kataklysmeteori, der han mente at hvert system eller hver tidsalder hadde hatt sin særskilte plante- og dyreverden som var gått under på grunn av store katastrofer som på styrke med syndfloden. Nye arter hvar senere tilkommet ved nyskapning og skiktene fra forskjellige tidsaldre inneholder derfor forskjellige former av fossiler. Han baserre denne teori på observasjoner i eldre geologiske skikt som var å finne under de yngre lagene, der han fant levninger etter dyr som desto lengre ned han kom hadde stadig mindre til felles med samtidens dyr. Han kom her i konflikt med Jean-Baptiste de Lamarck og Étienne Geoffroy Saint-Hilaire som mente seg å finne tegn på at nye arter hadde utviklet seg fra gamle.[3]

Georges Cuvier hadde fra 1810-tallet kontakt med William Buckland under fremveksten av den britiske paleontologi. Cuvier var også den som 1821 skulle vurdere Gideon Mantells første funn av en landlevende kjempeøgle, en tann fra en megalosaurus. Hans første vurdering var egentlig at den var en tann fra en neshorn, noe som kom skulle såre Mantell. Etter et nytt studium av en tann i en kjeve i 1824 kom han imidlertid til å fremføre sin tanke at det trolig dreide seg om noe så underlig som en tann fra et stort gressetende krypdyr, noe som betød meget for at funnet vant bredere akseptans.[3]

Ettersom han, som de fleste på begynnelsen av 1800-tallet, antok at ganske kort tid hadde forløpt siden verdens skapelse, i pakt med 1. Moseboks fortellinger som gjorde det nærliggende å beregne verdens skapelse til omkring 4000 f.Kr., dro han den konklusjon som anført ovenfor at en rekke naturkatastrofer hadde utradert hele dyrearter og lå bak planetenes moderne geografiske beskaffenhet. Cuvier trodde at ødelagte områder ble gjenbefolket ved innflytting av dyr som var blitt skånet.

Det kan te seg litt drastisk med disse katastrofeteorier, men det man kan ha i mente er at man 100 år før Cuviers forskning ikke en gang kunne tenke seg mammutenes eksistens. For eksempel fant man i slutten av 1600-tallet i London en mammut og en håndøks av flint ved en gravning av en gate. En samtidig oldsaksforsker tolket funnet som at det var en romersk krigselefant som var blitt drept av en britisk spydbærer.

Georges Cuvier opptrådte som en av den unge utviklingslærens skarpeste motstandere. Selv om han nok ikke betegnet seg selv som arkeolog, ble han en betydelig slik ved sib ovennnevnte forskning da faget arkeologi begynte å ta form på 1800-tallet.

Cuvier invaldes 1812 som utländsk ledamot nummer 204 av Kungliga Vetenskapsakademien.

CUVIER benyttes som autorforkortelse, og for broren Frédéric Cuvier brukes F. CUVIER.

Rasestudier[rediger | rediger kilde]

Cuvier var protestant og mente at alle mennesker nedsammet fra samme urfader, den bibelske Adam. Forskere som har studert hans forskning om «raser» har anført hans innstilling som semi-polygenetisk. De fleste av hans rasestudier har hatt en innflytelse på utviklingen av den vetenskapliga rasismen. Cuvier trodde at det fatens tre distinkte raser: (1) kaukasisk rase (hvite), (3) den mongoloid rase (gule) og (3) etiopid rase (svarte). Cuvier hevdet at Adam og Eva var kaukasiske, menneskets grunnrase.

Utgitte verker[rediger | rediger kilde]

  • Cuvier (Georges), Mémoire sur la structure externe et interne et sur les affinités des animaux auxquels on a donné le nom de ver, 1795 (i: Decades philosophiques, litteraires et politiques, häfte 5, s 385-396)
  • Cuvier (Georges), Tableau élémentaire de l'histoire naturelle des animaux, Paris 1798
  • Cuvier (Georges), Leçons d'anatomie comparée, 5 band, Paris 1798-1805
  • Cuvier (Georges), Recherches sur les ossements fossiles de quadrupèdes. Discours préliminaire, Paris 1812
  • Cuvier (Georges), Le règne animal; distribué d'après son organisation; pour servir de base à l'histoire naturelle des animaux et d'introduction à l'anatomie comparée, 4 band, Paris 1817
  • Cuvier (Georges), Recherches sur les ossemens fossiles ou l'on rétablit les caractères de plusieurs animaux dont les révolutions du globe ont détruit les espèces. Dufour et d'Ocagne, Paris 1821
  • Cuvier (Georges), Discours sur les Révolutions de la surface du Globe, et sur les changemens qu'elles ont produits dans le règne animal. Dufour et d'Ocagne, Paris 1825

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Philippe Taquet: Georges Cuvier: Naissance d’un génie. ISBN 2-7381-0969-1, S. 8, 31–32.
  2. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1931
  3. ^ a b c Dinosauriejägarna, Deborah Cadbury